Evaluering av lektorutdanningene

NOKUT gjennomfører en evaluering av lektorutdanningene for trinn 8–13. Prosjektet følger opp NOKUTs kartlegging av lektorutdanningene fra 2019.

Bakgrunn for evalueringen

Kartlegging av lektorutdanningene 2019

Denne evalueringen følger opp NOKUTs kartlegging av lektorutdanningene fra 2019. Kartleggingen tydeliggjorde flere utfordringer i lektorutdanningene knyttet til integrasjonen mellom teori og praksis, lav fullføringsgrad og kompleks organisering. I evalueringen vil vi se nærmere på disse utfordringene med hensikt om å frembringe kunnskap om kvalitetstilstanden samt gi råd om tiltak. Med dette ønsker vi å bidra til videre kvalitetsutvikling i lektorutdanningene.

NOKUTs satsing på lærerutdanninger

Prosjektet inngår som en del av NOKUTs samlede fokus på lærerutdanning de siste årene, med eksempelvis APT-prosjektet for grunnskolelærerutdanningen (GLU) og kartlegging av praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Prosjektet er en del av NOKUTs arbeid med å evaluere, analysere og formidle informasjon om kvalitetstilstanden i norske studieprogrammer.

Kunnskapsdepartementet har også viet stor oppmerksomhet til lærerutdanningene, tydeliggjort gjennom Lærerutdanningene 2025. Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene.

Gjennomføring av evalueringen

Arbeidet med evalueringen startet våren 2020 og har som formål å formidle ny kunnskap om kvalitetstilstanden i lektorutdanningene. Funnene fra kartleggingen viser at det kan være hensiktsmessig å fokusere på temaer knyttet til organisatorisk samspill, faglig integrasjon og frafall og fullføring.

Evalueringen skal ha nytteverdi for lektorutdanningene. Derfor er det ønskelig at representanter fra lektorutdanningene deltar i utviklingen av evalueringen, sammen med andre interessenter. 

Innspillsmøter

I løpet av mai og juni 2020 hadde vi digitale innspillsmøter med en rekke interessenter. I disse møtene ba vi om innspill til hvilke tema det vil være nyttig å se på i evalueringen, hvordan evalueringsprosessen kan innrettes på en nyttig måte og hva slags erfaring, perspektiver og kompetanse vi bør inkludere i evalueringens sakkyndige komité.

Vi ba også om innspill til to spørreundersøkelser som skal bidra til evalueringens kunnskapsgrunnlag, sammen med andre kvantitative og kvalitative data. Den ene spørreundersøkelsen dreier seg om frafall, omvalg og fullføring i lektorprogrammene. Den andre spørreundersøkelsen dreier seg om hvordan ulike aktører opplever at lektorkandidaters og PPU-kandidaters læringsutbytte samsvarer med skolens behov for kompetanse.

Den sakkyndige komitéen

Basert på innspillsmøtene har vi rekruttert følgende personer til evalueringens sakkyndige komité:

• Inga Staal Jenset, førsteamanuensis i pedagogikk ved UiO. Jenset arbeider ved UiOs lektorprogram og har tidligere vært områdeleder i ProTed, Senter for fremragende lærerutdanning. Hun er nå temaleder i QUINT (Quality in Nordic Teaching), som er et Nordic Center of Excellence. Jenset leder den sakkyndige komitéen. Mer informasjon
• John Brumo, professor i nordisk litteratur ved NTNU. Brumo er programrådsleder for NTNUs lektorprogram i historie og tidligere leder for forvaltningsutvalget for lektorutdanningene ved NTNU. Mer informasjon
• Erling Hans Eiterjord, rektor ved Alstad ungdomsskole i Bodø. Eiterjord har lærerutdanning fra Høgskolen i Nesna. Alstad ungdomsskole har nært samarbeid med Lektorutdanning i samfunnsfag ved Nord universitet. Mer informasjon
• Ingunn Folgerø, rektor ved Bryne videregående skole i Rogaland. Folgerø har tidligere vært kommunalsjef for Oppvekst og Læring i Rennesøy kommune og fakultetsdirektør ved Det humanistiske fakultet ved UiS. Fra 2020 er hun leder for Lærerprofesjonens etiske råd. Mer informasjon
• Đula Ganić, lektorstudent i engelsk og historie ved UiA. Ganić går nå på det fjerde året av lektorprogrammet, og har erfaring fra arbeid med studentmedvirkning.
• Mogens Allan Niss, professor emeritus i matematikk og matematikkens didaktikk ved Roskilde universitet. Niss sitter i det internasjonale styret for MatRIC, Senter for fremragende utdanning innen matematikk. Mer informasjon
• Tine Sophie Prøitz, professor i pedagogikk ved USN Handelshøyskolen. Prøitz leder Faglig råd for lærerutdanning. Hun har tidligere vært medlem i Liedutvalget og delprosjektleder i QNHE (Quality in Norwegian Higher Education). Mer informasjon

Vi tror sammensettingen av denne komitéen imøtekommer mange av innspillene vi fikk. Jenset og Prøitz representerer profesjonsfaget, og Prøitz har kompetanse på UH-pedagogikk og -ledelse. Brumo og Niss representerer disiplinfag og fagdidaktikk. Brumo har dessuten erfaring fra ledelse av lektorprogrammer, mens Niss bidrar med et internasjonalt perspektiv på lærerutdanning. Eiterjord og Folgerø ivaretar perspektivet fra ungdomsskolen og videregående skole, og Folgerø har også erfaring fra kommunens arbeid som skoleeier. Ganić representerer studentstemmen. Komitéens medlemmer er tilknyttet ulike UH-institusjoner og en rekke ulike fagområder, og flere har tidligere erfaring fra evalueringsarbeid.

Komitéen hadde sitt første møte 18. august 2020 og diskuterte da valg av evalueringstema og evalueringsspørsmål.

Referansegruppa

I tillegg til den sakkyndige komitéen har evalueringen også en referansegruppe. Den består av én representant fra hver institusjon som tilbyr lektorutdanning, i tillegg til representanter fra studentforeninger, fagforeninger og skoleeier. Referansegruppa skal bidra med innspill og tilbakemeldinger i evalueringsprosessen.

Institusjon	Oppnevnt representant	Vara
HiNN	Inger-Kristin Larsen Vie	Heidi Anine Larsen Skjefstadmoen
MF	Trine Anker	Merethe Skårås
Nord	Terje Rønning
NMBU	Hans Erik Lefdal	Nina Arnesen
NTNU	Helene Hauge	Roger Midtstraum
UiA	Ingvild Ruhaven	Hilde Inntjore
UiB	Kjersti Lea	Sigrid Ørevik
UiO	Tom Lindstrøm	Tone Gregers
UiS	Odd Magne Bakke	Kjetil Vidar Thengs
UiT	Gørill Warvik Vedeler	Stian Normann Anfinsen
USN	Anne-Beathe Mortensen-Buan	Lars M. Johansen
KS	Randi Hummelvoll, Rogaland fylkeskommune
Lektorlaget og Lektorstudentene	Lyanne Skar-Lentze, lektorstudent ved NMBU	Henrik Sanne Haugli, lektorstudent ved MF
NSO	Frida Rasmussen, lektorstudent ved UiO	Katharina Dimmen Kristoffersen, lektorstudent ved UiO
Pedagogstudentene	Iril Myrvang Gjørv, lektorstudent ved UiO	Martin Gjærstad, lektorstudent ved UiB
Utdanningsforbundet	Gunn Gallavara

 

Høring om forslag til evalueringstema og evalueringsspørsmål

Forslaget til evalueringstema og evalueringsspørsmål ble sendt på høring, med svarfrist tirsdag 17. november. Det kom inn 21 høringssvar. Mer informasjon

Evalueringstema og evalueringsspørsmål

Den sakkyndige komitéen har gått gjennom innspillene vi mottok gjennom høringsrunden og har blitt enige om evalueringstema og evalueringsspørsmål. Dette er de spørsmålene komitéen skal svare på i evalueringen av lektorutdanningene.

Her er en oversikt over evalueringsspørsmålene. Dere kan også lese om arbeidet som er gjort i evalueringen så langt, om hvordan vi har jobbet med høringssvarene, og om hva som skal skje videre i evalueringen.

---

• Liste over innspillsmøter

  13.08.20
  Representanter fra lektorutdanningen ved UiT

  05.05.20
  Representanter fra nettverkssamarbeid mellom lektorutdanningene ved UiT, NTNU, UiB og UiO

  18.05.20
  Hege Hermansen (Institutt for pedagogikk ved UiO) og Tine Prøitz (Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap ved USN) fra forskergruppen Studies of the Teaching Profession, Teacher Education and Education Policy (TEPEE)

  03.06.20
  Tone Dyrdal Solbrekke (Institutt for pedagogikk ved UiO) fra forskergruppen Knowledge, Learning and Governance: Studies in higher education and work (HEDWORK)

  04.06.20
  Norsk Lektorlag og Lektorstudentene

  05.06.20
  UHR-Humanioras arbeidsutvalg, med representanter fra UiT, UiB og UiO

  05.06.20
  Forskerforbundet

  08.06.20
  Representanter fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO

  09.06.20
  Representanter fra lektorutdanningen ved HiNN

  10.06.20
  Ane Aarre (ass. rektor ved Persbråten videregående skole) og Mari B. Vinjar (lektor ved Fyrstikkalleen skole)

  12.06.20
  Utdanningsforbundet

  15.06.20
  UHR Nasjonalt fagorgan for lektorutdanning 8–13 og praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag (PPUA), med representanter fra UiT, NTNU, UiS, UiO, MF, UiA og NSO

  17.06.20
  Representanter fra Institutt for matematiske fag ved UiA

  18.06.20
  KS

  19.06.20
  Representanter fra lektorutdanningene ved Nord

  19.06.20
  Pedagogstudentene

  22.06.20
  Representanter fra lektorutdanningen ved NMBU

  23.06.20
  Representanter fra lektorutdanningen ved UiA

  23.06.20
  Representanter fra lektorutdanningen ved USN

• Oppsummering av innspill

  I mai og juni 2020 hadde NOKUTs prosjektgruppe 18 innspillsmøter med representanter fra lektorutdanningene, forskere, praksisfeltet, fagforeninger og studentforeninger. I disse møtene understrekte vi at evalueringen av lektorutdanningene skal være til nytte og vi ba om innspill til evalueringstema, til evalueringsprosess og arbeidsmåter, til sammensettingen av den sakkyndige komitéen og til de to spørreundersøkelsene som skal bidra til evalueringens kunnskapsgrunnlag. Her oppsummerer vi diskusjonene rundt de momentene som ble viet størst oppmerksomhet av møtedeltakerne, men vi forsøker også å få frem noen av nyansene i diskusjonene.

  Innspill til evalueringens tema

  Fem tema gikk igjen i innspillsmøtene, men de ble snakket om på noe ulike måter.

  1. Nasjonal styring og institusjonell autonomi: Disse diskusjonene handlet særlig om rammeplanen og retningslinjene for lektorutdanningene, men også om spenninger mellom nasjonale ambisjoner (se for eksempel Lærerutdanning 2025) og tilgjengelige ressurser og mellom forventninger om profesjonsnærhet og om forskningsbasert utdanning. Deltakere var også interesserte i forholdet mellom Grunnskolelærerutdanning 5.–10. trinn og Lektorutdanning for trinn 8–13, med tanke på utdanningenes egenart og på ungdomsskolen som fremtidig arbeidsplass for studenter fra begge utdanninger. I diskusjoner om rammeplanen trakk deltakere særlig frem kravet om praksis i fire av fem studieår, som de mente skapte store utfordringer for organisering av emner lektorstudenter tar sammen med disiplinstudenter, og for mobilitet inn i lektorprogrammet og mellom lektorprogrammer ved ulike læresteder. I noen møter understrekte deltakere at evalueringen bør undersøke om disse styringsdokumentene gir institusjonene og fagmiljøene nok handlingsrom til å skape gode løsninger som tar hensyn til deres institusjonelle kontekst og fagenes egenart. I andre møter snakket deltakere om utfordringer knyttet til praksiskrav uten å stille spørsmålstegn ved styringsdokumentene.
  2. Organisering og samarbeid: Deltakere understrekte lektorutdanningenes kompleksitet, som krever koordinering, ansvarsdeling og samarbeid på tvers av fagmiljøer og administrative enheter internt på institusjonene, men også mellom UH-institusjonene og praksisskolene deres. Deltakere ønsket at evalueringen skal bidra med en sammenligning av de ulike modellene for eierskap og ansvarsfordeling. De ønsket ikke at en slik sammenligning skal munne ut i forslag om én "optimal" modell, men at den skal gi kunnskap om hvordan de ulike modellene fungerer, hvilke utfordringer de byr på og hvilke tiltak som kan bidra til videre kvalitetsutvikling. Studenter ønsket særlig at evalueringen skal undersøke om utfordringer knyttet til organisering, koordinering og samarbeid bidrar til frafall. 
  3. Faglig integrasjon: Deltakere ønsket at evalueringen skal belyse utfordringer knyttet til integrasjon av disiplinfag, pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring. Disse diskusjonene trakk blant annet inn nasjonal styring, organisering og samarbeid, progresjon, læringsutbytte, studentaktive undervisningsformer, frafall og utdanningenes helhet og sammenheng. I noen møter pekte deltakere på manglende forskningslitteratur om utdanning av ungdom og unge voksne som en viktig utfordring. Andre deltakere ønsket større klarhet om begrepet “praksisrelevant” forskning og mer kunnskap om hvordan disiplinfaglige og fagdidaktiske masteroppgaver forbereder lektorstudentene til arbeidet i skolen. Det ble også satt spørsmålstegn ved hva integrasjon betyr i lektorutdanningen, og deltakere mente at det var flere ulike perspektiver på dette i sektoren.
  4. Identitet og tilhørighet: Disse diskusjonene handlet hovedsakelig om lektorstudenters utvikling av fagidentiteter knyttet til disiplinfagene de studerer og en profesjonsidentitet som lektorstudent. Disse sammensatte identitetene ble sett på som viktige for studenters motivasjon, trivsel og fullføring. Deltakere ønsket at evalueringen skal frembringe mer kunnskap om hvordan lektorutdanningene kan legge til rette for en slik identitetsutvikling. I noen møter tok deltakere også opp underviseres identitet, og da særlig om disiplinfaglige undervisere ser seg selv som lektorutdannere, og om hva det kan bety for faglig integrasjon i utdanningen.
  5. Overgangen fra lektorutdanning til lektorprofesjonen i skolen: Deltakere ønsket at evalueringen skal bidra med mer kunnskap om skolenes perspektiv på lektorutdanningen og lektorkandidater. De la også vekt på at evalueringen bør undersøke flere ulike perspektiver på overgangen fra lektorutdanning til skolen, gjennom den planlagte spørreundersøkelsen og gjennom kvalitative metoder som intervjuer eller fokusgrupper. Disse diskusjonene handlet om fullføring, læringsutbytte, faglig integrasjon, om samarbeid mellom UH og praksisfeltet og om veiledning av nye lektorer når de begynner i skolen. Representanter fra fagforeninger understrekte at lektorstudenter trenger mer kunnskap om vurdering og skole/hjem-samarbeid, for eksempel. Representanter fra skolen understrekte viktigheten av at nye lektorer har god kompetanse i undervisningsfagene fordi den er vanskelig å oppdatere i en travel skolehverdag, og at de har god utviklingskompetanse som legger til rette for livslang læring i pedagogikk og fagdidaktikk.

  
  Innspill til evalueringsprosesser og arbeidsmåter

  I innspillsmøtene med representanter fra lektorutdanningene la deltakere vekt på at evalueringen bør bruke metoder som fanger opp kompleksiteten i utdanningene, og at den bør legge til rette for dialog underveis:

  – Evalueringen bør hente inn perspektiver fra ulike interessenter, inkludert UH-ansatte, lektorstudenter, praksisskoler og skoleeiere.

  – Evalueringen bør bruke både kvantitative og kvalitative metoder for å få frem kompleksiteten i utdanningene.

  – De sakkyndige bør komme på institusjonsbesøk for å snakke med ansatte og studenter og få en bedre forståelse av programmenes kontekst.

  – Evalueringen bør legge til rette for diskusjoner av nøkkelbegreper, deling av erfaringer, kunnskap og tiltak og refleksjon over funn fra evalueringsarbeidet. 

  – Evalueringen bør legge til rette for oppfølgingsaktiviteter etter at sluttrapporten er levert. Dette kan for eksempel være en workshop.

  – NOKUT bør koble seg på relevante fora og nettverk for lektorutdannere.

  Innspill til sammensettingen av den sakkyndige komitéen

  De fleste deltakerne ønsket at den sakkyndige komitéen skal bestå av personer med god kjennskap til norsk lektorutdanning, og at den bør inkludere personer fra disiplinfag og profesjonsfag i tillegg til studentperspektivet og skoleperspektivet. Utover dette fikk vi innspill om at vi bør inkludere noen med erfaring fra ledelse og administrasjon av lektorutdanning, og at komitéen bør ha representanter fra både større og mindre institusjoner som tilbyr lektorutdanning.

  Representanter fra realfagsmiljøer understrekte at den sakkyndige komitéen bør inkludere en representant fra realfagsdisiplinene for å sikre at komitéen forstår deres spesifikke behov for å sikre sammenheng og progresjon i studiet. Andre representanter for disiplinfag mente at komitéen bør inkludere representanter for to ulike disiplinfag.

  Flere deltakere fremhevet også verdien av blikk utenfra, som for eksempel representanter fra relevante fagmiljøer i Norden eller representanter fra andre tverrfaglige utdanninger eller andre profesjonsutdanninger. Enkelte deltakere ønsket en internasjonal komité.

  Innspill til spørreundersøkelse om frafall og fullføring

  NOKUT planlegger å gjennomføre en spørreundersøkelse om frafall og fullføring i lektorutdanningene, og deltakere i innspillsmøtene var stort sett enige om at de ønsket mer kunnskap om hvorfor studenter faller fra lektorprogrammene. Disse innspillene gikk igjen i møtene:

  – Det er viktig at undersøkelsen får frem nyansene i frafallet, som ofte dreier seg om omvalg i stedet for frafall fra høyere utdanning.

  – Vi trenger mer kunnskap om når i studieløpet studentene faller fra, og om dette kan knyttes til plassering av praksis og profesjonsemner i ulike modeller for programdesign.

  – Vi trenger mer kunnskap om hva studentene går videre til etter omvalg, og da særlig om de går over til et av disiplinfagene sine, og om de fremdeles planlegger å bli lærere.

  – Studentrepresentantene ønsket at vi undersøker om frafall og fullføring kan knyttes til studenters trivsel og tilhørighet og til utfordringer knyttet til kommunikasjon, koordinering og organisatorisk samarbeid.

  – Representanter fra lektorutdanningene og fagforeningene ønsket mer kunnskap om forsinkelser i studiet og om studenter som tar vikarjobber i skolen mot slutten av studieløpet.

  Innspill til spørreundersøkelse om læringsutbytte og skolens behov for kompetanse

  NOKUT planlegger en spørreundersøkelse om lektorkandidaters og PPU-kandidaters læringsutbytte og skolens behov for kompetanse. Deltakere understrekte ofte at dette vil være en krevende undersøkelse, men at den kan bidra med viktig kunnskap om hvordan lektorkandidater oppfattes i skolen og om hvordan UH-ansatte og skoleansatte ser sammenhengen mellom utdanning av lektorstudenter og kandidatenes videre utvikling i skolen. I møtene tok deltakere særlig opp disse punktene:

  – Vi trenger mer kunnskap om hvordan kandidatenes disiplinfaglige kompetanse oppfattes i skolen. Er den solid nok? Klarer kandidatene å bruke den i undervisningen av skolefaget? Får kandidatene undervise i de fagene de er kvalifiserte til?

  – Deltakere var interesserte i å vite mer om hvordan skolen oppfatter lektorkandidater sett opp mot PPU-kandidater og GLU-kandidater. Hvor attraktive er lektorkandidatene på arbeidsmarkedet? Må de ofte ta et tredje undervisningsfag for å få seg jobb? Hvordan forstår de lærerrollen?

  – Deltakere ønsket at undersøkelsen skal belyse ulike oppfattelser av hva lektorstudentene skal lære i utdanningen, og hva de skal utvikle videre som arbeidstakere.

  – Noen deltakere ønsket å undersøke om lektorkandidatene selv og andre respondenter i skolen oppfatter at lektorkandidatene har de læringsutbyttene som er beskrevet i rammeplanen.

  – Deltakere ønsket mer kunnskap om hvordan lektorkandidatene mottas i skolen. Hva slags veiledning har de behov for, og hva slags veiledning får de? Hvordan bruker skolen FoU-kompetansen deres? Ønsker de å bli i jobben som lektor?