Studentenes dom

Nye tall fra Studiebarometeret viser at digitale verktøy benyttes i relativt beskjeden grad i undervisningen. Samtidig er studentene fornøyde med de digitale hjelpemidlene når de først brukes.

– Bruken av digitale verktøy har ofte vært avhengig av ildsjeler blant underviserne. Dette blir for tilfeldig, og i dag har universitetene og høyskolene helt andre digitale ambisjoner for egne utdanninger og studenter. Tallene fra Studiebarometeret viser likevel at de henger bakpå med dette arbeidet.

Det sier NOKUT-direktør Terje Mørland. I årets versjon av NOKUTs Studiebarometer har studentene blant annet svart på hvor mye ulike digitale verktøy benyttes, hvordan de benyttes og om de brukes på en hensiktsmessig måte.

Deltar mer aktivt med digitale verktøy

Selv om bruken er lav, er de studentene som blir eksponert for digitale hjelpemiddel i stor grad positive til hvordan disse brukes. Halvparten av studentene mener de selv deltar mer aktivt i undervisningen når de faglig ansatte bruker digitale hjelpemidler. De studentene som rapporterer om stor bruk av digitale hjelpemidler, er gjennomgående langt mer fornøyde med bruken av dem enn de studentene som opplever lite bruk av digitale hjelpemidler. 

Data-IT, politi og primærnæringer oppgir størst bruk av digitale hjelpemidler, mens studentene i arkitektur, medisin og antropologi oppgir minst bruk.

Må ha kunnskap om hvordan studenten lærer

Universitetene og høyskolene må balansere flere krav når det gjelder digitalisering, og flere har lansert egne digitaliseringsstrategier. Det mener NOKUT-direktøren er bra, men advarer samtidig institusjonene:

– Innføringen av digitale verktøy må være basert på kunnskap om hvordan studentene lærer ved å bruke verktøyene. NOKUT er både opptatt av at digitaliseringen skal bidra til mer aktiviserende og varierte lærings- og vurderingsformer og at studentene skal få den digital kompetanse som de trenger i arbeidslivet. Studiebarometeret kan i årene fremover gi nyttig informasjon om hvordan verktøyene tas i bruk og om dette gir økt kvalitet og relevans i utdanningen, sier Mørland.

Sentrale funn fra årets Studiebarometer

Norske studenter er fornøyde

Studenter ved norske høyere utdanningsinstitusjoner er godt fornøyde med kvaliteten på studieprogrammene de går på. Årets resultater samsvarer i stor grad med resultatene fra tidligere år.

Variasjonen i overordnet tilfredshet mellom utdanningstypene er små, selv om noen skiller seg ut. Studentene på politiutdanning er de mest tilfredse med kvaliteten på studieprogrammet, med en snittscore 4,7. På den andre siden er studentene ved 5-årige grunnskoleutdanninger de minst fornøyde – her ligger snittscoren på 3,6. På studieprogramnivå er variasjonen større, selv om de fleste programmene ligger nær det nasjonale gjennomsnittet på 4,1 (på en skala fra 1 til 5, der 5 er mest positiv).

Arbeidslivsrelevans og praksis

Arbeidslivsrelevans er et av områdene studentene er mest fornøyde med. 84 % mener studieprogrammet deres er yrkesrelevant eller at det i stor grad er yrkesrelevant. Fordelt på utdanningstyper er studentene på sykepleie-, farmasi-, barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanningene mest fornøyde. Utdanningstypene hvor studentene opplever at studiene er minst relevante for arbeidslivet er sosiologi, antropologi, samfunnsøkonomi og historisk-filosofiske fag.

Studentene er jevnt over fornøyde med praksis, men peker på kommunikasjonen mellom praksissted og høyskole/universitet som et klart forbedringspunkt. De er heller ikke veldig fornøyde med hvordan høyskolen/universitetet forberedte studentene på praksisopplæringen. Blant de utdanningstypene som har praksis er studentene på politi-, primærnærings-, farmasi- og kunstutdanningene mest fornøyde. På den andre siden av skalaen ser vi at studentene på økonomisk-administrative fag, pedagogikk og tekniske fag er minst fornøyde med praksisopplegget.

Tidsbruk

I 2017 oppgir norske heltidsstudenter at de bruker 34,9 timer i uken på studier. Det er imidlertid store forskjeller på studentenes studieinnsats på tvers av utdanningstyper. Arkitektur- og odontologistudenter rapporterer at de bruker 49 timer i uken på faglige aktiviteter. Studentene på medisin, politi og masterprogrammene i sykepleie oppgir også høy tidsbruk på faglige aktiviteter (over 40 timer i uken). De fem utdanningstypene med lavest faglig tidsbruk – grunnskolelærer 5-årig, idrett, pedagogikk, sosiologi, og språk – ligger alle under 30 timer i uken.

Tilbakemelding og veiledning

Noe av det studentene er minst fornøyde med i hele undersøkelsen er tilbakemeldinger og veiledning. Bare om lag halvparten av studentene er fornøyde med de faglig ansattes evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger på eget arbeid og den faglige veiledningen de mottar. Studentene er heller ikke fornøyde med sine muligheter til å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet og hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp. Fordelt på utdanningstype er studentene i utdanningstypene politi, fysikk, kunst og historisk-filosofiske fag mest tilfredse. Studentene i utdanningstypene medisin, samfunnsøkonomi, psykologi og sykepleie er minst tilfredse.

Internasjonalisering

De aller fleste av studentene i undersøkelsens datagrunnlag har ikke vært på utenlandsopphold. Imidlertid har et betydelig mindretall erfaringer med ulike former for utenlandsopphold, som utveksling, feltarbeid, kurs og praksisopphold. Både studenter som har vært på korte og lange utenlandsopphold oppga at oppholdet ga stort faglig utbytte og økt motivasjon. De fleste studentene oppgir at svært lite av undervisningen foregår på engelsk, at lite av pensum er på engelsk og at det er få internasjonale studenter på studieprogrammet de går på. De fleste av studentene som oppgir at det er internasjonale studenter på studieprogrammet sitt, opplever at integrasjonen mellom de norske og de internasjonale studentene ikke er god. Her er bachelor- og masterstudenter i stor grad enige.

Digitalisering

Over halvparten av studentene (52 %) mener de selv deltar mer aktivt i undervisningen når de faglig ansatte bruker digitale hjelpemidler. Studentene i utdanningstypene data-IT, politi og primærnæringer oppgir størst bruk av digitale hjelpemidler, mens studentene i arkitektur, medisin og antropologi oppgir minst grad av bruk av digitale hjelpemidler.

I fritekstfeltet er hovedbildet at mange er positive til digitalisering, men samtidig er det en del kritiske kommentarer knyttet til løsninger som ikke fungerer godt nok og forelesere/undervisere som ikke mestrer teknologien som brukes.

Les rapporten Studiebarometeret 2017: hovedtendenser (pdf)

Se presentasjonen fra NOKUT-frokost 5. februar (pdf)

Faktaark

Del med andre