Informasjon og kunnskapskartlegging bidrar til god studiestart
I den ferske rapporten Startkompetanse i fagskolesektoren har NOKUT sett på om studenter i høyere yrkesfaglig utdanning mener de er godt nok forberedt for utdanningene de starter på. – Mye kan løses ved å gi god informasjon om studiene og å kartlegge studentenes kompetanse før studiestart, sier NOKUT-direktør Kristin Vinje.
– Startkompetanse handler om hva studentene kan når de starter studiene og hvorvidt utdanningen matcher kompetansenivået deres. Det dreier seg om å ha både riktig og tilstrekkelig kunnskap, forklarer Vinje.
I rapporten fra NOKUT kommer det frem at åtte prosent av fagskolestudentene mener at utdanningen deres ikke bygger på den kompetansen de hadde ved studiestart, det vil si hver 12. student. Rapporten baserer seg både på svarene i Studiebarometeret for fagskolestudenter og intervjuer gjort med studenter og ansatte ved syv fagskoler.
Store variasjoner mellom utdanningene
– Funnene viser at det er store variasjoner mellom ulike utdanningskategorier og -typer i hvordan studentene skårer; særlig er forskjellene store mellom ulike samferdselsutdanninger. Kun 3 prosent av studentene på "Maritim Maskin" i 2020 mente at utdanningen de gikk på ikke bygget på kompetansen de hadde på forhånd. Tilsvarende andel for studentene på "Luftfart" var 34 prosent, sier NOKUT-direktøren.
Blant de tekniske utdanningene er variasjonene store, mens det ved helse- og velferdsutdanningene er mindre variasjon. Det kommer av at det er store forskjeller mellom fag som bygger på et utdanningsløp som starter med et bestemt fagbrev og fagene som ikke bygger på eksisterende kompetanse. Innen helse- og velferdsfagene bygger i utgangspunktet alle utdanningene på yrkesfag, noe som forklarer at det er mindre variasjoner der.
Realfagsgapet
NOKUT har også sett på andre mulige forklaringer på forskjeller i hvordan studentene skårer. Under intervjuene meldte alle gruppene at det særlig innen realfagene var et gap mellom den kompetansen studentene hadde ved oppstart og den kompetansen utdanningene bygger på, et realfagsgap. En delforklaring på forskjellene i hvordan studenten skårer synes å være fagskolenes tilnærming til dette gapet. De fagskolene med lav andel av studenter som skåret lavt på kompetansespørsmålet har i større grad kartlagt studentenes startkompetanse og fulgt opp med forkurs for å tette kompetansegap.
– Vi har flere gode eksempler på fagskoler som jobber godt med å tette dette gapet. Det gjør de blant annet ved å kartlegge hva studentene kan for å kunne tilby forkurs før studiene starter. Dette vet vi også fungerer fra universitets- og høyskoleutdanning, der vi har sett en del av de samme utfordringene, sier Vinje.
Viktig med god informasjon
I rapporten trekkes det også frem at det er viktig at studentene får god og nødvendig informasjon om studiet i forkant. Det er en tydelig sammenheng mellom de som mener de ikke har fått god nok informasjon og de som mener de ikke har den nødvendige startkompetansen.
– God informasjon om studiet er viktig for at fagskolene skal tiltrekke seg motiverte studenter med de rette faglige forutsetningene, det bidrar også til at studentene forstår hva de går til og hva som kreves. At det gis god informasjonen er derfor noe både studentene og fagskolene har mye å tjene på, sier Vinje.
Rapporten ble presentert og diskutert på NOKUT-frokost torsdag 10. juni.