Studiebarometeret – for kontaktpersoner ved universiteter og høyskoler
Arbeidet med Studiebarometeret er overført fra NOKUT til HK-dir fra 1. januar 2025.
Kontakt HK-dir for informasjon om neste undersøkelse
Dersom du ønsker informasjon om eller data fra tidligere undersøkelser, se under eller kontakt NOKUT. Kontaktinformasjon finnes til nederst på denne siden.
Relatert informasjon
-
Formål og målgrupper
NOKUT utfører den nasjonale spørreundersøkelsen Studiebarometeret på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Spørreskjemaet formidles til 2.- og 5. årsstudenter på cirka 1 800 bachelor- og mastergradsstudier. Studiebarometeret er et verktøy i institusjonenes kvalitetsarbeid og bidrar til at kommende og nåværende studenter får informasjon om studentenes opplevd studiekvalitet. I tillegg brukes nettportalen og data fra undersøkelsen av media, myndighetene og forskningsinstitusjoner.
Undersøkelsen spør om studentenes samlede erfaringer på studieprogrammet, ikke på hvert av de ulike emnene. Alle studenter får de samme spørsmålene. Undersøkelsens tema er primært ulike sider av opplevd studiekvalitet, men vi spør også om motivasjon, tidsbruk og engasjement.
-
Spørreskjema
Hoveddelen av spørreskjemaet er fast og de samme spørsmålene stilles hvert år. Dette gir institusjonene gode tidsserier. NOKUT gjør likevel noen endringer, basert på egne validitetsanalyser, innspill fra institusjonene og innspill fra Studiebarometerets referansegruppe.
I tillegg til den faste delen, inneholder også spørreskjemaet tematisk relaterte spørsmål (spørsmålsbatterier) som kan tas ut og inn, avhengig av hva hvilken tematikk som er aktuell å belyse
Det er også utviklet noen valgfrie batterier som institusjonene kan velge å ha med.
Spørreskjemaene for hvert år finnes på studiebarometeret.no, på engelsk, nynorsk, samisk og bokmål.
NOKUT jobber kontinuerlig med å utvikle spørreskjemaet slik at spørsmålene skal være mest mulig valide og enkle å forstå for respondentene og på den måten redusere sannsynligheten for målefeil. NOKUT gjennomfører grundig testing av nye spørsmål/spørsmålsbatterier før de tas inn i Studiebarometeret. Dette gjøres for å sikre at dataene er av høy kvalitet. Nye spørsmål og endringer i eksisterende spørsmål blir som en hovedregel testet både kvalitativt og kvantitativt. Den kvalitative testingen består av fokusgruppeintervjuer med studenter fra ulike fagområder. Dette gir oss svar på hvordan ulike spørsmålsformuleringer blir forstått og tolket, og hva studentene legger vekt på når de svarer. Den kvantitative testingen gjennomføres som en spørreundersøkelse til en stor gruppe av studenter, der spørreskjemaet består av de nye spørsmålene vi ønsker å teste, og vi tester også ulike varianter av spørsmålsformulering. Resultatene fra denne testingen brukes til statistiske analyser. I den kvantitative testingen er det også utstrakt bruk av fritekstfelt hvor respondentene blant annet kan svare på hvordan de forsto spørsmålet, noe som også gir oss nyttig informasjon.
-
Analyser
NOKUT publiserer fortløpende analyser basert på data fra Studiebarometeret.
-
Studiebarometeret.no
Undersøkelens resultater publiseres i nettportalen tidlig februar hvert år. All informasjon behandles konfidensielt, og det offentliggjøres ikke data som gjør det mulig å identifisere den som svarer.
En ny versjon av nettportalen ble publisert våren 2017, med ny layout, utvidete muligheter for søk, nedlasting av datasett og filtrering på geografi.
Vi minner ellers om muligheten for å få frem svarfordeling og standardavvik per spørsmål på programnivå: klikk på lenken "Detaljert informasjon (standardavvik, svarfordeling m.m.)" under søylediagrammene.
-
Tillatelse til uttrekk av data
Lenke til undersøkelsen sendes til studentene via e-post og SMS. For å kunne gjøre dette, ber NOKUT alle FS-institusjoner om tillatelse til uttrekk av opplysninger om de aktuelle studentene. Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør trekker deretter ut relevante data fra FS-databasene og sende dem til NOKUT. Institusjoner som ikke bruker FS kontaktes av NOKUT for oversendelse av tilsvarende opplysninger. NOKUT trenger blant annet studentenes e-postadresser og mobiltelefonnummer, fordelt på studieprogram.
Skjema for tillatelse og en nærmere spesifikasjon av hvilke data det gjelder sendes til kontaktpersonene for Studiebarometeret på hver institusjon.
-
Gode grep for høy svarprosent
NOKUT er godt fornøyd med svarprosenten, som har vært på mellom 40–50 prosent de siste årene. Jo flere som svarer, jo mer nyttig er Studiebarometeret som verktøy for institusjonenes interne kvalitetsarbeid.
Institusjonenes arbeid med å få studentene til å svare er svært viktig for å få høy deltakelse. NOKUT har etter gjentatte tilbakemeldinger fra institusjonene fått et godt bilde av hvilke tiltak som bidrar mest til oppslutning om undersøkelsen. Tiltakene må tilpasses institusjonen, ettersom mangfoldet i både organisering og størrelse er stort. Likevel vil NOKUT trekke frem følgende punkter:
– informasjon i undervisningen gitt av studenttillitsvalgte, faglærere eller andre ansatte
– skape et lokalt konkurranseklima, for eksempel ved å premiere enheter med høy(est) svarprosent eller ved å premiere studenter på program med høy svarprosent
– vise betydningen for fagpersonaletNOKUT lager plakater, flyere, PowerPoint-presentasjoner og infoark som institusjonene kan bruke til å informere egne ansatte og studenter om Studiebarometeret. Dette materialet publiseres på denne nettsiden (se under fanen "Kampanjemateriell").
-
Formidling av resultatene
NOKUT formidler grafiske rapporter og anonymiserte rådata til institusjonene. NOKUT gir institusjonene denne informasjonen så tidlig som mulig, slik at institusjonene kan bruke resultatene på best mulig måte. NOKUT kan også - på forespørsel - sende filer til institusjonenes datavarehus.
NOKUT publiserer hver februar en rapport med hovedtendenser, samt dokumentasjonsrapport for undersøkelsen. Resultatene lanseres med en NOKUT-frokost hvor hovedfunn presenteres og aktuelle deltakere møtes i en panel-samtale.
Forskningsmiljøer kan få data fra undersøkelsen ved å henvende seg til Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør.
Hele datasettet fra Studiebarometeret (individdata) kan bestilles
-
Bruk av data fra Studiebarometeret
Dataene fra Studiebarometeret er nyttig i institusjonenes eget kvalitetsarbeid, og institusjonene bruker også individdata fra undersøkelsen i egne analyser.
Data fra Studiebarometeret brukes også i andre sammenhenger:
U-Multirank mottar data fra Studiebarometeret, i stedet for å gjennomføre en egen undersøkelse blant norske studenter.
NOKUT har samarbeidet med Norgesuniversitetet (nå Sikt) om spørsmål om bruk av digitale hjelpemidler, både i 2016 og i 2017.
I 2017 samarbeidet NOKUT med SiU (nå Sikt) om en lang rekke spørsmål om ulike sider ved internasjonalisering.
I 2017 inneholdt spørreskjemaet et spørsmål om respondentene kunne tenke seg å delta i en undersøkelse fra Proba Samfunnsanalyse. Undersøkelsen handlet om barrierer i høyere utdanning for personer med lese- og skrivevansker eller nedsatt funksjonsevne. De som svarte ja på dette spørsmålet, ble tilsendt en ny e-post med link til Probas undersøkelse.
I 2020 samarbeidet NOKUT med NIFU om spørsmål knyttet til korona-pandemien, om hvordan nedstengningen våren 2020 påvirket undervisningen og hvordan studentene opplevde det.
I 2022 inneholder også Studiebarometeret noen spørsmål om læringsutbytte ved bruk av digitale verktøy i undervisningen, i forbindelse med et av NIFUs forskningsprosjekter.
NOKUT har også i flere år samarbeidet med Centre for Educational Measurement (CEMO) ved UiO, ved at studenter på Master of Assessment and Evaluation bruker data fra Studiebarometeret i sine semesteroppgaver.
I tillegg til dette gjør NOKUT egne analyser på data fra Studiebarometeret. Disse publiseres på NOKUTs nettsider.
-
Seminar om Studiebarometeret og bruk av data
NOKUT arrangerer hvert år seminar om bruk av data fra Studiebarometeret. Målgruppen er kvalitetskoordinatorer og ledere av organisatoriske enheter (avdeling, institutt, fakultet). Invitasjon sendes til kontaktpersonene for Studiebarometeret. Formålet med seminaret er erfaringsutveksling og nettverksbygging
-
Presentasjoner fra seminarer (2019 | 2018)
16. september 2019
- Pedersen: Nytt fra Studiebarometeret
- Iversen: Studentenes erfaringer med Studiebarometeret og tanker om veien videre
- Hessami: Working Life Relevance of the Study Program: Construction of a Measure
- Ervik: Hvordan gjøre studentene fornøyd med studieprogram og læringsutbytte? Kan regresjonsanalyser gi oss svaret?
- Øygarden: Utvikling av nye spørsmål til Studiebarometeret: Kvalitativ og kvantitativ testing
- Pedersen: Reliabilitet: Svarprosentens betydning på programnivå
- Gruppeoppgaver
27. september 2018- Bakken: Studiebarometeret 2018 – hva skjer?
- Hegerstrøm: Til glede og besvær – praksis i høyere utdanning
- Øygarden: Tilbakemelding og rettleiing: eksempel på god praksis
- Pedersen og Hauge: Studiebarometeret 2017: Internasjonalisering
- Andersen: Internasjonalisering ved UiA
- Farsund og Skår: Studiebarometeret i praktisk kvalitetsarbeid ved UiS
Se opptak fra seminaret i 2018: -
Beregning av total tidsbruk
I Studiebarometeret er det spørsmål om studentenes tidsbruk på organiserte studieaktiviteter og på egenstudier. Når NOKUT presenterer resultater og analyser er ofte disse to spørsmålene slått sammen til «total tidsbruk». Spørreskjemaet inneholder også et spørsmål om tidsbruk på betalt arbeid, men dette tas ikke med i beregningen av total tidsbruk. Total tidsbruk er altså et mål på studentenes totale tidsbruk på studiene.
NOKUT beregner total tidsbruk på følgende måte: Først adderer vi tiden som hver student oppgir å bruke på organiserte studieaktiviteter og egenstudier slik at vi beregner en total tidsbruk per student. Studenter som kun har svart på ett av de to spørsmålene vil da få en total tidsbruk som tilsvarer det ene spørsmålet hun/han svarte på. Med andre ord behandles manglende svar som verdien 0. Deretter beregner vi gjennomsnittet av total tidsbruk, for eksempel nasjonalt, innenfor et fagfelt, eller for et studieprogram.
Merk at vi kun inkluderer studenter som er registrert på heltidsstudier når vi gjør denne beregningen. Tallene i våre publikasjoner kan dermed avvike fra tallene i de automatisk genererte rapportene som formidles via SurveyXact og fra tall som beregnes av andre enn NOKUT.
-
Fagfelt, faggrupper, utdanningsgrupper og beregning av gjennomsnitt
I nettportalen grupperes studieprogrammene i fagfelt, faggruppe og utdanningsgruppe. Dette er kategoriseringer av studieprogram som er hentet fra SSBs Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS). Hvert studieprogram er plassert i NUS-kodeverket. Fagfelt er øverste nivå i NUS, disse fremkommer som de åtte hovedkategoriene på Studiebarometerets forside. I hvert fagfelt finnes det flere faggrupper, som igjen er delt inn i utdanningsgrupper. I dette kodeverket er programmene også plassert på gradsnivå.
Eksempelvis tilhører 3-årige sykepleierutdanninger fagfeltet Helse- sosial- og idrettsfag, faggruppa Pleie- og omsorgsfag og utdanningsgruppa Sykepleierfag. Mastergrader i sykepleierutdanning er plassert i tilsvarende kategorier, men på masternivå. Bachelor sykepleie har koden 661120, mens master i sykepleievitenskap har koden 761104. Første siffer angir gradsnivå, andre fagfelt, tredje faggruppe og fjerde utdanningsgruppe. De to siste sifrene, sammen med de fire første, angir enkeltutdanninger, eksempelvis har alle landets 3-årige sykepleierutdanninger samme kode.
NOKUT mottar informasjon om studieprogrammenes NUS-kode fra institusjonene og endrer på den bare i tilfeller der det er åpenbare feil.
Når tall for et studieprogram vises i portalen, presenteres også de nasjonale gjennomsnittverdier for typen utdanning programmet tilhører, på denne måten:
- Dersom programmet tilhører en utdanningsgruppe med mange nok programmer med mange nok svarende, vises snittene for programmets utdanningsgruppe.
- Dersom det er for få andre programmer med mange nok svarende i utdanningsgruppa, beregnes og vises snittene for programmets faggruppe.
- Dersom det er for få andre programmer med mange nok svarende også i faggruppa, vises ingen snittverdier.
- For at snittverdi (utdanningsgruppe eller faggruppe) skal vises, må det være minst 4 studieprogrammer som oppnår terskelverdiene for visning i portalen.
- Videre inngår bare programmene (i gruppen) som faktisk når terskelverdiene i beregningen av snittet.
Bare bachelorprogram inngår i beregningen av gjennomsnitt på en faggruppe/utdanningsgruppe på bachelorgradsnivå - og tilsvarende for mastergradsnivå. Det vil dermed være ulike nasjonale snittverdier for en faggruppe (eller utdanningsgruppe) på ulikt gradsnivå.
-
Kampanjemateriell (oppdatert 25. september 2024)
- Informasjon til institusjonene – bokmål (pptx)
- Informasjon til institusjonane – nynorsk (pptx)
- Information to the institutions – english (pptx)
- Informasjon til studentrepresentanter – bokmål (pptx)
- Informasjon til studentrepresentantar – nynorsk (pptx)
- Information to the student representatives – english (pptx)
- Informasjon til studentene – bokmål (pptx)
- Informasjon til studentane – nynorsk (pptx)
- Information to the students – english (pptx)
Plakater, flyere og bilder (med dato)
- A3-plakat – liggende format – bokmål (pdf)
- A3-plakat – liggende format – nynorsk (pdf)
- A3-plakat – liggende format – engelsk (pdf)
- A3-format – stående format – bokmål (pdf)
- A3-format – stående format – nynorsk (pdf)
- A3-format – stående format – engelsk (pdf)
- A5-flyer – bokmål (pdf)
- A5-flyer – nynorsk (pdf)
- A5-flyer – engelsk (pdf)
- 1080x1920-format – bokmål (png)
- 1080x1920-format – nynorsk (png)
- 1080x1920-format – engelsk (png)
- 16:9-format – bokmål (png)
- 16:9-format – nynorsk (png)
- 16:9-format – engelsk (png)
Plakater, flyere og bilder (uten dato)
- A3-plakat – liggende format – bokmål (pdf)
- A3-plakat – liggende format – nynorsk (pdf)
- A3-plakat – liggende format – engelsk (pdf)
- A3-format – stående format – bokmål (pdf)
- A3-format – stående format – nynorsk (pdf)
- A3-format – stående format – engelsk (pdf)
- A5-flyer – bokmål (pdf)
- A5-flyer – nynorsk (pdf)
- A5-flyer – engelsk (pdf)
- 1080x1920-format – bokmål (png)
- 1080x1920-format – nynorsk (png)
- 1080x1920-format – engelsk (png)
- 16:9-format – bokmål (png)
- 16:9-format – nynorsk (png)
- 16:9-format – engelsk (png)
-
Kontaktperson fra hver institusjon
Informasjon om Studiebarometeret går via kontaktpersonene på hver institusjon. Dersom institusjonen oppretter ny kontaktperson, ber vi om at navn, e-postadresse og telefonnummer sendes til studiebarometeret@nokut.no snarest. Institusjoner kan ha flere kontaktpersoner. Informasjon til institusjoner publiseres også på denne nettsiden.
-
Kontaktpersoner i NOKUT
