Underviserne legger vekt på forskingsbasert utdanning, og flere enn før har utdanningsfaglig kompetanse
Over 7 000 undervisere ved norske høyskoler og universiteter har svart på hvordan de jobber for å gi studentene god undervisning. NOKUT-direktør Kristin Vinje mener tilbakemeldingene viser at det er mer oppmerksomhet rundt utdanningskvalitet.
– Målet med Underviserundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvordan underviserne jobber med gjennomføring og utvikling av utdanningene. Dette er informasjon fagmiljøene og utdanningsinstitusjonene kan bruke i arbeidet med å utvikle kvaliteten, i tillegg er det svært relevant for NOKUT, Kunnskapsdepartementet og andre interessenter, sier NOKUT-direktør Kristin Vinje.
Dette er tredje gang NOKUT har gjennomført Underviserundersøkelsen for universitets- og høyskolesektoren, og det er fire år siden forrige gang. Materialet som er analysert, baserer seg på svar fra 7 182 undervisere som har deltatt i årets undersøkelse.
– Dette er en rikholdig undersøkelse som tydelig viser at det gjøres mye bra arbeid med å gi studentene et godt undervisningsopplegg. Det har vært en positiv utvikling de siste årene, og det er tegn som tyder på at kvaliteten på undervisningen blir høyere prioritert nå enn før. Vi har fått mer kunnskap om undervisningskvalitet, og dette er også et tema som har fått mer oppmerksomhet, mener Vinje.
Flere med formell utdanningsfaglig kompetanse
I undersøkelsen kommer det frem at en større andel av undervisere enn tidligere har en form for formell pedagogisk kvalifikasjon. Så mange som 84 % har svart at de har gjennomført kurs eller utdanning innen pedagogikk. Det er en økning på 11 prosentpoeng sammenlignet med undersøkelsen fra 2017.
– Det er positivt at så mange undervisere har en form for utdanningsfaglig kompetanse. Dette er noe NOKUT lenge har ment er viktig. I undersøkelsen ser vi at undervisere med pedagogisk kompetanse i større grad benytter seg av undervisningsmetoder basert på forskning om studentenes læring. I tillegg er de mer involverte i veiledning av, og tilbakemeldinger til, studentene. Dette bidrar til å heve kvaliteten på undervisningen, forklarer Vinje.
Det er flest doktorgradsstipendiater og postdoktorer som ikke har en formell pedagogisk kvalifikasjon, de er gjerne i starten av karrieren sin. Av disse er det mange som svarer at de har et behov for å utvikle den utdanningsfaglige kompetansen.
Forskingsbasert undervisning står sterkt
Det kommer tydelig frem fra undersøkelsen at FoU-basert undervisning er en sentral og viktig del av undervisningen. Temaet har vært trukket frem i den internasjonale og nasjonale debatten om kvalitet i høyere utdanning og undervisning, og også den norske Kvalitetsmeldingen har oppmerksomhet rundt temaet.
– Underviserne oppgir at de i stor grad sørger for at det faglige innholdet blir regelmessig oppdatert, slik at det reflekterer ny FoU, og at studentene får trening i å bruke vitenskapelig metode og tenkesett. Det kommer også klart frem at undervisere på mastergradsnivå i større grad praktiserer forskningsbasert undervisning enn de som underviser på bachelorgradsnivå, sier Vinje.
Arbeidslivsrelevans prioriteres høyt
Utdanningenes arbeidslivsrelevans er et annet område som er dekket i undersøkelsen. Dette temaet har vært høyt på dagsorden de siste årene. Arbeidslivsrelevans er også noe underviserne er opptatt av.
– Vi ser at det er høyt prioritert for underviserne å gjøre studentene klare for å gå ut i arbeidslivet. Det innebærer at studentene utvikler generell kompetanse, fagspesifikke ferdigheter og evne til å tilegne seg nye kunnskaper. I tillegg er underviserne opptatt av å bevisstgjør studentene på hva de lærer som er relevant for arbeidslivet, sier NOKUT-direktøren.
Underviserne har også blitt spurt om hvilke virkemidler de bruker for å styrke tilknytningen studiet har til arbeidslivet. 79 % svarer at de har brukt gjesteforelesere eller II’er-stillinger fra arbeidslivet, og 74 % har skapt møteplasser mellom studenter og aktører fra arbeidslivet. Det er imidlertid en del variasjoner mellom de forskjellige utdanningsinstitusjonene, der flest undervisere fra private høyskoler involverer arbeidslivet i undervisningen, mens underviserne ved universiteter gjør det i minst grad.
– Det er interessant å få frem undervisernes synspunkter og erfaringer når det gjelder studienes arbeidslivsrelevans. De legger stor vekt på å gi arbeidslivsrelevant undervisning, men virkemidlene de bruker for å skape arbeidslivsrelevans er nødvendigvis ikke de samme virkemidlene som blir trukket frem i samfunnsdebatten, hvor mye av fokuset har vært på praksis, avslutter Vinje.
Les hovedrapporten fra Underviserundersøkelsen 2021 (pdf)