Raskere saksbehandling, kvalitet og utvikling i akkrediteringsarbeidet

De siste årene har det vært økende oppmerksomhet rundt lang saksbehandlingstid i akkreditering av fagskoleutdanninger hos NOKUT. Dette må sees i sammenheng med utviklingen i høyere yrkesfaglig utdanning, hvor både aktivitetsnivået og veksten i sektoren har økt betydelig. Samtidig gir situasjonen et godt grunnlag for å se nærmere på hva som faktisk preger akkrediteringsarbeidet i dag.

Status for søknader og kapasitet

I perioden fra 1. januar til 12. mai 2026 har vi mottatt 21 nye søknader. Til sammen har vi da per i dag 66 søknader inne, og 27 av disse er under behandling. I samme periode har vi fattet vedtak i 19 saker – 7 med positivt utfall og 12 med negativt utfall. Av de positive vedtakene er kun 3 godkjent uten betingelser, mens de øvrige er godkjent med betingelser.

Det har vært et målrettet arbeid over tid for å styrke fremdriften i saksbehandlingen. Dette har skjedd parallelt med at NOKUT har fått flere oppdrag som følge av fagskolemeldingen og økte forventninger til sektoren. Likevel ser vi nå tydelige effekter, blant annet gjennom redusert ventetid for enkeltutdanninger og bedre flyt i sakene.

Utvikling i utfall

Tallene for vedtak det siste året viser:

  • 5 % godkjent
  • 31 % godkjent med betingelser
  • 63 % ikke godkjent

Dette innebærer at kun et fåtall søknader oppfyller kravene fullt ut ved første vurdering. En langt større andel har behov for forbedringer eller oppfyller ikke kravene i regelverket.

Hva er utfordrende i søknadene?

Gjennomgangen av søknadene viser at utfordringene ofte ligger i de mest grunnleggende kravene – særlig der det kreves helhet og sammenheng.

Den mest gjennomgående utfordringen er knyttet til den overordnede læringsutbyttebeskrivelsen:

  • Den er ikke i tilstrekkelig grad i tråd med nivåkravene i NKR,
  • utdanningen fremstår ikke tydelig nok yrkesrettet,
  • eller sammenhengen mellom nivå, innhold og omfang er uklar.

Læringsutbyttet er styrende for vurderingen av utdanningen som helhet. Når dette ikke er tilstrekkelig tydelig eller presist, får det konsekvenser for hvordan øvrige krav kan vurderes.

Vi ser også gjentakende utfordringer knyttet til:

  • manglende sammenheng mellom læringsutbytte og faglig innhold
  • svak progresjon og struktur i utdanningen
  • krav til fagmiljø, særlig knyttet til nettpedagogisk kompetanse og oppdatert yrkeserfaring

For enkelte søkere gjelder dette også institusjonelle forutsetninger, særlig knyttet til kvalitetssystemet.

Felles for mange av disse utfordringene er at de ikke kan løses med enkeltjusteringer, men krever en mer grunnleggende gjennomarbeiding av utdanningstilbudet.

Sammenheng med saksbehandlingstid

Når en større andel av søknadene ikke er tilstrekkelig gjennomarbeidet, påvirker det også saksbehandlingen. Vurderingene blir mer omfattende, og det stilles høye krav til presise og etterprøvbare begrunnelser.

I tillegg krever oppfølging av betingede vedtak og håndtering av avslag betydelige ressurser. Søknader som får avslag, blir som oftest sendt inn på nytt ved neste søknadsfrist. Dette er en viktig del av forklaringen på både saksbehandlingstid og kø.

Veien videre

Arbeidet med å sikre effektiv saksbehandling fortsetter. Samtidig er det behov for å støtte søkerne bedre i arbeidet med å utvikle gode søknader.

Det planlegges derfor tiltak som økt involvering fra sektoren, søkerkurs og tydeligere veiledning. Målet er å bidra til bedre kvalitet i søknadene og en mer effektiv prosess samlet sett.

Samtidig ligger kravene til kvalitet fast. Akkreditering skal fortsatt være en grundig vurdering av om utdanningene oppfyller kravene i regelverket og holder et nivå som gir tillit.

Det sentrale fremover er derfor å kombinere tydelige krav med god veiledning, slik at flere søknader treffer på det som forventes allerede ved første innsending. 

Del med andre