Evaluer oss ordentlig, men vent til tiden er moden
Torsdag 13. februar la UH-lovutvalget frem sine forslag til ny universitets- og høyskolelov. Det er mange gode forslag i innstillingen, men tidspunktet er ikke riktig for å evaluere NOKUTs rolle og oppgaver, slik utvalget anbefaler. En evaluering bør dessuten omfatte større deler av forvaltningen under Kunnskapsdepartementet.
Helga Aune og hennes utvalg har gjort en grundig og viktig jobb. UH-loven med tilhørende forskrifter er et komplekst og fragmentert regelverk som det er nødvendig å rydde opp i. I utredningen er det mange gode forslag for å komme i gang med ryddejobben. I NOKUT har vi allerede brettet opp ermene. Et av våre strategiske utviklingsmål er å bidra til et enklere, mer konsistent og kunnskapsbasert regelverk.
Det er også svært positivt at utvalget er tydelig på at NOKUT fortsatt må være faglig uavhengig i kjerneoppgavene og være regulert i lovs form. Det jeg oppfatter at utvalget er særlig opptatt av å hegne om, er NOKUTs rolle som uavhengig kvalitetssikringsorgan – det vil si en aktør som akkrediterer, fører tilsyn, evaluerer og undersøker kvalitetstilstanden. Og som oppsummerer resultatene og peker på kvalitetsutfordringer og gode praksiser som grunnlag for å stimulere kvalitetsutviklingen i sektoren og gi råd til departementet. At slike oppgaver gjøres på faglig uavhengig basis, er et krav i de europeiske retningslinjene for kvalitetssikring av høyere utdanning (ESG).
Utvalget anbefaler i tillegg at det settes i gang "et arbeid med å evaluere NOKUTs rolle og oppgaver og med å vurdere den mest hensiktsmessige organiseringen av et kvalitetssikringsorgan for norsk høyere utdanning." Bakgrunnen for denne anbefalingen er at NOKUT har fått flere ordinære forvaltningsoppgaver etter at det ble åpnet for dette gjennom en lovendring sommeren 2018. Utvalget stiller spørsmål ved om det er hensiktsmessig at NOKUT både skal være et faglig uavhengig organ og samtidig et ordinært forvaltningsorgan og ønsker at dette ses nærmere på.
Forvaltningsoppgavene NOKUT sakte men sikkert har fått overført fra departementet det siste halvannet året, dreier seg i hovedsak om forvaltning av forskrifter og økonomiske analyser og tilsyn. I NOKUT er vi tydelige på at disse oppgavene ikke skal gå på bekostning av de faglig uavhengige kjerneoppgavene våre. Dette er også omtalt i forarbeidene til lovendringen, og jeg oppfatter at departementet er meget bevisst på dette. Det er likevel ikke vanskelig å forstå at det kan stilles spørsmål ved den økte kompleksiteten i NOKUTs rolle og oppgaveportefølje. Derfor støtter vi utvalgets forslag om at den delte løsningen med både faglig uavhengige og vanlige forvaltningsoppgaver bør evalueres etter å ha virket en tid. Men først må vi få anledning til å komme ordentlig i gang med arbeidet.
NOKUTs utvidede oppgaveportefølje er et resultat av en omfattende omorganisering i forvaltningen under Kunnskapsdepartementet som startet i 2016 og som for NOKUTs del først ble avsluttet i fjor. De nye direktoratene Diku og Unit er barn av den samme omorganiseringen. For at evalueringen skal gi et godt faktagrunnlag for eventuelle justeringer i roller og ansvar mellom de ulike aktørene, må den derfor også ta for seg Diku og Unit og enkelte deler av Forskningsrådet og departementet.
Men la oss først komme ordentlig i gang og vise at vi kan få til god arbeidsdeling og godt samarbeid i den nye kunnskapsforvaltningen!
Tidligere blogginnlegg om omorganiseringen i kunnskapsforvaltningen:
- Regelverket for universiteter og høyskoler må forenkles (juli 2019)
- NOKUT skal fortsatt bidra både til å sikre og utvikle kvalitet (oktober 2018)
- Et justert og styrket NOKUT (august 2018)
- Alternativer i omorganiseringen av kunnskapsforvaltningen – NOKUT svarer Gjedrem og Fagernæs (april 2016)