Evaluering av grunnskolelærerutdanningene

NOKUT gjennomfører en evaluering av grunnskolelærerutdanningene for trinn 1–7 og trinn 5–10 (GLU 1–7 og GLU 5–10).

Innhold på denne siden

Formål og bakgrunn for evalueringen

Arbeidet med evalueringen vil gå over perioden høsten 2022–høsten 2024. En viktig bakgrunn for evalueringen er NOKUTs utviklingsprosjekt Advisory Panel for Teacher Education (APT) (2017–2020).

Evalueringens formål er å frembringe kunnskap om kvaliteten i grunnskolelærerutdanningene og bidra til kvalitetsutvikling. Vi ønsker å legge til rette for læring, kartlegge utfordringer og gi råd om tiltak.

Hensikten med evalueringen er også å bidra til kunnskapsgrunnlaget som inngår i Kunnskapsdepartementets stortingsmelding om profesjonsutdanninger. Stortingsmeldingen om profesjonsutdanningene skal være ferdig ved påsketider 2024. Parallelt med meldingsarbeidet skal det foregå et rammeplanarbeid. Resultater fra evalueringen vil også kunne inngå i dette arbeidet.

For at NOKUTs evaluering av GLU 1–7 og GLU 5–10 skal være relevant og samtidig bidra til å sikre at stortingsmeldings- og rammeplanarbeidet skjer på et godt faglig grunnlag, må evalueringen tilpasses tidslinjen for prosessene i Kunnskapsdepartementet. Derfor må noen hovedresultater knyttet til råd og overordnede vurderinger foreligge ved årsskiftet 2023/2024, samtidig som vi lager en plan som gjør at evalueringens kunnskapsgrunnlag består av informasjon om opptakskull som er uteksaminerte fra og med 2022.

NOKUTs satsing på lærerutdanninger

Prosjektet inngår som en del av NOKUTs samlede fokus på lærerutdanning de siste årene, med eksempelvis APT-prosjektet for grunnskolelærerutdanningen (GLU) og kartlegging og evaluering av lektorutdanningene. Prosjektet er en del av NOKUTs arbeid med å evaluere, analysere og formidle informasjon om kvalitetstilstanden i norske studieprogrammer. Mer informasjon om NOKUTs evalueringer av utdanningskvalitet.

Kunnskapsdepartementet har også viet stor oppmerksomhet til lærerutdanningene, tydeliggjort gjennom Lærerutdanningene 2025. Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene.

Deltakelse i evalueringen og observatørstatus

De nye femårige grunnskolelærerutdanningene tilbys ved 14 utdanningsinstitusjoner i Norge. Alle institusjoner unntatt én deltar i evalueringen: NOKUT har blitt enig med Steinerhøyskolen at de inntar en observatørrolle i evalueringen. Bakgrunnen for det er at deres GLU-program ble startet opp senere enn alle andre. Steinerhøyskolen får dermed trolig bedre utbytte av å være med som observatør, siden evalueringen i stor grad kommer til å dreie seg om syklus 2.

Oversikt over utdanningene


Dataene er hentet fra DBHs tabell med studenter fordelt på campus og gjelder for høsten 2021. Et oppdatert kart vil bli tilgjengelig når 2022-data foreligger.

På kartet vises alle institusjoner som tilbyr de nye femårige grunnskolelærerutdanningene 1–7 og 5–10 i Norge.

Gjennomføring av evalueringen

Vi legger stor vekt på at evalueringen skal være til nytte for grunnskolelærerutdanningene og andre relevante aktører og at den skal kunne brukes i videre utviklingsarbeid ved lærestedene og i samarbeid med andre aktører. Derfor mener vi det er viktig at grunnskolelærerutdanningene, andre relevante aktører og den sakkyndige komiteen er involverte i utformingen av evalueringen, inkludert valg av tema og fremgangsmåte. 

Innspillsmøter

I juni 2022 gjennomførte vi digitale innspillsmøter med en rekke interessenter. I disse møtene ba vi om innspill til hvilke tema det vil være nyttig å se på i evalueringen, og perspektiver og kompetanse vi bør inkludere i evalueringens sakkyndige komité.

Mer informasjon:

  • I innspillsmøtene ba vi om innspill til hvilke tema og spørsmål evalueringen skal sette søkelyset på. Vi var særlig interessert i å vite om de fire temaene identifisert av ekspertgruppen i Transforming Norwegian Teacher Education (APT, 2020) kunne være aktuelle å se på i evalueringen, dvs. bygging av forskningskapasitet, programdesign og integrasjon, partnerskap og praksisopplæring, og masteroppgaven og veiledning. Ut fra møtene ble det klart at de fleste fortsatt oppfatter APT-temaene som relevante og samtidig veldig omfattende. Likevel har det gått et par år siden rapporten ble publisert og bildet av grunnskolelærerutdanningene som da ble tegnet trenger oppdatert kunnskap og nyanseringer.

    Bygging av forskningskapasitet

    En utfordring knyttet til fagmiljøets erfaring og kunnskap fra praksisfeltet dukket opp i arbeidet med å bygge opp forskningskapasitet i utdanningene. Her strever en del institusjoner med å rekruttere ansatte og sette sammen et fagmiljø med den dobbelkompetansen (dvs. forskningskompetanse samt relevant erfaring og oppdatert kunnskap fra skolen) de mener trengs for å sikre praksisnær og forskningsbasert undervisning i de nye femårige grunnskolelærerutdanningene.

    Programdesign og integrasjon

    Integrasjon mellom fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksisopplæring er fortsatt et viktig tema for lærerutdanningsinstitusjonene. Ut fra innspillsmøtene ble det veldig tydelig at graden av og formen for integrasjon varierer ganske mye fra institusjon til institusjon og at institusjoner står overfor ulike organisatoriske utfordringer i deres arbeid med å sikre helhetlige studieprogrammer. Likevel var veldig mange opptatt av "overgangen" fra syklus 1 (1.–3. studieår) til syklus 2 (4.–5. studieår), noe som peker på felles utfordringer med gjennomgående integrasjon av forskningskapasitet i studieløpet samt progresjon mot masteroppgaven. Lærerutdanningsinstitusjonene etterspør også informasjon om fagtilbud, fagkombinasjon og antall fag ved andre institusjoner og hvilke nivå og omfang de ulike fagene har.

    Partnerskap og praksisopplæring

    Samarbeid med praksisfeltet og progresjon i praksisopplæring oppleves også som aktuelle tema, men innspillmøtene gir et mer nyansert bilde av situasjonen enn før, med stor variasjon på tvers av institusjoner. Her har noen institusjoner kommet lengre enn andre og utfordringene varierer ganske mye. Noen har tett samarbeid med skolen, med omfattende partnerskapsavtaler, mens andre sliter med å få tak i relevante praksisplasser til alle sine studenter. Likevel har flertallet av institusjonene en del felles utfordringer knyttet til dette. Utover koblingen mellom praksisopplæring og teori, er institusjonene også veldig opptatt av hvordan de kan bruke praksisperioden som en del av forberedelsene til arbeidet med masteroppgaven, og hvordan de kan samarbeide med praksisfeltet i arbeidet med masteroppgaven uten å overbelaste skolene. Mange etterspør også informasjon om hvordan andre institusjoner organiserer praksis, samt hva som er fordeler og utfordringer knyttet til kvaliteten og progresjon i praksis ved ulike modeller.

    Masteroppgaven og veiledning

    De fleste deltakerne mener at de nye femårige grunnskolelærerutdanningene er såpass ferske at det kan være lurt å vente noen år med en nasjonal evaluering av kvaliteten på arbeidet med, og struktur for veiledning og vurdering av masteroppgaver. Utdanningene trenger mer tid til å lære selv, til å evaluere seg selv og til å utvikle seg på dette området. Mange representanter nevnte også at institusjonen deres er med i Nasjonalt nettverk for masterveiledere i lærerutdanningene. Nettverket bidrar blant annet med å etablere arenaer for samarbeid og utvikling av strukturer for veiledning og vurdering av masteroppgaver og legge til rette for kompetanseutvikling blant masterveiledere innenfor og på tvers av institusjoner. Likevel mener flertallet av deltakere at det er interessant å sette søkelyset på hvordan utdanningene legger til rette for progresjon mot masteroppgaven i studieløpet og hvordan de sikrer dens relevans for arbeidet i skolen gjennom evalueringen. Mange lurer også på hvordan andre institusjoner bruker praksisperioden som en del av forberedelse til masteroppgaven og hvordan de bruker praksisfeltet i arbeidet med masteroppgaven.

    Andre tema

    Vi spurte deltakerne om det var andre tema som kunne vært viktig å ta opp i evalueringen, som for eksempel trinndeling og opptakskrav. Mens kun et fåtall mener at det kunne vært nyttig å se på opptakskrav i evalueringen, var det stor enighet i at trinndeling, og hva dette betyr for organiseringen, kvaliteten, og relevansen i grunnskolelærerutdanningene, er et viktig aspekt som evalueringen bør undersøke. Utover disse temaene ble utfordringer knyttet til internasjonalisering, tverrfaglighet, mobilitet i grunnskolelærerutdanningene (f.eks. mellom studiefag), mobilitet innenfor og mellom institusjonene, innpassing til og fra grunnskolelærerutdanningene, utdanningenes arbeids- og samfunnlivsrelevans (særlig kandidatenes fagkombinasjon og antall fag), overgangen fra utdanning til arbeidet i skolen, finansiering, og balansen mellom institusjonell autonomi og detaljstyring også nevnt som en del av de store kvalitetsutfordringene som grunnskolelærerutdanningene jobber med.

    Styrker ved MAGLU

    Vi var også interessert i å vite hva aktører med ulike perspektiver ved ulike institusjoner synes er styrker ved de nye femårige grunnskolelærerutdanningene. Det var stor enighet på tvers av institusjoner i at utviklingen av grunnskolelærerutdanningene til masterutdanninger hadde mange positive sider. Flertallet sier med stolthet at reformen har gitt dem muligheten til å utdanne lærere med forskerblikk til fremtidens skole. Det er en styrke for profesjonen at grunnskolelæreutdanning er forskningsbasert, med tanke på å reflektere rundt egen praksis og å kunne benytte seg av forskning inn mot egen praksis. Samtidig mener også et stort antall deltakere at studentene får en god profesjonsutvikling og tilegner seg en god profesjonskompetanse gjennom utdanningen. Mange ser også på fagfordypning og det at kandidatene tilegner seg en spesialisert innsikt i et avgrenset fagområde gjennom masteroppgaven som en absolutt styrke. Noen nevnte også fokuset på begynneropplæring i GLU 1–7 som en styrke for lærerprofesjonen.


Den sakkyndige komitéen

NOKUTs prosjektgruppe utarbeidet et forslag for sammensetting av komiteen basert på Prinsipper for NOKUTs eksterne evalueringsvirksomhet (pdf) og innspill til hva slags erfaringer, perspektiver og kompetanse som bør være representert i evalueringens sakkyndige komité. Utdanningene fikk anledning til å utale seg om forslaget.

Mer informasjon:

  • – Det er ønskelig at UH-sektoren representeres av ledere og undervisere med variert fagbakgrunn (pedagogikk, humaniora/samfunnsvitenfag og realfag) og undervisningserfaring fra GLU 1–7 og/eller 5–10.

    – Representanter fra skolen/praksisfeltet bør være en praksislærer, gjerne med kombinasjonsstilling og en rektor/leder i skolen.

    – Den sakkyndige komiteen bør representere både små og store grunnskolelærerutdanninger og, om mulig, by- og distriktsperspektivet.

    – Flere pekte på behovet for å ivareta det samiske og det flerkulturelle perspektivet i komiteen, samt at det vil være en fordel om et av medlemmene ser på grunnskolelærerutdanningene fra et nordisk perspektiv.

    Videre skal det være en studentrepresentant i NOKUTs sakkyndige komiteer. I denne evalueringen kan det være en fordel med to studenter, der en representerer GLU 1–7 og den andre GLU 5–10.


Vi har rekruttert følgende personer til evalueringens sakkyndige komité:

Elaine Munthe (leder) er professor i pedagogikk, UiS. Munthe har tidligere ledet Følgegruppen for grunnskolelærerutdanningsreformen (2010–2015), og har ledet ekspertpanelet som evaluerte dansk lærerutdanning (2018). Hun er leder av Kunnskapssenter for utdanning og programstyreleder for Evaluering av fagfornyelsen (Utdanningsdirektoratet).

Randi Solheim er professor i norskdidaktikk ved NTNU. Solheim har lang erfaring med lærerutdanning på ulike nivå og med praksisnær forsking, blant annet om skriveopplæring i skolen og lærerstudenters arbeid med fag i praksisfeltet. Hun er også leder for Nasjonalt nettverk for masterveiledere i lærerutdanningene.

Randi Myklebust (nestleder) er førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskulen i Volda. Myklebust arbeider med pedagogikk, flerkulturell pedagogikk og norsk som andrespråk i grunnskolelærerutdanningen. Hun har sittet i rådgivende faggruppe for oppbygging av masterutdanningen for grunnskolelærere, og ledet utviklingen av PEL-faget og det tverrfaglige masteremnet Norsk som andrespråk og flerkulturell pedagogikk ved HVO.

Claus Michelsen er professor emeritus i matematikkens og realfagenes didaktik ved Syddansk Universitet. Michelsen er formann for Komite for Novo Nordisk Fondens Undervisningspriser, og han har vært leder for ph.d. utdanning, prodekan for utdanning og leder av Laboratorium for Sammenhængende Uddannelse og Læring.

Marina Olsen er utdannet ved Universitetet i Tromsø i PPU, i tillegg til master i russisk språk og litteratur. Hun har studert samisk ved bl.a. Samisk Høyskole. Per i dag er Olsen kommunesjef for oppvekst i Kåfjord kommune. Frem til sommeren 2023 var hun konstituert rektor ved Olderdalen skole i Kåfjord kommune, tidligere inspektør ved Manndalen skole i samme kommune. Hun har også vært fagleder på Prestvannet skole i perioden 2020–2022 med ansvar for samisk, kvensk og finsk opplæring i Tromsø kommune. Kåfjord kommune er en av de språkforvaltningskommuner hvor elevene har rett til opplæring i og på samisk 1 eller 2. Hun gjennomfører nå rektorutdanning ved NTNU.

Pål Asp er lektor med tillegg ved Egge barneskole i Steinkjer. Han har arbeidet som lærer siden 1998 og har bred erfaring fra barneskole, ungdomsskole og videregående skole. I tillegg har han over ti års erfaring som praksislærer for grunnskolelærerutdanningen ved HINT og Nord universitet. Han har utdanning fra NTNU, HINT og Nord universitet med en mastergrad i tilpasset opplæring.

Lars Syrrist har fullført MAGLU 1–7 ved HINN og var leder av Pedagogstudentene 2022–2023. Han har innsikt i utdanningens utvikling og var aktiv studenttillitsvalgt lokalt. Med lang fartstid i Pedagogstudentene er han godt kjent med utfordringer og muligheter knyttet til gjennomføring av GLU på landsbasis.

Vanja Antoinette Teigen Gulliksen går per høsten 2023 4. året GLU 5–10 i Porsgrunn. Hun har tidligere studert både religion og psykologi. Hun har også vært lokallagsleder i Porsgrunn for Pedagogstudentene siden januar 2022.

Referansegruppe

I tillegg til den sakkyndige komitéen har evalueringen også en referansegruppe. Den består av én representant fra hver institusjon som tilbyr grunnskolelærerutdanningene, i tillegg til representanter fra studentforeninger, fagforeninger og skoleeier. Referansegruppen skal bidra med innspill og tilbakemeldinger i evalueringsprosessen. 

Første referansegruppemøte ble gjennomført 3. oktober, der gruppen diskuterte forslag til evalueringstema og -spørsmål.

Referansegruppen
Institusjon Oppnevnt representant Vara
HiNN Anne Marit Vesteraas Danbolt Åshild Vassend Holm
NLA Aasfrid Tysvær Marit Helene Lie
Nord Gisle Pettersen Liv Iren Grandemo
HVL Bodil Kjesbo Risøy Merete Økland Sortland
Høgskulen i Volda Gunhild Verås Grimstad Eivind P. Hanevik
Høgskolen i Østfold Lin E. Sandhaug Ramberg Kjersti Berggraf Jacobsen
NTNU John Magne Grindeland Øyvind Bjerke
UiA Kristian Andersen Kristin Skoglund Robstad
Samisk Høgskole/Sámi allaskuvla Ylva Jannok Nutti Rauna Rahko-Ravantti
OsloMet Kirsti Marie Jegstad Emilia Andersson-Bakken
UiS Magne Ove Rogne Birgitte Tysdal
UiT Henning M. Sollid Rigmor Mikkelsen
USN Carl-Magnus Nystad Hjørdis Hjukse
UHR-LU Siw Skrøvset Hjørdis Hjukse
KS Marianne Lindheim
Utdanningsforbundet Gunn Gallavara Hanne Fehn Dahle
Forskerforbundet Kristin Ran Choi Hinna Jorunn Dahl Norgård
Pedagogstudentene Maria Johansen (GLU 1–7, OsloMet) Malene Riska-Morland (GLU 1–7, NLA)

Viktige milepæler

Tidspunkt Aktivitet
Januar 2023 Publisering av de endelige evalueringstema og -spørsmålene
Februar 2023 Referansegruppen får tilsendt utkast til selvevalueringsskjema
6. mars 2023 Institusjonene får tilsendt spørsmål til selvevaluering og forespørsel om dokumentasjon
Mars 2023 NOKUT varsler institusjonene om datoene for institusjonsbesøk
Mars 2023 Spørreundersøkelser sendes til GLU studenter, ferdigutdannede GLU studenter og ledere i barne- og ungdomsskoler
30. mars 2023 Digitalt informasjonsmøte om selvevalueringene
22. mai 2023 Frist for innsending av selvevalueringene
Før/etter sommeren Institusjonene varsles om eventuelt ytterligere behov for dokumentasjon/informasjon
August 2023 Programutkast for institusjonsbesøk sendes ut til institusjonene
September 2023 Kontaktpersonene ved institusjonene mottar utkast av delleveransen til KD
Oktober 2023 Delleveransen leveres til KD
Oktober 2023 Institusjonene sender inn endelig oversikt over deltakere ved institusjonsbesøk til NOKUT
November 2023–januar 2024 Gjennomføring av digitale institusjonsbesøk
Februar–november 2024 Komiteen jobber med vurdering og rapportskriving
April/mai 2024 Erfaringsdelingsseminar med institusjonene, interessenter og komiteen
Oktober 2024 Institusjonene mottar utkast til evalueringsrapporten til gjennomlesning
November 2024 Institusjonene mottar evalueringsrapporten til offentlig uttalelse
November/desember 2024 Rapporten publiseres og lanseres
Våren 2025 Tentativt: Oppfølgingsseminar om evalueringen av grunnskolelærerutdanningene

Høring om forslag til evalueringstema og evalueringsspørsmål

Forslaget til evalueringstema og evalueringsspørsmål ble sendt på høring med svarfrist tirsdag 17. november 2022. Det kom inn 11 høringssvar.

Mer informasjon:

Evalueringstema og evalueringsspørsmål

Den sakkyndige komitéen har gått gjennom innspillene vi mottok gjennom høringsrunden og har blitt enige om evalueringstema og evalueringsspørsmål. Evalueringstema er de overordnende kvalitetsområdene eller aspektene ved kvaliteten i grunnskolelærerutdanningene som evalueringen skal frembringe kunnskap om, og bidra til å videreutvikle. Evalueringsspørsmål er de overordnede spørsmålene eller problemstillingene komiteen skal svare på i evalueringen av grunnskolelærerutdanningene. Her er en oversikt over evalueringstema og -spørsmål (pdf). Dere kan også lese om arbeidet som er gjort i evalueringen så langt, om hvordan vi har jobbet med høringssvarene og om hva som skal skje videre i evalueringen.

Innsamling av data og informasjon

Selvevalueringer

Selvevalueringen består av en rekke åpne spørsmål til institusjonene som tilbyr grunnskolelærerutdanningene og tar utgangspunkt i evalueringstema og -spørsmål. Hensikten med selvevalueringene er todelt: å bidra til evalueringens datagrunnlag ved å innhente informasjon fra ulike perspektiver og å legge til rette for dialog og refleksjoner rundt viktige styrker, utfordringer og utviklingsmuligheter på tvers av aktører i og rundt grunnskolelærerutdanningene.

For å sikre at selvevalueringsspørsmålene gir komiteen den nødvendige informasjonen for å besvare evalueringsspørsmålene og forstås likt på tvers av grunnskolelærerutdanningene, utvikles selvevalueringsskjema sammen med komiteen, og utkast sendes til den eksterne referansegruppen.

Vi ber hver institusjon som tilbyr GLU, involvere ulike aktører i besvarelsen av selvevalueringen, for eksempel fagansatte, programledelse, studenter og praksisfeltet. Med involvering mener vi diskutere og besvare spørsmålene med de ulike aktørene og sende inn én samlet besvarelse per institusjon. I tillegg til å be om å besvare spørsmålene, vil vi be institusjonene dokumentere svarene så langt det lar seg gjøre. Eksempler på slik dokumentasjon kan være organisasjonskart, studieplaner og emneplaner, emne- og programvurderingsrapporter mm.

I mars/april arrangerer vi et seminar om institusjonenes selvevalueringer for å informere institusjonene om komiteens forståelse av kvalitet i grunnskolelærerutdanningene og om arbeidet de er forventet å legge ned for å besvare selvevalueringen. Institusjonene vil også ha mulighet til å stille spørsmål.

Se skjemaet med spørsmål samt vedlegg A og vedlegg B institusjonene ble bedt om å svare på i selvevalueringen.

Digitale institusjonsbesøk

Digitale institusjonsbesøk går over to dager. Institusjonene mottar forslag til dato for institusjonsbesøk seks måneder i forkant, slik at de kan be relevante aktører holde av datoene. To måneder i forkant mottar institusjonene en agenda med liste over hvilke personer/roller komiteen ønsker å snakke med, slik at institusjonene kan identifisere konkrete personer og sende NOKUT en deltakerliste.

Institusjonsbesøkene struktureres i flere intervjuer/samtaler, der komiteen snakker med de ulike aktørene, f.eks. studenter, programledere, praksislærere, undervisere på campus, mm.

Hensikten med intervjuer under institusjonsbesøkene er todelt. Informasjon fra institusjonsbesøkene skal bekrefte og utfylle det som kom fram i institusjonenes selvevalueringer og dokumentasjon samt supplere det. Intervjuene kan også skape et rom for dialog mellom komiteen og evalueringsdeltakerne om kvalitetsutvikling innenfor evalueringstemaene.

Vi ønsker å åpne for en observatørordning for institusjonsbesøkene, slik at hver institusjon kan stille med en observatør på et annet institusjonsbesøk. Observatøren kan bli med på alle intervjuer. Ved evalueringen av lektorutdanningene opplevde deltakende institusjoner bruken av observatører som nyttig og som et bidrag til læring på tvers av institusjonene. Vi håper også at bruken av observatører kan bidra til transparens i evalueringen.

Oversikt over institusjonsbesøk november 2023–januar 2024
Dato Institusjon Observatør
2.–3. november OsloMet UiS og Steinerhøyskolen
7.–8. november Høgskolen i Østfold Høgskolen i Innlandet
13.–14. november Høgskulen i Volda Høgskolen i Østfold
16.–17. november Samisk høgskole / Sámi allaskuvla NLA Høgskolen
21.–22. november NTNU OsloMet
23.–24. november Universitetet i Stavanger NTNU
30. november–1. desember Høgskolen i Innlandet Universitetet i Agder
5.–6. desember NLA Høgskolen Samisk høgskole / Sámi allaskuvla
8.–9. januar Nord universitet Høgskulen på Vestlandet
16.–17. januar Universitetet i Sørøst-Norge Nord universitet
23.–24. januar Høgskulen på Vestlandet UiT – Norges arktiske universitet
25.–26. januar Universitetet i Agder Høgskulen i Volda
30.–31. januar UiT – Norges arktiske universitet Universitetet i Sørøst-Norge

Spørreundersøkelser

Vi gjennomfører flere egne spørreundersøkelser for evalueringen for følgende målgrupper: GLU studenter, ferdigutdannede GLU studenter og ledere i barne- og ungdomsskolen, eventuelt flere. Formål med spørreundersøkelser er å:

  • kartlegge egenskaper ved / holdninger blant studentene (motivasjon, identitet etc.)
  • kartlegge målgruppenes syn på evalueringstemaene
  • gi data på flere nivå: nasjonalt totalt, institusjon og studieprogram (der det er mulig) og på tvers av GLU, lektorutdanningen for trinn 8–13 og PPU (der mulig)

NOKUT utvikler spørreundersøkelsene sammen med komiteen og målgruppene, sistnevnte f.eks. gjennom innspillsmøter og/eller fokusgruppeintervjuer. Resultater fra spørreundersøkelser deler NOKUT gjennom deskriptive rapporter.

Våren 2023 gjennomførte NOKUT disse fem spørreundersøkelsene for å samle informasjon om ulike aktørers opplevelser av grunnskolelærerutdanningene:


Deskriptive rapporter fra spørreundersøkelsene

Sammenstilling til Kunnskapsdepartementet 

NOKUT har sammenstilt et utvalg foreløpige resultater fra evalueringen av grunnskolelærerutdanningene som er et bidrag til Kunnskapsdepartementets kunnskapsgrunnlag i arbeidet med stortingsmeldingen om profesjonsutdanningene og arbeidet med rammeplanene for lærerutdanningene. Sammenstillingen består av to separate deler. Den ene delen er en oppsummering av institusjonenes besvarelser av to av selvevalueringenes underkapitler. Den andre delen er en kartlegging av FOU-aktivitet i sykepleie, barnevern, sosialt arbeid og vernepleie (BSV) og grunnskolelærerutdanningene, som NIFU har gjennomført på oppdrag for NOKUT.

Rapportene med funn fra spørreundersøkelsene vil også inngå i kunnskapsgrunnlaget til KD etter hvert.

Kontakt i NOKUT

Har du innspill eller er interessert i å vite mer, ta kontakt med prosjektleder Eva Fetscher.

Tilbake til toppen