Hvor blir det av studentene?
Studentenes hverdag er i endring, og stadig flere studenter velger å følge undervisningen hjemmefra fremfor å møte opp på campus. Når færre studenter er fysisk til stede, forsvinner også viktige sider ved læringen.
Den siste tiden har vi kunnet lese om medisinstudenter som dropper forelesninger, tomme høyskolebygg og bekymring for læringsapper som fører til lavere oppmøte. Dette var også tema for et frokostmøte som NOKUT nylig arrangerte sammen med NSO.
Studiebarometeret, som ble lagt frem tidligere i år, nyanserer imidlertid bildet noe. I undersøkelsen svarte 85 prosent av studentene at de er på campus minst tre dager i uken.
Likevel kan vi slå fast at noe har endret seg. Flere og flere velger å studere på en måte der de er mindre fysisk til stede på campus.
Både rektorer og undervisere har tatt til orde for å få studenter tilbake til campus, og forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland har gitt tydelig beskjed til landets universiteter og høyskoler om det samme. Det er det flere gode grunner til.
Campus og fysisk tilstedeværelse har stor betydning for læringen
Mye av det viktigste studentene lærer, skjer i møte med andre: i diskusjoner, samarbeid og samspill med undervisere og medstudenter. Det gjelder både i og utenfor auditoriene og undervisningsrommene. Det er her man kan ta den korte praten etter undervisningen og stille spørsmålet man ikke rakk å stille i plenum.
Det gir en opplevelsen av å være en del av et miljø der det foregår faglige diskusjoner.
Erfaringer fra pandemien viste hvor raskt faglig tilhørighet og læringsmiljø kan svekkes når studentene blir sittende hver for seg. Høsten 2020 svarte syv av ti studenter at de hadde fått dårligere faglig utbytte av undervisningen etter innføringen av smitteverntiltak, og omtrent like mange opplevde undervisning på nett som mindre motiverende.
Forskere ved Universitetet i Innlandet har sett det samme. Også i deres undersøkelse kom det frem at syv av ti heltidsstudenter opplevde dårligere læringsutbytte når de hadde mindre kontakt med medstudenter og forelesere.
Dette er mer enn et spørsmål om å komme seg gjennom pensum. For hva skjer med dannelsesaspektet ved høyere utdanning når studenter ikke møter andre ansikt til ansikt?
I tillegg til faglig kompetanse skal høyere utdanning bidra til å utvikle kritisk tenkning og refleksjon, og gi studentene verktøyene de trenger for å forstå, anvende og bruke kunnskap som aktive deltakere i samfunnet og demokratiet. Også denne siden av utdanningen står i fare for å svekkes når kontaktpunktene og møteplassene blir færre.
Derfor er det viktig å forstå hva som skal til for å få studenter som i dag holder seg borte, tilbake til det faglige og sosiale fellesskapet på campus. En viktig del av det er at de opplever at de lærer mer ved å møte opp enn ved å bli hjemme.
Både undervisere og studenter har et ansvar for å skape et faglig fellesskap som stimulerer til læring, der undervisere må legge til rette for et pedagogisk opplegg som aktiviserer og utfordrer studentene. Studentene har på sin side et ansvar for å delta aktivt og bruke tid på studiene.
Det er ingen tvil om at læring koster, og det krever både tid og innsats. Ingen app kan gi deg alt du skal lære, selv om det kan finnes noen lettvinte veier som gjør at du står på eksamen.
For at campus skal bli et attraktivt sted å være, må studentene selv stille opp og delta aktivt. Det mener jeg er rimelig å kreve.
Til syvende og sist handler dette om utdanningskvalitet. Det dreier seg om hva studentene faktisk lærer, både faglig og sosialt. Det handler hvordan undervisningen er lagt opp, hvordan læringsmiljøet fungerer, og hvor godt utdanningen i stort svarer på behovene i samfunnet og arbeidslivet.
Digital undervisning og nettbaserte utdanninger har mange positive sider og har åpnet nye muligheter. Men for den store massen av studenter er jeg redd for at noe vesentlig går tapt dersom møtepunktene og livet på campus forsvinner.
Dette innlegget ble først publisert i Khrono 3. juli