Klar for studiestart?
I sommer fikk nesten 105 000 søkere tilbud om studieplass ved en høyskole eller et universitet. Mange kommer rett fra videregående hvor de har fullført et studieforberedende program og ikke alle er like godt forberedt til studiene som venter. Mange vil oppleve at ferdighetene eller studieteknikken de har ikke strekker til, og for en del blir overgangen mer krevende enn de hadde forestilt seg.
NOKUT har tidligere undersøkt hvor godt studentene selv mener videregående skole forbereder dem på høyere utdanning. Rundt en tredjedel svarte at de var lite forberedt på områder som kritisk tenkning, praktisk kunnskap og tekstforståelse. Dette er ferdigheter man skal utvikle gjennom studiene, men det må være et grunnlag å bygge på fra videregående opplæring. Studentene som svarte på denne undersøkelsen, var i sitt andre studieår. Jo lavere karaktersnitt studentene hadde fra videregående, jo mindre forberedt mente de at de var. Men også studenter som har hatt gode karakterer kan oppleve overgangen som utfordrende, slik Khrono har skrevet om tidligere i sommer.
I NIFUs rapport Studieforberedt etter studieforberedende? fra 2015 ble det pekt på lignende utfordringer som det NOKUT har sett. Her kommer det frem at mange ferske studenter har en vei å gå når det kommer til lesing av store mengder komplisert tekst og akademisk skriving, og at evnen til kritisk tenkning og selvstendig arbeid kunne og burde vært bedre.
Samtidig er det slik at rundt en fjerdedel av de som starter på en utdanning denne høsten, vil falle fra, de fleste i løpet av det første studieåret. Mange av dem som slutter vil starte på et annet studieprogram senere, men omtrent 70 prosent av dem som dropper ut vil aldri fullføre en grad. Det høye frafallet koster både for studenten som faller fra, for utdanningsinstitusjonen og for samfunnet. Ifølge SSB er lavere karaktersnitt fra videregående en av faktorene som øker sannsynligheten for frafall. Man kan stille spørsmål ved om alle som kommer inn på en utdanning faktisk er studieklare, selv om de har fått opptak til høyere utdanning.
Tidligere i år etablerte Kunnskapsdepartementet et nasjonalt råd for de studieforberedende programmene. Ett av områdene rådet skal se på er overgangen fra videregående opplæring til høyere utdanning. De skal blant annet gi råd om hvordan man kan skape bedre overganger i utdanningsløpet og om hvilken kompetanse som gjør elevene godt forberedt til høyere utdanning. I tillegg skal rådet bidra til bedre kontakt mellom de ulike utdanningsnivåene. Dette er viktige temaer som fortjener oppmerksomhet for å bedre overgangen fra videregående skole til høyere utdanning.
Generelt har det vært for lite samarbeid mellom de ulike aktørene i utdanningssystemet. Videregående skole eies av fylkeskommunene mens offentlige universiteter og høyskoler eies av staten. En mer systematisk kontakt mellom både eierne og de videregående skolene og universitetene og høyskolene vil gjøre at de får en bedre forståelse av hverandres behov og roller. Det vil også kunne bidra til å tette gapet mellom hvilke forventninger de ferske studentene går inn med og som faktisk møter dem. Det vil være nyttig å kommunisere tydelig hva det er rimelig å forvente at elevene skal ha lært på videregående, hva de må tilegne seg den første tiden i høyere utdanning og hva studiene krever av innsats og motivasjon.
Det er urovekkende, både for den enkelte og for samfunnet, at mange begynner på universiteter og høyskoler med et urealistisk bilde av hva de går til og med et utgangspunkt fra videregående som for mange er mangelfullt. Jeg håper det nyetablerte rådet tar tak i dette og blir lyttet til. Det vil kunne bidra til at flere studenter er bedre forberedte når de starter på en høyere utdanning, og dermed får et bedre utbytte av studietiden og at færre faller fra.
Dette innlegget ble først publisert på Khrono.no fredag 11. august.