Ulik bakgrunn gir ulike føresetnader i sjukepleiarutdanninga

To nye rapportar frå NOKUT viser store forskjellar i dei faglege og språklege utgangspunkta til sjukepleiarstudentane.

Blant studentane med bakgrunn frå yrkesfag strauk 32 prosent på nasjonal eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi hausten 2025. Blant studentane frå studieførebuande var andelen 22 prosent. Forskjellen heldt seg uendra også når studentane hadde like mange karakterpoeng frå vidaregåande. Omtrent halvparten av studentane på sjukepleie har bakgrunn frå yrkesfag med påbygg.

– Noreg treng fleire sjukepleiarar. Då må vi forstå kva studentane treng for å lukkast i utdanninga. Rapportane viser at studentane begynner med svært ulike føresetnader, seier NOKUT-direktør Kristin Vinje.

NOKUT har undersøkt samanhengen mellom bakgrunnen til studentane frå vidaregåande og resultata på nasjonal eksamen. NOKUT har også undersøkt undervisaranes og erfaringane til dei emneansvarlege med føresetnadene til studentane, undervisninga og oppfølginga i emnet.

Ulik utteljing for same karakterpoeng

Analysen tyder på at same karakterpoeng frå studieførebuande og yrkesfaglege retningar gir ulik utteljing på nasjonal eksamen. Ved 41,8 karakterpoeng oppnådde  studentane frå studieførebuande i gjennomsnitt 62,5 av 100 poeng på eksamen. Studentane med yrkesfagleg bakgrunn oppnådde i gjennomsnitt 54 poeng.

Dei tidlegare karakterkrava for opptak til sjukepleiarutdanningane kan derfor ha verka ulikt. Studentar frå studieførebuande som ikkje oppfylte karakterkrava, presterer betre på eksamen enn studentar med yrkesfagleg bakgrunn "under" eller "rett over" karakterkravet, og omtrent like bra som studentar med høge karakterar frå ei yrkesfagleg retning.

– Analysane våre er rett nok avgrensa til eit emne i sjukepleiarutdanninga, men dersom karakterar frå ulike retningar i vidaregåande skule systematisk gir ulik utteljing, kan det reise spørsmål om rettferda i opptakssystemet for høgare utdanning, seier Vinje.

Analysen gjeld gjennomføringa av nasjonal eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi hausten 2025. Den seier ikkje noko om korleis studentane presterer i andre emne eller vidare i studiet.

Store forskjellar krev god oppfølging

Undervisarane beskriv store forskjellar i dei faglege forkunnskapane til studentane, språkferdigheiter, studieferdigheiter og modnad. Dei peiker mellom anna på utfordringar med generell norskforståing og med å utvikle eit presist helsefagleg språk.

For å møte dei ulike behova til studentane bruker undervisarane mellom anna studentaktive læringsformer og arbeider med studieteknikk, forventningar til studentrolla og tidleg fagleg oppfølging.

Samtidig svarar 84 prosent at dei ikkje kartlegg ferdigheits- eller kunnskapsnivået til studentane før eller undervegs i emnet. Undersøkinga gir ikkje ei fullstendig oversikt over kartlegging som kan gå føre seg på program- eller institusjonsnivå.

– Skal utdanningane møte dei ulike føresetnadene til studentane på ein god måte, må dei vite meir om kva studentane treng. Resultata gir eit godt grunnlag for å diskutere korleis studentane kan følgjast opp betre frå starten, avsluttar Vinje.

Hovudfunn frå rapportane

  • 32 prosent av studentane med yrkesfagleg bakgrunn strauk på AFB-eksamen, mot 22 prosent av studentane frå studieførebuande.
  • Studentane frå studieførebuande gjorde det betre enn studentane frå yrkesfag og påbygg, sjølv når dei hadde like mange karakterpoeng frå vidaregåande.
  • Undervisarane beskriv store forskjellar i kva studentane kan frå før, kor godt dei meistrar norsk og kor godt rusta dei er for studiane.

Om rapportane

Veien til sykepleierutdanningen analyserer samanhengen mellom bakgrunnen til studentane frå vidaregåande opplæring og resultata på nasjonal eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi. Analysen gjeld studentar som gjennomførte éin bestemd eksamen, og resultata kan ikkje utan vidare overførast til andre fag eller resten av sjukepleiarutdanninga. Les rapporten Veien til sykepleierutdanningen (pdf)

Får vi alle med? byggjer på ei spørjeundersøking blant undervisarar og emneansvarlege. Den undersøkjer erfaringane til undervisarane med føresetnadene til studentane, undervisninga og oppfølginga i emnet. Les rapporten Får vi alle med? (pdf)

Del med andre