Mange studenter har lite kontakt med arbeidslivet i løpet av utdanningen
I dag legges resultatene fra årets Studiebarometer frem. Studentene er i hovedsak fornøyde, men mange opplever lite tilknytning til arbeidslivet og er mindre fornøyde med hvordan utdanningene organiserer praksisperioden.
− Studiebarometeret gis oss tydelige tilbakemeldinger på hvordan studentene opplever studiene sine. Her er det flere utfordringer å ta tak i, og jeg ser frem til å jobbe sammen med universitetene og høyskolene for å forbedre det som ikke er godt nok i dag, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.
Spørreundersøkelsen blir sendt ut hver høst, og nesten 32 000 studenter har svart.
Store variasjoner mellom utdanningstyper
Norske studenter er i all hovedsak godt fornøyde med studieprogrammet sitt, men det er store variasjoner mellom utdanningstyper. Politistudentene skiller seg nok en gang ut som landets mest fornøyde. I motsatt ende av skalaen finner vi grunnskolelærerutdanningene.
− Studiebarometeret er et viktig verktøy for å heve utdanningskvaliteten, sier NOKUT-direktør Terje Mørland. Han oppfordrer alle utdanningsledere ved alle universiteter og høyskoler til å dykke ned i resultatene og sammenlikne seg med liknende studieprogram ved andre institusjoner.
Forberedes dårlig på praksis
I årets Studiebarometer har studentene fått flere spørsmål enn tidligere om praksis i utdanningene.
Studentenes svar tyder på at de er veldig fornøyde med hvordan de blir tatt imot av praksisstedet og veiledningen de får mens de er i praksis, men de er mindre fornøyde med hvordan utdanningsinstitusjonen de går på forbereder dem før praksisperioden.
− Det bekymrer meg at studentene ikke er mer fornøyde med hvordan de blir forberedt før de skal ut i praksis. Her har mange av studieprogrammene noe å jobbe videre med, sier Mørland.
Lite kontakt med arbeidslivet
Studentene har også svart på i hvilken grad de mener at studiet gir dem en tilknytning til arbeidslivet. Selv om det er stor variasjon mellom studieprogrammene, viser svarene at mange programmer har lite kontakt med arbeidslivet, og at bedrifter i liten grad involveres i undervisningen.
Halvparten av studentene svarer at de får god informasjon om hvordan kompetansen kan brukes i arbeidslivet og hvilke yrker som er relevante for dem. Enda færre svarer at representanter fra arbeidslivet bidrar i undervisningen, og kun 30 prosent svarer at det er gode muligheter for å jobbe med prosjekter eller oppgaver i samarbeid med arbeidslivet.
Det er særlig teoritunge utdanningstyper som scorer lavt på tilknytning til arbeidslivet. Det gjelder blant annet antropologi, sosiologi og statsvitenskap.
− For å kunne svare på de utfordringene vi står ovenfor, er vi helt avhengige av relevant kompetanse og kloke hoder. Da må utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet komme tettere på hverandre og samarbeide mer enn de gjør i dag. Vi får ikke utnyttet det store potensialet vi har hvis vi sitter på hver vår tue. Her har både universitetene, høyskolene og arbeids- og næringslivet et forbedringspotensial, sier Asheim.
Kunnskapsdepartementet jobber med en stortingsmelding om nettopp samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidslivet.
− Både utdanningsinstitusjonene og arbeids- og næringslivet må rekke ut en hånd til hverandre. Jeg håper stortingsmeldingen kan bidra til at begge parter ser hvor verdifullt det er å samarbeide om studentenes læring, avslutter statsråden.
Som en del av dette arbeidet evaluerer NOKUT arbeidslivsrelevansen i de såkalte disiplinfagene, som scorer lavt på arbeidslivstilknytning. Dette er utdanninger hvor studentene tradisjonelt sett har hatt lite kontakt med arbeidslivet.
Om Studiebarometeret
Undersøkelsen gjennomføres hvert år med 2.- og 5. årsstudenter fra alle norske universiteter og høyskoler. Det er syvende gang undersøkelsen gjennomføres. Nærmere 32 000 studenter har svart på årets undersøkelse, noe som gir en rekordhøy svarprosent på 49 prosent av studentene. NOKUT gjennomfører undersøkelsen på vegne av Kunnskapsdepartementet.
Les Studiebarometeret 2019: Hovedtendenser (pdf)