Studieopphold i utlandet

I 2019 reiste over 7000 norske studenter på utveksling i utlandet. Studentutveksling prioriteres høyt, både politisk og i NOKUTs og institusjonenes arbeid med studiekvalitet. Norge har forpliktet seg via Bologna-prosessen til et mål om at 20 prosent av studentene som fullfører en grad skal ha hatt studieopphold i utlandet. Stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning (2017) fastsetter at det langsiktige målet er at dette skal økes til 50 prosent. I 2020 kommer en ny Stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet.

I tillegg til utveksling, definert som utreise via utvekslingsavtaler på minimum tre måneder og maksimum to semestre, finnes det andre typer studieopphold i utlandet, som praksisutveksling, feltarbeid, forskningsprosjekt og språkkurs. Slike studieopphold er ikke profilert i like stor grad som utveksling, verken i faglitteraturen eller i regelverket. Statsråd Iselin Nybø har imidlertid åpnet for at et mulig tiltak for å nå 50 prosent-målet kan være å gi institusjonene uttelling for studieopphold på under tre måneder. Denne typen opphold kan dermed bli viktigere i årene fremover.

Her  presenteres NOKUTs kunnskap om norske studenters utenlandsopphold.

  • Hva vet vi om de som reiser ut, og hva motiverer dem?
  • Hvilke erfaringer har studentene med utenlandsoppholdene sine?
  • Hvordan tilrettelegges det for utveksling på institusjonene?
  • Hva sier regelverket om studentutveksling, og hvordan forholder NOKUT seg til utveksling ved institusjonene og studieprogrammene i forvaltningen av lovverket?

Kunnskapen på denne siden stammer fra NOKUTs aktiviteter innenfor tilsyns- og evalueringsarbeid, spørreundersøkelser, analyser m.m. 

  • Universitets- og høyskoleloven krever at høyskoler og universiteter skal samarbeide med andre universiteter og høyskoler og tilsvarende institusjoner i andre land (§ 1-3). Loven har ikke mer konkrete krav til eller omtale av utveksling.

    Studietilsynsforskriften stiller krav til internasjonalisering og utveksling ved studieprogrammet. Blant annet skal studietilbudet ha ordninger for internasjonalisering som er tilpasset studietilbudets nivå, omfang og egenart. Studietilbud som fører frem til en grad skal i tillegg ha ordninger for internasjonal studentutveksling, og innholdet i utvekslingen skal være faglig relevant. Det er også påkrevd at informasjon om studietilbudet skal være korrekt og bl.a. inneholde informasjon om muligheter for studentutveksling. Disse kravene må oppfylles for at et studieprogram skal kunne akkrediteres. Merknaden til forskriften sier at utvekslingsopphold tilbys gjennom oppdaterte og bindende avtaler, og at relevansen av utvekslingsoppholdet er sikret av studietilbudets fagmiljø. Mer informasjon om kravene til utveksling finnes i veileder til systematisk kvalitetsarbeid i høyere utdanning.

    I dokumentet Kvalitetsområder for studieprogram beskrives NOKUTs tilnærming og målsetninger for kvalitetsarbeidet i høyere utdanning, med et særlig blikk på det som foregår på selve studieprogrammet. Utveksling inngår som et element i flere av kvalitetsområdene i dokumentet: utveksling kan bidra til å styrke studentenes kunnskapsbase ved å gi "en bredere faglig tilnærming, økt spesialisering og et rikere tilfang av perspektiver"; utvekslingsopphold inngår i studiets læringsbane, og en av arenaene "som utgjør en viktig del av læringsprosessen"; informasjon om når og hvordan studentutveksling kan skje, og med hvilke samarbeidsinstitusjoner, er et viktig aspekt av studiets programdesign og -ledelse.

    NOKUT sikrer at institusjonenes tiltak for utveksling er i tråd med studietilsynsforskriften, både gjennom arbeidet med akkreditering av studieprogrammer og institusjoner, tilsyn med eksisterende studieprogram og institusjoner og tilsyn med institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid. Men hvordan tolkes regelverket i praksis? Hva skal til for at et studieprogram tilfredsstiller kravene til studentutveksling i studietilsynsforskriften? Under følger noen eksempler på forhold som gjør at kravene i forskriften ikke anses som tilfredsstillende imøtekommet, hentet fra NOKUTs rapporter om akkreditering av studietilbud i perioden 2017–2019: 

    – Informasjon om mulighet for studentutveksling er ikke inkludert i studieplanen.

    – Informasjon om mulighet for studentutveksling i studieplanen er ikke oppdatert og korrekt.

    – Rammer for utveksling eksisterer (bl.a. avtaler og forhåndsgodkjenning), men det mangler tydelig beskrivelse av eksamensavvikling i utlandet.

    – Innholdet i utvekslingstilbudet er ikke faglig relevant (eller det er ikke gjort tydelig i hvilken grad/hvordan avtalene er faglig relevant for studiet og ev. fagprofiler).

    – Utvekslingsavtalene er ikke juridisk bindende.

    – Det finnes ikke utvekslingstilbud studentene kan benytte seg av.

    – Det er ikke tydeliggjort hvordan studenter kan innpasse emner tatt i utvekslingen i studieplanen/-programmet sitt (studieprogrammet har ingen valgfrie emner).

    – Utvekslingsavtaler og -tilbud foreligger, men det er uklart hvorvidt utvekslingen kan foregå uten tap av progresjon.

    I disse tilfellene kommer NOKUT med presisering av hvilke tiltak som må gjennomføres for at studieprogrammet skal kunne akkrediteres (skal-uttalelser). Det forekommer også tilfeller der kravene til utveksling er tilfredsstillende oppfylt, men der det anbefales forbedringer (bør-uttalelser). Under er noen eksempler der dette er tilfelle – igjen hentet fra akkrediteringsrapporter fra 2017–2019:

    – Det er få antall utvekslingsavtaler, i noen tilfeller kun en – da anbefales det gjerne å øke antallet juridisk bindende avtaler.

    – Noen av utvekslingsavtalene passer ikke inn i studieløpet mht. obligatoriske emner (eksamensavvikling, semesterstart etc).

    Det er ikke alltid tydelig hvordan utvekslingsmulighetene gir mulighet til å oppnå det overordnede læringsutbyttet – her anbefales det tydeliggjøring, samtidig som det anerkjennes at dette er utfordrende å få til.

  • Hva motiverer studentene til å reise på utveksling? Hva vektlegger de når de bestemmer seg om, og hvor, de skal reise? Hva kan institusjonene gjøre for å fremme utveksling? Og hva hindrer studenter å reise ut?

    Studiebarometeret 2017 hadde en rekke spørsmål om utveksling. Et batteri med spørsmål gikk til studentene som ikke hadde vært på utveksling, og handlet om blant annet muligheter og motivasjon for utveksling. Figur 1 viser svarfordelingen på disse spørsmålene. Studentene ble bedt om å svare på "I hvilken grad er du enig i følgende påstander?" på en skala fra 1 til 5, der 1 er "ikke enig" og 5 er "helt enig".

    Figur 1: Mulighet for utveksling. Studenter som ikke har vært på utveksling. Svarfordeling.

    Figur 1: Mulighet for utveksling. Studenter som ikke har vært på utveksling. Svarfordeling.

    Et flertall av respondentene er enige (svaralternativ 4 og 5) i at det er rom i studieplanen for å reise på utveksling, og at tilbudet er faglig relevant for studieprogrammet. Nesten halvparten er enige både i at institusjonen informerer godt om mulighetene for utveksling (45 prosent), og at det er god praktisk tilrettelegging for et utvekslingsopphold (47 prosent). 40 prosent er enige i at institusjonen oppmuntrer dem til å reise på utveksling. 38 prosent sier imidlertid i at livssituasjonen deres gjør det vanskelig å reise på utveksling. Kun et mindretall av respondentene (27 prosent) har planer om å reise på utveksling, mens hele 52 prosent har ingen planer om å reise ut. Det er betydelig variasjon i hvor motiverte studentene er for å reise ut: 29 prosent valgte den laveste svarkategorien (1) og 25 prosent valgte den høyeste svarkategorien. Resten av respondentene fordeler seg mer eller mindre jevnt på de øvrige kategoriene.

    Hvilke studenter er motiverte for å reise ut, og hvem blir hjemme? I rapporten Hva hemmer og fremmer studentutveksling? En analyse av data fra Studiebarometeret 2017 ser vi nærmere på hvem som drar og hvem som ikke drar på utveksling samt hvilke faktorer som er viktige for å motivere studentene for utveksling. Det er større andel blant studenter med høye karakterer og med foreldre med høy utdanning som reiser på studentutveksling. I tillegg har kvinner en større tendens til å reise enn menn. At det er sosiale forskjeller i hvem som reiser på utveksling, støttes også i rapporten Utbytte fra utveksling og andre utenlandsopphold, utarbeidet av Diku og NOKUT. De samme gruppene ser også ut til å være de som er mest motivert for å reise på utveksling. I tillegg ser vi at yngre studenter har en større tendens til å være motivert for utveksling enn eldre studenter. Videre har studenter som har vært på studieopphold i utlandet tidligere, større sannsynlighet for å være motivert for å reise ut på nytt. Funnene fra rapporten samsvarer i stor grad med funnene fra tidligere analyser: SIUs mobilitetsanalyse (2010) indikerer også at studenter som har foreldre med mer utdanning og som har hatt opphold tidligere, er mer motivert for utreise. Når det gjelder utveksling, finner både SIUs mobilitetsanalyse og SBBs levekårsundersøkelse fra 2016 at kvinner er mer mobile enn menn, og yngre mer mobile enn eldre.

    Data fra Studiebarometeret viser at institusjonenes tiltak også spiller inn: Studenter som opplever å bli oppmuntret til å reise på utveksling, som går på studieprogram der det tilrettelegges for det i studieplanen og som får tilbud de oppfatter som faglig relevante, er mer motiverte. Andre studier bekrefter denne tendensen. En spørreundersøkelse blant programansvarlige fra SIU (2016) viser at studiestedene som i størst grad oppmuntrer til utveksling også har størst mobilitet. Rapporten Living and Learning – exchange students abroad, som ser på hva som motiverer nordiske, finske og svenske studenter til å reise på utveksling, finner også en klar sammenheng mellom det å bli oppfordret til å reise ut og sannsynligheten for å gjøre det. Studentenes livssituasjon og tankesett spiller også inn på motivasjon for utreise. Forhold ved livssituasjonen gjøre det vanskelig å reise på utveksling, for eksempel jobb, barn, bolig eller sykdom. Det er også tegn til at noen studenter har mer "mobilitetsvilje" enn andre og er mer åpne for å flytte og skifte miljø, og at livssituasjonen ikke begrenser disse studentene i like stor grad. Rapporten finner at personlighetsfaktorer har en viss betydning, og at noen er rett og slett mer villige til å flytte på seg enn andre (alt annet likt).

    I NOKUT-rapporten Studentutveksling: faglighet under press? spør vi studenter som har vært på utveksling, hva som motiverte dem til å reise ut. Motivasjonsfaktorene som i størst grad ble løftet frem var det å bli kjent med andre land og kulturer, muligheten for å forbedre språkkunnskaper, personlig utvikling (herunder selvstendighet, komme ut av "komfortsonen" og det å "lære å stå på egne ben" i et annet land), muligheten til å møte og bli kjent med nye mennesker og det å få et avbrekk fra den vanlige studiehverdagen. Tidligere undersøkelser finner stort sett de samme motivasjonsfaktorene. Living and Learning – exchange students abroad indikerer at de tre viktigste motivene for utreise er å få oppleve nye land og kulturer, forbedring av språkkunnskaper og å få nye perspektiver på studiene. I SIUs mobilitetsanalyse løftes også personlig utvikling frem som en viktig faktor ved siden av språk og kultur.

    I intervjuene (Studentutveksling: faglighet under press?) ble det faglige innholdet i utvekslingen nevnt i mindre grad og da i hovedsak i sammenheng med vertsinstitusjonens faglige rykte og det faglige nivået på undervisningen. Resultatene indikerte imidlertid også at studentene i stor grad selv velger institusjoner og emner som er relevante for studiet sitt, selv om de ikke nevner faglig relevans som en eksplisitt motivasjonsfaktor. Dette kan tolkes som at det faglige aspektet heller ikke er en uvesentlig faktor når studentene velger hvor, og om, de reiser på utveksling.

    Når det gjelder barrierer for utveksling, indikerer Hva hemmer og fremmer studentutveksling? at manglende tilrettelegging, informasjon og oppfordring fra institusjonene kan bidra til at færre ønsker å reise ut. I tillegg spiller faktorer utenfor institusjonenes kontroll også inn, som studentenes personlighet og livssituasjon. Tidligere studier, blant annet Living and Learning – exchange students abroad, finner at personlige relasjoner og akademiske hensyn (som frykt for å falle bakpå) er de viktigste faktorene som hemmer utreise. At personlighetsfaktorer også ser ut til å ha en viss betydning, understøttes av SBBs levekårsundersøkelse fra 2016. SSBs studie peker i tillegg på manglende informasjon om, og begrenset tilgang til, utveksling som viktige faktorer, noe som er konsistent med NOKUTs analyser.

  • Tall fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) viser at det hvert år er ca. 15–16 000 studenter ved norske universiteter og høyskoler som gjennomfører et utvekslingsopphold i utlandet. (Utenlandsopphold under 3 måneder rapporteres av institusjonene, men er ikke synlig i DBHs statistikk om utveksling. Tallene over dekker dermed kun utenlandsopphold på 3 måneder eller mer.) Hva kjennetegner disse studentene, og hvilke oppfatninger har de av utvekslingsoppholdet sitt og hvordan dette organiseres av institusjonene? Hvilket utbytte opplever de at de får, og hva motiverer dem til å reise ut i første omgang?

    NOKUTs viktigste kilde til informasjon om studentenes erfaringer med utveksling er Studiebarometeret. I 2017 inneholdt Studiebarometeret en rekke spørsmål om internasjonalisering, derunder tilrettelegging for studentutveksling og studentenes erfaringer med utvekslingen.

    Resultatene dekker blant annet:

    – hvilke type utenlandsopphold studentene har hatt (utveksling eller kortere studieopphold)

    – lengden på oppholdet

    – tilrettelegging og informasjon om utvekslingsmuligheter

    – hvorvidt man oppmuntres til å reise ut

    – relativt faglig nivå mellom hjemme- og vertsinstitusjon

    – hvordan studentene vurderer forskjellige aspekter ved utvekslingsoppholdet sitt

    Studentene har i all hovedsak positive erfaringer med utvekslingsopphold. Figur 1 viser svarfordelingene på spørsmålene om erfaringene med utveksling – studentene ble bedt om å svare i hvilken grad de var enige i påstandene under på en skala fra 1–5, der 1 er "ikke enig" og 5 er "helt enig".

    Figur 2: Erfaringer med utvekslingsoppholdet. Studenter som har vært på utveksling. Svarfordeling.

    Figur 2: Erfaringer med utvekslingsoppholdet. Studenter som har vært på utveksling. Svarfordeling.

    Figuren viser at studentene er mest enige i at de opplevde god læring ut over det faglige (språk, kultur etc.) og minst enige i at det er god faglig sammenheng mellom utvekslingsoppholdet og studieprogrammet hjemme. Over 60 prosent av studentene svarer imidlertid 4 eller 5 på de fleste spørsmålene, noe som indikerer at flertallet er positive til erfaringene med utvekslingen.

    Ikke alle studentene er like tilfredse – bak de nasjonale tallene finner vi betydelig variasjon. I rapporten Utbytte fra utveksling og andre utenlandsopphold, utarbeidet av Diku og NOKUT, undersøker vi nærmere hva som gjør studentene tilfredse med utvekslingsoppholdene sine. Analysene indikerer at geografi, kulturell avstand, språk og akademiske tradisjoner kan påvirke erfaring og vurdering av utvekslingsopphold. Studenter som har opphold i Norden, er mer tilfredse med de faglige aspektene ved utveksling enn andre former for læring. For andre land og regioner ser vi det motsatte mønsteret. Det er også grunn til å tro at enkelte land eller regioner byr på større kvalitetsutfordringer enn andre. Felles for alle er imidlertid at utveksling bidrar til økt motivasjon for studiene.

    På den andre siden finner analysen ingen tydelig sammenheng mellom egenskaper ved studentene, for eksempel akademiske prestasjoner og tilfredshet med utvekslingsoppholdet. Det er imidlertid tegn på at studentenes utbytte av utvekslingen, i form av læring og motivasjon, er særlig påvirket av praktisk tilrettelegging og faglig og sosial integrering ved vertsinstitusjonen. Dette taler for at godt samarbeid mellom de norske institusjonene og vertsinstitusjonene er et sentralt element for å sikre godt læringsutbytte blant utvekslingsstudentene. Resultatene peker også mot at varigheten på utenlandsoppholdet kan påvirke studentens læringsutbytte. Studenter på lengre opphold ser ut til å ha bedre utbytte enn de på kortere opphold, både når det gjelder faglig og annen læring.

    Studiebarometeret 2017 inkluderte spørsmål om erfaringene til studentene som hadde vært på andre typer (ofte kortere) utenlandsopphold, inkludert praksisutveksling, feltarbeid, forskningsprosjekt, kurs, konferanser, språkkurs, studieturer etc. Dette er etter NOKUTs kunnskap en av svært få kilder til informasjon om denne typen studieopphold og gir dermed unike data på et til nå lite profilert tema. Blant de som svarte at de hadde vært på et studieopphold utenfor Norge i løpet av studietiden (ca. 4300 respondenter), utgjorde dette over halvparten av respondentene. I likhet med studentene som svarte at de hadde vært på utveksling, fikk disse spørsmål om erfaringene sine med studieoppholdet. Figur 3 viser svarfordelingen på disse spørsmålene. Studentene ble bedt om å svare i hvilken grad de var enige i påstandene under på en skala fra 1–5, der 1 er "ikke enig" og 5 er "helt enig".

    Figur 3: Erfaringer med utenlandsoppholdet. Studenter på andre utenlandsopphold enn utveksling. Svarfordeling.

    Figur 3: Erfaringer med utenlandsoppholdet. Studenter på andre utenlandsopphold enn utveksling. Svarfordeling.

    Studentene er jevnt over svært fornøyd med utenlandsoppholdet sitt: Rett under 80 prosent valgte svarkategori 4 eller 5 på spørsmålet om oppholdet ga dem stort faglig utbytte; for utenomfaglig utbytte var den tilsvarende andelen noe høyere. Dette utgjør en snittverdi på henholdsvis 4,2 og 4,3. Godt over 80 prosent svarte også 4 eller 5 på spørsmålet om oppholdet ga økt motivasjon for studiene. Med en gjennomsnittsverdi på 4,3 tyder dette på at kortere utenlandsopphold motiverer for videre studier i større grad enn vanlige utvekslingsopphold, der den tilsvarende snittverdien var 4,1.

    I rapporten Utbytte fra utveksling og andre utenlandsopphold er konklusjonen at det er høyere tilfredshet blant studenter på kortere utenlandsopphold enn blant studenter på utveksling, også med det faglige aspektet av oppholdet. En potensiell forklaring som løftes frem, er at disse typene opphold ofte er organisert av hjemmeinstitusjonen, som da har mer kontroll over det faglige innholdet. Kortere utenlandsopphold er også noe mer utbredt blant profesjonsutdanninger innen helse- og sosialfag og i lærerutdanninger, sammenlignet med vanlig utveksling.

  • Gjennom blant annet akkreditering av og tilsyn med norske studieprogrammer bidrar NOKUT til å sikre mulighetene og kvaliteten på studentutveksling. De forskriftsfestede kravene sørger blant annet for at studenter har mulighet for å reise på utveksling til utlandet i løpet av et gradsstudium (merk at det stilles ingen eksplisitte krav til mulighet for andre/kortere studieopphold i utlandet). Likevel gir Studietilsynsforskriften et betydelig spillerom mht. i hvor stor grad den enkelte institusjon og det enkelte studieprogram kan velge å fokusere på internasjonalisering og utveksling og hvilke tiltak de innfører. SIU-rapporten Internasjonal studentutveksling – hvordan og hvorfor? viser at det varierer i hvor stor grad faglig ansvarlige på studieprogrammer vurderer verdien av utveksling innenfor rammen av programmet. Der de fleste programmene gir muligheten for utveksling for de som er interesserte, er det en klar sammenheng mellom vurderingen av utvekslingens verdi og hvordan fagansvarlige oppfordrer til og legger aktivt til rette for utveksling.

    Hva forteller NOKUTs kunnskapsgrunnlag om hvordan det jobbes med organisering av utveksling på institusjonene? Hvilke tiltak og prioriteringer gjøres på institusjonene, mer konkret? Og hva vet vi om hvordan institusjonene og studieprogrammene kan bidra til å både motivere studentene og sikre at et godt faglig utbytte av utvekslingen?

    I rapporten Studentutveksling: faglighet under press? gjennomførte vi både dybdeintervjuer og en spørreundersøkelse blant faglig ansatte for å kartlegge hvordan utvekslingen organiseres og forvaltes ved institusjonene – fra avtaleopprettelse til gjennomføring av utvekslingsoppholdene. Resultatene gir et overordnet bilde av hvordan det jobbes med utveksling i sektoren. De fleste institusjonene opererer med avtaler på institusjonsnivå og supplerer ev. med avtaler på fakultets- eller instituttnivå. Det er utbredt bruk av rammeavtaler, men også bilaterale og individbaserte avtaler. De viktigste aspektene som vektlegges når nye avtaler skal opprettes er utvekslingens faglige relevans og kvalitet. Studietilsynsforskriften krever at utvekslingen som tilbys er faglig relevant. Faglig relevans i utvekslingen ser ut til å sikres gjennom hovedsakelig to kanaler: medvirkning fra relevante fagmiljøer i opprettelsen av utvekslingsavtalene, og forhåndsgodkjenning av emner i forbindelse med de enkelte utvekslingsoppholdene. Mye tyder på at det jevnt over jobbes godt med utveksling i sektoren, men at dette er et tids- og ressurskrevende arbeid som involverer både administrativt og faglig ansatte. Dette støttes av resultatene fra Internasjonal studentutveksling - hvordan og hvorfor? som påpeker at det jobbes mest aktivt med utveksling i miljøer som også verdsetter utveksling høyt.

    Omfang og format på utvekslingen, i hvor stor grad utveksling vektlegges, hva som er gjennomførbart og hva som er hensiktsmessig, vil nødvendigvis variere fra institusjon til institusjon, fra fagfelt til fagfelt og fra studieprogram til studieprogram. I prosjektet EUROMA – Benchmarking of master programmes across European countries identifiserer NOKUT kritiske faktorer for å oppnå høy kvalitet i masterutdanninger innen samfunnsøkonomi og molekylærbiologi. For molekylærbiologi identifiserer programmene internasjonalisering og studentmobilitet eksplisitt som et sentralt kvalitetsaspekt. Rekruttering av internasjonale studenter og å skape et internasjonalt miljø på studieprogrammet står i fokus for samtlige programmer, men utadgående mobilitet fremheves også som viktig. For samfunnsøkonomi nevnes utveksling i hovedsak i forbindelse med fordeler og ulemper med henholdsvis ett- og toårige masterprogrammer og generelle og spesialiserte studieløp. Ekspertpanelet poengterer at det er en klar fordel med toårige og mer generelle studieprogrammer gjør det lettere å legge til rette for (utadgående) studentutveksling. Forskjellige forutsetninger for utveksling løftes også frem i rapporten Studentutveksling: faglighet under press?. Intervjuene med faglig og administrativt ansatte indikerer at trekk ved selve studieprogrammet (f.eks. størrelse, grad av spesialisering, faglig nivå, forekomst av frie emner og hvilket fagfelt det tilhører) samt trekk ved studentkullet (f.eks. hvor mange ønsker å reise ut) kan påvirke både omfanget av utveksling og hvor utfordrende det er å sikre god faglighet i utvekslingsoppholdene.

    NOKUT og Norges forskningsråd samarbeidet om evalueringsprosjektet Kombinerte fagevalueringer (KOMBEVAL), som omfattet statsvitenskap, sosiologi og samfunnsøkonomi. I evalueringen av sosiologiprogrammene påpeker ekspertpanelet at de fleste tilbyr utveksling, men at det varierer i hvilken grad de legger til rette for gjennomføringen. Panelet påpeker at det er viktig å jobbe for å senke barrierer for utveksling, for eksempel gjennom tilrettelegging i studieplanen, informasjon og oppfordring til utreise, håndtering av økonomiske hindringer etc. Panelet er imidlertid sympatisk innstilt til små programmer som nedprioriterer studentutveksling, blant annet på grunnlag av ambisjoner om å hovedsakelig rekruttere lokalt og om å i hovedsak forberede til det norske arbeidsmarkedet. For statsvitenskap-programmene vektlegger panelet både innadgående og utadgående mobilitet som viktig, mens for samfunnsøkonomi går anbefalingene i hovedsak i retning mot internasjonalisering på selve studieprogrammet og å rekruttere internasjonale studenter.

    Analyser av Studiebarometer-data i Hva hemmer og fremmer studentutveksling? indikerer at institusjonene kan bidra til å påvirke studentenes motivasjon for å reise ut, blant annet gjennom å informere om og oppfordre til utveksling, legge til rette for utveksling i studieplanen samt sørge for at tilbudene studentene kan benytte seg av er faglig relevante. I tillegg kan det å skape et godt studiemiljø ved programmet være viktig for å stimulere til utveksling. Rapporten peker også på at studenter som har vært på andre studieopphold i utlandet i større grad er motivert for å reise på utveksling, noe som kan tale for å gjøre kortere utenlandsopphold mer tilgjengelig tidligere i studieløpet. Rapporten Utbytte fra utveksling og andre utenlandsopphold viser at tilrettelegging for kortere utenlandsopphold kan bidra til å senke terskelen for full utveksling. I tillegg fremheves viktigheten av godt samarbeid mellom hjemmeinstitusjonen og vertsinstitusjonen for å sikre godt læringsutbytte for studentene. Da det varierer i hvilken grad studentene rapporterer om de oppnår sterkere faglig eller ikke-faglig utbytte ut fra hvor de reiser, kan det også være hensiktsmessig å velge samarbeidsland ut fra hvilke aspekter man ønsker å prioritere høyest i utvekslingsavtalene. På den andre siden indikerer resultatene fra Studentutveksling: faglighet under press? at å legge opp til utveksling i semester med frie emner forenkler arbeidet med blant annet emnegodkjenning siden kravene til faglig relevans nødvendigvis er lavere enn for obligatoriske emner. Dette kan bidra til å lette den administrative byrden i organiseringen av utveksling. 

  • Her har vi samlet en del lenker til ytterligere informasjon om studentutveksling.

    – Mer tall og tekst fra Studiebarometerets data på studieopphold i finnes i en del rapporter fra 2019

    – Stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning (2017) inneholder mye omtale av utveksling. 

    – NIFU og OsloMet samarbeider om MOBILITY-prosjektet, som ser på den mer kvalitative siden ved mobilitet: hva kommer ut av studieopphold i andre land? På nettsiden finnes mer informasjon og lenker til rapporter.

    – Diku har flere rapporter om temaet samt statistikk og andre oversikter

    – Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) har nettsider med statistikk om utveksling