NOKUT publiserer to nye surveyrapportar

NOKUT publiserer no resultat frå spørjeundersøkingar gjennomført som del av evalueringane av journalistikkutdanningane og erfaringsbaserte masterprogram i leiing. Rapportane viser korleis studentane sjølv vurderer utdanningane dei tar.

Publisert den

Som ein del av evalueringane har NOKUT gjennomført spørjeundersøkingar blant studentar på utvalde utdanningar på bachelor- og masternivå vinteren 2026. For evalueringa av masterprogram i leiing er det også gjennomført ei spørjeundersøking blant studentar som fullførte utdanninga i 2025. Dei to rapportane presenterer deskriptive resultat frå undersøkingane.

Journaliststudentane er i hovudsak fornøgd med utdanninga. Tre av fire er fornøgd med utdanningskvaliteten, og mange opplever at det dei lærar er relevant for jobben som journalist. Dei vurderer også undervisarane sin kjennskap til journalistisk praksis og bruk av døme frå mediebransjen positivt. Samtidig peikar studentane på område der utdanningane kan bli betre. Berre 23 prosent opplever at dei i stor eller svært stor grad lærer å bruke KI som reiskap i journalistisk arbeid. Studentane som har vore i praksis er positive til sjølve praksisopphaldet, men mindre positive til oppfølginga og samordninga mellom utdanninga og praksisstaden.

Også studentane på erfaringsbaserte masterprogram i leiing er fornøgde. Dei framhevar at nærleiken til arbeidslivet er veldig bra. Eit stort fleirtal opplever studiet som relevant for arbeidskvardagen og meiner teori og erfaringar frå arbeidslivet heng godt saman. Samtidig er det krevjande å kombinere studiar og jobb. Nesten alle studentane jobbar heiltid ved sida av studiane, og mange peiker på tid som ei utfordring. For dei fleste blir ikkje arbeidstida redusert for å gi plass til studia. 15 prosent oppgir at arbeidsgivar legg til rette på denne måten.

Dei to rapportane er deskriptive delrapportar, ikkje dei endelege evalueringsrapportane. Resultata skal sjåast saman med mellom anna intervju, sjølvevalueringane til institusjonane og anna dokumentasjonsgrunnlag i det vidare evalueringsarbeidet.

Samandrag og lenkjer til rapportane

  • Evaluering av journalistikkutdanningene: spørreundersøkelse blant studenter

    Les hele rapporten (pdf)

    Tabelltillegg (pdf)


    Sammendrag

    NOKUT gjennomfører en evaluering av journalistikkutdanningene i Norge. Denne rapporten presenterer resultater fra en spørreundersøkelse blant studenter på journalistikkutdanninger ved sju norske universiteter og høyskoler: Høyskolen Kristiania (HK), NLA Høgskolen (NLA), Nord universitet (Nord), OsloMet – storbyuniversitetet (OsloMet), Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Stavanger (UiS) og Høgskulen i Volda (HVO).

    Om respondentene
    Populasjonen for undersøkelsen består av 868 studenter registrert på journalistikkutdanninger på bachelor- eller masternivå i februar 2026. Totalt besvarte 314 studenter spørreskjemaet etter at 12 respondenter som kun har besvart de innledende spørsmålene, blir kodet om til ikke besvart. Nettoutvalget utgjør 36 prosent av populasjonen. Frafallsanalysen viser at kvinner er noe overrepresentert i nettoutvalget sammenlignet med populasjonen, men det er ellers ingen store systematiske skjevheter. Bachelorstudenter utgjør 93 prosent av nettoutvalget.

    Høy motivasjon, men noe lavere enn ved studiestart
    Studentene viser gjennomgående høy motivasjon, men motivasjonen er høyere ved studiestart enn på svartidspunktet. 85 prosent oppgir at de er høyt eller svært høyt motiverte da de begynte på studiet, mot 67 prosent som oppgir det samme på svartidspunktet. Samlet sett er et klart flertall fornøyde med utdanningskvaliteten, 74 prosent svarer "I stor grad" eller "I svært stor grad" på spørsmålet om overordnet tilfredshet.

    Positiv vurdering av studiets struktur og relevans
    Studentene vurderer studieplaner, emnebeskrivelser og undervisningens relevans positivt. Særlig sterk er vurderingen av undervisernes kjennskap til aktuell journalistisk praksis, der 86 prosent svarer positivt nasjonalt. Bruk av praktiske eksempler fra mediebransjen og undervisning av journalister eller profesjonelle fra bransjen vurderes også svært høyt. Det er samtidig tydelige forskjeller mellom institusjonene, der Nord gjennomgående skiller seg ut med lavere vurderinger enn de øvrige analysegruppene.

    Digital kompetanse: sterk respons på plattformproduksjon, svakere på kunstig intelligens
    Studentene vurderer opplæringen i digitale verktøy og plattformproduksjon relativt positivt, særlig ved UiS og HVO. Vurderingene av KI-opplæringen er derimot betydelig svakere. Nasjonalt svarer bare 23 prosent at de i stor eller svært stor grad lærer å bruke kunstig intelligens som redskap i journalistisk arbeid, og 35 prosent at de lærer om mulighetene og begrensningene ved KI i journalistikk. Det er også store forskjeller mellom institusjonene på KI-indikatorene. Interaktivt innhold og datajournalistikk er de områdene flest studenter oppgir at de savner mer opplæring i.

    Gode tilbakemeldinger for kompetanse innen presseetikk og samfunnsoppdrag, mer moderat på forretningsmodeller og desinformasjon
    Studentene vurderer utdanningens bidrag til forståelse av presseetikk og journalistikkens samfunnsoppdrag svært høyt. 93 prosent svarer positivt på forståelse av ansvarlig journalistikk og presseetiske regler, og 92 prosent svarer positivt på forståelse av journalistikkens samfunnsoppdrag og medienes rolle i demokratiet. Vurderingene er mer moderate for kunnskap om mediers forretningsmodeller, der den nasjonale andelen er 50 prosent, og for gjenkjenning og bekjemping av desinformasjon, der andelen er 57 prosent.

    Samspill mellom teori og praksis: praksisnærhet vurderes positivt, men studentenes egne erfaringer trekkes i mindre grad inn
    Studentene vurderer teoriens relevans for journalistisk arbeid og bruken av praktiske eksempler positivt. 86 prosent svarer positivt på at underviserne bruker praktiske eksempler fra mediebransjen. Koblingen mellom teoretiske konsepter og journalistisk praksis vurderes noe svakere, og det svakeste resultatet i dette temaet gjelder om underviserne trekker studentenes egne praksiserfaringer inn i undervisningen, der bare 45 prosent svarer positivt. Studenter med relevant arbeidserfaring fra mediebransjen vurderer gjennomgående praksisnærhet og digital verktøykompetanse noe mer kritisk enn studenter uten slik erfaring.

    Intern praksis vurderes som en sterk læringsarena
    Intern praksis er svært utbredt i bachelorprogrammene, der 93 prosent av bachelorrespondentene oppgir å ha hatt slik praksis. Studentene vurderer intern praksis som en tydelig og relevant læringsarena. 89 prosent svarer positivt på at intern praksis lot dem anvende og øve på journalistiske ferdigheter. HVO skiller seg særlig positivt ut på flere indikatorer for intern praksis.

    Ekstern praksis: selvstendig arbeid vurderes høyt, men samordning mellom utdanning og praksissted er et utviklingsområde
    45 prosent av respondentene oppgir å ha hatt ekstern praksis. Selvstendig arbeid med journalistiske oppgaver vurderes svært høyt, med 95 prosent i de to øverste svarkategoriene nasjonalt. Studentene vurderer også læringsutbyttet og inkluderingen i redaksjonen positivt. 82 prosent svarer "I stor grad" eller "I svært stor grad" på at de oppnådde læringsmålene for praksisperioden, mens 80 prosent svarer tilsvarende på at de er inkludert i det faglige fellesskapet i redaksjonen. Praksisperiodenes lengde og plassering vurderes også positivt av et flertall. Vurderingene er klart svakere når det gjelder samordningen mellom utdanningen og praksisstedet. Oppfølging fra underviser under praksis og koordinert veiledning er de svakeste indikatorene, med henholdsvis 24 og 30 prosent i de to øverste svarkategoriene nasjonalt. For praksisveileders kjennskap til læringsmålene og innholdet i utdanningen er andelen 47 prosent på begge indikatorene. Resultatene viser dermed et tydelig skille mellom studentenes positive erfaringer med selve praksisperioden og deres mer moderate vurderinger av oppfølgingen og samordningen mellom utdanningen og praksisstedet.

    Læringsaktiviteter og vurdering: refleksjon og autentiske oppdrag sterkest
    Studentene vurderer refleksjon over egne journalistiske valg og arbeid med autentiske journalistiske oppdrag positivt, med henholdsvis 75 og 71 prosent positive svar nasjonalt. Diskusjon av praksiserfaringer med undervisere vurderes svakere, med 49 prosent positive svar. Vurderingene av tilbakemelding og vurderingsformer er gjennomgående moderate, og UiS skiller seg tydelig positivt ut på de fleste indikatorene i dette kapittelet.

    Godt selvrapportert læringsutbytte, men variasjon mellom institusjoner
    Studentene vurderer egne journalistiske ferdigheter positivt. 81 prosent svarer positivt på å produsere journalistikk av god kvalitet, og 83 prosent på å arbeide selvstendig som journalist. Vurderingene er noe mer moderate for sjangertilpasning og arbeid under tidspress. Nord ligger markant lavere enn de øvrige analysegruppene på alle fem indikatorene for læringsutbytte.

    Bacheloroppgaven oppleves i større grad som forberedelse til videre studier, heller enn til journalistisk arbeid
    Bacheloroppgaven eller det avsluttende prosjektet vurderes i noe større grad som forberedelse til videre studier enn til journalistisk arbeid i redaksjon. 53 prosent svarer positivt på at bacheloroppgaven forbereder til videre studier, mot 38 prosent som svarer positivt på at den forbereder til arbeid som journalist. Koblingen mellom bacheloroppgaven og praksisperiodene er også begrenset for mange studenter. For masteroppgaven er vurderingene basert på få respondenter, men tyder på at masteroppgaven i større grad oppleves som relevant for forskning og akademisk arbeid enn for journalistisk yrkesutøvelse.

    Forfattere: Kisanet Tefsu Kiflemariam og Mathias Meier Nilsen

     

    Les hele rapporten (pdf)

    Tabelltillegg (pdf)

  • Evaluering av erfaringsbaserte mastere i ledelse: spørreundersøkelse blant studenter og kandidater

    Les hele rapporten (pdf)

    Tabelltillegg (pdf)


    Sammendrag

    Om undersøkelsen
    Rapporten presenterer resultater fra en spørreundersøkelse blant studenter og kandidater ved elleve erfaringsbaserte masterprogrammer i ledelse. Undersøkelsen ble gjennomført som en del av NOKUTs evaluering av programmene og skal belyse evalueringens to hovedtemaer: sammenhengen mellom forskningsbasert og erfaringsbasert utdanning samt studentenes avsluttende selvstendige arbeid (masteroppgaven).

    Datagrunnlaget omfatter 770 respondenter, noe som tilsvarer en svarprosent på om lag 40. Analysene viser at respondentene i stor grad er representative for populasjonen.

    Alder, kjønn, studie- og yrkesbakgrunn
    Studentene er mellom 23 og 64 år. Nesten en tredjedel er 35 år og yngre, en drøy tredjedel er mellom 36 og 45 år, mens en tredjedel er 46 år og eldre. Median alder blant studentene er 41. Median alder varierer en del mellom institusjonene, fra 33 til 47. Det er 44 prosent menn. Andelen menn varierer betydelig mellom institusjonene, fra 20 til 82 prosent.

    Studentene har i hovedsak en bachelorgrad som høyeste utdanning ved opptak til masteren (73 prosent), mens 23 prosent allerede hadde en mastergrad. De kommer fra mange ulike fagfelt. Særlig helse-, sosial- og idrettsfag, økonomiske og administrative fag samt naturvitenskapelige og tekniske fag er godt representert. 30 prosent arbeider i kommunal og fylkeskommunal sektor, 28 prosent i privat sektor og 36 prosent i statlig og annen offentlig virksomhet. Det er stor variasjon mellom institusjonene når det gjelder hvilke fagfelt størstedelen av studentene deres kommer fra. Det samme gjelder hvilken sektor studentene deres arbeider i.

    Så å si alle jobber fulltid ved siden av studiene, og to tredjedeler har lederstilling.

    Forskjeller mellom undergrupper
    Det er få og små forskjeller i svarmønsteret blant de som ikke har begynt med masteroppgaven, de som holder på med den og de som er ferdige med den (kandidater). Det er også få og små forskjeller i svarmønster når vi bryter ned data på kjønn og alder. Det er imidlertid en del ulikheter i svarmønster når vi bryter ned på institusjon. Dette gjør vi rede for i rapporten.

    Studentene er positive!

    Respondentene vurderer gjennomgående studiene positivt. Hele 84 prosent er i stor eller i svært stor grad enige i at det er god faglig sammenheng mellom emnene, 77 prosent opplever studiet som relevant for arbeidshverdagen, og 74 prosent mener det er god integrasjon mellom teori og erfaringer fra arbeidslivet. Omtrent to tredjedeler oppgir at studiet forbedrer måten de leder på.

    I tillegg svarer flertallet i den "positive enden" av svarskalaen på nesten alle spørsmålene, mens andelen som svarer i den "negative enden" sjelden er høyere enn 10 prosent.

     

    En krevende studiehverdag
    De fleste studieprogrammene går på halv fart, samtidig jobber nesten alle studentene fulltid. Dette, samtidig som mange trolig har familieforpliktelser, tilsier at de kan oppleve tidspress. Bare 15 prosent oppgir at arbeidsgiver tilrettelegger for studiene ved at de har redusert arbeidstid. Fritekstsvarene gir et klart inntrykk av at det er vanskelig å finne tid nok til studiene. Dette gjenspeiler seg ved at bare en tredjedel oppgir at de forbereder seg godt til samlingene. Dette spørsmålet skiller seg ut i undersøkelsen ved at en svært høy andel er kritiske. Bare rett under en tredjedel mener at de i stor eller i svært stor grad forbereder seg godt, mens noe over halvparten oppgir at de i noen grad forbereder seg godt.

     

    Undervisning, forskning og erfaringer fra yrkeslivet
    Undersøkelsen viser at det er variasjoner i respondentenes erfaringer og vurderinger. Dette gjelder særlig opplevelsen av relevans, koblingen mellom teori og praksis og studiets betydning for utvikling av lederkompetanse. Likevel er hovedbildet at et stort flertall vurderer disse sidene ved studiene positivt.

    Respondentene er særlig positive til at underviserne bruker forskning i undervisningen og formidler forskning som oppleves som relevant. Vurderingene av pedagogisk kvalitet er noe mindre positive, selv om flertallet vurderer undervisningen positivt.

    Studentene er noe kritiske til undervisningens kobling til yrkeslivet og til hvordan erfaringsdeling foregår. Bare noe over halvparten mener undervisningen er godt knyttet til erfaringer fra arbeidslivet, enten det dreier seg om studentenes egne eller undervisernes erfaringer.

    Mye av undervisningen foregår på samlinger. Tre fjerdedeler av studentene mener de får god informasjon i forkant og at organiseringen av samlingene er god.

    Fritekstsvarene gir et bilde av hva studentene mener kjennetegner god undervisning. Mange fremhever erfaringsdeling og studentaktiv læring, koblingen mellom teori og praksis, dyktige forelesere og bruk av case og praksisnære problemstillinger. Flere beskriver dette som sentrale styrker ved studiene.

    Fritekstsvarene gir også et bilde av hva som kjennetegner dårlig undervisning. Mange fremhever undervisning som oppleves som dårlig strukturert eller pedagogisk svak. Noen peker på for lite praksisnær undervisning, utfordringer knyttet til digitale læringsformer, logistikk og koordinering mellom emner. Samtidig oppgir flere at de i liten grad opplever vesentlige svakheter ved undervisningen.

    Masteroppgaven
    Svært mange oppgir at de får innføring i relevante tema som kvalitativ og kvantitativ metode (98 og 93 prosent), vitenskapsteori (75 prosent), forskningsetikk (82 prosent) med mer. Imidlertid oppgir litt færre studenter (66 prosent) at de har fått tilstrekkelig metodeopplæring til å møte kravene til masteroppgaven. Relativt mange oppgir i et fritekstfelt at det er utfordringer knyttet til datainnsamling eller metode.

    Nesten alle skriver en masteroppgave som er koblet på arbeidslivet, de fleste gjennom valg av tema og problemstilling basert på erfaringer fra egen arbeidshverdag. Datagrunnlaget til masteroppgavene er i stor grad egne innsamlede intervjudata, 76 prosent oppgir dette. Mellom 13 og 20 prosent oppgir at de bruker eksisterende data, at de bruker registerdata eller at de selv samler inn surveydata. Nesten halvparten bruker flere datagrunnlag.

    De fleste (tre fjerdedeler) mener at veiledningen de får er tilstrekkelig og at den i stor eller svært stor grad gjør oppgaven bedre. Nesten like mange oppgir at "masteroppgaven vil bli nyttig for meg i arbeidslivet".

    Utbytte av mastergraden
    Kandidatene besvarte flere påstander om utbytte av masteren. Svært mange av dem oppgir at de fikk faglig oppdatering/utvikling, personlig utvikling og økt lederkompetanse. Færre oppgir at de har fått lønnsopprykk eller annen stilling, noe som til dels kan forklares av at de besvarte undersøkelsen kort tid etter de tok masteren.

    Innledningsvis i spørreskjemaet spurte vi om motivasjonen for å begynne på masteren. Årsakene som blir ansett som viktigst blant flest respondenter, er personlig utvikling, faglig oppdatering/utvikling, heving av formalkompetansen og heving av lederkompetansen. Færre oppga høyere lønn eller andre stillinger som motivasjon. Motivasjonen for å begynne på studiene samsvarer altså godt med opplevd utbytte av studiene.

    Flertallet oppga at de har fått et godt læringsutbytte. Det gjelder både at studiene gjorde dem bedre i stand til å lese og hente ut sentral informasjon fra forskning, bedre i stand til kritisk tenkning og til å forstå problemstillinger i arbeidslivet. I tillegg kommer at de, mer enn før, innser betydningen av å være faglig oppdatert.

    Ønsker om forbedring
    Til slutt i spørreskjemaet stilte vi respondentene fritekstspørsmålet "Har du noen ønsker eller ideer som kan forbedre studieprogrammet?".

    Mange respondenter skriver noe om arbeidslivsrelevansen til studiet. Vanlige kommentarer går ut på at fagene ikke var relevante nok, eller at de ønsket en sterkere kobling mellom teori og praksis – gjerne i form av flere gjesteforelesere eller bruk av case. Flere gir også uttrykk for at det er problematisk at mange av studentene ikke hadde ledererfaring og pekte på at dette forringet erfaringsdelingen mellom studentene.

    Videre skriver flere om undervisningen, foreleserne og samlingene. Det er stor bredde i besvarelsene, men det er noen tematikker som gjentar seg. Flere kommentarer handler om pedagogikk og hvordan undervisningen kan gjøres mer engasjerende, for eksempel gjennom mer studentinvolvering i forelesningene. I tillegg er det flere som skriver om kompetansen til foreleserne i hovedsakelig negativ, men også positiv, valør. Videre skrives det om innretningen, i form av fysisk eller digitalt format, på undervisningen og samlingene. Noen ønsker mer digital undervisning, mens andre ønsker flere fysiske treff og samlinger.

    Flere skriver også om masteroppgaven, og om undervisning og veiledning knyttet til den. Majoriteten av disse kommentarene handlet om dårlig veiledning, for eksempel i form av at veileder ikke kunne nok om tematikken eller svarte for sent på henvendelser og var lite tilgjengelig. Noen skriver også om å legge om undervisningen, slik at man forberedes bedre til masteroppgaveskrivingen – for eksempel gjennom mer oppgaveskriving, innføring i akademisk skriving og tidligere metodeinnføring.

    Til slutt skal det også bemerkes at mange gir uttrykk for at de er fornøyde eller skriver at de ikke har forslag til forbedringer. Det trekkes frem at studiet og underviserne holder høy kvalitet, at det er godt organisert samt preges av god integrasjon mellom teori og praksis.

    Forfattere: Pål Bakken og Ingebjørg Flaata Bjaaland

    Les hele rapporten (pdf)

    Tabelltillegg (pdf)

Del med andre