Overgangen til høyere utdanning
Hvert år tas det opp 160 000 studenter til høyere utdanning. Av disse er mange førsteårsstudenter. Nye studenter møter en ukjent hverdag med andre krav og annet ansvar enn i videregående opplæring.
- Hvordan takler de overgangen?
- Hva vet vi om informasjonen som gis til potensielle studenter, kompetansegrunnlaget deres fra videregående opplæring og studiestarten?
- Hvordan oppfatter faglige eksperter, studenter og vitenskapelig ansatte dette?
- Hva er utfordringene?
NOKUT gir her en oversikt over vår kunnskap om studentenes overgang til høyere utdanning. Kunnskapen stammer primært fra våre evalueringer og spørreundersøkelser. Vi bruker også informasjon fra tilsynsrapportene våre. NOKUTs evalueringer, tilsyn etc. har hatt ulike formål og fokus. Derfor er ulike sider ved overgangen til høyere utdanning vektlagt i ulik grad.
-
Studentenes startkompetanse
Søkningen til høyere utdanning, målt ved førstevalgssøkere, har økt fra cirka 100 000 i 2010 til 140 000 i 2018. Størrelsen på ungdomskullene har gått noe ned i samme periode. Det er altså en stadig større andel av kullene som vil studere. Antall studieplasser har økt mindre enn søkningen og antall førstevalgssøkere per studieplass har økt fra 2,0 i 2010 til 2,4 i 2018 (Kilde: Vedleggene til KDs tilstandsrapport 2014 og Dikus tilstandsrapport, 2019). Dette kan ha konsekvenser for opptaksgrunnlaget, ved at konkurransen om mange av studieplassene er større enn før.
Flere av NOKUTs kilder trekker frem heterogenitet i studentgruppene som en utfordring. Både vitenskapelig ansatte og studentene selv påpeker at nye studenters startforutsetninger kunne vært bedre. Startforutsetningene kan også påvirke motivasjon, læring og frafall.
I Kvalitetsområder for studieprogram er NOKUTs tilnærming og målsetninger for arbeidet med kvalitet i høyere utdanning beskrevet. Her inngår blant annet rekrutterings- og opptaksprosedyrer. I dette dokumentet trekkes det blant annet frem at tidligere kompetanse og erfaringer er viktig for ny læring, og at et godt studieprogram hjelper studentene til å relatere ny kunnskap til den kunnskapen de allerede har.
Det fremkommer av tilsynsrapportene fra NOKUTs tilsyn med institusjonenes kvalitetsarbeid at institusjonene arbeider systematisk med rekruttering og opptak, og at de har har mekanismer for vurdering av inntakskvalitet. Eksempler på dette er vurderinger av opptaksdata (søkertall og søkere per studieplass, møtt-tall og dekningsgrad og karaktersnitt).
Underviserne (Underviserundersøkelsen 2017) mener at variasjonen på det faglige startnivået i studentgruppene er stort, og at studentene i noen grad mangler tilstrekkelige forkunnskaper. Det er tydelige forskjeller mellom utdanningstyper. Innenfor grunnskolelærer, barnehagelærer og sosialfag svarer de fleste underviserne at den faglige heterogeniteten er stor, og at andelen med utilstrekkelige forkunnskaper er relativt høy. I NOKUT-rapporten Undervisningsarbeidet i endring? fra 2017 bekrefter intervjuer med vitenskapelig ansatte at heterogene studentgrupper er vanlig, men de ansatte mener ikke at dette innebærer en klar kvalitetssenking. De gode studentene er fortsatt gode, men forekomsten av frafall og underpresterende studenter synes å ha økt.
Studentenes svar i Studiebarometeret 2018 indikerer at videregående opplæring ser ut til å forberede de fleste studentene moderat godt mht. samarbeid med andre og teoretisk kunnskap, mens kritisk tenkning, selvstendig læring og spesielt akademiske skriveferdigheter og tekstforståelse scorer forholdsvis lavt. Dette harmonerer godt med en NIFU-rapport fra 2015 (Studieforberedt etter studieforberedende?). I denne trekkes det bl.a. frem at mange elever har en vei å gå når det gjelder kritisk tenking, lesing av store mengder komplisert tekst og akademisk skriving. Karakternivået fra videregående opplæring har betydning for studentenes oppfatning av hvor godt forberedte de var til høyere utdanning: jo høyere karaktersnitt fra videregående opplæring, jo mer forberedt oppfatter studentene at de er.
Under viser vi hvordan studentene har besvart disse spørsmålene. Utdanningstype kan velges i øverste rad.
Figur 1: "I hvilken grad mener du at videregående opplæring forberedte deg godt til høyere utdanning" – svarfordeling. Data fra Studiebarometeret 2018.
Figuren viser svarfordeling og gjennomsnitt for hver påstand, som hadde det innledende spørsmålet "I hvilken grad mener du at videregående opplæring forberedte deg godt til høyere utdanning når det gjelder:". Studentene mener i varierende grad at videregående opplæring forberedte dem godt til høyere utdanning. Spørsmålene med høyest andel av positive svar (svarkategori 4 eller 5) inkluderer "samarbeid med andre" (65 prosent) og "teoretisk kunnskap" (55 prosent). På resten av spørsmålene velger under halvparten av respondentene svarkategoriene 4 og 5, inkludert "selvstendig læring" (49 prosent), "kritisk tenkning" (39 prosent), "akademiske skriveferdigheter" (38 prosent), "akademisk tekstforståelse" (36 prosent) og "praktisk kunnskap" (36 prosent). Dette er nasjonale tall, dvs. alle utdanningsrupper samlet.
Under viser vi gjennomsnittverdier fordelt på karakternivå fra videregående skole.
Figur 2: "I hvilken grad mener du at videregående opplæring forberedte deg godt til høyere utdanning" - fordelt på karakternivå fra videregående skole. Gjennomsnitt per karaktergruppe. Data fra Studiebarometeret 2018.
Figuren viser gjennomsnittscoren for hver av påstandene fordelt på karakternivå og hadde det innledende spørsmålet "I hvilken grad mener du at videregående opplæring forberedte deg godt til høyere utdanning når det gjelder:". Vi ser en tydelig sammenheng mellom karaktersnitt fra videregående opplæring og hvor godt respondentene oppfatter at de er forberedt på høyere utdanning. Størst forskjell mellom laveste (karaktersnitt 2–3) og høyeste kategori (karaktersnitt 5–6) finner vi for kritisk tenkning. Her svarer studentene med høyeste karaktersnitt 0,7 høyere enn de med laveste karaktersnitt. Denne sammenhengen mellom karaktersnitt fra videregående opplæring og svardata fra Studiebarometeret foreligger kun for spørsmålene om forberedelse til høyere utdanning – for de andre spørsmålene ser vi ingen tilsvarende samvariasjon.
I NOKUT-rapporten Faktorer bak god tilbakemelding og veiledning av studenter intervjuet vi studenter og ansatte ved tre studieprogram med høye scorer på tilfredshet med tilbakemelding og veiledning i Studiebarometeret. Intervjuene viser at studentenes motivasjon og arbeidsvanene deres fra videregående opplæring kan påvirke engasjementet for læring og viljen og/eller evnen til å benytte seg av tilbudene om tilbakemelding og veiledning. Rapporten Rom for mer læring finner noe av det samme: at studentenes startkompetanse (faglig nivå fra tidligere skolegang, arbeidsvaner, motivasjon etc.) påvirker studentenes motivasjon og studieinnsats. De ansatte som ble intervjuet i forbindelse med rapporten, fremhever også studentgruppas heterogenitet som utfordrende.
Studentene og underviserne er altså ganske samstemte i sin oppfatning av at startforutsetningene kunne vært bedre. Nå skal vi se nærmere på hva faglige eksperter har uttalt om søkning og startkompetanse.
I NOKUTs akkreditering av studietilbud på bachelor- og masternivå har de sakkyndige i flere tilfeller omtalt institusjonenes planer for startkompetanse. I flere tilfeller savnes det en tydeligere redegjørelse av opptaket. Eksempelvis kreves i et tilfelle at institusjonen må søke Kunnskapsdepartementet om unntak fra opptaksforskriften for å kunne ta opp studenter på opptakskravene som er skissert i studieplanen. I et annet tilfelle mener de sakkyndige at institusjonen må definere hvordan opptaket til studiet skal foregå, hvordan opptaksprøvene skal foregå og hva de skal inneholde for å bli akkreditert.
I de kombinerte fagevalueringene fremhever evalueringen av samfunnsøkonomi den gode søkningen og de høye inntakskravene. Ekspertkomiteen mener likevel at flere institusjoner bør innføre eller øke formalkrav til matematisk kompetanse. Komiteen indikerer at det høye frafallet kan ha sammenheng med manglende eller for lave inntakskrav i matematikk. Innenfor sosiologi har flere av programmene dårlig søkning og dermed utfordringer med å fylle studieplassene, og det er til dels stor heterogenitet hva gjelder karakternivået fra videregående opplæring. Dette gjelder, med noen unntak, studiesteder utenfor de største byene. I noen tilfeller anbefaler komiteen enten å redusere antall studieplasser eller legge om eller ned studier. Innenfor statsvitenskap sliter mange av programmene utenom de tre største byene med søkningen. Komiteen merker seg at institusjonene er klar over utfordringen og anbefaler at de jobber enda mer med å satse på områdene der de er sterkest. Ett program anbefales å redusere antall studieplasser for å få færre studenter med lave karaktersnitt, noe som kan redusere det store frafallet på programmet.
Sammen med studieprogram fra Norge, Sverige, Nederland og Flandern og eksterne ekspertpaneler har NOKUT og søsterorganene i de samme landene identifisert faktorer som har betydning for å oppnå høy kvalitet i masterutdanning innen samfunnsøkonomi og molekylærbiologi, i prosjektet EUROMA – Benchmarking of master programmes across European countries. Innen begge utdanningstypene trakk institusjonene frem rekruttering av motiverte og dyktige studenter som en (av flere) kritisk faktor for utdanningskvalitet.
Ekspertkomiteen for samfunnsøkonomi mener at heterogene studentgrupper er en utfordring som må møtes på en god måte. Programmene kan for eksempel justere opptakskravene, basert på analyser av studentdata. Komiteen trekker også frem at å endre undervisningsspråk til engelsk kan tiltrekke seg flere høyt kvalifiserte og motiverte studenter. Ekspertkomiteen for molekylærbiologi mener også at heterogene studentgrupper er en utfordring. Mulige tiltak for å bøte på dette er spesifikke opptakskrav, i form av type bachelorgrad, krav til karakterer i bachelorgraden eller motivasjonsbrev.
I flere utredninger pekes det altså på at studentenes karakterer fra videregående opplæring kan påvirke motivasjon, læring og frafall. En NIFU-rapport fra 2013, Videregående opplæring – tilstrekkelig grunnlag for arbeid og videre studier?, viser en klar og positiv sammenheng mellom karaktergrunnlaget fra videregående opplæring og progresjon og fullføring i høyere utdanning. En forskningsoppsummering av studier basert på norske data fra NIFU i 2019 (Årsaker til frafall i høyere utdanning) peker på sosial bakgrunn og særlig tidlige karakterer som viktige forklaringsfaktorer for frafall ut av høyere utdanning, men viser at karakterer ikke har like mye å si for skifte av studiested.
-
Studiestart: hvordan tas nye studenter imot?
Studentenes motivasjon og læring kan påvirkes av måten de blir mottatt på som nye studenter. Mottak av studenter kan omfatte både faglige og sosiale aktiviteter. Flere av kildene (se nedenfor) peker på at institusjonene bør utvikle bedre faglige og sosiale tiltak tidlig i studieløpet.
I Kvalitetsområder for studieprogram er NOKUTs tilnærming og målsetninger for arbeidet med kvalitet i høyere utdanning beskrevet. Her inngår blant annet fokus på den gode studiestarten: "… at det finnes gode rutiner for informasjon og opptak, og at mottaket av studentene fokuserer på både sosiale og faglige sider." Videre at
"… en god studiestart som gir studenten motivasjon og gode læringsstrategier, sikres en god start på læringsbanen. Dette er viktig også ved overgangen fra bachelorstudier til masterstudier og fra masterstudier til ph.d.-studier. Et godt fagmiljø innrullerer studentene i fagets kunnskapskultur og tar hensyn til at studentene møter med ulike forutsetninger og bakgrunn for å ta fatt på studiene."
Det fremkommer i flere av tilsynsrapportene fra NOKUTs tilsyn med institusjonenes kvalitetsarbeid at institusjonene arbeider systematisk med mottak av nye studenter. Flere institusjoner ha egne studiestartundersøkelser og vurderinger av opptak, gjennomstrømning, studiemiljø etc.
I NOKUTs tilsyn med bachelorgradsutdanninger i sosialt arbeid, vernepleie og barnevern i 2017 anbefaler ekspertkomiteene at det innføres undervisning i vitenskapsteori og forskningsmetode på et tidligere tidspunkt i flere av utdanningsforløpene. Dette for at de skal oppnå nødvendig kunnskap for å kunne nyttiggjøre seg den vitenskapelige litteraturen på pensumlistene i løpet av utdanningen, men skal også være et redskap for en systematisk tilnærming til praksis. I oppfølgingen av dette tilsynet i 2018 konkluderer komiteene med at større innslag av vitenskapsteori og forskningsmetode i ulik grad har blitt implementert i utdanningene, men at det i en del studieprogram (fortsatt) ikke kommer tidlig nok, at det bør styrkes og at det bør være en mer helhetlig og integrert tenkning rundt vitenskapsteori og forskningsmetode. I flere andre tilsyn av studietilbud i 2017 gir også ekspertkomiteene anbefalinger om tidligere innføring i forskning, metode etc.
Studiebarometeret 2018 inneholdt flere spørsmål om studiestart. Flesteparten av studentene opplevde at "De faglig ansatte la tydelig fram faglige forventninger og krav til meg tidlig i studieløpet", samt at de "fikk tidlig innføring i fagfeltets arbeidsmetoder og begrepsramme". Videre mener de aller fleste av studentene at de tidlig i studieløpet ble "inkludert i et faglig (og sosialt) fellesskap med andre studenter". Det er til dels store forskjeller mellom utdanningstypene på flere av disse spørsmålene. På påstanden "Jeg ble inkludert i et faglig fellesskap med faglig ansatte på studieprogrammet tidlig i studieløpet" er studentene på disiplinfag jevnt over langt mindre enig i påstanden enn for eksempel politi, kunst og yrkesfaglærer.
Figuren under viser hvordan studentene har besvart disse spørsmålene. Utdanningstype kan velges i øverste rad.
Figur 3: Opplevelse av studiestart. "I hvilken grad er du enig i følgende påstander?" Svarfordeling og gjennomsnitt per utdanningstype. Data fra Studiebarometeret 2018
NOKUT-rapporten Tilbakemelding og veiledning – eksempler på god praksis viser at fagmiljøene som lykkes med tilbakemelding og veiledning har fokus på en tidlig sosial og faglig integrering av nye studenter. De formidler krav og forventninger tidlig, noe som skal gi god arbeidskultur og jevn studieinnsats. Studieprogrammene tar også tidlig grep for å skape et best mulig læringsmiljø. To av dem arrangerer studietur/ hotellopphold i starten av første semester, der både ansatte og studenter deltar. To av programmene deler studentgruppa inn i mindre grupper allerede fra studiestart. Disse gruppene skal arbeide sammen det første studieåret, noe som skal bidra til et godt studentmiljø.I de kombinerte fagevalueringene er studiestart lite omtalt i evalueringen av samfunnsøkonomi, med unntak av at ekspertkomiteen mener det er en god ide å plassere matematikkundervisning i første semester, for å øke studentenes kompetanse og for å signalisere viktigheten av matematikk tidlig i studiet. Imidlertid viser evalueringsrapportene på sosiologi og statsvitenskap at mange institusjoner arrangerer en oppstartuke og har et faddersystem for alle nye studenter. Den samme utfordringen er identifisert av UiAs Senter for fremragende utdanning, Matric. I Matrics årsrapport fra 2018 sier de hvordan tiltak som workshops, on-line materiale og et tidlig matematikkurs i samfunnsøkonomi er utarbeidet. I sosiologi derimot, omtales institusjonenes mekanismer for å ta imot nye studenter og bidra til en god faglig og sosial studiestart. Flere program samarbeider med studentorganisasjonene om dette. Det er imidlertid få institusjoner som tilbyr sosiologispesifikke oppstartaktiviteter. Komiteen anbefaler enkelte institusjoner å forbedre sine introduksjonsopplegg. Også i statsvitenskap er det noen program som tilbyr tidlig trening i forsknings- og skriveferdigheter, egne arrangementer der ansatte og studenter kan møtes, kurs i hvordan bruke bibliotekressurser og seminarer for små grupper. Komiteen anbefaler flere av programmene å lage arenaer der nye studenter kan treffe de vitenskapelig ansatte – noe komiteen fremhever som svært viktig.
I prosjektet EUROMA – Benchmarking of master programmes across European countries påpeker begge ekspertkomiteene at heterogene studentgrupper er en utfordring. Innen molekylærbiologi anbefales introduksjonskurs som et godt tiltak for at studentene hurtig kommer opp på samme faglige nivå. I tillegg fremheves gode støttesystem, spesielt for internasjonale studenter, med rådgivere, veiledere og faddere.