Råd for å forbedre de femårige lærerutdanningene
Den internasjonale ekspertgruppen som skal vurdere implementeringen av de femårige grunnskolelærerutdanningene har overlevert sine første råd om videre utvikling av de nye lærermasterne.
– Jeg vil takke ekspertgruppen for et god stykke arbeid. Rådene de nå gir vil være viktige for å sikre at lærerutdanningene blir så gode som mulig, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.
Også NOKUTs direktør Terje Mørland poengterer nytten disse rådene har for den videre utviklingen av utdanningene.
– Vi vil vurdere rådene som er rettet til NOKUT grundig, og flere av dem vil det også være viktig at universitetene og høyskolene ser nærmere på. Hvordan NOKUT konkret vil følge opp rådene må vi komme tilbake til, sier han.
Samlet informasjon på seminarer rundt om i landet
Den internasjonale ekspertgruppen for grunnskolelærerutdanning ble opprettet på initiativ fra Kunnskapsdepartementet, med NOKUT som sekretariat. Gruppen har vært operativ i godt over et år. De har møtt representanter for alle de norske grunnskolelærerutdanningene på workshop i Bergen, Tromsø og Drammen. Rundt 150 lærerutdannere og representanter fra praksisskoler har deltatt på disse seminarene.
– På bakgrunn av seminarene og sin internasjonale ekspertise er de nå kommet med de første rådene sine. De favner bredt og dekker mange aspekter ved de nye lærermasterne, sier Mørland.
Kort fortalt ønsker ekspertgruppen 30 dager mer praksis i den femårige masterutdanningen for grunnskolelærere. De anbefaler også at kravene til fagmiljøene som driver utdanningene tolkes annerledes enn i dag. I tillegg gir de råd om veiledning av masteroppgaver, hvordan NOKUT bør føre tilsyn med de ferske masterutdanningene og også om hvordan de som leder utdanningene bør støttes.
Ekspertgruppen roser utdanningsreformen og kaller den ambisiøs og spennende.
– En lærerutdanning som er så sterkt fundert i forskning og som er så klart forskningsbasert er sjelden i internasjonal sammenheng, påpeker de og mener denne utdanningspolitikken legger et godt grunnlag for videre utvikling av den femårige masterutdanningen, sier Mørland.
Nasjonal lærerkonferanse i Oslo
I dag og i morgen møtes representanter for alle de norske grunnskolelærerutdanningene til nasjonal konferanse i Oslo sammen med deltakere fra en rekke praksisskoler, organisasjoner og myndigheter. Det er den internasjonale rådgivningsgruppen som arrangerer konferansen, og gruppemedlemmene står for det faglige innholdet. Konferansen blir åpnet av statsråd Iselin Nybø, som mottok rådene fra leder av ekspertgruppen, professor Marilyn Cochran-Smith.
Seksjonssjef Stephan Hamberg i tilsynsavdelingen leder arbeidet i NOKUT.
– Vi ser fram til to dager med inspirerende foredrag og interessante diskusjoner. Vi håper konferansen vil gi deltakerne påfyll og praktiske råd de kan ta med seg hjem til egne institusjoner, sier han.
Ekspertgruppe av internasjonalt ledende lærerutdannere og forskere
Den nye masterutdanningen for grunnskolelærere startet opp høsten 2017. At utdanningene er hevet til masternivå gjør at de må bli mer forskningsorienterte. Kunnskapsdepartementet ba derfor NOKUT om å opprette en internasjonal rådgivningsgruppe som skal samarbeide med de ulike utdanningsinstitusjonene.
– Ekspertgruppen skal arbeide ut 2019. Ett av oppdragene til gruppen er å gi råd om strukturelle forhold som bør forandres for å legge til rette for en enda bedre grunnskolelærerutdanning. Gruppen skal bidra til å finne ut hvordan dette kan gjøres i praksis og samtidig stimulere til et faglig løft i masterutdanningene. Nå er de første rådene klare, forklarer Hamberg.
Den rådgivende gruppen er sammensatt av sju internasjonalt ledende lærerutdannere og forskere fra USA, Storbritannia, Finland, Sverige og New Zealand.
- Marilyn Cochran-Smith (leder) er Cawthorne Professor of Teacher Education for Urban Schools og leder stipendiatprogrammet i Curriculum & Instruction ved Lynch School of Education, Boston College.
- Karen Hammerness er forskningsdirektør i utdanning og evaluering ved the American Museum of Natural History, New York.
- Lexie Grudnoff er førsteamanuensis i lærerutdanning ved University of Auckland, og ledet utviklingen av et av New Zealands første masterprogram i grunnskolelærerutdanning.
- Mikael Alexandersson er professor ved Institutionen för pedagogik, kommunikation och lärande ved Gøteborgs universitet.
- Auli Toom er professor og leder for Helsinki University Centre for University Teaching and Learning.
- Alis Oancea er professor i utdanning og forskningspolicy ved University of Oxford, hvor hun også er forskningleder for instituttet for utdanning.
- Viv Ellis er professor i utdanningsledelse og lærerutvikling og forskningsleder for the School of Education, Community and Society ved King’s College London. Han er også professor II i lærerutdanning ved Høgskulen på Vestlandet.
Se programmet til den nasjonale konferansen for grunnskolelærerutdanninger og praksisskoler
Mer informasjon om den rådgivende gruppen
Rådene gruppen gir:
Vil ha mer praksis
Gruppen anbefaler å utvide praksisen i den femårige masteren til 140 dager. I dag er kravet 110 dager. Særlig er det viktig å ha mer praksis i de to siste årene av masterutdanningen, skriver gruppen. Gruppen sier at det er spesielt viktig med praksis mot slutten av utdanningen siden studentene da snart skal ut i yrket. Det å ha mer praksis de to siste årene vil også styrke arbeidet med den avsluttende masteroppgaven, ifølge gruppen. De sju medlemmene i gruppen legger til at de innser at en slik forlenging kan bli kostbart. Et alternativ er å endre fordelingen av de 110 dagene, som er kravet i dag, slik at det blir 50 praksisdager de tre første årene og 60 de to siste årene.
Veiledning av masteroppgaver
En utfordring for de nye masterutdanningene er veiledningen av et stort antall masteroppgaver i de kommende årene. Her råder gruppen grunnskolelærerutdannerne og sektoren til å tenke nytt. Gruppen ber Kunnskapsdepartementet om å sette av midler til å støtte innovative veiledningsprosjekter. En slik form for nytenking er veiledning i grupper. Det betyr at lærerutdannere med doktorgrad går sammen med lærerutdannere uten og også ansatte i praksisskoler. Sammen veileder de grupper av studenter. Slik kan faglig ansatte med doktorgrad bruke kompetansen sin til nytte for flere studenter på en gang. I tillegg får masterstudentene oppgaveveiledning fra ansatte med bakgrunn fra både akademia og praksis.
Støtte til de som leder utdanningene
Den rådgivende gruppen har gjennom utstrakt kontakt med grunnskolelærerutdannerne fått god innsikt i hva som skjer i utdanningene, men også innen norsk høyere utdanning generelt. De har særlig sett at innføringen av helt nye masterprogram høsten 2017 kombinert med omfattende strukturendringer i mange institusjoner er en krevende situasjon. Derfor anbefaler gruppen at de som leder utdanningene, både dekaner og de som har direkte ansvar for utdanningsprogrammene, får tilbud om støtte og veiledning. De anbefaler at Kunnskapsdepartementet gir midler til et veiledningsprogram for denne gruppen. Slik veiledning bør ha fokus på det å bygge forskingskapasitet, internasjonalisering, samarbeid med praksisfeltet og nettverksbygging.
Krav til fagmiljø bør tolkes annerledes
Den internasjonale rådgivende gruppen mener dagens krav til fagmiljø for grunnskolelærerutdanninger bør tolkes annerledes av NOKUT. I dag er kravet tolket slik at miljøet bak hvert enkelt masterfag, som matematikk eller norsk, må ha minst 40 prosent førstekompetente (førstelektor eller førsteamanuensis) og i tillegg 10 prosent toppkompetente (dosent eller professor). Dette mener gruppen kan føre til et uheldig press og kortsiktige ansettelser som blir gjort for å fylle disse kravene. Gruppen anbefaler at kravene om første- og toppkompetanse bør gjelde hele det samlede fagmiljøet bak en masterutdanning, ikke miljøet bak hvert enkelt masterfag.
NOKUTs tilsyn bør være formativt
På møtene med norske grunnskolelærerutdannere har den internasjonale rådgivende gruppen observert at mange lærerutdannere har spørsmål rundt det varslede tilsynet med disse utdanningene. Gruppen anbefaler NOKUT å utføre en såkalt formativ evaluering av utdanningene og ikke et tradisjonelt tilsyn. En slik form for evaluering vil ta det kortsiktige presset fra utdanningsmiljøene med tanke på krav til fagmiljø og forskingsaktivitet. Slik vil dette gi utdanningene ro i startfasen de nå er inne i. En evaluering av denne typen vil også gi verdifulle faglige tilbakemeldinger til utdanningene. Gruppen foreslår at evalueringen kan se på tema som veiledning, praksis, forskingsstrategi, partnerskap med praksisskoler og faglig integrasjon i studieprogrammene.
Les hele dokumentet fra rådgivningsgruppen (pdf)