Norge vil tjene på å samle godkjenningsordninger for utenlandsk utdanning
Regjerningen har en gylden mulighet til å samle alle godkjennings- og autorisasjonsordninger for utenlandsk utdanning og kompetanse under ett tak. Den muligheten bør benyttes.
Se for deg at du har studert i utlandet og vender tilbake til Norge. Du ønsker selvsagt å ta i bruk utdannelsen din. Hvor henvender du deg da, og hva kreves for at du får en nødvendig godkjenning? Det er spørsmål det ikke er helt greit å svare på. I dag er godkjenningsfeltet spredt utover ulike departementer, direktorater, tilsyn, fylkeskommuner og universiteter og høyskoler. Med så mange aktører blir også praksisen ulik.
I de fleste tilfeller er det ikke krav om godkjenning fra det offentlige før man kan utøve et yrke i Norge. Likevel er det mange med utdanning fra utlandet som ønsker et bevis på at deres kompetanse er godkjent og likestilt med en norsk utdanning. Disse kan søke NOKUT. Dersom utdanningen godkjennes, får de et dokument som beviser det. NOKUT har hatt dette ansvaret i nesten 20 år. På den tiden har vi bygget opp Norges største og mest diversifiserte kompetansemiljø knyttet til godkjenning av utenlandsk utdanning.
Samtidig er det en del yrker som krever at den utenlandske utdanningen er vurdert og godkjent for at man kan få utøve yrket. Dette gjelder blant annet lærer, psykolog, tannlege, ernæringsfysiolog, prest og elektriker. Til sammen er det over 150 yrker. Det er autorisasjonsordningene for disse yrkene som i dag er spredt utover mange aktører.
Det er ikke mer enn drøyt to år siden Riksrevisjonens felte en nedslående dom over det norske godkjenning- og autorisasjonsfeltet. Revisjonen konkluderte med at informasjonen til brukerne ikke er god nok, at det ikke er lagt godt nok til rette for effektiv saksbehandling hos godkjenningsmyndighetene og at feltet er preget av lite samordning. Flere stortingsmeldinger har pekt på det samme og beskrevet feltet som lite effektivt, og at det bør bli bedre koordinert og mer fleksibelt.
De siste årene har det også vært flere rettstvister med utenlandsstudenter som ikke har fått utdanningen sin godkjent og dermed står uten nødvendig autorisasjon til å utøve yrket sitt, i strid med hva de var forespeilet før studiestart. Dette er svært vanskelig for den det gjelder, som har brukt flere år på en utdanning de ikke får tatt i bruk. Det koster også samfunnet mye og mange av dem det gjelder har kompetanse som er etterspurt i Norge.
Regjeringen har nå en gylden mulighet til å rydde opp. Kunnskapsdepartementet ønsker at NOKUTs oppgaver med å godkjenne utenlandsk utdanning skal flyttes til det nye Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Direktoratet vil også få ansvar for godkjenningsoppgaver som til nå har ligget hos Diku, Kompetanse Norge og Samorda opptak.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim argumenterer med at en samling vil gi store gevinster, og at man kan bygge opp et godt fagmiljø for dette i HK-dir. Det er en argumentasjon jeg langt på vei følger og kan si meg enig i. Men jeg mener at når man nå skal gjøre dette grepet, bør man ikke stoppe med NOKUTs godkjenningsordninger. Her bør man ha som ambisjon å samle hele feltet eller i hvert fall store deler av det. Norge vil være tjent med at også de mange autorisasjonsordningene blir en del av et samlet godkjenningsapparat. Det vil gjøre det mulig å se de mange ordningene i sammenheng, og det vil skape et enda sterkere fagmiljø, for å bruke statsrådens argumentasjon.
Men aller viktigst er det at det vil bety mye for studenten som vender hjem, eller den utenlandske borgeren som kommer til Norge. For dem vil en samling av alle godkjenningsordninger i ett forvaltningsorgan gjøre søknadsprosessen smidigere, samtidig som man sikrer større grad av likebehandling og forutsigbarhet. Det er også noe som vil gagne norsk arbeids- og samfunnsliv, som trenger den kompetansen studentene har med seg.
Dette innlegget ble først publisert i Aftenposten 13. juli