Gode erfaringer og ny kunnskap med nasjonale deleksamener

I september 2014 mottok NOKUT oppdraget som gikk ut på å gjennomføre en pilot med Nasjonale deleksamener i høyere utdanning. Halvannet år, mye hardt arbeid og tre gjennomførte deleksamener senere, er vi nå ferdig med første runde av pilotprosjektet.

Tre utvalgte utdanninger

Det er særlig to formål med pilotprosjektet nasjonale deleksamener som jeg mener er sentrale. Det ene er at nasjonale deleksamener skal bidra til å måle studentenes kunnskapsnivå. Det andre er at en nasjonal deleksamen skal bidra til rettferdig eksamen og sensurpraksis (kalibrering). Tre utdanninger ble valgt ut til piloten. Bachelorstudenter på utdanninger innen regnskap og revisjon hadde eksamen i årsregnskap, studenter på grunnskolelærerutdanningen ble testet i matte og sykepleierutdanningen var oppe til eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi.

Regnskap og revisjon var først ut. En sammenligning mellom resultatene fra deleksamen og tidligere ordinær eksamen indikerte at det var forskjeller mellom lokal og nasjonal sensur. Det tyder på at sensurpraksis kan ha vært for streng på ordinær eksamen på noen institusjoner, mens andre igjen kanskje har vært for snille.

I lys av debatten rundt lærerutdanningen og påstanden om studenter med dårlige kunnskaper i matte, trodde kanskje flere at resultatene her skulle se annerledes ut. Den nasjonale sensuren viste imidlertid at lærerstudentene i snitt gjør det bra på matematikkeksamen. I tillegg er det få avvik i resultatene på nasjonal deleksamen og tidligere lokale eksamener.

Resultatene fra nasjonal deleksamen for sykepleierstudentene ligger også generelt nær resultatene fra tidligere lokale eksamener. Det er en indikasjon på at også disse institusjonene har en rettferdig sensurpraksis, og at de stiller høye krav til studentene sine ved ordinær lokal eksamen. Ser vi på hva resultatene sier om studentens kunnskapsnivå, så kunne nok både institusjonene og NOKUT ønske at disse var vesentlig bedre.

Nasjonale deleksamener er en nyttig informasjonskilde

Med andre ord gir nasjonale deleksamen mye viktig informasjon, både om sensurpraksis og om studentenes kunnskapsnivå.  Resultatene (med detaljert sensur) er en informasjonskilde som kan krysses med andre tilgjengelige data. Jeg forventer at institusjonene benytter denne kilden til å granske utdanningene sine og til å kunne iverksette eventuelle tiltak som kan forbedre undervisningen. I tillegg kan institusjonene bruke resultatene til å lære av hverandre. Alle som deltok i denne runden av prosjektet bør sette seg ned med fagmiljøene sine og snakke sammen om de ulike ordningene og undervisningspraksisene som benyttes. Her tror vi at det ligger mye nyttig kunnskap og læring.

Veien videre

Selve gjennomføringen av eksamenene har vært vellykket, og det er mange vi må takke.

Vi har hatt et tett samarbeid med profesjonsrådene i UHR, studenter, fagfolk og de oppnevnte arbeidsgruppene innenfor hver av utdanningene. Uten dette teamarbeidet hadde vi aldri klart å hale i piloten i land. Generelt, men spesielt innenfor den (korte) tidsfristen som departementet satte.

Under frokostmøtet 17. mars, signaliserte kunnskapsministeren at han også er fornøyd med gjennomføringen, og vi kan anta at nasjonal deleksamen har kommet for å bli.

NOKUT ser frem til å videreutvikle nasjonale deleksamener i samarbeid med partnere i sektoren. Mens piloten ble gjennomført med stor pragmatisme og ad-hoc logistikk, må vi i fortsettelsen sette konseptet i system. Ikke minst med tanke på den omfattende logistikken som kreves når så mange som 5 000 studenter skal opp til felles eksamen.

Del med andre