Veileder om krav til institusjonsakkreditering for fagskoler

Publisert: 1. august 2026      Last ned hele veilederen i pdf

Innhold

  • NOKUTs arbeid skal bidra til at samfunnet har tillit til kvaliteten i norsk høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. Serien NOKUTs veiledninger består hovedsakelig av søkerveiledninger som gir støtte til læresteder for akkrediteringer av et utdanningstilbud eller fagområde/institusjon. Serien inneholder også veiledninger til lærestedene om krav NOKUT fører tilsyn med.

    Dette dokumentet er en veileder for fagskoler som søker NOKUT om institusjonsakkreditering. Dokumentet inneholder informasjon om hva søkeren må gjøre rede for og dokumentere for at NOKUT og de sakkyndige skal kunne vurdere om vilkårene er oppfylt.

    NOKUT ønsker å rette en stor takk for innspill fra sektoren og ikke minst innsikt, erfaringer og konstruktive tilbakemeldinger fra referansegruppen. HØY, Fagskolerådet, Abelia, Norske Fag- og Friskolers Landsforbund og ONF har fått anledning til å foreslå kandidater til referansegruppen.

    Deltagerne i referansegruppen representerer offentlig og private fagskoler, større og mindre fagskoler og fagskoler med og uten fagområdeakkreditering:

    • Line Narvesen Jørgentvedt, Fagskolen Innlandet
    • Eva Løveid Mølster, Einar Granum kunstfagskole
    • Patricia Parado Benitez, Fagskolen Diakonova
    • Øystein Førsvoll, Fagskolen Rogaland
    • Annelise Kiønig, Fagskolen Kristiania
    • Inger Johanne Tjelta Hivand, ONF


1   Om denne veilederen

  • Denne veilederen er for fagskoler som ønsker å søke om institusjonsakkreditering.

    Kun fagskoler med fagområdeakkreditering kan få institusjonsakkreditering, ettersom ett av vilkårene er at fagskolen skal ha minst én fagområdeakkreditering (jf. fagskoleforskriften § 50 niende ledd).

    Veilederen er ment som en praktisk håndbok til hvordan dere skal gå fram for å søke. I tillegg vil veilederen være relevant for fagskoler som allerede har oppnådd institusjonsakkreditering, ettersom de fleste vilkårene er krav fagskolen fortsatt skal oppfylle etter å ha fått akkrediteringen.

    I veilederen brukes "dere" og "fagskolen" om hverandre. Begge viser til fagskolen som søker, og "dere" er brukt der vi gir konkrete råd og veiledning.

  • I kapittel 2 finner dere informasjon om hvordan de ulike vilkårene for institusjonsakkreditering skal forstås og om hvordan dere kan dokumentere at disse er oppfylt.

    I kapittel 3 finner dere informasjon om hvordan dere søker om institusjonsakkreditering og om de ulike stegene i søknadsbehandling.

    Ett av vilkårene for institusjonsakkreditering er at fagskolens kvalitetsarbeid må være tilfredsstillende. Dette vurderer NOKUT gjennom et tilsyn med kvalitetsarbeid. Vilkåret vurderes ikke på nytt i behandlingen av søknaden om institusjonsakkreditering. Tilsynet foregår i praksis i forkant av søknadsbehandlingen, og informasjon om denne prosessen gis i en egen veileder. Se NOKUTs veileder Veiledning for krav til kvalitetssystem og kvalitetsarbeid. Fagskoler som planlegger å søke institusjonsakkreditering bør følgelig sette seg inn i begge veilederne.

  • Fagskoler med institusjonsakkreditering har fullmakt til selv å opprette og endre fagskoleutdanninger på alle fagområder, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) § 5 tredje ledd. Mens en fagområdeakkreditering gir fullmakt til å akkreditere utdanninger – og gjøre endringer i disse – innenfor et begrenset fagområde, gir en institusjonsakkreditering mulighet til å akkreditere fagskoleutdanninger innenfor og på tvers av alle fagfelt. For å oppnå institusjonsakkreditering, må fagskolen tilfredsstille alle lov- og forskriftsfestede krav til en slik akkreditering. Initiativet til en søknad om institusjonsakkreditering kommer fra fagskolen selv.

    En institusjonsakkreditering gis som et vedtak i NOKUTs styre om at en fagskole oppfyller vilkårene til institusjonsakkreditering som er fastsatt i eller med hjemmel i fagskoleloven. Vilkårene til institusjonsakkreditering framgår i forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften) §§ 50-51.

    NOKUTs vedtak om akkreditering er basert på faglige vurderinger og anbefalinger fra eksterne sakkyndige som er oppnevnt av NOKUT. De sakkyndige vurderer om fagskolen oppfyller vilkårene for institusjonsakkreditering som er beskrevet i fagskoleforskriften. De sakkyndige gjør sin vurdering på grunnlag av skriftlig dokumentasjon som fagskolen sender inn i forbindelse med søknaden, og institusjonsbesøk ved fagskolen. For at NOKUT skal gjøre positivt vedtak om akkreditering, må fagskolen oppfylle alle vilkårene til institusjonsakkreditering.

  • Dere kan lese mer om vilkårene for institusjonsakkreditering i regelverket:

    • fagskoleloven
    • fagskoleforskriften
    • fagskoletilsynsforskriften

    Relevante bakgrunnsdokumenter om krav som gjelder fagskoler og vilkårene for institusjonsakkreditering er blant annet:


2   Vilkår for institusjonsakkreditering

Fagskoler som får institusjonsakkreditering, har fullmakt til selv å opprette og endre fagskoleutdanninger på alle fagområder, (jf. fagskoleloven § 5 tredje ledd). For å oppnå og inneha institusjonsakkreditering må fagskolen oppfylle vilkårene i §§ 50-51 i fagskoleforskriften, (jf. fagskoleforskriften § 50 første ledd). Vilkårene i § 50 niende og tiende ledd må kun være oppfylt på søknadstidspunktet.

I dette kapittelet gir NOKUT veiledning til hvordan hvert av kravene skal forstås. Det er også oppgitt hva dere skal gjøre rede for og dokumentere i en søknad.

  • Fagskoleforskriften § 50 fjerde ledd: Fagskolens kvalitetsarbeid skal være tilfredsstillende.

    Fagskoleforskriften § 50 sjuende ledd: Fagskolens system for kvalitetssikring skal vise prosedyrer for hvordan fagskolen akkrediterer nye utdanninger og gjennomfører vesentlige endringer i eksisterende utdanninger.

    I bestemmelsen fagskoleforskriften § 50 fjerde ledd går det fram at fagskolens kvalitetsarbeid skal være vurdert som tilfredsstillende, før dere kan få institusjonsakkreditering. NOKUT vurderer kvalitetsarbeidet i forbindelse med tilsyn. Kravet forutsetter dermed at NOKUT har gjennomført tilsyn med kvalitetsarbeidet, konkludert med at kvalitetsarbeidet er tilfredsstillende, og avsluttet tilsynet.

    NOKUT anbefaler ikke å sende inn søknaden om institusjonsakkreditering før NOKUT har vurdert at kvalitetsarbeidet er tilfredsstillende, i forbindelse med tilsynet.

    I søknadsskjemaet skal dere oppgi når NOKUT sist gjennomførte tilsyn med deres kvalitetsarbeid, og hva utfallet av tilsynet var.

    For en beskrivelse av hva som ligger i kravene til tilfredsstillende kvalitetsarbeid og system for kvalitetssikring, viser vi til NOKUTs egen veileder om tilsyn med kvalitetsarbeid.

    Vedlegg som kan være aktuelle:

    • Dere trenger ikke legge ved dokumentasjon knyttet til denne bestemmelsen. NOKUT tar utgangspunkt i vedtaket i tilsynssaken.

  • Fagskoleforskriften § 50 niende ledd: Fagskolen må på søknadstidspunktet ha minst én fagområdeakkreditering og selv ha akkreditert minst to utdanninger i tråd med prosedyrene i fagskoletilsynsforskriften § 4-2 andre ledd.

    I fagskoleforskriften § 50 niende ledd går det fram at kun fagskoler med fagområdeakkreditering og erfaring fra akkreditering på egen fullmakt kan søke institusjonsakkreditering.

    I bestemmelsen henvises det til fagskoletilsynsforskriften § 4-2 andre ledd, som stiller krav om at fagskoler med fagområdeakkreditering skal ha prosedyrer for å opprette utdanninger på egen fullmakt, og prosedyrer for å gjennomføre vesentlige endringer av utdanninger som hører inn under fagområdet. Selve prosedyren og gjennomføringen av denne vurderes i tilsynet med kvalitetsarbeid i forkant av vurderingen av de øvrige vilkårene for institusjonsakkreditering.

    Når dere søker institusjonsakkreditering, skal dere allerede ha gjennomført to akkrediteringer i tråd med disse prosedyrene. I denne sammenhengen omfatter «akkreditering» både akkreditering av nye utdanninger og vesentlige endringer i eksisterende utdanninger innenfor fagområdet.

    Dere må følgelig dokumentere at dere har gjennomført akkrediteringsprosesser to ganger.

    Vedlegg som kan være aktuelle:

    • Styrevedtak for minst to akkrediteringer på egen fullmakt, eller alternativt vedtak om minst to akkrediteringer fra et eventuelt underliggende organ styret har delegert akkrediteringsmyndigheten til

  • Fagskoleforskriften § 50 tiende ledd: En privat fagskole må på søknadstidspunktet ha positiv egenkapital det siste avsluttede regnskapsåret.

    Kravet om positiv egenkapital i fagskoleforskriften § 50 tiende ledd gjelder private fagskoler, og kravet skal være oppfylt på søknadstidspunktet. Som det går fram av forskriftsteksten er det egenkapital for det siste avsluttede regnskapsåret som vil bli vurdert.

    En stabil og god økonomi er en viktig faktor for at fagskolen skal kunne forvalte fullmakten en institusjonsakkreditering gir. Fullmakten innebærer blant annet at fagskolen skal sikre gode fasiliteter og et solid fagmiljø, noe som er en forutsetning for en forutsigbar drift og god kvalitet i utdanningene.

    For de fleste private fagskoler gjelder det at fjorårets regnskap er tilgjengelig fra 31. juli inneværende år. Regnskapet er også offentlig tilgjengelig i Brønnøysundregisteret. Dere trenger derfor ikke dokumentere at kravet til positiv egenkapital er oppfylt.

    Vedlegg som kan være aktuelle:

    • Dere trenger ikke legge ved dokumentasjon knyttet til denne bestemmelsen.
    • NOKUT gjennomfører vurderingen med utgangspunkt i informasjon som er offentlig tilgjengelig i Brønnøysundregisteret.

  • Fagskoleforskriften § 50 andre ledd: Fagskolens primærvirksomhet skal være utdanning og den skal være tydelig avgrenset fra eventuell annen virksomhet.

    I fagskoleforskriften § 50 andre ledd går det fram at utdanning må være deres primærvirksomhet, hvis dere skal få fullmakt til selv å akkreditere fagskoleutdanninger. Tilsvarende krav stilles også til fagområdeakkreditering. Når kravet gjentas som et vilkår for institusjonsakkreditering, er det for å tydeliggjøre at kravet fortsatt vil gjelde for fagskoler som går fra fagområdeakkreditering til institusjonsakkreditering.

    I betegnelsen "utdanning" ligger både fagskoleutdanning, kursvirksomhet og opplæring på videregående nivå. Institusjoner som også tilbyr høyere utdanning, kan regne forsknings- og utviklingsvirksomhet med som «utdanning» i denne sammenhengen.

    I søknaden oppgir dere om virksomheten bare omfatter utdanning, eller om dere også driver annen virksomhet. For de fleste fagskoler er det tilstrekkelig å legge fram en utskrift fra Enhetsregisteret. Dersom det går fram av Enhetsregisteret at fagskolen har andre formål enn å tilby utdanning, må dere dokumentere at omfanget av de andre virksomhetene styret har ansvar for, er mindre enn primærvirksomheten utdanning. Dere må også dokumentere at de andre virksomhetene er tydelig avgrenset fra fagskolevirksomheten.

    Vedlegg som kan være aktuelle:

    • utskrift fra Enhetsregisteret som viser selskapets virksomhet
    • organisasjonskart
    • årsrapport for fagskolen
    • styrevedtekter/styreinstruks som viser hvilke oppgaver styret har ansvar for i tillegg til fagskoleutdanning
    • ansvarsbeskrivelse i systembeskrivelsen
    • plan/årshjul for styrearbeidet

  • Fagskoleforskriften § 50 tredje ledd: Fagskolen skal ha en strategi som inkluderer mål og tiltak for hvordan fagskolen vil utvikle utdanningsporteføljen.

    Strategi
    Fagskoler med institusjonsakkreditering må ha formulert hva som er de kommende utviklingsmålene for fagskolen, og hvilke utdanninger de planlegger å utvikle. Dermed må en fagskole som søker om institusjonsakkreditering, ha vurdert hva de ønsker å bruke fullmaktene til, og hvilken retning de ønsker at fagskolen skal gå i.

    Kravet i fagskoleforskriften § 50 tredje ledd innebærer at fagskolen skal ha en strategi som tydelig viser mål og tiltak for hvordan dere vil utvikle utdanningsporteføljen deres. Strategien skal vise hvordan dere planlegger den videre utviklingen av utdanningene og hvilke prioriteringer dere har for fagskolens framtidige tilbud.

    Dere skal dokumentere og redegjøre for at strategien

    • inneholder mål og tiltak for utvikling av utdanningsporteføljen
    • inneholder beskrivelse av hvordan strategien blir iverksatt og fulgt opp
    • synliggjør hvilke utdanninger dere planlegger å starte opp, videreutvikle eller avvikle de nærmeste årene
    • viser sammenheng mellom utdanningene dere tilbyr i dag og utdanninger dere planlegger å utvikle fremover

    Strategien skal vise hvilke typer utdanninger dere planlegger å utvikle i årene som kommer, uavhengig av hvilke fagområder dere allerede har akkreditering for. Det skal komme fram om dere planlegger å starte nye utdanninger, videreutvikle eksisterende utdanninger eller utvikle utdanninger innenfor nye fagområder.

    Strategien må være tilstrekkelig konkret til at det er mulig å vurdere retningen for utviklingsarbeidet ved fagskolen.

    Gjennomføringen av strategien
    Erfaringsvis vil det i de fleste tilfeller være nødvendig å supplere strategien med en handlingsplan, en prosessbeskrivelse eller andre dokumenter som viser hvordan strategien er planlagt gjennomført, og hvordan dere vil vurdere status for oppnåelse av de strategiske målene i løpet av strategiperioden.

    Handlingsplanen bør synliggjøre at strategien er gjennomførbar, blant annet ved å vise

    • hvilke tiltak som skal gjennomføres
    • hvilke roller som har ansvar for tiltakene
    • når tiltakene er planlagt gjennomført

    Handlingsplanen bør også vise hvordan dere planlegger å opprette nye utdanninger og endre eksisterende utdanninger i tråd med strategien. Dere må kunne redegjøre for hvordan arbeidet med å oppnå institusjonsakkreditering er i tråd med fagskolens strategi. Flere av akkrediteringskravene, som for eksempel krav til fagmiljø, vil vurderes i lys av fagskolens strategi. Fagskolens strategi er også blant de forholdene som kan inngå i den helhetlige vurderingen, se kapittel 2.8.

    Vedlegg som kan være aktuelle:

    • Fagskolens strategi, handlingsplan, saksfremlegg, prosessbeskrivelser eller andre dokumenter som viser hvordan strategien blir fulgt opp

  • Fagskoleforskriften § 50 femte ledd: Fagskolens samlede fagmiljskal oppfylle følgende kraa. Minst 50 prosent av fagskolens fagmiljø skal være fast ansatte ved fagskolen.

    b. Minst 30 prosent av fagskolens undervisningsårsverk skal ha utdanningsfaglig utdanning.
    c. Fagmiljøet skal gjennomføre nødvendig faglig og pedagogisk utviklingsarbeid.
    d. Fagmiljøet skal delta i relevante regionale, nasjonale eller internasjonale samarbeid og nettverk.

    Fast ansatte ved fagskolen
    Bakgrunnen for vilkåret i fagskoleforskriften § 50 femte ledd, er at fagmiljøet skal være tilstrekkelig stort og stabilt nok til å bære fullmaktene som en institusjonsakkreditering gir. Dette sikres blant annet ved at fagskoleforskriften § 50 femte ledd stiller krav om at minst 50 prosent av fagmiljøet skal være fast ansatte ved fagskolen.

    Dere skal dokumentere at kravet til andel fast ansatte er oppfylt. Dokumentasjonen skal omfatte en oversikt over fagmiljøet, de ansattes tilknytningsform (fast ansatt eller innleid) og stillingsprosent. Med fagmiljø menes alle ansatte som regelmessig og direkte bidrar til gjennomføring, organisering eller utvikling av utdanningen eller fagområdet, jf. fagskoletilsynsforskriften § 1-2 bokstav a.

    Undervisningsårsverk med utdanningsfaglig utdanning
    Etter fagskoleforskriften § 50 femte ledd skal minst 30 prosent av fagskolens undervisningsårsverk utføres av undervisere som har utdanningsfaglig utdanning.

    Det er ikke krav om at alle som underviser ved fagskolen må ha utdanningsfaglig utdanning, men kravet i fagskoleforskriften § 50 femte ledd sikrer at minst 30 prosent av fagskolens undervisningsårsverk utføres av undervisere som har dette. Med utdanningsfaglig utdanning menes formell kompetanse i å fremme studenters læring, som pedagogisk (inkludert nettpedagogisk) eller didaktisk utdanning. Utdanningen må være rettet mot læring minst på videregående nivå.

    Med undervisningsårsverk menes samlet arbeidsinnsats knyttet til undervisning i utdanningene, beregnet i hele årsverk. Dette omfatter undervisere som gjennomfører planlagt undervisning, vurdering og veiledning av studenter.

    Undervisningsårsverk beregnes uavhengig av stillingskategori eller -tittel (for eksempel lærer, foreleser, instruktør, praksisveileder) og tilknytningsform (fast ansatt eller innleid), og baseres på det faktiske arbeidsomfanget som er satt av til undervisning ved fagskolen.

    Eksempler på utregning:

    • To undervisere som hver underviser tilsvarende 50 prosent stilling, utgjør til sammen 1,0 undervisningsårsverk.
    • Fire undervisere som hver underviser 25 prosent, utgjør samlet 1,0 undervisningsårsverk.

    Administrativt arbeid, faglig utviklingsarbeid, ledelse og andre oppgaver som ikke er direkte knyttet til undervisning, skal ikke inngå i beregningen av undervisningsårsverk.

    Dere skal dokumentere hvordan kravet på minst 30 prosent er oppfylt, ved å:

    • vise samlet oversikt over undervisningsårsverk
    • angi hvilke undervisere som har utdanningsfaglig utdanning
    • beregne andel undervisningsårsverk som utføres av disse

    Faglig og pedagogisk utviklingsarbeid
    Etter fagskoleforskriften § 50 femte ledd skal fagskolen gjennomføre nødvendig faglig og pedagogisk utviklingsarbeid. Hensikten med kravet er å sikre at fagmiljøet har tilstrekkelig tid til å utvikle og oppdatere nye og eksisterende utdanninger, og utvikle pedagogiske metoder og verktøy.

    Faglig og pedagogisk utviklingsarbeid kan blant annet omfatte:

    • oppdatering og videreutvikling av faglig innhold i akkrediterte utdanninger
    • utvikling av nye utdanningstilbud
    • utvikling og videreutvikling av pedagogiske metoder, vurderingsformer og læringsaktiviteter
    • utvikling eller videreutvikling av pedagogiske verktøy og digitale læringsressurser
    • systematisk erfaringsdeling og kvalitetsutvikling i fagmiljøet

    Faglig og pedagogisk utviklingsarbeid kan også foregå i forbindelse med deltakelse i relevante faglige og pedagogiske nettverk og samarbeid. Les mer om dette under overskriften "Fagmiljøets deltagelse i samarbeid og nettverk" nedenfor.

    Med nødvendig menes at utviklingsarbeidet gjennomføres i et tilstrekkelig omfang, sett i lys av fagskolens størrelse, faglige bredde og strategiske ambisjoner.

    Omfanget av utviklingsarbeidet må være tilpasset fagskolens utdanningstilbud, størrelse og faglige bredde, men fagmiljøet må ha tilstrekkelig tid og ressurser til utviklingsarbeid. Dere må selv definere hva som anses som nødvendig utviklingsarbeid for egne utdanninger, og begrunne og dokumentere dette i søknaden. Hva som anses som nødvendig utviklingsarbeid må også sees i sammenheng med fagskolens strategi og konkrete planlagte utviklingsoppgaver for utdanningsporteføljen. Kravet henger dermed tett sammen med kravet til strategi, (se kapittel 2.5).

    For å oppfylle kravet om å gjennomføre nødvendig faglig og pedagogisk utviklingsarbeid, må dere dessuten ha rutiner som sikrer at fagmiljøet har tilstrekkelig tid og ressurser til dette. Dette innebærer at fagskolen:

    • har avsatt tid til utviklingsarbeid som en del av arbeidsplaner eller stillingsomfang, og kan redegjøre for hvor mye tid og/eller årsverk som er satt av til å utvikle og oppdatere nye og eksisterende utdanninger samt utvikle pedagogiske metoder og verktøy
    • har vurdert om omfanget av avsatt tid til utviklingsarbeid står i et rimelig forhold til utdanningstilbudets omfang og kompleksitet

    Det er ikke fastsatt et konkret minimumstall for tidsbruk eller årsverk. Vurderingen av om omfanget er tilstrekkelig, vil bero på en helhetsvurdering.

    For at fagmiljøet skal kunne gjennomføre nødvendig faglig og pedagogisk utviklingsarbeid, må noen ha ansvar for å organisere dette.

    Dere skal redegjøre for:

    • hvem i fagmiljøet som har ansvar for faglig og pedagogisk utviklingsarbeid
    • hvordan ansvar og oppgaver er fordelt
    • hvordan arbeidet er forankret i ledelses- og styringsstruktur

    Utviklingsarbeidet kan utføres av hele eller deler av fagmiljøet, men det må være tydelig hvordan arbeidet er organisert og fulgt opp.

    Dere skal dokumentere og redegjøre for

    • faglig og pedagogisk utviklingsarbeid som er gjennomført ved fagskolen
    • hvordan dette arbeidet har bidratt til å utvikle eller forbedre utdanningene

    Dokumentasjonen bør vise sammenheng mellom behov dere har identifisert og tiltak dere har gjennomført.

    Fagmiljøets deltagelse i samarbeid og nettverk
    Etter fagskoleforskriften § 50 femte ledd skal fagmiljøet delta i relevante regionale, nasjonale eller internasjonale samarbeid og nettverk. Deltakelsen skal bidra til at fagmiljøet holder seg oppdatert og dermed kan bidra i fagskolens utviklingsarbeid.

    Dere skal dokumentere og redegjøre for

    • hvilke relevante samarbeid og nettverk fagmiljøet deltar aktivt i
    • hvordan deltakelsen er relevant for fagskolens utviklingsarbeid

    Relevante samarbeid og nettverk kan være både formelle og uformelle, og de kan være knyttet til fagområder, yrkesfelt, pedagogisk utvikling eller utdanning på fagskolenivå.

    Det er fagmiljøets samlede deltakelse som vurderes. Dere kan derfor også dokumentere deltakelse i samarbeid og nettverk blant undervisningspersonell som ikke er fast ansatt, forutsatt at denne deltakelsen tilfører fagmiljøet relevant kompetanse som har betydning for undervisningen og veiledningen av studentene. Deltakelsen må være bred nok til å kunne bidra til at det samlede fagmiljøet er oppdatert, slik at fagmiljøet kan delta i fagskolens utviklingsarbeid på alle fagområdene som er relevante for fagskolens akkrediterte utdanninger. Det er derfor relevant å se kravet i sammenheng med kravet til strategi, og fagskolens planer for å utvikle utdanningsporteføljen (se kapittel 2.5).

    Det er tilstrekkelig at fagmiljøet deltar i møter, konferanser og nettverk og er til stede og følger utviklingen i relevante miljøer. Det stilles ikke krav om at fagskolen har en ledende eller koordinerende rolle i slike samarbeid.

    Vedlegg som kan være aktuelle:

    • fagmiljøtabell
    • oversikt over faglig og pedagogisk utviklingsarbeid fagmiljøet har gjennomført
    • oversikt over samarbeid og nettverk fagmiljøet deltar i
    • logger eller referater som viser deltakelse i samarbeid og nettverk, konferanser osv.
    • kompetansekartlegginger eller kompetanseutviklingsplaner for fagmiljøet

  • Fagskoleforskriften § 50 sjette ledd: Fagskolen skal ha et læringsmiljøutvalg, jf. § 51.

    Etter fagskoleforskriften § 50 sjette ledd er det er krav om at fagskolen skal ha et læringsmiljøutvalg. For å oppfylle dette kravet må dere dokumentere at læringsmiljøutvalget utfører sine oppgaver og at det er satt sammen slik det går fram av vilkårene i fagskoleforskriften § 51.

    Vedlegg som kan være aktuelle:

    • Styrevedtak om opprettelse av læringsmiljøutvalget
    • Mandatet til læringsmiljøutvalget
    • Dokumentasjon på oppnevning av læringsmiljøutvalg
    • Rutinebeskrivelser eller lignende, for læringsmiljøutvalget
    • Årshjul
    • Eventuelle referater fra læringsmiljøutvalget

    Fagskoleforskriften § 51:

    1. Læringsmiljøutvalget skal bidra til at fagskoleloven § 15 følges, og sikre at studentene kan medvirke i prosessene som gjelder læringsmiljøet. Læringsmiljøutvalget skal delta i planleggingen av tiltak som gjelder læringsmiljø, og følge utviklingen nøye i spørsmål som angår studentenes sikkerhet og velferd. Styret kan også tillegge læringsmiljøutvalget andre oppgaver.
    2. Læringsmiljøutvalget skal holdes orientert om læringsmiljøet. Læringsmiljøutvalget rapporterer direkte til styret.
    3. Studentene og fagskolen skal ha like mange representanter i læringsmiljøutvalget. Utvalget skal velge leder hvert år. Lederen skal annethvert år velges fra institusjonens representanter og annethvert år fra studentenes representanter.

    For å få institusjonsakkreditering må fagskolene ha et læringsmiljøutvalg. Et læringsmiljøutvalg er et sentralt medvirkningsorgan som skal bestå av ansatte og studenter ved fagskolen. Læringsmiljøutvalget skal bidra til at bestemmelsene om læringsmiljøet i fagskoleloven § 15 blir fulgt, og skal sikre at studentene får medvirke i prosesser som berører læringsmiljøet.

    Læringsmiljø omfatter flere forhold
    Læringsmiljøet er de forholdene som virker inn på studentenes muligheter til å tilegne seg kunnskap, og som er av betydning for studentenes fysiske og psykososiale helse. I læringsmiljøet inngår i tillegg digitale, organisatoriske og pedagogiske forhold.

    Det fysiske læringsmiljøet inkluderer bygninger og omgivelser, og krever at størstedelen av fagskolen skal være utformet slik at det kan brukes av flest mulig, på en likestilt måte.

    Det psykososiale læringsmiljøet dreier seg om trivsel, samhandling og mellommenneskelige forhold. Det psykososiale læringsmiljøet er knyttet til utdanningen, medstudenter og fagskolen. Det psykososiale læringsmiljøet kan også gjelde faktorer fagskolen ikke kan ha ansvar for, for eksempel studentenes bosituasjon, økonomi og fritidstilbud. Fagskolen har likevel et ansvar for å legge til rette for at den enkelte student har mulighet til å tilegne seg den kunnskapen og oppnå det læringsutbyttet som forventes i utdanningen.

    Det organisatoriske læringsmiljøet handler blant annet om hvordan utdanningene er organisert og hvordan arbeidet med læringsmiljøet gjøres.

    Det digitale læringsmiljøet handler om bruk og utvikling av IKT i læring, og hvordan IKT brukes, integreres og utnyttes som en del av den pedagogiske virksomheten innenfor hvert enkelt fagområde.

    Det pedagogiske læringsmiljøet omfatter utforming av læringsutbytter, form og innhold for en utdanning eller et emne, slik som valg av læringsaktiviteter og vurderingsformer, og hvordan det faglige innholdet ellers presenteres. Kravene til læringsmiljø er ikke ment å innskrenke fagskolenes og den enkeltes faglige frihet og ansvar. Det pedagogiske læringsmiljøet påvirkes av studentenes forutsetninger for læring, med utgangspunkt i ulike læringsstiler, behov og preferanser, og av deres kulturelle og personlige bakgrunn.

    Læringsmiljøutvalgets oppgaver
    Læringsmiljøutvalget skal sikre studentenes medvirkning i prosesser som gjelder læringsmiljøet. Fagskolen bør ha rutiner for hvordan læringsmiljøutvalget innhenter informasjon om læringsmiljøet fra studentene.

    Det er et krav om at læringsmiljøutvalget skal delta i planleggingen av tiltak som gjelder læringsmiljøet ved fagskolen. Dette innebærer at læringsmiljøutvalget er involvert i alle prosesser som omhandler læringsmiljøet ved fagskolen, både i form av forebyggende tiltak og i konkrete saker som gjelder læringsmiljø. På denne måten vil fagskolen sikre at læringsmiljøutvalget får anledning til å følge utviklingen nøye i spørsmål som angår studentenes sikkerhet og velferd.

    Læringsmiljøutvalget kan ikke gi bindende pålegg til styret, men styret bør vektlegge innspill som kommer fra læringsmiljøutvalget.
    Fagskolens styre kan også tillegge læringsmiljøutvalget andre oppgaver enn de som er beskrevet ovenfor.

    Styrets ansvar for læringsmiljøet
    Styret har det overordnede ansvaret for å sikre et godt og forsvarlig læringsmiljø ved fagskolen. Videre skal styret sikre at det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig med hensyn til studentenes helse, sikkerhet og velferd. Forsvarlighetskravet må sees i lys av teknisk og sosial utvikling i samfunnet og den aktuelle utdanningens art og organisering.

    Det er også styrets ansvar å legge forholdene til rette for et inkluderende læringsmiljø, i samarbeid med studentorganene. Videre skal styret arbeide med å forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering på fagskolen.

    Rapporteringslinjer
    Læringsmiljøutvalget skal holdes orientert om læringsmiljøet ved fagskolen, herunder klager fra studenter som gjelder læringsmiljøet. Dette kan blant annet sikres gjennom at det i mandatet til læringsmiljøutvalget går fram at utvalget kan gi uttalelser om klager. Læringsmiljøutvalget skal rapportere direkte til styret, for eksempel gjennom en årlig rapport om utvalgets arbeid med læringsmiljøet ved fagskolen.

    Krav til sammensetningen i et læringsmiljøutvalg
    Fagskolens læringsmiljøutvalg skal bestå av representanter fra fagskolen og studenter. Ansatte ved fagskolen og studentene skal være representert med like mange medlemmer hver i utvalget. Det er et krav om at utvalget hvert år skal velge en leder. Ledervervet skal årlig veksle mellom en ansatt og en student.

    Vedlegg som kan være aktuelle:

    • Dokumentasjon på rapporteringen gjort av læringsmiljøutvalget til styret
    • Referater fra læringsmiljøutvalg om oppfølging av saker
    • Styreprotokoller eller lignende, som dokumenterer styrets oppfølging av tiltak

  • Fagskoleforskriften § 50 åttende ledd: Fagskolen skal etter en helhetlig vurdering anses å være i stand til å forvalte fullmaktene som institusjonsakkrediteringen gir på en god måte. Relevante momenter i vurderingen er blant annet fagskolens strategi, organisering, kvalitetsarbeid og resultater.

    Kravet i fagskoleforskriften § 50 åttende ledd innebærer at NOKUT i behandlingen av søknader om institusjonsakkreditering skal foreta en helhetlig, skjønnsmessig og faglig vurdering av om fagskolen på en god måte vil forvalte akkrediteringsfullmakten som en institusjonsakkreditering innebærer.

    Den helhetlige vurderingen vil særlig ha betydning i tilfeller der en fagskole oppfyller de øvrige kravene til akkreditering, men der det likevel er tvil om fagskolen vil være i stand til å forvalte akkrediteringsmyndigheten på en god måte. Kravet gir NOKUT hjemmel til, på bakgrunn av en skjønnsmessig helhetsvurdering, å avslå en søknad om institusjonsakkreditering til tross for at fagskolen oppfyller de øvrige kravene til akkreditering. Terskelen for å avslå en søknad etter denne bestemmelsen vil imidlertid være høy. Motsatt vil den helhetlige vurderingen ikke kunne resultere i at en fagskole likevel får akkreditering selv om ett eller flere av de øvrige kravene til institusjonsakkreditering ikke er oppfylt.

    Terskelen "på en god måte" angir en minstestandard. Det betyr at fagskolen som et minimum må være godt nok rustet faglig og organisatorisk til å kunne forvalte akkrediteringsmyndigheten og de faglige fullmaktene som følger med en institusjonsakkreditering.

    Hva kan være relevante momenter i vurderingen?
    I kravet er det fremhevet enkelte vurderingsmomenter som er særlig relevante i vurderingen av om fagskolen kan anses å være i stand til å forvalte en institusjonsakkreditering på en god måte. Disse momentene er fagskolens strategi, organisering, kvalitetsarbeid og resultater. Selv om bestemmelsen angir hvilke momenter som normalt vil legges til grunn for vurderingen, er opplistingen ikke uttømmende. Den åpner for at NOKUT kan vurdere alle sidene av fagskolens virksomhet.

    Et tilfredsstillende kvalitetssystem og kvalitetsarbeid for utdanningsvirksomheten er en klar forutsetning for at en fagskole skal kunne forvalte den akkrediteringsmyndigheten som følger med en institusjonsakkreditering. NOKUT kontrollerer gjennom tilsyn at fagskolens kvalitetsarbeid er tilfredsstillende, jf. fagskoleforskriften § 50 fjerde ledd. Se også kapittel 2.1 i denne veilederen.

    At fagskolen har utarbeidet en strategi som bygger opp om ambisjonen om institusjonsakkreditering, og at fagskolen arbeider for og oppnår resultater i tråd med egne strategiske målsettinger, er sentralt både for å oppnå og å forvalte en 

    institusjonsakkreditering. Derfor er dette viktige momenter i vurderingen. Se kapittel 2.5 i denne veilederen.

    NOKUT vil også vurdere hvordan fagskolen er organisert. Her vil NOKUT blant annet se på hvorvidt fagskolen har et velfungerende styre, en lokal klagenemnd og om fagskolen tilrettelegger for reell studentrepresentasjon gjennom studentorganer. Fagskolen skal også ha en administrasjon som enten selv har, eller kan innhente, nødvendig kompetanse som sikrer at fagskolen utfører de pliktene den er pålagt gjennom lov og forskrift.

    Vedlegg som kan være aktuelle:

    • Dere trenger hverken redegjøre for eller legge ved dokumentasjon knyttet til denne bestemmelsen.
    • NOKUT gjennomfører den helhetlige vurderingen med utgangspunkt i fagskolens søknad, dokumentasjonen fagskolen har levert i tilknytning til de øvrige akkrediteringskravene og institusjonsbesøket.


3   Søknad og søknadsbehandling – fra forberedelser til vedtak

I dette kapittelet finner dere informasjon om de ulike stegene fra forberedelse til søknad fram til vedtaket er fattet i NOKUTs styre.

Modellen under viser de viktigste stegene i prosessen:

Stegene kan oppsummeres i følgende punkter:

  • Dere gir beskjed om at dere planlegger å sende inn søknad. Se kapittel 3.1.
  • NOKUT fører tilsyn med fagskolens kvalitetsarbeid og gir dere tilbud om et veiledningsmøte. Se kapittel 3.2.
  • Dere sender inn søknaden om institusjonsakkreditering. Se kapittel 3.3.
  • NOKUT vurderer om søknaden er egnet for sakkyndig vurdering. Hvis NOKUT vurderer at søknaden er uegnet for sakkyndig vurdering, fatter vi vedtak om avslag eller avvisning uten sakkyndig vurdering. Se kapittel 3.4.
  • NOKUT oppnevner sakkyndige som vurderer søknaden og gjennomfører institusjonsbesøk for å undersøke om vilkårene til institusjonsakkreditering er oppfylt. NOKUT kan fatte vedtak uten å gjennomføre institusjonsbesøk hvis ett eller flere av kravene klart ikke er oppfylt. Se kapittel 3.5–3.8.
  • NOKUTs styre fatter vedtak. Se kapittel 3.8–3.9.

Gjennom hele prosessen legger NOKUT til rette for regelmessig dialog med fagskolen og innhenter supplerende dokumentasjon ved behov.

Dere kan sende e-post til fagskole@nokut.no dersom dere trenger ytterligere informasjon om kravene for institusjonsakkreditering og søknadsprosessen.

  • Det er ingen søknadsfrist for institusjonsakkreditering, men for å kunne planlegge søknadsbehandlingen, ønsker NOKUT at fagskoler som skal søke gir beskjed om dette på forhånd og i god tid. Dette har sammenheng med at NOKUT først fører tilsyn med kvalitetsarbeidet før de øvrige vilkårene til institusjonsakkreditering blir vurdert. Både tilsyn med kvalitetsarbeid og søknadsbehandlingen er omfattende prosesser som krever at både fagskolen og NOKUT setter av tid og ressurser.

    Fagskoler som ønsker å søke institusjonsakkreditering informerer om dette på e-post til NOKUTs postmottak på postmottak@nokut.no.

  • Før dere kan oppnå institusjonsakkreditering, må kvalitetsarbeidet ved fagskolen være vurdert som tilfredsstillende gjennom et eget tilsyn fra NOKUT. Dette er en sentral forutsetning for å kunne få institusjonsakkreditering, fordi kvalitetsarbeidet utgjør grunnlaget for fagskolens ansvar for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningene.

    Tilsyn med kvalitetsarbeid er en egen prosess som i praksis foregår i forkant av behandlingen av søknaden om institusjonsakkreditering. I tilsynet blir fagskolen bedt om å sende inn kvalitetssikringssystemet og dokumentasjon på kvalitetsarbeidet. NOKUT vurderer dokumentasjonen, ofte i samarbeid med sakkyndige. Det kan også gjennomføres institusjonsbesøk. Dersom det avdekkes mangler, vil fagskolen få pålegg om å rette disse før tilsynet kan avsluttes med et vedtak om at kvalitetsarbeidet er tilfredsstillende. I sluttfasen av tilsynet vil fagskolen få tilbud om et veiledningsmøte. Om dere planlegger å søke institusjonsakkreditering kan dere også få veiledning om krav som skal oppfylles og om selve akkrediteringsprosessen, i dette møtet. For en nærmere beskrivelse av kravene til kvalitetssystem og kvalitetsarbeid, samt hvordan tilsynet gjennomføres, viser vi til NOKUTs veileder Veiledning for krav til kvalitetssystem og kvalitetsarbeid.

    NOKUT anbefaler ikke å sende inn søknaden om institusjonsakkreditering før dere har fått vedtak om tilfredsstillende kvalitetsarbeid i forbindelse med tilsynet.

  • Praktisk informasjon om søknadsfrist og innsending av søknaden
    Det er ingen søknadsfrist for institusjonsakkreditering.

    Praktisk informasjon om hvordan søknaden sendes inn vil bli oppdatert på NOKUTs hjemmesider i god tid før NOKUT åpner for mottak av søknader. Fagskoler som har meldt ifra om at de vil søke institusjonsakkreditering, vil dessuten få brev om dette når søknadsskjema er klart. NOKUT planlegger å åpne for søknader fra januar 2027.

    Utforming av søknaden
    Søknaden skal bestå av følgebrev, søknadsskjema og vedlegg.

    • Følgebrevet skal være underskrevet av fagskolestyrets leder. I følgebrevet skal det gå fram at styret står bak søknaden, og på denne måten har sørget for at opplysningene som er gitt til NOKUT er korrekte og fullstendige, jf. fagskoleloven § 9 bokstav c. Dere skal også oppgi en kontaktperson for søknaden.
    • I søknadskjemaet beskriver dere hvordan dere oppfyller vilkårene for å få institusjonsakkreditering.
    • Vedleggene skal dokumentere de forholdene dere beskriver og som er relevante for kravene. I veilederen har vi angitt eksempler på hva som kan være aktuelle vedlegg for de enkelte kravene. Dere står fritt til å legge ved andre dokumenter som kan belyse de forholdene dere har beskrevet i søknadsskjemaet. Vi ber dere samtidig unngå å sende inn dokumentasjon som ikke er nødvendig for å vurdere kravene. For at de sakkyndige lett skal kunne finne fram i dokumentasjon ber vi også om at dere gir et dekkende navn på vedleggene.

    Dokumentasjonen er som regel offentlig
    All dokumentasjon som dere sender til oss, er som regel offentlig. Dette er hovedregelen i offentlighetsloven § 3. Det betyr at hvis noen ber om innsyn i opplysningene dere har sendt oss, vil vi som regel gi dem det.

    Hvis søknadsskjemaet eller vedleggene inneholder opplysninger som dere mener vi må unnta fra offentligheten, må dere informere oss om dette når dere sender inn søknaden.

    Dere må vise til hvilken regel i offentlighetsloven som dere mener gjør at NOKUT har rett eller plikt til å unnta opplysningene fra innsyn. Dere må også begrunne hvorfor dere mener regelen gjelder i deres konkrete tilfelle.

    Som regel vil det bare være reglene i offentlighetsloven § 13 sett sammen med forvaltningsloven § 13 som gir oss rett og plikt til å unnta opplysninger fra innsyn.

    Dokumentene dere sender oss, kan inneholde ulike typer personopplysninger. Informasjon om hvordan NOKUT behandler personopplysninger, finnes på nettsiden om NOKUTs personvernerklæring. Vi ber dere unngå å sende med personsensitive opplysninger (eksempelvis opplysninger om en persons helse, religiøse tilknytning eller etniske bakgrunn).

  • Bekreftelse på at søknaden er mottatt
    Når dere har sendt inn søknaden vil dere få et brev fra NOKUT om videre prosess, opplysninger om forventet oppstart av søknadsbehandlingen og estimert saksbehandlingstid. Dere vil også få en egen kontaktperson i NOKUT, se under.

    Dialog og kontakt underveis i søknadsbehandlingen
    Gjennom søknadsprosessen legger NOKUT til rette for regelmessig dialog med fagskolen. Hver søker får en fast kontaktperson i NOKUT som er tilgjengelig for spørsmål og avklaringer underveis i prosessen. For å sikre god dokumentasjon av dialogen oppfordres fagskolen til å sende henvendelser skriftlig så langt det er praktisk mulig. Dette gjør det lettere å følge opp avklaringer og veiledning i etterkant.

    NOKUT vil gi regelmessige oppdateringer om framdriften i saksbehandlingen, blant annet i forbindelse med sentrale milepæler i prosessen. Dette kan for eksempel gjelde oppdateringer om status i den sakkyndige vurderingen, planlegging av institusjonsbesøk og forventet videre fremdrift.

    Som en del av NOKUTs utredningsplikt vil vi løpende vurdere om det er behov for ytterligere informasjon for å kunne ta stilling til om kravene til institusjonsakkreditering er oppfylt. Dersom det er behov for supplerende dokumentasjon eller avklaringer, vil dette bli etterspurt underveis i prosessen. Fagskolen oppfordres til å svare på slike henvendelser innen de fristene som settes, slik at saken kan behandles så effektivt som mulig og på et tilstrekkelig opplyst grunnlag.

    Løpende dialog og innhenting av supplerende opplysninger skal bidra til at relevante forhold blir avklart så tidlig som mulig i prosessen, og gi et godt grunnlag for den sakkyndige vurderingen og NOKUTs beslutning i saken.

    Innledende vurdering og grunnlag for å avvise eller avslå søknaden uten sakkyndige
    Første del av søknadsbehandlingen består av at NOKUT foretar en innledende vurdering av om søknaden er egnet for sakkyndig vurdering, og av om vilkårene for institusjonsakkreditering klart ikke er oppfylt.

    Dersom søknaden har mangler som gjør den uegnet for sakkyndig vurdering, eller dersom ett eller flere av vilkårene klart ikke er oppfylt, kan NOKUT avvise eller avslå søknaden, jf. fagskoleforskriften § 46 bokstav a.

    NOKUT vurderer også om søknaden, med tilhørende vedlegg, er tilstrekkelig opplyst til å kunne sendes til sakkyndig vurdering. Dersom det er mangler i søknaden, kan NOKUT be fagskolen om å ettersende supplerende dokumentasjon.

    Det er fagskolens ansvar å påse at søknaden er fullstendig og gir et tilstrekkelig grunnlag for vurdering. Dersom NOKUT, etter å ha mottatt eventuell supplerende dokumentasjon, vurderer at søknaden fortsatt har vesentlige mangler som gjør den uegnet for sakkyndig vurdering, vil søknaden bli avvist, jf. fagskoleforskriften § 46 bokstav a.
    Vedtak om avslag eller avvisning begrunnes. Fagskolen kan klage på vedtaket i tråd med gjeldende regler for klagebehandling, (se kapittel 3.9).

    NOKUT har anledning til å gi søknadskarantene
    Dersom NOKUT avviser eller avslår en søknad om institusjonsakkreditering, kan NOKUT i særskilte tilfeller bestemme at fagskolen ikke vil få behandlet en ny søknad om akkreditering før etter en periode på inntil to år, jf. fagskoleloven § 5 fjerde ledd. Dette kan for eksempel gjøres dersom fagskolen gjentatte ganger har levert søknader som har blitt avvist eller avslått. Fagskolen vil imidlertid motta et varsel om karantene før en søknadskarantene eventuelt gis. Hvis NOKUT bestemmer at fagskolen skal ilegges søknadskarantene, vil dette stå i vedtaket om avvisning eller avslag og være begrunnet. Dere kan klage på vedtaket om karantene etter reglene i forvaltningsloven § 28, (se kapittel 3.9).

  • Når søknaden er klar for sakkyndig vurdering, oppnevner NOKUT en komité av sakkyndige som skal vurdere om søkeren oppfyller kravene til institusjonsakkreditering i fagskoleforskriften § 50.

    Søkeren får tilsendt forslag til sammensetning av komiteen og gis anledning til å kommentere forslaget før komiteen oppnevnes formelt. Dersom dere har begrunnede innvendinger til forslaget, vil NOKUT vurdere innvendingene og eventuelt gjøre endringer. Dere kan gjerne selv fremme forslag til aktuelle sakkyndige, men NOKUT er ikke bundet til fagskolens forslag. NOKUT utpeker én av de sakkyndige som komiteens leder.

    Den sakkyndige komiteen vurderer søknaden på grunnlag av dokumentasjonen som fagskolen har sendt inn. NOKUTs saksbehandlere bidrar med veiledning om tolkning av regelverket og tidligere praksis.

    Underveis i vurderingsprosessen kan NOKUT be fagskolen om å ettersende supplerende dokumentasjon dersom det er behov for ytterligere opplysninger.

    Dersom komiteen vurderer at ett eller flere krav klart ikke er oppfylt på bakgrunn av den innsendte dokumentasjonen, kan NOKUT fatte vedtak uten å gjennomføre institusjonsbesøk.

  • NOKUT foreslår tidspunkt for institusjonsbesøk
    I de fleste tilfeller vil NOKUT gjennomføre et institusjonsbesøk som del av behandlingen av søknaden om institusjonsakkreditering. Under besøket intervjuer de sakkyndige ulike representanter for fagskolen. Besøkene foregår ved fysisk tilstedeværelse på fagskolen.

    Formålet med institusjonsbesøket er å utdype og verifisere informasjonen i søknaden med vedlegg og eventuell ettersendt dokumentasjon. Samtalene skal bidra til å belyse spørsmål som har betydning for vurderingen av om kravene til institusjonsakkreditering er oppfylt.

    Forberedelsene til institusjonsbesøket skjer i samarbeid mellom NOKUT, den sakkyndige komiteen og fagskolen. Tidspunktet for institusjonsbesøket fastsettes i dialog mellom fagskolen og NOKUTs saksbehandlere. All kontakt mellom fagskolen og de sakkyndige går gjennom saksbehandlerne i NOKUT. NOKUT og komiteen avklarer hvilke temaer og spørsmål det er behov for å belyse nærmere i et institusjonsbesøk, og utarbeider et foreløpig program for besøket.

    Dere mottar program for besøket og tar kontakt med deltakerne
    Dere mottar programmet for institusjonsbesøket i god tid, og dere har ansvar for å legge til rette for gjennomføringen av besøket. Dette innebærer å sikre at deltakerne er tilgjengelige til avtalte tidspunkter slik at dere kan legge til rette for at alle som de sakkyndige ønsker samtaler med, kan møte. Det er fagskolen som skal ta kontakt med de ulike representantene komiteen ønsker å intervjue. Dere får også tilsendt et informasjonsskriv som kan deles med deltakerne.

    NOKUT og de sakkyndige gjennomfører gruppeintervjuer. Normalt vil de sakkyndige ønske å snakke med representanter fra ledelse, styre, fagmiljø, studenter og eventuelle eksterne samarbeidspartnere. Deltakerne bør være godt kjent med søknaden og forberedt på å utdype og klargjøre forhold som er beskrevet i dokumentasjonen.

    Videre må fagskolen sørge for egnede lokaler som legger til rette for gode og uforstyrrede samtaler mellom komiteen og de ulike deltakerne. NOKUT gir nærmere informasjon om praktiske forhold og forventninger i forkant av besøket.

    Formålet med forberedelsene er å legge til rette for at institusjonsbesøket gir et best mulig grunnlag for den sakkyndige komiteens vurdering. God planlegging og tydelig rollefordeling mellom NOKUT, komiteen og fagskolen bidrar til en effektiv og forutsigbar gjennomføring av besøket.

  • Institusjonsbesøket gjennomføres som et fysisk besøk ved fagskolen, normalt over én dag eller to halve dager.

    Institusjonsbesøket gjennomføres etter oppsatt program. Ved behov kan de sakkyndige også be om møter med andre grupper eller enkeltpersoner enn dem som allerede er satt opp i programmet.

    NOKUTs saksbehandlere fører notater fra møtene. Notatene brukes som støtte i det videre arbeidet med rapportskrivingen, men inngår ikke direkte i beslutningsgrunnlaget i form av et formelt referat som deles med fagskolen.

  • Etter at institusjonsbesøket er gjennomført skriver NOKUT ferdig rapporten i samarbeid med de sakkyndige.

    Dersom det har dukket opp ny informasjon under institusjonsbesøket som kan få betydning for beslutningen, ber NOKUT fagskolen om å ettersende dokumentasjon som bekrefter funnene.

    NOKUT har i andre prosesser sendt en foreløpig rapport til uttalelse til fagskolen. Dette steget er ikke videreført i denne prosessen.

    I søknadssaker er det ikke et krav om forhåndsvarsling, jf. forvaltningsloven § 16 første ledd, fordi det antas at søkeren kjenner de rettslige og faktiske forholdene som skal vurderes.

    NOKUT vektlegger at vi har en veilednings- og utredningsplikt som tilsier at NOKUT skal be om supplerende dokumentasjon dersom noe mangler eller er uklart i søknaden, jf. forvaltningsloven §§ 11 og 17.

    Fagskolen som part har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 18, jf. § 19.

    NOKUTs styre fatter vedtak
    Det er NOKUTs styre som fatter vedtak om institusjonsakkreditering. Deres kontaktperson i NOKUT vil holde dere orientert om når NOKUTs styre tar sikte på å behandle saken. Når styret har fattet vedtak, vil kontaktpersonen orientere dere om vedtaket før en nyhetssak og akkrediteringsrapporten publiseres på NOKUTs hjemmeside. Dere får tilsendt vedtaket og rapporten.

  • Vedtak om avvisning eller avslag er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Dere kan klage på vedtaket etter reglene i forvaltningsloven § 28. Klagen skal sendes til postmottak@nokut.no. Merk at dere ikke kan klage på de sakkyndiges faglige vurderinger, jf. fagskoleforskriften § 55.