Studiebarometeret – høgare utdanning

2024

  • Studiebarometeret 2023 – Hovedtendenser

    Sammendrag

    Studiebarometeret ble gjennomført for ellevte gang høsten 2023, og ca. 29 000 studenter besvarte spørreskjemaet. Undersøkelsen dekker så godt som alle norske universiteter og høyskoler, og totalt inngår rundt 1 900 studieprogrammer.

    Studentene er mer positive til studieprogrammene enn de var i fjor
    Overordnet sett er studentene fornøyde med studieprogrammet de går på. I 2022 så vi at studentene var noe mindre fornøyde med studieprogrammene sine enn i tidligere år. I 2023 var imidlertid resultatene tilbake til nivået vi så i årene før 2022. På utdanningstypenivå skiller lektor- og grunnskolelærerutdanningene seg negativt ut. Her er studentene jevnt over klart mindre tilfredse enn de er i andre utdanningstyper. Samtidig er fortsatt klart flesteparten av studentene tilfredse med studieprogrammet sitt i disse utdanningene også.

    Den største forbedringen i resultatene ser vi på spørsmålene om organisering av studieprogrammet og spørsmålene om informasjon og kontakt med arbeidsliv
    Sammenliknet med 2022 er det ingen negativ utvikling å spore på noen av temaene studentene blir spurt om. På flere områder er det også en forbedring fra i fjor. I 2023 er studentene mer positive til organiseringen av studieprogrammet enn de var i 2022. Det samme er studentene på spørsmålene om informasjon og kontakt med arbeidsliv. Når det gjelder spørsmålene om kontakt med arbeidsliv, ser vi i 2023 de beste resultatene siden spørsmålene først kom inn 2019. Selv om det sammenliknet med 2019 kun er en svak positiv fremgang, kan det være at fokuset som dette temaet har fått i Studiebarometeret over flere år har påvirket resultatene i positiv retning.

    Det sosiale læringsmiljøet har blitt noe bedre og er nær nivået det var på før pandemien
    Under pandemien så vi en nedgang i tilfredshet med det sosiale læringsmiljøet. I 2022 har bedret seg noe, og i 2023 er det en ytterlig forbedring. Studentens tilfredshet med dette er nærmer seg nivået det lå på i årene før pandemien (2019 og tidligere år). Studentene er imidlertid noe mindre tilfredse med det sosiale miljøet blant studentene på studieprogrammet enn de var fram til og med 2019.

    Studenter på heltidsprogrammer bruker fortsatt, historisk sett, mye tid på betalt arbeid ved siden av studiene sine
    Både i 2021 og 2022 økte studentenes rapporterte tidsbruk på betalt arbeid. Den har ikke økt videre i 2023, men ser ut til å ha stabilisert seg på samme nivå som i 2022. Resultatene fra 2023 styrker altså det vi fant i 2022. Mens gjennomsnittstudenten på heltidsprogrammer brukte 8 timer i uken på betalt arbeid i årene 2017 til 2020, så er antallet timer økt til 9,3 i 2023. Økningen kommer både av at flere studenter er i arbeid, og at studentene i arbeid jobber flere timer enn tidligere. To trolige årsaker til økningen er den lave arbeidsledigheten og høye inflasjonen som har preget samfunnet både i 2022 og 2023. I 2023 ser vi imidlertid også en liten ytterligere nedgang i total faglig tidsbruk. Over tid har denne gått ned fra 34,9 timer i 2017 til 33,0 timer i 2023.

    Nye spørsmål viser at studenter på ulike studiesteder og utdanningstyper har svært ulik oppfatning av hva som er viktig for dem i valg av studiested og studieprogram
    I 2023 la vi inn noen nye spørsmål om valg av studiested og valg av studieprogram. Når det gjelder valg av studiested, kommer det tydelig fram at studiestedene har ulik sammensetning av studenter. Mens det på noen studiesteder er et flertall av studenter som mener at nærhet til hjemstedet og venner og familie er viktig, er det på andre studiesteder en høyere andel studenter som mener at et attraktivt sosialt studiemiljø er viktig. Disse studiestedene kan også ha en høy andel studenter fra andre deler av landet som ser på det som viktig å bytte miljø eller flytte fra hjemstedet sitt. Vi ser også noen studiesteder som trekker til seg studenter fordi de tilbyr utdanninger som bare finnes der, eller på få andre steder. For flertallet av studiestedene er det imidlertid stor variasjon i hva studentene ser på som viktig i valg av studiested.

    Det er faglig interesse som er klart viktigst for studentene når de velger studieprogram. Dette er viktig i alle utdanningstyper. I noen utdanningstyper er faglig interesse det eneste som har vesentlig betydning, i andre utdanningstyper er studentene like opptatt av karrieremuligheter som de er av faglig interesse. I enkelte utdanningstyper virker det også som mange programmer er tilrettelagt for studenter som tar utdanning mens de er i arbeid. Her ser vi også at en del studenter bruker utdanningen til å omskolere seg til et nytt yrke.

    Bruk av kunstig intelligens varierer mye mellom ulike fagfelt og utdanningstyper
    I år la vi også inn noen spørsmål om omfang og bruk av kunstig intelligens (KI). Overordnet sett så oppgir 60 % av studentene at de har brukt KI i studiene sine, mens 40 % ikke har gjort det. Studenter som studerer naturvitenskapelige og tekniske fag og økonomi og administrasjonsfag, er de som hyppigst bruker KI, mens studenter i humanistiske fag og helse-, sosial- og idrettsdag bruker KI minst. Yngre studenter bruker også KI vesentlig mye mer enn eldre studenter. Når det gjelder hva studentene bruker KI til, så er det klart vanligste at det brukes til å forklare tema, pensum, konsepter, terminologi, etc. Av alternativene som studentene fikk mulighet til å svare på, var det færrest som krysset av for at de brukte KI til å generere lyd, bilde eller video.

    Forfattere: Magnus Strand Hauge, Kristoffer Fretland Øygarden

    Les hele rapporten (pdf)

2023

  • Studiebarometeret 2022 – Dokumentasjonsrapport

    Sammendrag

    Den nasjonale studentundersøkelsen Studiebarometeret ble gjennomført for tiende gang høsten 2022. Studiebarometeret gjennomføres av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

    Nesten 35 000 studenter svarte på undersøkelsen i år. Av disse var det nesten 7 000 studenter som deltok i en pilotering av utsending av undersøkelsen til tredjeårsstudenter på bachelorgradsstudier på enkelte institusjoner. I det ordinære utvalget av andre- og femteårsstudenter svarte over 28 000 studenter på undersøkelsen, noe som utgjør en svarprosent på 39,5. Dette er lavere enn 2021 der vi oppnådde 41 prosent. Blant tredjeårsstudentene var svarprosenten på 28.

    Undersøkelsen dekker så godt som alle norske universiteter og høyskoler, og totalt inngår over 1 900 studieprogrammer på bachelor- og mastergradsnivå.

    Datainnsamlingen ble gjennomført fra 24. oktober til 27. november. Invitasjon til undersøkelsen og påminnelser om deltakelse ble sendt ut via både e-post og SMS.

    I gjennomsnitt tok det om lag 11 minutter for respondentene å besvare undersøkelsen, ned fra omtrent 16 minutter i 2021. Tidsbruken varierte etter om respondentene besvarte spørsmål om praksis og om de valgte å svare på fritekstspørsmålene. De fleste som startet på undersøkelsen fullførte spørreskjemaet, men det var et frafall underveis i utfyllingen på om lag 11 prosent. Dette er lavere enn i tidligere år, noe som kommer av at spørreskjemaet var kortere i 2022 enn i årene før.

    Med utgangspunkt i bakgrunnsdata har vi gjennomført en frafallsanalyse hvor vi sammenligner de som svarte på undersøkelsen med populasjonen. Konklusjonen er at resultatene fra undersøkelsen er tilstrekkelig representative for populasjonen etter kjente kjennemerker selv om kvinner er noe overrepresentert blant respondentene.

    For at et studieprogram skal kunne vises med resultater fra undersøkelsen i portalen, må det nå en terskelverdi for antall svarende fra studiet. For å kunne vise resultater for flest mulig studieprogram slår vi hvert år sammen data for studieprogrammer som ikke når terskelverdiene i inneværende år, med data fra året før. Totalt viser vi svardata for 1 309 studieprogram i nettportalen fra årets undersøkelse. Dette utgjør 68 % av alle studieprogrammene i populasjonen, en nedgang fra 75 % i 2021. Årsaken til nedgangen er todelt. I 2022 var svarprosenten lavere enn i 2021. I tillegg var det i utgangspunktet færre studenter i per studieprogram.

    Forfattere: Gustavo Guajardo, Magnus Strand Hauge og Kristoffer Fretland Øygarden

    Les hele rapporten (pdf)

  • Studiebarometeret 2022 – Hovedtendenser

    Sammendrag

    Studiebarometeret ble gjennomført for tiende gang høsten 2022, og ca. 28 000 studenter besvarte spørreskjemaet. Undersøkelsen dekker så godt som alle norske universiteter og høyskoler, og totalt inngår rundt 1 900 studieprogrammer.

    Svak nedgang i tilfredsheten med studieprogrammene
    Overordnet sett er studentene fortsatt fornøyde med studieprogrammet de går på, men resultatene for 2022 viser at studentene er noe mindre fornøyde med studieprogrammene sine enn de var i 2021 og i årene før. Noe av nedgangen kan forklares ved at det er færre studenter som er svært fornøyde med studieprogrammene. Det er ingen tydelig negativ endring på de andre spørsmålene i undersøkelsen. I denne rapporten peker vi derfor på følgende tre mulige årsaker til nedgangen i tilfredshet: studentenes forventninger til programmene etter gjenåpning etter koronapandemien, en negativ økonomisk samfunnsutvikling som påvirker studentenes generelle tilfredshet og endringer i spørreskjemaet. Vi har imidlertid ikke noe klart svar på hva som er årsakene til endringene. Trolig påvirker alle tre forholdene, men vi vil undersøke dette nærmere i tiden framover.

    Studentenes opplevelse av undervisningen og organiseringen av studieprogrammet er viktigst for overordnet tilfredshet
    I år har vi brukt maskinlæring til å analysere hva som påvirker studentenes svar på spørsmålet om overordnet tilfredshet. Vi har brukt random forest-modeller for å undersøke dette. Kort oppsummert så finner vi at dersom institusjonene ønsker å forbedre studentenes trivsel med studieprogrammet, så er det viktig å sørge for at programmet er godt organisert, og at studentene opplever undervisningen som god. I tillegg er det viktig at studentenes motivasjon er høy. Lite motiverte studenter er som regel også lite tilfredse studenter.

    Tilbakemelding og veiledning har blitt noe bedre etter koronapandemien
    Tilbakemelding og veiledning har i flere år vært blant de områdene i Studiebarometeret hvor studentene er minst fornøyde. Det gjelder også i 2022, men her vi ser en liten fremgang fra 2021. Resultatene er nå tilbake til omtrent samme nivå som før koronapandemien. På spørsmålet om tilfredshet med antallet tilbakemeldinger studentene får fra faglig ansatte var studentene i 2022 mer positive enn på flere år. 41 % var fornøyde med dette i år mot 37 % i fjor. Samtidig er fortsatt nesten 30 % av studentene ikke tilfredse med dette. Resultatene på tilbakemelding og veiledning tyder på at dette fortsatt er et område hvor det finnes et forbedringspotensial på mange studieprogrammer.

    Det sosiale læringsmiljøet virker fortsatt å være påvirket av pandemien
    Under pandemien så vi en nedgang i tilfredshet med det sosiale læringsmiljøet. I 2022 har dette bedret seg noe, men det er fortsatt ikke helt tilbake til samme nivå som før pandemien. Det er spesielt det sosiale miljøet mellom studentene som ser ut til å være noe svakere sammenliknet med tiden før pandemien. En mulig forklaring på dette er at de fleste studentene som svarte på Studiebarometeret høsten 2022, startet på programmet i 2021, et tidspunkt hvor det fortsatt var restriksjoner i samfunnet. Mindre kontakt med medstudenter i starten av studietiden kan ha medført et noe svakere sosialt studentmiljø også etter at alle restriksjoner ble fjernet vinteren 2022.

    Studentenes motivasjon har økt noe etter pandemien, men over tid har den blitt lavere
    Under pandemien så vi en nedgang i studentenes motivasjon. Dette ble først og fremst forklart ved at mange studenter opplevde den nettundervisningen de fikk som mindre motiverende enn fysisk undervisning. I 2022 er motivasjonen på vei opp igjen og er nær det den var rett før pandemien. Dersom vi ser tilbake til 2014 har det imidlertid vært en gradvis nedgang i studentenes motivasjon. I 2014 og 2015 var det bare 6 prosent av studentene som rapporterte at de var ikke eller lite motiverte, mot 13 % i 2022. Dersom vi ser bort fra endringer i pandemiårene 2020 og 2021, er det ingen andre spørsmål hvor vi har observert så store endringer over tid. Samtidig kan det være at pandemiårene fortsatt påvirker studentenes motivasjon, og det vil derfor være interessant å se på utviklingen på dette spørsmålet i årene fremover.

    Studenter på heltidsprogrammer bruker mer tid på betalt arbeid ved siden av studiene sine
    I 2021 så vi at studentene rapporterte om økt tidsbruk på betalt arbeid. Denne har økt ytterligere i 2022. Mens gjennomsnittstudenten på heltidsprogrammer brukte 8 timer i uken på betalt arbeid i årene 2017 til 2020, så er antallet timer økt til 9,4 i 2022. Økningen kommer både av at flere studenter er i arbeid, og at studentene i arbeid jobber flere timer enn tidligere. To mulige årsaker til økningen er den lave arbeidsledigheten og høye inflasjonen som har preget høsten 2022.

    Forfattere: Magnus Strand Hauge, Pål Bakken og Gustavo Guajardo

    Les hele rapporten (pdf)

2022

  • Studiebarometeret 2021 – Hovedtendenser

    Sammendrag

    Studiebarometeret ble gjennomført for niende gang høsten 2021, og ca. 30 000 studenter besvarte spørreskjemaet. Undersøkelsen dekker så godt som alle norske universiteter og høyskoler, og totalt inngår rundt 1 800 studieprogrammer.

    Norske studenter er fortsatt fornøyde med studieprogrammet de går på
    Resultatene for 2021 viser i all hovedsak at studentene er omtrent like fornøyde som i 2020. På de fleste områdene er studentene også like fornøyde som de var i 2019, mens på enkelte områder ser vi, som i 2020, at koronapandemien trolig har påvirket studentenes svar i negativ retning.

    Overordnet sett er studentene fornøyde med studieprogrammet de går på, selv om koronapandemien også ser ut til å ha en liten negativ påvirkning på den generelle tilfredsheten med studieprogrammet. Totalt sett er det imidlertid grunn til å påstå at studentenes svar indikerer at institusjonene, på de aller fleste områdene, har gjort en god jobb med å motvirke eventuelle negative konsekvenser av koronatiltak rettet mot universitets- og høyskolesektoren.

    Koronapandemien har hatt en negativ påvirkning på studentenes opplevelse av det faglige og sosiale læringsmiljøet
    Noen negative konsekvenser har tiltakene rettet mot universitets- og høyskolesektoren hatt. Det har spesielt gått utover det sosiale læringsmiljøet, men også det faglige læringsmiljøet har lidd litt under pandemien. Flere studenter var mindre fornøyde med faglig og sosialt læringsmiljø i 2021 sammenliknet med 2019 og tidligere år. På nasjonalt nivå har vi, i hele Studiebarometerets historie, ikke observert større endringer på enkeltspørsmål enn på disse. I år ba vi også studentene svare på en påstand om de ble godt integrert i et sosialt studentmiljø. En tredjedel av studentene var uenige i dette, og det er store variasjoner på tvers av institusjonene. Enkelt sagt kan det se ut som at de institusjonene som var gode på å skape et godt sosialt læringsmiljø for studentene før koronapandemien brøt ut, også har vært blant de beste til å integrere studenter i et sosialt læringsmiljø under pandemien.

    Nettundervisning under koronapandemien
    Studentene har opplevd at mesteparten av undervisningen har blitt gjennomført digitalt fra høsten 2020. Som en følge av den store bruken av nettundervisning har vi i år, som i fjor, stilt en del ekstra spørsmål om dette temaet. Rundt to tredjedeler rapporterer at over halvparten av undervisningen har foregått på nett. Samtidig opplever studentene at nettundervisningen, slik den har blitt gjennomført under koronapandemien, har vært negativ for utdanningskvaliteten. Nesten 60 prosent mener at kvaliteten på utdanningen ikke er like god som den ville vært dersom mer av undervisningen var fysisk. Over 60 prosent mener også at nettundervisning er mindre motiverende enn fysisk undervisning. Mye av dette kan trolig forklares med at koronatiltakene begrenset mulighet for fysisk undervisning, også i tilfeller hvor fysisk undervisning gir bedre kvalitet enn nettundervisning. Studentene som svarte på undersøkelsen i 2021, startet i all hovedsak på studieprogrammet sitt høsten 2020. Fordi institusjonene på det tidspunktet hadde opparbeidet seg noe erfaring med nettundervisning, skulle man kanskje tro at studentene som svarte på undersøkelsen høsten 2021, hadde en noe mer positiv opplevelse av nettundervisningen enn studentene som opplevde den plutselige nedstengingen av samfunnet våren 2020. På de fleste spørsmålene hvor vi kan sammenlikne med 2020-tall er det imidlertid ingen endringer å spore. En mulig årsak er at de klart fleste som svarte på spørreskjemaet i 2021, utelukkende har studert under koronapandemien og har hatt mye nettundervisning helt fra studiestart, mens de som svarte i 2020 i hvert fall hadde normal undervisning fra høsten 2019 til mars 2020. Det er også verdt å merke seg at de få studentene som går på utdanninger som er nettbaserte i utgangspunktet, er vesentlig mer positive til nettundervisningen enn andre studenter.

    Vi kan imidlertid spore noen forbedringer i gjennomføringen av undervisningen dersom vi sammenlikner med 2020. Det har vært færre avlysninger av undervisning, og institusjonene har i større grad klart å gjennomføre undervisningsformer som praksis, feltarbeid, laboratoriearbeid o.l.

    Undervisning
    Resultatene fra den faste delen av spørreskjemaet viser at studentene jevnt over er fornøyde med kvaliteten på undervisningen som tilbys. For eksempel er om lag 60 prosent enige i at de faglig ansatte formidler lærestoffet på en forståelig måte, og at de faglig ansatte gjør undervisningen engasjerende. Samtidig ser vi fra spørsmålene om nettundervisning at kun 45 prosent mener at det ble laget gode opplegg for nettbasert undervisning.

    Tilbakemelding og veiledning
    Tilbakemelding og veiledning har i flere år vært blant de områdene i Studiebarometeret hvor studentene er minst fornøyde. Det gjelder også i 2021. En tredjedel av studentene er ikke tilfredse med antall tilbakemeldinger de får fra faglig ansatte på arbeidet sitt.

    Digitale verktøy
    Blant de faste spørsmålene i Studiebarometeret inngår et spørsmålsbatteri om bruk av digitale verktøy. Litt over halvparten av studentene oppgir at bruken av digital læringsplattform fungerer godt, mens rundt 20 prosent mener at dette ikke fungerer godt nok. På spørsmålene om digitale verktøy svarer studentene omtrent likt som i 2020. Det kan være en svak tendens til at studentene er noe mer kritiske enn de var før pandemien. Dette kan være fordi digital undervisning og digitale verktøy nå brukes i en del tilfeller hvor undervisningen helst skulle vært fysisk. Det er også mulig studentene er mer kritiske i 2021 og forventer mer av institusjonene og underviserne enn i startfasen av koronapandemien.

    Tid brukt på studier og betalt arbeid
    I Studiebarometeret får studentene spørsmål om hvor mange timer de i gjennomsnitt bruker per uke på organiserte læringsaktiviteter, egenstudier og betalt arbeid. Total faglig tidsbruk er på 33,9 timer i 2021. Dette er uendret sammenliknet med 2020, men det er en svak nedgang sammenliknet med tidligere år. Denne trenden ser ut til å ha startet før koronapandemien. 2020 og 2021 skiller seg derimot fra tidligere år ved at mindre tid brukes på organiserte læringsaktiviteter (14,9 timer i 2021), og mer tid brukes på egenstudier (18,7 timer i 2021). Årsaken til dette er sannsynligvis at noen undervisningsaktiviteter blir avlyst som en følge av koronapandemien.

    På nasjonalt nivå har tiden studentene oppgir å bruke på betalt arbeid har økt fra 7,9 i 2020 til 8,8 timer i uka i 2021. Økningen på nesten en time i uka er en økning på over 11 prosent. Det er også en klar økning når vi sammenlikner med årene før 2020. Noe av denne økningen kan sannsynligvis tilskrives pandemien. Sammenliknet med 2019 har økningen vært spesielt stor i profesjonsstudier innenfor helsefag. I tillegg ser vi en klar økning blant barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanningene. Innenfor noen utdanningstyper finner vi en nedgang i tid brukt på betalt arbeid. Denne har blant annet vært spesielt stor blant studenter innenfor hotell- og reiselivsfag. Når det gjelder økningen i tid brukt på betalt arbeid, er det verdt å merke seg at undersøkelsesperioden var fra 21. oktober til 21. november 2021, en periode hvor samfunnet i stor grad var åpent og det var få tiltak mot koronapandemien.

    Forfattere: Pål Bakken, Magnus Strand Hauge, Kjersti Stabell Wiggen og Kristoffer Fretland Øygarden

    Les hele rapporten (pdf)

  • Studiebarometeret 2021 – Dokumentasjonsrapport

    Sammendrag

    Den nasjonale studentundersøkelsen Studiebarometeret ble gjennomført for niende gang høsten 2021. Studiebarometeret gjennomføres av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

    Litt over 30 000 studenter svarte på undersøkelsen, noe som utgjør en svarprosent på 41. Dette er lavere enn 2020 (44 prosent). Den lavere svarprosenten må ses i sammenheng med koronapandemien og de utfordringene dette har ført til.

    Undersøkelsen dekker så godt som alle norske universiteter og høyskoler, og totalt inngår omtrent 1 800 studieprogrammer på bachelor- og mastergradsnivå.

    Datainnsamlingen ble gjennomført fra 21. oktober til 21. november. Invitasjon til undersøkelsen og påminnelser om deltakelse ble sendt ut via både e-post og SMS.

    Koronapandemien medførte naturlig nok noen endringer i hvordan det ble reklamert for, og informert om, Studiebarometeret. Den tydeligste endringen er at det ikke ble distribuert fysisk kampanjemateriell.

    I gjennomsnitt tok det om lag 16 minutter for respondentene å besvare undersøkelsen, men tidsbruken varierte etter om respondentene besvarte spørsmål om praksis og om de valgte å svare på fritekstspørsmålene.

    De fleste som startet på undersøkelsen fullførte spørreskjemaet, men det var et frafall underveis i utfyllingen på om lag 18 prosent for de faste spørsmålene i Studiebarometeret og om lag 22 prosent for spørsmålene om nettbasert undervisning og fysisk og sosialt læringsmiljø under koronapandemien (disse var plassert i den siste halvdelen av spørreskjemaet).

    Med utgangspunkt i bakgrunnsdata har vi gjennomført en frafallsanalyse hvor vi sammenligner de som svarte på undersøkelsen med populasjonen. Konklusjonen er at resultatene fra undersøkelsen er tilstrekkelig representative for populasjonen etter kjente kjennemerker selv om kvinner er noe overrepresentert blant respondentene.

    For at et studieprogram skal kunne vises med resultater fra undersøkelsen i portalen, må det nå en terskelverdi for antall svarende fra studiet. For å kunne vise resultater for flest mulig studieprogram slår vi hvert år sammen data for studieprogrammer som ikke når terskelverdiene i inneværende år, med data fra året før. Totalt viser vi svardata for 1 352 studieprogram i nettportalen fra årets undersøkelse. Dette utgjør 75 prosent av alle studieprogrammene i populasjonen.

    Forfatter: Kjersti Stabell Wiggen

    Les hele rapporten (pdf)

2021

  • Studiebarometeret 2020 – Dokumentasjonsrapport

    Sammendrag

    Den nasjonale studentundersøkelsen Studiebarometeret ble gjennomført for åttende gang høsten 2020. Studiebarometeret gjennomføres av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

    Litt over 30 000 studenter svarte på undersøkelsen, noe som utgjør en svarprosent på 44. Dette er lavere enn 2019 (49 prosent). Den lavere svarprosenten i 2020 må ses i sammenheng med koronapandemien og de utfordringene dette har ført til. Undersøkelsen dekker så godt som alle norske universiteter og høyskoler, og totalt inngår omtrent 1 800 studieprogrammer på bachelor- og mastergradsnivå.

    Datainnsamlingen ble gjennomført fra 20. oktober til 17. november. Invitasjon til undersøkelsen og påminnelser om deltakelse ble sendt ut via både e-post og SMS. Koronapandemien medførte naturlig nok noen endringer i hvordan det ble reklamert for, og informert om, Studiebarometeret. Den tydeligste endringen i 2020 er at det ikke ble distribuert fysisk kampanjemateriell.

    I gjennomsnitt tok det om lag 18 minutter for respondentene å besvare undersøkelsen, men tidsbruken varierte etter om respondentene besvarte spørsmål om praksis og om de valgte å svare på fritekstspørsmålene. De fleste som startet på undersøkelsen fullførte spørreskjemaet, men det var et frafall underveis i utfyllingen på om lag 20 prosent for de faste spørsmålene i Studiebarometeret, og om lag 24 prosent for spørsmålene om koronasituasjonen (disse var plassert i den siste halvdelen av spørreskjemaet). Spørsmålene om koronasituasjonen ble i 2020 utviklet av NIFU i samarbeid med NOKUT.

    Med utgangspunkt i bakgrunnsdata har vi gjennomført en frafallsanalyse hvor vi sammenligner de som svarte på undersøkelsen med populasjonen. Konklusjonen er at resultatene fra undersøkelsen er tilstrekkelig representative for populasjonen etter kjente kjennemerker selv om kvinner er noe overrepresentert blant respondentene.

    For at et studieprogram skal kunne vises med resultater fra undersøkelsen i portalen, må det nå en terskelverdi for antall svarende fra studiet. For å kunne vise resultater for flest mulig studieprogram slår vi hvert år sammen data for studieprogrammer som ikke når terskelverdiene i inneværende år med data fra året før.

    Totalt viser vi svardata for 1 351 studieprogram i nettportalen fra årets undersøkelse. Dette utgjør 74 prosent av alle studieprogrammene i populasjonen.

    Forfattere: Lars Fredrik Aasland Pedersen og Kjersti Stabell Wiggen

    Les hele rapporten (pdf)

  • Studiebarometeret 2020 – Hovedtendenser

    Sammendrag

    Studiebarometeret ble gjennomført for åttende gang høsten 2020, og ca. 30 000 studenter besvarte spørreskjemaet. Undersøkelsen dekker så godt som alle norske universiteter og høyskoler, og totalt inngår rundt 1 800 studieprogrammer.

    Koronapandemien og resultatene i Studiebarometeret
    Resultatene for 2020 viser i all hovedsak at studentene enten er omtrent like fornøyde eller litt mindre fornøyde, med ulike sider av studiekvaliteten sammenlignet med 2019. Det er kun et mindretall av spørsmålene hvor vi ser store endringer fra 2019 til 2020. Med tanke på hvor store endringer studentene har opplevd gjennom koronapandemien, ville man kanskje forvente større endringer på en del av spørsmålene. En del av forklaringen på at endringene i mange tilfeller er forholdsvis små, kan være at studentene innledningsvis blir bedt om å svare på bakgrunn av opplevelsene sine hittil i studieprogrammet. På tidspunktet for undersøkelsen hadde for eksempel bachelorstudenter opplevd en normalsituasjon i rundt ett og et halvt semester før nedstengningen 12. mars 2020. Studiebarometeret 2020 ble gjennomført i oktober–november 2020. En annen forklaring kan være at studentene tok høyde for at den siste tiden ikke har vært en normalsituasjon, og at tiltakene har medført utfordringer også for institusjonen og de ansatte tilknyttet studieprogrammet. Med andre ord kan det tenkes at studentene har svart på hvor fornøyde de er med ulike sider av studieprogrammet sitt gitt de forutsetningene som koronatiltakene har medført.

    Årets undersøkelse inneholdt også mange spørsmål som handlet spesifikt om nedstengningen 12. mars og situasjonen i etterkant. Flere av disse spørsmålene er ganske spesifikke, og i mange tilfeller ble studentene bedt om å sammenligne med en normalsituasjon, altså før koronapandemien og de ulike tiltakene. På disse spørsmålene ser vi at studentene i flere tilfeller svarer mer kritisk, eller negativt, sammenlignet med de faste spørsmålene i Studiebarometeret.

    Norske studenter er fortsatt fornøyde med studieprogrammet de går på
    På tross av at koronapandemien medførte betydelige endringer i 2020, viser resultatene at norske studenter overordnet sett er fornøyde med studieprogrammet de går på. Sammenlignet med forrige runde av Studiebarometeret i 2019 er det en nedgang i 2020, men denne nedgangen er forholdsvis liten.

    Undervisning
    På spørsmål om ulike sider av kvaliteten på undervisningen viser resultatene fra den faste delen av spørreskjemaet at studentene jevnt over er fornøyde med kvaliteten på den undervisningen som tilbys. For eksempel er om lag 60 prosent enige i at de faglig ansatte formidler lærestoffet på en forståelig måte, og at de faglig ansatte gjør undervisningen engasjerende. Samtidig ser vi fra de koronaspesifikke spørsmålene at kun 40 prosent mener at det ble laget gode opplegg for nettbasert undervisning, og rundt 70 prosent erfarte at undervisningstilbudet enten ble noe (45 prosent) eller betydelig (29 prosent) redusert etter 12. mars. 72 prosent var også enige i påstanden "jeg ville ha lært mer hvis jeg kunne ha vært fysisk til stede på lærestedet".

    I tillegg til spørsmålet om hvorvidt undervisningstilbudet ble redusert, fikk studentene også konkrete spørsmål om hvorvidt ulike læringsaktiviteter ble avlyst. Her viser resultatene i hovedsak at forelesninger og seminar, laboratorieøvelser, praksis, feltarbeid/datainnsamling og utenlandsopphold ikke ble avlyst. Over halvparten av studentene oppgir at slike aktiviteter enten ikke ble avlyst eller kun ble avlyst en gang. Det er likevel et betydelig mindretall blant studentene som opplevde at alle slike aktiviteter ble avlyst.

    Nettbasert undervisning og deltakelse
    Studentene ble spurt om de selv opplevde noen hindringer for å delta i den nettbaserte undervisningen. Henholdsvis 28 prosent og 9 prosent oppga at plassmangel hjemme i noen grad eller i stor grad var en hindring for å delta i den nettbaserte undervisningen.  Studentene ble også spurt om de hadde tilgang på et egnet sted for å jobbe med studiene da campus stengte. Her svarte 42 prosent av studentene "Ja", altså at de hadde tilgang på egnet sted. 39 prosent svarte "Ja, men ikke godt egnet" og 19 prosent "Nei". Tilgang på et egnet sted for å jobbe med studiene har altså vært en utfordring for mange.

    Tilbakemelding og veiledning
    Tilbakemelding og veiledning har i flere år vært blant de områdene i Studiebarometeret hvor studentene er minst fornøyde. Det gjelder også i 2020. For eksempel er det 30 prosent av studentene som ikke er tilfredse med antall tilbakemeldinger de får fra faglig ansatte på arbeidet sitt. Fra de koronaspesifikke spørsmålene ser vi at kun 35 prosent er enige i at veiledning over nett fungerte som et godt alternativ til vanlig veiledning.

    Digitale verktøy
    Blant de faste spørsmålene i Studiebarometeret inngår et spørsmålsbatteri om bruk av digitale verktøy. Her viser resultatene at litt over halvparten av studentene oppgir at bruken av digital læringsplattform fungerer godt, mens rundt 20 prosent mener at dette ikke fungerer godt nok. På dette spørsmålet var studentene mer kritiske sammenlignet med 2019. Det kan altså se ut til at økt bruk av digital undervisning har gjort studentene mindre fornøyde med den digitale læringsplattformen.

    Tid brukt på studier og betalt arbeid
    I den faste delen av Studiebarometeret får studentene spørsmål om hvor mange timer de i gjennomsnitt bruker per uke på organiserte læringsaktiviteter, egenstudier og betalt arbeid. Resultatene for 2020 viser at total faglig tidsbruk er omtrent uendret (det er likevel en svak nedgang). Vi ser en markant nedgang i tiden brukt på organiserte læringsaktiviteter. Dette må ses i sammenheng med at mange studenter oppgir at undervisningstilbudet ble redusert. Samtidig ser vi at tiden studentene oppgir å bruke på egenstudier økte i 2020. I sum er det altså slik at den økte tiden brukt på egenstudier er svært nære å veie opp for den reduserte tiden brukt på organiserte læringsaktiviteter.

    Tiden studentene oppgir å bruke på betalt arbeid er omtrent uendret fra 2019 til 2020 når vi ser på gjennomsnittlig antall timer per uke. Dette er noe overraskende med tanke på den effekten koronapandemien har hatt på arbeidsmarkedet. I den koronaspesifikke delen av spørreskjemaet ble studentene spurt om de etter 12. mars brukte mindre tid, like mye tid eller mer tid på betalt arbeid. 40 prosent oppgir at de brukte mindre tid på betalt arbeid, 41 prosent oppgir at de brukte like mye tid og 20 prosent oppgir at de brukte mer tid.

    Psykososiale forhold
    Helt siden 2013 har Studiebarometeret inneholdt et spørsmål om hvor tilfredse studentene er med det sosiale miljøet blant studentene på studieprogrammet. Resultatene for 2020 viser at ca. 60 prosent oppgir at de er fornøyde med det sosiale miljøet mellom studentene, mens ca. 20 prosent ikke er fornøyde. I utgangspunktet virker dette som et forholdsvis godt resultat, men det er en merkbar nedgang sammenlignet med 2019, hvor 68 prosent oppga å være fornøyde med det sosiale miljøet mellom studentene og 13 prosent oppga at de ikke var fornøyde. I den koronaspesifikke delen av spørreskjemaet var det flere spørsmål om psykososiale forhold. Her ser vi også den samme tendensen, nemlig at koronapandemien har hatt en negativ effekt på det sosiale miljøet. Om lag halvparten av studentene oppgir at de har følt seg mer ensomme etter 12. mars. Et stort flertall på 77 prosent er enige i at de savner det sosiale studiemiljøet de hadde før 12. mars.

    Les hele rapporten (pdf)

2020

  • Studiebarometeret 2019 – Hovedtendenser

    Sammendrag

    Studiebarometeret ble gjennomført for sjuende gang høsten 2019, og nesten 32 000 studenter besvarte spørreskjemaet. Undersøkelsen dekker så godt som alle norske universiteter og høyskoler, og totalt inngår nesten 1 800 studieprogrammer.

    Norske studenter er fornøyde
    Studenter ved norske høyere utdanningsinstitusjoner er godt fornøyd med kvaliteten på studieprogrammene de går på. Årets resultater samsvarer i stor grad med resultatene fra tidligere år. Variasjonen i overordnet tilfredshet mellom utdanningstypene er små selv om noen skiller seg ut. På studieprogramnivå er variasjonen større selv om de fleste programmene ligger nær det nasjonale gjennomsnittet på 4,1 (på en skala fra 1 til 5, der 5 er mest positiv).

    Praksis
    De studentene som har vært i praksis ser ut til å være generelt mer tilfreds med aspektene knyttet til selve praksisen/praksisplassen og mindre tilfreds med de aspektene institusjonene har ansvar for. De er svært tilfreds med hvordan de blir tatt imot ved praksisstedet og både omfang og kvalitet på veiledningen de får i praksis. Studentene opplever at veilederne er tilgjengelige underveis i praksisperioden. Spørsmålene som handler om det institusjonen gjør, blant annet i forbindelse med tilrettelegging og organisering av praksisoppholdene, scorer jevnt over noe lavere, selv om scorene også her i hovedsak er nokså høye sammenlignet med andre spørsmål i Studiebarometeret. Studentene gir forholdsvis høy score på tilfredsheten med prosessen med å skaffe praksisplass og i hvilken grad de opplever at studentenes erfaringer fra praksis tas inn i undervisningen i etterkant av oppholdet. De fremstår imidlertid som noe mindre tilfreds med informasjonen de får i forkant av praksisoppholdet, samt hvordan de opplevde at institusjonen forberedte dem på praksis. Sistnevnte er det aspektet ved praksis studentene er minst tilfreds med.

    Tilknytningen til arbeidslivet
    Spørsmålene om tilknytning til arbeidslivet dreier seg om i hvilken grad studentene opplever at de får informasjon og at det legges til rette for ulike arbeidslivsrettede aktiviteter og muligheter – ikke bare på studieprogrammet men på institusjonen generelt. Mange opplever å få god informasjon om hvordan kompetansen kan brukes i arbeidslivet og hvilke yrker/bransjer som er relevante for dem. Noen får også mulighet til å møte potensielle arbeidsgivere gjennom karrieredager, bedriftsbesøk, praksis, etc., og at representanter fra arbeidslivet bidrar i undervisningen (f.eks. som gjesteforelesere/kursholdere). Studentene opplever i mindre grad å få innføring i hvordan de kan formidle sin egen kompetanse til potensielle arbeidsgivere og at det er muligheter for å jobbe med prosjekter/oppgaver i samarbeid med arbeidslivet. Indeksen for tilknytning til arbeidslivet er den indeksen med lavest verdi i Studiebarometeret. En årsak til dette kan være at batteriet inkluderer flere spørsmål om tiltak som sannsynligvis er lite utbredt på en del institusjoner og studieprogrammer.

    Stort sett høy tilfredshet med vurdering og eksamen
    Studentene svarer jevnt over positivt på spørsmålene om vurdering og eksamen. De fleste mener at vurdering og eksamen har handlet om sentrale deler av pensum, at det har krevd forståelse og resonnement, gjort det mulig å bruke det man har lært i studiene sine og at det har bidratt til egen faglig utvikling. Studentene svarer mindre positivt på spørsmålet om det har vært tydelige kriterier for vurdering. Mangel på tydelige kriterier trekkes også ofte frem i fritekstsvarene.

    Lav tilfredshet med tilbakemelding og veiledning og muligheter til medvirkning
    Noe av det studentene er minst fornøyde med i hele undersøkelsen er tilbakemeldinger og veiledning. Det gjelder både antall tilbakemeldinger de får fra faglig ansatte på arbeidet sitt, men også innholdet i tilbakemeldingene: Bare om lag halvparten av studentene er tilfreds med de faglig ansattes evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger på eget arbeid og faglige diskusjoner og veiledning med faglig ansatte.

    Studentene opplever også i mindre grad å ha muligheter til medvirkning. Det gjelder spesielt hvordan studentenes innspill blir fulgt opp av institusjonen samt muligheter til å gi innspill på innhold og opplegg i studieprogrammet.

    Forventninger fra de faglig ansatte, motivasjon og studieinnsats
    Klare krav og forventninger fra de faglig ansatte kan føre til mer og bedre motivasjon og læring. De aller fleste studentene mener det blir stilt klare krav og forventninger. Egen motivasjon er også svært viktig for studieinnsatsen. Studentene oppgir i stor grad at de er motiverte for studieinnsats og at de opplever egen studieinnsatsen som høy. Samtidig er de ærlige nok til å innrømme at de ikke er godt forberedt til undervisningen. De aller fleste opplever at studieprogrammet er faglig utfordrende, men bare noe over halvparten mener at studieprogrammet bidrar til egen motivasjon for studieinnsats.

    Tid brukt på studier
    I 2019 oppgir norske heltidsstudenter at de bruker om lag 34 timer i uken på studiene sine, men variasjonene mellom utdanningstyper er stor. Tidsbruken har vært stabil over tid både på overordnet nivå og på alle utdanningstyper.

    Undervisning og studentaktive læringsformer
    Studentene er stort sett fornøyde med undervisningen. Innen dette temaet er studentene mest fornøyd med hvordan undervisningen dekker studieprogrammets pensum. De fleste mener også at undervisningen er engasjerende og at lærestoffet formidles på en forståelig måte. Bare halvparten av studentene mener at undervisningen er lagt opp til at studentene skal delta aktivt. Her er et ganske stort mindretall uenig i påstanden. Dette samsvarer svært godt med at mange studenter mener digitale verktøy ikke brukes på en slik måte at de blir aktivt involvert i undervisningen.

    Bruk av digitale verktøy
    Om lag halvparten av studentene opplever at digitale verktøy brukes på en slik måte at de blir aktivt involvert i undervisningen, at de faglig ansatte har nødvendig kompetanse i å bruke digitale verktøy i undervisningen og at læringsplattformen fungerer godt. Noe færre opplever å få opplæring i relevante digitale verktøy: Her er 30 prosent uenige.

    Organisering av studieprogrammet og læringsmiljø
    Vi kartlegger også hvordan studentene opplever den administrative og faglige organiseringen av programmet. Noe over halvparten av studentene er tilfreds med organiseringen av studieprogrammet. Men det er også en stor andel, cirka 15 prosent, som ikke er tilfreds.

    Når det gjelder studie- og læringsmiljø, er studentene jevnt over tilfredse. Spesielt tilfreds er de med bibliotek og bibliotekstjenester. Flertallet er også svært tilfreds med sosialt og faglig miljø blant studenter på programmet. Litt mindre tilfreds er de med miljøet mellom faglig ansatte og studenter. Lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid er det enkeltspørsmålet innenfor dette området der studentene er minst fornøyde.

    Forfattere: Kjersti Stabell Wiggen, Kristoffer Fretland Øygarden, Pål Bakken og Lars Fredrik Pedersen

    Les hele rapporten (pdf)

  • Studiebarometeret 2019 – Dokumentasjonsrapport

    Sammendrag

    Den nasjonale studentundersøkelsen Studiebarometeret ble gjennomført for sjuende gang høsten 2019. Studiebarometeret gjennomføres av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

    Nesten 32 000 studenter svarte på undersøkelsen, noe som utgjør en svarprosent på 49. Undersøkelsen dekker så godt som alle norske universiteter og høyskoler, og totalt inngår omtrent 1 800 studieprogrammer på bachelor- og mastergradsnivå.

    Datainnsamlingen ble gjort mellom 22. oktober og 17. november. Invitasjon til undersøkelsen og påminnelse til deltakelse ble sendt ut via både e-post og SMS.

    I gjennomsnitt tok det om lag 12 minutter for respondentene å besvare undersøkelsen, men tidsbruken varierte etter om respondentene besvarte spørsmål om praksis og om de fikk valgbare batterier. De som valgte å kommentere i fritekst der dette var mulig, brukte noe lenger tid. De fleste som startet på undersøkelsen fullførte spørreskjemaet, men det var et frafall underveis i utfyllingen på om lag 17 prosent.

    Med utgangspunkt i bakgrunnsdata har vi gjennomført en frafallsanalyse hvor vi sammenligner de som svarte på undersøkelsen med populasjonen. Konklusjonen er at resultatene fra undersøkelsen er representative for populasjonen etter kjente kjennemerker selv om kvinner er noe overrepresentert blant respondentene.

    Andelen som svarte "Vet ikke / ikke relevant" var lav for de fleste spørsmålene – i hovedsak godt under 10 prosent. Dette tyder på at spørsmålene i høy grad ble forstått og var relevante for studentene. Samlet sett er frafallet underveis i utfyllingen av spørreskjemaet 17 prosent, målt ved spørsmålet om overordnet tilfredshet. Majoriteten (over 26 500 respondenter) svarte altså på de fleste spørsmålene.

    For at et studieprogram skal kunne vises med resultater fra undersøkelsen i portalen, må det nå en terskelverdi for antall svarende fra studiet. For å kunne vise resultater for flest mulig studieprogram slår vi hvert år sammen data for studieprogrammer som ikke når terskelverdiene i inneværende år med data fra året før.

    Totalt viser vi svardata for 1 332 studieprogram i nettportalen fra årets undersøkelse. Dette utgjør 74 prosent av alle studieprogrammene i populasjonen.

    Forfatter: Kjersti Stabell Wiggen

    Les hele rapporten (pdf)

2019

  • Studiebarometeret 2018 – Hovedtendenser

    Sammendrag

    Studiebarometeret ble gjennomført for sjette gang høsten 2018, og over 31 000 studenter besvarte spørreskjemaet. Undersøkelsen dekker så godt som alle norske universiteter og høyskoler, og totalt inngår nesten 1 800 studieprogrammer.

    Norske studenter er fornøyde!
    Studenter ved norske høyere utdanningsinstitusjoner er godt fornøyd med kvaliteten på studieprogrammene de går på. Årets resultater samsvarer i stor grad med resultatene fra tidligere år. Variasjonen i overordnet tilfredshet mellom utdanningstypene er små selv om noen skiller seg ut. På studieprogramnivå er variasjonen større selv om de fleste programmene ligger nær det nasjonale gjennomsnittet på 4,1 (på en skala fra 1 til 5, der 5 er mest positiv).

    Studentene er mest fornøyd med vurderingsformene og studieprogrammets evne til å inspirere
    Studentene er mest fornøyd med vurderingsformene på studieprogrammet. Det gjelder spesielt hvordan eksamener, innleveringer og andre vurderingsformer har krevd forståelse og resonnement. Studentene er også godt fornøyd med studieprogrammets evne til å inspirere og da særlig ved at studieprogrammet oppleves som faglig utfordrende.

    Minst fornøyd med tilbakemelding og veiledning og muligheter til medvirkning
    Noe av det studentene er minst fornøyd med i hele undersøkelsen er tilbakemeldinger og veiledning. Det gjelder både antall tilbakemeldinger de får fra faglig ansatte på arbeidet sitt, men også innholdet i tilbakemeldingene: Bare om lag halvparten av studentene er tilfreds med de faglig ansattes evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger på eget arbeid og den faglige veiledningen de mottar.

    Studentene opplever også i mindre grad å ha muligheter til medvirkning. Det gjelder spesielt hvordan studentenes innspill blir fulgt opp av institusjonen samt muligheter til å gi innspill på innhold og opplegg i studieprogrammet.

    Overgang til høyere utdanning
    De fleste av studentene både forventer og opplever at overgangen til høyere utdanning er faglig utfordrende, men opplever jevnt over at høyere utdanning er mindre utfordrende enn man forventet.

    Flesteparten av studentene opplevde at de faglig ansatte la frem tydelige krav og forventninger, samt at de ble innført i fagfeltets arbeidsmetoder og begrepsramme tidlig i studieløpet. Videre indikerer studentene at de tidlig i studieløpet ble innlemmet i et faglig (og sosialt) fellesskap med andre studenter, mens kun et mindretall sier det samme mht. faglig ansatte.

    Jevnt over scorer studentene moderat til lavt på spørsmålene om videregående opplæring forberedte dem godt til høyere utdanning. Videregående opplæring ser ut til å forberede de fleste moderat godt mht. samarbeid med andre og teoretisk kunnskap, mens kritisk tenkning, selvstendig læring og spesielt akademiske skriveferdigheter og tekstforståelse scorer forholdsvis lavt. På alle disse spørsmålene finner vi at karakternivået har betydning for studentenes oppfatning av hvor godt forberedte de var til høyere utdanning: jo høyere karaktersnitt studentene har fra videregående opplæring, jo mer forberedt oppfatter de at de er.

    Forventninger fra de faglig ansatte, motivasjon og studieinnsats
    Klare krav og forventninger fra de faglig ansatte kan føre til mer og bedre motivasjon og læring. De aller fleste studentene mener det blir stilt klare krav og forventninger, men det er forskjeller mellom utdanningstyper. Egen motivasjon er også svært viktig for studieinnsatsen. Studentene oppgir i stor grad at de er motivert for studieinnsats og at de opplever egen studieinnsatsen som høy. Samtidig er de ærlige nok til å innrømme at de ikke er godt forberedt til undervisningen. De aller fleste opplever at studieprogrammet er faglig utfordrende, men bare noe over halvparten mener at studieprogrammet bidrar til egen motivasjon for studieinnsats.

    I 2018 oppgir norske heltidsstudenter at de bruker om lag 35 timer i uken på studiene sine, men variasjonene mellom utdanningstyper er stor. Tidsbruken har vært stabil over tid både på overordnet nivå og på alle utdanningstyper.

    Undervisning og studentaktive læringsformer
    Studentene er stort sett fornøyd med undervisningen. Innen dette temaet er studentene mest fornøyd med hvordan undervisningen dekker studieprogrammets pensum. De fleste mener også at undervisningen er engasjerende og at lærestoffet formidles på en forståelig måte. Bare halvparten av studentene mener at undervisningen er lagt opp til at studentene skal delta aktivt. Her er et ganske stort mindretall uenig i påstanden. Dette samsvarer svært godt med at mange studenter mener digitale verktøy ikke brukes på en slik måte at de blir aktivt involvert i undervisningen.

    Digitalisering – omfanget er lavt og tilfredsheten høy
    Om lag halvparten av studentene er enige i at digitale verktøy brukes på en god måte i undervisningen, at de får opplæring i dem og at læringsplattformen fungerer godt. Relativt store mindretall, om lag 20 prosent, er ikke enige i det. Studentene er mest kritiske til påstanden om at de får opplæring i relevante digitale verktøy. Her er 30 prosent uenige. Studentene i teknologi-orienterte utdanningstyper som dataIT, geologi og fysikk er mest fornøyd med digitale hjelpemidler på studieprogrammet. Studentene i utdanningstypene medisin og grunnskole er minst fornøyd.

    Organisering av studieprogrammet og læringsmiljø
    Vi kartlegger også hvordan studentene opplever den administrative og faglige organiseringen av programmet. Noe over halvparten av studentene er tilfreds med organiseringen av studieprogrammet. Men det er også en stor andel, cirka 15 prosent, som ikke er tilfreds.

    Når det gjelder studie- og læringsmiljø, er studentene jevnt over tilfredse. Spesielt tilfreds er de med bibliotek og bibliotekstjenester. Flertallet er også svært tilfreds med sosialt og faglig miljø blant studenter på programmet. Litt mindre tilfreds er de med miljøet mellom faglig ansatte og studenter. Lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid er det enkeltspørsmålet innenfor dette området der studentene er minst fornøyde.

    Mindre tilfredshet med praksis og tilknytning til arbeidslivet  Studentene er fornøyd med kompetansen studieprogrammet gir dem og mener den er viktig i arbeidslivet. Mange studenter opplever imidlertid å bli lite informert om arbeidslivet, og så mange som 40 prosent mener at det i liten grad legges til rette for å knytte kontakter i arbeidslivet.

    Praksis er fremdeles en utfordring. Som tidligere år er studentene lite fornøyd med kommunikasjonen mellom praksissted og institusjon, mindre enn halvparten av studentene mener den er god. Studentene er også lite fornøyd med hvordan institusjonen organiserer praksisopplæringen. På begge disse to spørsmålene er det stor spredning mellom studieprogrammene, også innenfor samme utdanningstype.

    Forfattere: Pål Bakken, Lars Fredrik Pedersen, Kjersti Stabell Wiggen og Kristoffer Fretland Øygarden

    Les hele rapporten (pdf)

  • Studiebarometeret 2018 – Dokumentasjonsrapport

    Sammendrag

    Den nasjonale studentundersøkelsen Studiebarometeret ble gjennomført for sjette gang høsten 2018. Studiebarometeret gjennomføres av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

    Over 31 000 studenter svarte på undersøkelsen, noe som utgjør en svarprosent på 48. Undersøkelsen dekker så godt som alle norske universiteter og høyskoler, og totalt inngår nesten 1 800 studieprogrammer. Svarprosenten varierer mye mellom ulike institusjoner og studieprogram, med gjennomgående høyere svarprosent for de mindre institusjonene.

    Datainnsamlingen ble gjort mellom 23. oktober og 16. november. Dette er omtrent samme periode som i 2017, men to uker senere enn tidligere år. Invitasjon til undersøkelsen og påminnelse til deltakelse ble sendt ut via både e-post og SMS.

    For de fleste respondentene tok det om lag 12 minutter å besvare undersøkelsen. De som valgte å kommentere i fritekst der dette var mulig, brukte noe lenger tid. De fleste som startet på undersøkelsen fullførte spørreskjemaet, men det var et frafall underveis i utfyllingen på om lag 14 prosent. Med utgangspunkt i bakgrunnsdata har vi gjennomført en frafallsanalyse, hvor vi sammenligner de som svarte på undersøkelsen med populasjonen. Konklusjonen er at resultatene fra undersøkelsen er representative for populasjonen selv om kvinner er noe overrepresentert blant respondentene.

    Andelen som svarte "Vet ikke / ikke relevant" var lav for de fleste spørsmålene – i hovedsak godt under 10 prosent. Dette tyder på at spørsmålene i høy grad ble forstått og var relevante for studentene.

    For at et studieprogram skal kunne vises med resultater fra undersøkelsen i portalen må det nå en terskelverdi for antall svarende fra studiet. For å kunne vise resultater for flest mulig studieprogram slår vi hvert år sammen data for studieprogrammer som ikke når terskelverdiene i inneværende år med data fra året før. I 2017 innførte vi en ny regel for visning av sammenslåtte data i portalen. Formålet med regelen er å hindre at en for stor andel av de sammenslåtte dataene er basert på tall fra året før. Dette har ført til at noe færre studieprogrammer vises med svardata enn tidligere år, men sørger til gjengjeld for at disse dataene i større grad er i tråd med årets resultater.

    Totalt viser vi svardata for 1 299 studieprogram i nettportalen fra årets undersøkelse. Dette utgjør 72 prosent av alle studieprogrammene i populasjonen.

    Forfattere: Kjersti Stabell Wiggen og Lars Fredrik Pedersen

    Les hele rapporten (pdf)

2018

  • Studiebarometeret 2017 – gjennomføring og svarinngang

    Sammendrag

    Den nasjonale studentundersøkelsen Studiebarometeret ble gjennomført for femte gang høsten 2017. Om lag 31 000 studenter svarte på undersøkelsen, noe som utgjør en svarprosent på 48 %. Undersøkelsen dekker så godt som alle norske universiteter og høyskoler, og totalt inngår 1 767 studieprogrammer. Svarprosenten varierer mye mellom ulike institusjoner og studieprogram, med gjennomgående høyere svarprosent for de mindre institusjonene.

    Studiebarometeret gjennomføres av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

    Datainnsamlingen ble gjort mellom 24. oktober og 16. november. Dette er omtrent to uker senere enn tidligere år. Invitasjon til undersøkelsen ble sendt ut via både e-post og SMS. De aller fleste valgte å besvare undersøkelsen via e-post.

    For de fleste respondentene tok det om lag 12–13 minutter å besvare undersøkelsen. De som valgte å kommentere i fritekst, der dette var mulig, brukte noe lenger tid. De fleste som startet på undersøkelsen fullførte spørreskjemaet, med et frafall underveis i utfyllingen på om lag 10 %. Med utgangspunkt i bakgrunnsdata har vi gjennomført en frafallsanalyse, hvor vi sammenligner de som svarte på undersøkelsen med alle som mottok en invitasjon til undersøkelsen. Konklusjonen er at resultatene fra undersøkelsen er representative for populasjonen selv om kvinner er noe overrepresentert blant respondentene.

    Med unntak av spørsmålene om tidsbruk på studiene var andelen "ikke besvart" per spørsmål forholdsvis lav. På de fleste spørsmålene ligger frafallet mellom 4 % og 12 %. Andelen som svarte "vet ikke / ikke relevant" var også lav for de fleste spørsmålene – i hovedsak mellom 0 % og 9 %. Dette tyder på at spørsmålene i høy grad ble forstått og var relevante for studentene.

    For at et studieprogram skal kunne vises med resultater fra undersøkelsen i portalen må det nå en terskelverdi for antall svarende fra studiet. For å kunne vise resultater for flest mulig studieprogram slår vi hvert år sammen data for studieprogrammer som ikke når terskelverdiene i inneværende år med data fra året før. I 2017 innførte vi en ny regel for visning av sammenslåtte data i portalen. Formålet med regelen er å hindre at en for stor andel av de sammenslåtte dataene er basert på tall fra året før. Dette har ført til at noe færre studieprogrammer vises med svardata enn tidligere år, men sørger til gjengjeld for at disse dataene i større grad er i tråd med årets resultater.

    Totalt viser vi svardata for 1 288 studieprogram i nettportalen fra årets undersøkelse. Dette utgjør 73 % av alle studieprogrammene og omtrent 96 % av alle studentene i høyere utdanning i Norge.

    Forfattere: Kristoffer Fretland Øygarden og Lars Fredrik Pedersen

    Les hele rapporten (pdf)

  • Studiebarometeret 2017 – Hovedtendenser

    Sammendrag

    Studiebarometeret ble gjennomført for femte gang høsten 2017, og nesten 31 000 studenter besvarte spørreskjemaet. Undersøkelsen dekker så godt som alle norske universiteter og høyskoler, og totalt inngår omtrent 1 800 studieprogrammer.

    Norske studenter er fornøyde!
    Studenter ved norske høyere utdanningsinstitusjoner er godt fornøyde med kvaliteten på studieprogrammene de går på. Årets resultater samsvarer i stor grad med resultatene fra tidligere år.

    Variasjonen i overordnet tilfredshet mellom utdanningstypene er små, selv om noen skiller seg ut. På studieprogramnivå er variasjonen større, selv om de fleste programmene ligger nær det nasjonale gjennomsnittet på 4,1 (på en skala fra 1 til 5, der 5 er mest positiv).

    Studentene er mest fornøyde med arbeidslivsrelevans, litt mindre med praksis
    Arbeidslivsrelevans er et av områdene studentene er mest fornøyde med: 84 % mener studieprogrammet deres er yrkesrelevant eller at det i stor grad er yrkesrelevant.

    Studentene er jevnt over fornøyde med praksis, men peker på kommunikasjonen mellom praksissted og høyskole/universitet som et klart forbedringspunkt. De er heller ikke veldig fornøyde med hvordan høyskolen/universitetet forberedte studentene på praksisopplæringen.

    Minst fornøyde med tilbakemelding og veiledning
    Noe av det studentene er minst fornøyde med i hele undersøkelsen er tilbakemeldinger og veiledning. Bare om lag halvparten av studentene er fornøyde med de faglig ansattes evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger på eget arbeid og den faglige veiledningen de mottar. Studentene er heller ikke fornøyde med sine muligheter til å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet og hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp.

    Forventninger fra de faglige ansatte, motivasjon og studieinnsats
    Klare krav og forventninger fra de faglig ansatte kan føre til mer og bedre motivasjon og læring. De aller fleste studentene mener det blir stilt klare krav og forventninger, men det er betydelige forskjeller mellom utdanningstyper. Egen motivasjon er svært viktig for studieinnsatsen. Studentene oppgir i stor grad at de er motivert for studieinnsats og at de opplever egen studieinnsatsen som høy. Samtidig er de ærlige nok til å innrømme at de ikke er godt forberedt til undervisningen. De aller fleste opplever at studieprogrammet er faglig utfordrende, men bare noe over halvparten mener at studieprogrammet bidrar til egen motivasjon for studieinnsats.

    I 2017 oppgir norske heltidsstudenter at de bruker om lag 35 timer i uken på studiene sine, men variasjonene mellom utdanningstyper er stor. Tidsbruken har vært stabil over tid både på overordnet nivå og på alle utdanningstyper.

    Internasjonalisering
    I årets undersøkelse har internasjonalisering fått stor plass. Studentene ble stilt en lang rekke spørsmål omkring egne erfaringer med utveksling eller andre utenlandsopphold, om mulighetene for utveksling og om omfanget med og tilfredsheten med ulike former for internasjonalisering ved studieprogrammet deres.

    Utenlandsopphold gir stort faglig utbytte og økt motivasjon
    De aller fleste av studentene i undersøkelsens datagrunnlag har ikke vært på utenlandsopphold. Imidlertid har et betydelig mindretall erfaringer med ulike former for utenlandsopphold, som utveksling, feltarbeid, kurs og praksisopphold. Både studenter som har vært på korte og lange utenlandsopphold oppgir at oppholdet ga stort faglig utbytte og økt motivasjon. De fleste av respondentene er inne i sitt 2. studieår og har (ennå) ikke vært på utvekslingsopphold. Mange av disse oppgir at livssituasjonen gjør det vanskelig å reise på utveksling og at de ikke er motivert for det. Mange oppgir at institusjonen ikke informerer godt om eller oppmuntrer til utvekslingsopphold.

    Internasjonale aspekter ved eget studieprogram
    De fleste studentene oppgir at svært lite av undervisningen foregår på engelsk, at lite av pensum er på engelsk og at det er få internasjonale studenter på studieprogrammet de går på. Det er få studenter som svarer at de foretrekker engelsk fremfor norsk som undervisningsspråk og at de foretrekker pensum på engelsk fremfor norsk. Her er imidlertid masterstudenter langt mer "engelskvennlig" enn bachelorstudenter.

    Integrasjon mellom norske og internasjonale studenter er for dårlig
    De fleste av studentene som oppgir at det er internasjonale studenter på studieprogrammet sitt, mener at integrasjonen mellom de norske og de internasjonale studentene ikke er god. Et betydelig mindretall av de internasjonale studentene oppgir også at de aldri eller nesten aldri deltar på faglige eller sosiale aktiviteter – verken med norske eller andre internasjonale studenter.

    Digitalisering – omfanget er lavt og tilfredsheten høy
    Omfanget av bruk av digitale hjelpemidler er noe lavt og varierer i sektoren, både mellom utdanningstyper og mellom studieprogram. Studentene er i stor grad positive til hvordan digitale hjelpemidler brukes: De aller fleste mener at de digitale hjelpemidlene som brukes i studieprogrammet er brukervennlige og at de brukes på en hensiktsmessig måte. Studenter som opplever at digitale hjelpemidler i stor grad brukes, er mer fornøyde med bruken av disse hjelpemidlene enn studenter som opplever at digitale hjelpemiddel brukes i liten grad.

    Studentene er fornøyde med digitalisering av eksamen og vurderinger
    Eksamener, innleveringer og andre vurderingsformer er et område studentene er fornøyde med. Studentene er positive til bruk av digitale hjelpemidler i tilknytning til vurderingsformene. Mange påpeker spesifikt dette i et fritekstfelt, mens andre poengterer at de savner mer bruk av digitale hjelpemidler i forbindelse med vurderingsformene.

    Organisering av studieprogrammet
    Vi spør også studentene om deres syn på informasjon om studieprogrammet og den administrative tilretteleggingen av studieprogrammet. Noe over halvparten av studentene er ganske fornøyde med organiseringen av studieprogrammet. Et ganske stort mindretall, cirka 15 %, er misfornøyde, mens cirka en tredjedel svarer nøytralt.

    Studentene er fornøyde med biblioteket, mindre fornøyde med undervisningslokalene
    Studie- og læringsmiljø er et område studentene jevnt over er fornøyde med, spesielt fornøyde er de med bibliotek og bibliotekstjenester. Lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid er det enkeltspørsmålet innenfor dette området der studentene er minst fornøyde.

    Forfattere: Pål Bakken, Lars Fredrik Pedersen og Kristoffer Fretland Øygarden

    Les hele rapporten (pdf)

2017

  • Studiebarometeret 2016 – Hovedtendenser

    Sammendrag

    Studiebarometeret ble gjennomført for fjerde gang høsten 2016, og nesten 29 000 studenter besvarte spørreskjemaet. Undersøkelsen dekker så godt som alle norske universiteter og høyskoler, og totalt inngår omtrent 1 800 studieprogrammer.

    Det store bildet er at studenter ved norske høyere utdanningsinstitusjoner er godt fornøyde med kvaliteten på studieprogrammene de går på. Som forventet samsvarer resultatene i stor grad med resultatene fra tidligere år. Totalt sier 77 % av studentene at de er tilfreds eller svært tilfreds med den overordnede tilfredsheten med studieprogrammet.

    Det temaet studentene er mest fornøyde med er arbeidslivsrelevans; hele 85 % mener studieprogrammet deres er relevant eller at det i stor grad er relevant. Studentene er minst fornøyde med medvirkning og undervisning og veiledning. Dette er tilsvarende resultater som i de foregående år.

    Variasjonen i alt i alt tilfredshet mellom de ulike utdanningstypene er små. På studieprogramnivå er det en større variasjon, selv om de fleste programmene ligger nær det nasjonale gjennomsnittet på 4,1 (på en skala fra 1 til 5, der 5 er mest positiv).

    Studentene ble i år spurt om forventningene de blir møtt med fra de faglig ansatte ved studieprogrammet. Gjennomgående opplever norske studenter at de faglig ansatte stiller klare forventninger, at det er forventet at studentene forbereder seg og at de deltar aktivt. I tillegg mener over halvparten av studentene at de faglig ansatte har høye ambisjoner på deres vegne, mens bare 12 % mener det ikke er tilfelle. Det er stor variasjon mellom utdanningstyper i hvordan studentene oppfatter de faglige ansattes forventning til dem.

    I årets undersøkelse ble studentene stilt spørsmål omkring omfanget av internasjonalisering ved studieprogrammet deres. Resultatene viser at det er relativt lite utbredt med bruk av engelsk i undervisning og bruk av utenlandske gjesteforelesere. Flertallet av studentene har også liten erfaring med internasjonale studenter, og det er mange som mener de er dårlig informert om mulighetene til utveksling til utlandet. Det er verdt å merke seg at flertallet av besvarende i Studiebarometeret er bachelorstudenter, og resultatene viser at internasjonalisering foregår i langt større grad blant masterstudenter.

    Studentene ble i år spurt om sitt syn på hvordan bruk av digitale verktøy/medier bidrar i egen studiehverdag. De aller fleste studentene er enig i at bruk av digitale verktøy/medier er et viktig hjelpemiddel, letter samarbeid og gir frihet til å studere hvor og når man vil. Det er mindre enighet i at bruk av dette bidrar til økt motivasjon og innsats samt strukturert og kreativt arbeid. Interessant er det å merke seg at studentene er klart mindre enig i at digitale verktøy/medier bidrar til å øke kvaliteten på utdanningen enn de andre spørsmålene om dette temaet.

    Tidsbruken blant heltidsstudenter øker stadig noe, og i denne undersøkelsen oppgir norske heltidsstudenter at de bruker 35,5 timer i uken på studier. I gjennomsnitt bruker den norske heltidsstudenten 16,9 timer i uka på organiserte læringsaktiviteter og 18,3 timer i uka på egenstudier, samlet er det 35,5 timer pr uke på faglige aktiviteter. Studentene oppgir at de bruker 7,2 timer i uka på betalt arbeid.

    Forfattere: Marie-Louise Damen, Magnus Strand Hauge, Kristina Cecilie Skåtun, Sverre Holm og Pål Bakken

    Les hele rapporten (pdf)

  • Studiebarometeret 2016 – Gjennomføring og svarinngang

    Sammendrag

    Undersøkelsen gjennomføres av NOKUT, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Undersøkelsen ble gjennomført for fjerde gang høsten 2016. Vi spør om studentenes syn på ulike dimensjoner ved studiekvalitet på eget studieprogram.

    Alle studenter som er i sitt 2. studieår, og alle som er i sitt 5. studieår i et studieprogram inngår i populasjonen. I 2016 var 46 universiteter og høyskoler og drøyt 1 800 studieprogram med i undersøkelsen. Totalt sett utgjør dette nesten 64 000 studenter, av disse besvarte 45 % spørreskjemaet. Svarprosenten varierer mye mellom institusjoner og mellom studieprogram. Lenke til undersøkelsen ble sendt via e-post og SMS i perioden 11. oktober–14. november. Det tok om lag 10 minutter å besvare skjemaet. De fleste som begynner å besvare undersøkelsen fullfører; frafallet er på 3,6 % underveis i utfyllingen. Andelen som svarer "Vet ikke" og som lar være å svare på enkeltspørsmål er lav, noe som tyder på at spørsmålene treffer og er relevante for studentene.

    Mange studieprogram er små, med få studenter og dermed få mottakere av spørreskjema. På 48 % av programmene er det færre enn 20 studenter i populasjonen. Mange av de små programmene har for få respondenter til at vi viser svardata for dem i nettportalen. NOKUT presenterer svardata for 1 328 studieprogram. Dette utgjør drøyt 73 % av alle studieprogrammene, på disse programmene går nesten 96 % av studentene.

    Forfattere: Sverre Holm & Kristina C. Skåtun

    Les hele rapporten (pdf)

2016

  • Studiebarometeret 2015 – Gjennomføring og svarinngang

    Sammendrag

    Undersøkelsen gjennomføres av NOKUT, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Undersøkelsen ble gjennomført for tredje gang høsten 2015. Vi spør om studentenes syn på ulike dimensjoner ved studiekvalitet på eget studieprogram.

    Alle studenter som er i sitt 2. studieår, og alle som er i sitt 5. studieår i ett studieprogram inngår i populasjonen. I 2015 var 57 universiteter og høyskoler og nesten 1 800 studieprogram med i undersøkelsen. Totalt sett utgjør dette nesten 61 000 studenter, av disse besvarte 47 % spørreskjemaet. Svarprosenten varierer sterkt mellom institusjoner og mellom studieprogram.

    Lenke til undersøkelsen ble sendt via e-post og SMS i perioden 13. oktober–8. november. Det tok om lag 12 minutter å besvare skjemaet. De fleste som begynner å besvare undersøkelsen fullfører: frafallet er på nesten 9 % underveis i utfyllingen. Andelen som svarer "Vet ikke" og som lar være å svare på enkeltspørsmål er akseptabel.

    Mange studieprogram er små, med få studenter og dermed få mottakere av spørreskjema. På 35 % av programmene er det færre enn 20 studenter i populasjonen. Mange av de små programmene har for få respondenter til at vi viser svardata for dem i nettportalen. NOKUT presenterer svardata for ca. 1 300 studieprogram. Dette utgjør 72 % av alle studieprogrammene, på disse programmene går ca. 90 % av studentene. Programmene som vises i nettportalen har i gjennomsnitt respondenter og en svarprosent på 54.

    Forfatter: Pål Bakken

    Les hele rapporten (pdf)

  • Studiebarometeret 2015 – Hovedtendenser

    Sammendrag

    Studiebarometerets tredje undersøkelse ble gjennomført høsten 2015 og nesten 29 000 studenter svarte på spørreskjemaet. Undersøkelsen dekker så godt som alle norske universiteter og høyskoler, totalt inngår ca. 1 800 studieprogrammer.

    Det store bildet er at studenter ved norske høyere utdanningsinstitusjoner er godt fornøyde med kvaliteten på studieprogrammene de går på. Som forventet samsvarer resultatene i stor grad med resultatene fra 2013 og 2014. Totalt svarer 77 % av studentene at de er tilfreds eller svært tilfreds med den overordnede kvaliteten på studieprogrammet. Det er relativt små forskjeller mellom de ulike institusjonskategoriene.

    Det temaet studentene er mest fornøyde med er arbeidslivsrelevans; hele 88 % mener studieprogrammet deres er relevant eller at det i stor grad er relevant. Studentene er minst fornøyde med medvirkning og undervisning og veiledning.

    Variasjonene mellom de ulike utdanningstypene er små. På studieprogramnivå er det en større variasjon, selv om de fleste programmene ligger nær 4,0 (på en skala fra 1 til 5, der 5 er mest positiv).  Blant de 10 utdanningstypene med de mest fornøyde studentene, er halvparten utpregete profesjonsutdanninger, med stor konkurranse om studieplassene. Også dette samsvarer godt med tidligere funn. Utdanningsgruppene med lavest overordnet tilfredshet scorer lavt på engasjement, medvirkning samt undervisning og veiledning, sammenliknet med utdanningstypene med høyest overordnet tilfredshet.

    Det er en signifikant, positiv sammenheng mellom tilfredshet med og omfang av faglige tilbakemeldinger og veiledning. Det er en relativt stor avstand mellom forventninger til og tilfredshet med tilbakemeldinger og veiledning på en del utdanningstyper, og avstanden er størst på utdanningstypene med minst antall tilbakemeldinger.

    Studentene ble også spurt om forventningene de hadde til studieprogrammene generelt. Gjennomsnittsscoren er høy (4,3) og medianscoren er på hele 5,0 (skala fra 0 til 5, der 5 er mest positiv). Utdanningstyper med lave forventninger opplever i høyere grad enn andre at forventingene er innfridd. Men generelt kan vi si at studentene har høye forventninger og at disse forventningene stort sett blir oppfylt. Dette hjelper oss å forstå den høye overordnede tilfredsheten blant studenter i Norge.

    Studieinnsatsen blant heltidsstudentene ligger på 35 timer i uken på organiserte læringsaktiviteter og egenstudier. I tillegg kommer betalt arbeid med 8 timer. Det er store forskjeller på studentenes studieinnsats mellom de ulike utdanningstypene, den varierer fra 49 timer til under 30 timer i uken. I noen utdanningstyper kan det se ut som det er rom for mer læring.

    Studentene ble spurt hvilke faktorer som er viktig for deres overordnede tilfredshet. Medvirkning i studieprogrammet er det minst viktige, og det er mye mindre viktig enn det faglige innholdet. Studentene mener at læringsutbytte og undervisning (og veiledning) er viktig for deres overordnede tilfredshet, men at de er mindre tilfreds med disse faktorene. Dette kan gi institusjonene en ide om hvor de bør sette inn fokus for å øke studentenes overordnede tilfredshet.

    Forfattere: Marie-Louise Damen, Lisa Dahl Keller, Stephan Hamberg og Pål Bakken

    Les hele rapporten (pdf)

 

Sjekk full oversikt over analysar og rapportar