Evalueringar gir effekt
Evalueringa av lektorutdanning for trinn 8–13 blei gjennomført i perioden 2020–2022. To år etter at sluttrapporten frå evalueringa blei lansert, kan vi sjå korleis ho har bidratt til å styrke kvaliteten ved utdanningane.
Som ein del av arbeidet med å sikre og framme kvalitet i utdanning gjennomfører NOKUT nasjonale evalueringar av grupper med studietilbod – vanlegvis studieprogram innanfor eit spesifikt fagområde. Evalueringane skal få fram kunnskap om kvalitet i utdanning og bidra til vidare kvalitetsutvikling.
Hensikta med evalueringane er ikkje å undersøkje om utdanningsinstitusjonar oppfyller gjeldande krav i lov og forskrifter, men å identifisere utfordringar og god praksis, og gi tilrådingar om tiltak for kvalitetsutvikling – både på programnivå og nasjonalt.
– Evalueringsprosessen skal leggje til rette for læring igjennom deling av erfaringar og kunnskap, og evalueringsresultata blir offentleggjorde i ein sluttrapport med tilrådingar til institusjonane, Kunnskapsdepartementet, NOKUT sjølv og andre relevante aktørar, seier Ole-Jacob Skodvin, direktør for evaluering og analyse i NOKUT.
NOKUT utarbeidde ein ny evalueringsmetode i 2020, og evalueringane er no ein ESG-aktivitet. Dette inneber at dei må gjennomførast på ein måte som er i samsvar med dei europeiske standardane for kvalitetssikring. I tillegg følgjer evalueringane Kunnskapsdepartementets rammeverk for evaluering av forsking og høgare utdanning, som mellom anna betyr at nokre av NOKUTs evalueringar blir koordinerte med Forskningsrådets fagevalueringar på same felt.
Lektorutdanningar under lupa
Evalueringa av lektorutdanning for 8–13 trinn blei gjennomførte av NOKUT i perioden 2020–2022, og rapporten blei publisert i oktober 2022. Evalueringa tok mellom anna for seg heilskap og samanheng i utdanninga, og kompetansen til nye lektorar.
Sluttrapporten frå evalueringa inneheldt eit kapittel om lektorutdanninga til kvar institusjon, med tilrådingar om tiltak for kvalitetsutvikling. Den inkluderte også eit kapittel på nasjonalt nivå, med tilrådingar retta mot nasjonale styresmakter, utdanningsinstitusjonane og skular.
Men for NOKUTs del stoppa ikkje arbeidet der. I tråd med ESG-standardane har evalueringa blitt følgd opp med ulike aktivitetar dei siste to åra, og med eit avsluttande oppfølgingswebinar i september 2024.
Webinaret retta seg mot leiing, undervisarar, administrativt tilsette, studentar og representantar frå skulen. Det blei tatt opp kva som har skjedd lokalt hos den enkelte institusjonen etter tilrådingane, og vegen vidare for norsk lektorutdanning.
– Institusjonane bidrog med førehandsinnspilte videoar der dei presenterte korleis dei hadde jobba med ei konkret tilråding, i tillegg til at dei også sende inn skriftleg tilbakemelding om oppfølgingsarbeidet sitt, seier Inger-Lise Kalviknes Bore, seniorrådgivar i NOKUT og prosjektleiar for evalueringa.
Vidare trekkjer ho fram det gode samarbeidet som har vore med institusjonane igjennom evalueringsprosessen og i den vidare oppfølginga:
– Vi hadde ikkje nødvendigvis fått den informasjonen vi trong eller identifisert dei reelle utfordringane utan det tette samarbeidet med institusjonane. Det har vore inspirerande å sjå korleis dei verkeleg har jobba med tilrådingane dei fekk og at evalueringa faktisk har ført til endringar som bidrar til å styrke kvaliteten ved utdanningane.
Frå tilråding til handling
Blant områda institusjonane har jobba med i etterkant av evalueringa og som blei diskutert på webinaret, var tydeleggjering av leiingsstrukturar, betre organisering av praksisperiodar, styrke heilskap og samanheng i studieløpet og styrking av skulerelevansen i profesjonsfag.
– Det er i dag ti universitet og ein høgskule som tilbyr lektorutdanning. Det er eit breitt spekter av grep dei har gjort i løpet av dei to åra som har gått sidan evalueringsrapporten blei lagde fram. Mellom anna har fleire trekt fram at dei har jobba med å forbetre organisering av praksisopplæringa. I evalueringa kom det fram at mange studentar opplevde praksis som nyttig, men at svikt i organiseringa gjekk ut over læringsutbyttet. Det er bra at dette no har blitt tatt tak i mange stader, forklarer prosjektleiaren.
Representantar frå evalueringskomitéen deltok også på webinaret. Dei roste arbeidet institusjonane har lagt ned i oppfølgingsperioden, til dømes igjennom endringar i studieplanar og i samarbeidsavtalar med skular.
– Komitéen oppmoda utdanningsmiljøa til å arbeide vidare med den langsiktige bygginga av lektorutdanningskultur. Samtidig peikte komitéen på utfordringar knytte til reduserte søkjartal og budsjettkutt, og håpte institusjonane vil prioritere å vidareføre tiltaka som no er sett i gang, seier Kalviknes Bore.
I denne rapporten kan du lese meir om korleis evalueringa er følgt opp av utdanningane (pdf).