Organisering av teknisk fagskoleutdanning

På denne temasiden ser vi nærmere på hvordan studenter, faglig ansatte og eksterne sakkyndige både oppfatter og vurderer kvaliteten i den administrative og faglige organisering av fagskolestudiet. Vi har sett nærmere på temaet ved et utvalg av studier og en avgrenset del av området "administrativ og faglig organisering" av studiet.

På denne siden finner dere først en kort artikkel som redegjør for hva lovverket sier om administrativ og faglig organisering av fagskoleutdanninger. Deretter kommer artikkelen "Administrativ og faglig organisering av fagskoleutdanning i tekniske fag og helsefag" hvor vi presenterer resultatene fra en analyse som er gjennomført på bakgrunn av resultater fra Studiebarometeret for fagskolestudentene i 2018. Resultatene fra denne viser at studentene i tekniske fagskolestudier relativt sett er mindre tilfreds med administrativ og faglig organisering enn andre studenter og andre temaer som belyses i spørreundersøkelsen. Studentenes oppfatninger blir bekreftet i intervjuene vi har utført, med både studenter og lærere ved et utvalg av institusjoner. Blant årsakene blir det pekt på at tekniske fagskoleutdanninger er mer komplekse å organisere enn utdanninger i helsefag. I tillegg tyder det på at tekniske fagskolestudenter har høye forventninger til god organisering, og at disse ikke alltid blir møtt.

I artikkelen "Hva sier tilsynet med nettbaserte tekniske utdanninger om organiseringen av utdanningene?" oppsummerer vi de sakkyndiges vurderinger etter et større tilsyn som ble avsluttet av NOKUT i 2018. De sakkyndige har vurdert flere temaer som faller inn under administrativ og faglig organisering av studiet, og de peker i sine vurderinger på utfordringer både i forbindelse med informasjon til studentene av både studieadministrativ men også faglig (studieplanmessig) karakter.

Til slutt på siden finnes en kort gjennomgang av resultatene spørsmålene om organisering i årets (2019) Studiebarometer. Til sammen peker de to artiklene og gjennomgangen av resultatene fra årets undersøkelse på at det finnes rom for forbedringer innenfor både administrativ og faglig organisering av tekniske fagskolestudier. Etter tilsynet har NOKUT blant annet oppfordret til at fagskolene bør jobbe mer med studieplanene. I lys av de analysene som er presentert på denne siden bør man også se på om informasjonen til studentene kan forbedres gjennom studieplanarbeidet. I tillegg bør man vurdere å styrke både administrativ og faglig ledelse og koordinering av utdanningstilbudene.

Hva sier lovverket om organisering av fagskoleutdanning?
På denne temasiden ser vi nærmere på kvaliteten i den administrative og faglige organisering av fagskolestudiet. Eksemplene fra lovtekstene er valgt ut med tenke på at de berører temaet for analysene og tilsynet som er presentert på denne temasiden, og er ikke ment å være uttømmende.

En gjennomgang av lov- og forskrifter på området viser at temaet er behandlet flere steder i det aktuelle lovverket. Det er tre lovtekster som er aktuelle:

Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven)

Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften)

Forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanningen (fagskoletilsynsforskriften).

Fra fagskoleloven er følgende aktuelt:

§9 d) (Styret skal for øvrig) «sørge for at det blir gitt nødvendig informasjon og veiledning til søkere og studenter ved fagskolen, blant annet om skolepenger, studietilbud, søknadsfrister og opptakskrav.»

Fra fagskoletilsynsforskriften er følgende aktuelt:

§3-3,4 «Studieplanen skal tydelig vise utdanningens innhold og oppbygging.» I merknaden til §3-3,4 står det at: «Utdanningens innhold og gjennomføring skal fremgå av studieplanen. Oppbygging og strukturen av utdanningen skal bidra til at det totale læringsutbyttet oppnås. NOKUT gir veiledning om studieplanenes utforming.».

§4-4 a) (Fagskolen skal ha:) «Velfungerende studieadministrative tjenester og god informasjon til studenten.» I merknaden til §4-4 a) står det at: Fagskolens tjenester skal omfatte studieveiledning og eventuelt yrkesveiledning.».

Administrativ og faglig organisering av fagskoleutdanning i tekniske fag og helsefag

Innledning og bakgrunn

NOKUT har gjennomført to spørreundersøkelser (2018 og 2019) til fagskolestudenter om utdanningskvalitet. Det foreliggende prosjektet er basert på resultatene fra 2018-undersøkelsen. I undersøkelsen svarer fagskolestudentene at de i gjennomsnitt er noe mindre tilfreds med spørsmålene knyttet til "organisering av studiet" (informasjon, faglig sammenheng, organisering av eksamen mm.) enn for nesten alle de øvrige temaene det stilles spørsmål om (figur 1). Det er to andre temaer som skårer likt eller marginalt lavere, henholdsvis studentenes oppfattelse av medvirkning og deres vurdering av det fysiske læringsmiljøet.

Figur 1: Studentenes (alle) gjennomsnittsskåre (skala 1-5) på alle indeksene. Studiebarometeret for fagskolestudenter 2018.

Spørsmålene innenfor temaet organisering handler både om faglig og administrativ organisering av studiene og vi har her valgt å kun se nærmere på resultatene for dette temaet i denne omgang. I undersøkelsen kommer det også frem at det er store forskjeller og variasjon i score for indeksen "Organisering" mellom de forskjellige fagfeltene. Fagskolestudenter fra tekniske fag (tekniske fagskoler) skårer til dels lavere enn alle andre studenter på spørsmålene om administrativ og faglig organisering av studiet.

Tabell 1: Organisering av studiet – gjennomsnitt indeks (skala 1-5), fordelt på fagfelt (se s.2-3 i rapporten lenket til over for en gjennomgang av de ulike fagfeltene benyttet i 2018-undersøkelsen)

Fagfelt	Organisering
Helse- og sosialfag	4,2
Pedagogiske fag	4,0
Økonomiske og administrative fag	3,9
Kreative fag	3,9
Primærnæringsfag	3,8
Mediefag	3,6
Samferdsel- og sikkerhetsfag	3,6
Tekniske fag	3,4

Det er viktig å merke seg at tekniske fagskolestudenter gjennomgående for hele undersøkelsen har uttrykt lavere tilfredshet med nesten alle temaene i undersøkelsen, sammenlignet med de øvrige fagskolestudentene. Samtidig er forskjellen, spesielt mellom tekniske fag og helse- og sosialfag, større innenfor organisering enn for de fleste andre temaene.

Intervjuer med studenter og faglig og administrativt ansatte

NOKUT ønsket å finne ut mer om hva som lå bak den relativt lave skåren på spørsmålene om organisering og hva som er forklaringen på de store forskjellene i skår mellom fagfeltene. Vi har derfor intervjuet studenter og fagansatte fra et utvalg bestående av tre fagskoler spredt geografisk rundt i landet (en privat og to offentlige) og fra to forskjellige fagfelt: tekniske fag og helse- og sosialfag. Til sammen har vi intervjuet totalt 40 informanter, 20 studenter og 20 ansatte, fordelt på fire fagfeltgrupper (to fra teknisk fag og to fra helse- og sosialfag).

Alle åtte gruppene av informanter ble gitt de samme spørsmålene. Vi ba alle som ble intervjuet om å besvare de fem spørsmålene i indeksen, som et utgangspunkt for en diskusjon om temaet. Deretter svarte alle på følgende to tilleggsspørsmål:

a) Påvirker den administrative og faglige organiseringen av studiet utdanningskvaliteten – i så fall hvordan?
b) Analyser av resultatene fra fagskoleundersøkelsen viser at studentene på teknisk fagskoleutdanning skårer lavere/er mindre tilfreds med "administrativ og faglig organisering av studiet" enn andre studenter – har du/dere noe tanker om hva som er årsaken til dette?

Resultatene

Alle grupper fra alle læresteder, både studenter og ansatte, svarte bekreftende på at administrativ og faglig organisering av studiet påvirker utdanningskvaliteten. For studentene fra tekniske utdanninger fremstod temaet administrativ og faglig organisering av studiet som mer sentralt for utdanningskvaliteten enn for helsefagstudentene. Dette kan antagelig relateres til at de tekniske fagskolestudentene hadde flere negative erfaringer med administrative forhold å vise til.

Hva ligger bak lav score på indeksen "organisering", og hva skyldes forskjellene i scoren mellom tekniske fag og helse- og omsorgsfag? Svarene som ble gitt i intervjuene kan sammenfattes i flere forskjellige forklaringer, som kan samles i to hovedområder, "Arbeidsdelingen og komplisert studiestruktur" og "Forventings- og kulturforskjeller".

Arbeidsdelingen og komplisert studiestruktur?
I mange av samtalene ble det trukket frem at den faglige og administrative organiseringen av studiet var tett integrert med hverandre. For flere av utdanningstilbudene, spesielt for utdanningene fra helse- og sosialfag, er det i stor grad fagpersonene som fungerer som førstelinje og som også var ansvarlige for administrativ tilrettelegging av studiet. For de tekniske fagskoleutdanningene var dette i mindre grad tilfelle, ifølge våre informanter. Årsaken til denne forskjellen ligger, ifølge informantene, i at tekniske fagskoleutdanninger har langt flere forskjellige fag og faglærere. I ett intervju opplyste faglærerne at det kunne variere mellom fire og ti lærere og en teamleder som leverer faglige bidrag inn til ett utdanningstilbud. Utdanningene er derfor ofte organisert som matriser, og det innebærer at de i større grad har behov for egen separat administrasjon som organiserer studieinformasjon, eksamensavvikling, undervisningsplaner osv. på tvers av faglærere og forskjellige utdanningstilbud. Det ble også i noen av intervjuene påpekt at det kunne være kapasitetsutfordringer for de tekniske fagskoleutdanningene. Noen av dem hadde også omfattende samlingsbaserte nettutdanningstilbud (med mange faglærere involvert), og dette krevde ytterligere administrativ planlegging. Svarene i intervjuene indikerer en noe mer ressursmessig sårbar situasjon i de tekniske utdanningene. På den andre siden kan en situasjon med kun en faglærer, slik som det ofte er i helse- og sosialfagene også gi en sårbar situasjon. På direkte spørsmål om dette til helse- og sosialfagene svarte informantene at de ved langtidssykdom o.l. hadde erfaring med å benytte lærere fra andre lærersteder, da pensum og studieopplegg var nokså like mellom lærestedene.

Arbeidsdelingen i de tekniske fagene innebærer at lærerne først og fremst er faglærere og dermed har mindre kjennskap til administrative forhold, som eksamensdatoer, undervisningsplaner, generell studieinformasjon osv. Dette gir en mer kompleks situasjon. Helsefagene fremstår som klart mer enhetlige og enkle å organisere både faglig og administrativt. De er ofte organisert slik at de har en lærer som følger en klasse gjennom hele studiet. De mente selv at noe av forklaringen på at helsefagstudentene er mye mer tilfreds med organiseringen, er denne integrasjonen (og dermed «enklere» arbeidsdeling») av faglig og administrativ virksomhet, og at lærerne er både faglærere og administrativ førstelinjetjeneste.

Ett av spørsmålene som det skåres forskjellig på er spørsmålet om faglig sammenheng i studiet. De tekniske fagskolestudentene var mindre tilfreds med dette, og opplevde at rekkefølgen av fag og emner ofte ikke bygget på hverandre, og at det ble gjort raske og uforutsigbare endringer i undervisningsplanen midt i studiet. I noen tilfeller ble det også rapportert om undervisning som hadde blitt avlyst, og ikke erstattet med annen undervisning. For helse- og sosialfagene var dette ikke rapportert som aktuelle problemstillinger.

Ett annet av spørsmålene i studentundersøkelsen handler om informasjon om eksamen. Under samtalene om dette temaet fremkom det blant flere tekniske fagskolestudenter at informasjon om eksamen, og selve gjennomføringen av den, hadde vært lite transparent og forutsigbar. Det ble rapportert om uklarheter omkring eksamensdatoer, motstridende informasjon underveis og generelt for lite informasjon om dette i forkant av semesterstart. Også noen av helsefagstudentene var kritiske til informasjonen om eksamensavviklingen, og etterlyste blant annet informasjon om klageadgang.

Forventings- og kulturforskjeller?
Faglærerne i helse- og sosialfagene påpekte at deres studenter opplevde at det ikke var en stor overgang fra det de hadde erfart i arbeidslivet, til det de møtte av studieopplegg og fagkultur i fagskolen. Informasjonen helsefagstudentene hadde tilegnet seg om studiet på forhånd stemte godt overens med det opplegget de møtte i studiesituasjonen, og det var en klar og tydelig relevans i studiet for deres videre jobb- og karriereutvikling. Det var et godt samsvar mellom studentenes forventinger til studiet og det de faktisk møtte. Der det var forventet at helsefagstudenten skulle ta et større ansvar for egen studiehverdag, synes dette å være klart kommunisert på forhånd og studenten fulgte opp dette.

De ansatte og studentene i helsefagene var begge tydelige på at innføringen i studieopplegget var godt og relevant. Den enklere klassesituasjonen og den tydeligere forventningsavklaringen som ligger i helsefagenes studieopplegg, synes å bygge ned et mulig forventningsgap.

Overgangen fra arbeidsliv til fagskoleutdanning fremstod som langt mere komplisert for de tekniske fagskolestudentene. Flere av studentene kom fra avansert industrivirksomhet, hvor de ofte hadde arbeidet i et system med svært klare instrukser og forventinger til hva de skulle gjøre. De tekniske fagskoleutdanningene er ikke bygd opp på samme måte; det forventes en større egeninnsats og mer selvstendige studenter, som i større grad selv tar ansvaret for studiehverdagen. De ansatte påpekte også at deres studenter i liten grad satt seg inn i informasjonen som var tilgjengelig før studiestart. Det ble også sagt at de tekniske fagskolestudentene kanskje hadde høyere (og mer urealistiske) forventninger til studiet enn helsefagstudentene. Mange studenter hadde ifølge de ansatte «ofret» høy inntekt og tid, for å studere i stedet. Dette gir i sum et større forventningsgap, som ble fremhevet som en viktig årsak til at de tekniske studentene var mindre tilfreds med administrative og faglig tilrettelegging av studiet.

Flere ansatte og studenter påpekte at forskjellene i tilfredshet sannsynligvis kunne forklares med kulturforskjeller mellom fagfeltene. Det ble fremhevet at helsefagene i sin kjerne handlet om mellommenneskelige relasjoner, og at dette også preget studiet, i det studentene ble tett fulgt opp, og relasjonen mellom lærer og student var vektlagt.

Tekniske utdanninger er svært mannsdominert. Tilsvarende er helse- og sosialfagene svært kvinnedominert. Dette påvirker studiekulturen. Flere mente at disse kulturforskjellene i seg selv delvis kunne forklare forskjellene i skår. Det var en kultur for tett studentoppfølging og informasjonsdeling i helseutdanningene. De kvinnelige studentene kunne i tillegg bekrefte at de hadde gjort seg kjent med informasjonen som var gitt både på forhånd og underveis i studiet.

Avsluttende refleksjon

Intervjuene har ytterligere bekreftet og bidratt til å forklare de forskjellene i tilfredshet i indeksen «organisering» som ble funnet i Studiebarometeret for fagskolestudenter i 2018. Funnet samsvarer med både de ansatte og studentens oppfatninger. Kvaliteten rundt temaet «organisering av studiet» for særlig tekniske fag blir vurdert og oppleves som mindre god, både blant ansatte og studenter. Årsaken til at de oppleves og vurderes så vidt forskjellig mellom fagfeltene tekniske fag og helse og sosialfag, synes å ligge i minst to forhold:

– Forskjeller i studieoppbygging mellom de to fagfeltene

– Forskjeller i de to studentgruppenes forventinger til studieopplegget

Hva kan gjøres for å forbedre situasjonen?

– Utarbeide en helhetlig informasjonsflyt (ledelse, administrasjon, lærere, studenter). Vurdere om det bør prioriteres å styrke både administrativ og faglig ledelse og koordinering av utdanningstilbudene.

– Bygge ned forventingsgapet. Det bør utarbeides tiltak ved fagskolene med dette som formål.

Hva sier tilsynet med nettbaserte tekniske utdanninger om organiseringen av utdanningene?

I desember 2018 avsluttet NOKUT et omfattende tilsyn med kvaliteten i nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger (pdf). Konklusjonene i tilsynsrapporten er basert på sakkyndige vurderinger av ni nettbaserte utdanninger tilbudt med stedbaserte samlinger i tillegg, ved ni fylkeskommunale fagskoler.

Et hovedfunn i tilsynet er at det er stor grad av variasjon i hvordan de nettbaserte utdanningen organiseres og hvordan de ulike fagskolene gir informasjon om de nettbaserte utdanningene i studieplanene.

De sakkyndige har vurdert studieplaner for nettbaserte utdanninger, og finner at det er et gjennomgående trekk at det er en "(…) mangel på informasjon i studiemateriellet fra fagskolene om gjennomføringen av studiene, og særlig gjennomføringen av den delen av studiene som foregår på nett. Stort sett informeres det kun om samlingene og innleveringsfrister, mens perioden mellom samlingen og arbeidet på nettet i liten grad omtales. Et begrep som brukes er at "studentene må ta ansvar for egen læring" i disse periodene (s. 6).

Som en generell mangel peker de sakkyndige på at de enkelte studieplanene mangler en oversikt over organiseringen av hele studiet, og at sentrale punkter som arbeidskrav og vurderingsform ofte har for dårlig presisjonsnivå (s.17). Det mangler helhetlig informasjon om hvilke faglige aktiviteter som foregår på nett, og hvilke som foregår på samlinger. De sakkyndige konkluderer med at det er behov for å sette i gang tiltak rundt studieplanarbeid.

Komiteen viser til at det I NOKUTs veiledning til fagskoletilsynsforskriften understrekes at studieplanen skal inneholde informasjon om studiets oppbygning og organisering. Undervisningsformer og læringsaktiviteter knyttet til henholdsvis samlinger og nettbasert del skal fremgå av studieplanen. Komiteen mener at dette mangler for de fleste utdanningene som er vurdert, og at alle faglige aktiviteter, både de som foregår på nettet og de som foregår på samlingene, skal fremgå av studieplanen og knyttes til de ulike emnene.

Komiteen er særlig opptatt av den pedagogiske siden ved oppbyggingen av nettutdanningene og den faglige sammenhengen. Læringsplattformen blir ofte kun benyttet til formidling av informasjon til studentene, og formidling av tekstbasert fagstoff til egenstudier mellom samlingene. Det legges i for liten grad til rette for at læringsplattformen brukes til aktiviteter som undervisning eller samhandling, som vil kunne skape en bedre faglig sammenheng i studiet og styrke de pedagogiske mulighetene som ligger i bruk av læringsplattformer.

Det er også andre sider ved organiseringen av nettutdanningene som får kritiske kommentarer. Opplegget rundt eksamen inneholder en del uklarheter som kunne vært unngått ved at studieplanen var tydeligere på arbeidskrav, undervisningsformer, veiledningsformer og vurderingsformer.

Rapporten drøfter også hvilken infrastruktur som er nødvendig for å tilby nettutdanningen. Den sakkyndige komiteen mener infrastrukturen i stor grad er på plass, men er opptatt av at fagskolene bør styrke sin nettpedagogiske kompetanse. Komiteen mener også at studieplaner må forbedres, slik at sammenhengen mellom læringsutbytter, valg av læringsaktiviteter, veiledning og undervisning kommer klarer frem.
Studiebarometeret 2019 – Hva mener studentene om organiseringen av utdanningene?

I fjorårets undersøkelse fant vi at studentene i tekniske fag var jevnt over mindre fornøyde med utdanningen de gikk på enn andre studenter. Organisering var et av temaene hvor forskjellene var størst, spesielt sammenliknet med helse-, oppvekst- og sosialfag. I figur 3 vises svarfordeling og gjennomsnitt på de ulike påstandene om organisering i årets undersøkelse (2019). Fortsatt ser vi at studenter i tekniske fag i mindre grad er enig i påstandene som er fremsatt, enn studenter i andre fag. Unntaket er studentene i data- og IT-fag og studenter i samferdselsfag, som begge kan sies å være nært beslektet de tekniske fagene. Samferdselsfag inneholder blant annet de maritime fagene som ofte regnes som et av de tekniske fagene.

Figur 2: Svarfordeling og gjennomsnitt for alle spørsmålene om organisering i Studiebarometeret 2019. Gjennomsnittet vises som en blå strek. For hver påstand sorteres figuren slik at den utdanningstypen med studentene som er mest enig i påstanden er øverst, mens den med de minst enige studentene er nederst.

I artikkelen om faglig og administrativ organisering av henholdsvis tekniske fag og helsefag kom det fram at forskjellene i studentenes tilfredshet med organseingen av utdanningene, som vi så mellom disse utdanningene i Studiebarometeret 2018, i hvert fall delvis kan forklares med at tekniske fag har en mer komplisert studiestruktur og at de tekniske fagskolestudentenes forventninger ikke møtes. I Studiebarometeret 2019 finnes det påstander som er fremsatt til studentene som kan belyse dette ytterligere. Den mest direkte er «Det er god faglig sammenheng mellom emnene i studiet / de ulike delene av studiet». Over halvparten av studentene i tekniske fag er enig i (svarkategori 4 eller 5) denne påstanden, mens omtrent en tredjedel svarer 3 på en skala fra 1 til 5. I tillegg er i overkant 10 % i liten grad enig i påstanden (svarkategori 1 og 2). Det at rett i underkant av 50 % av studentene mener at det i det minste finnes et visst forbedringspotensial (svarkategori 1–3) kan indikere støtte til funnene i artikkelen.

I undersøkelsen svarte studentene også på følgende to påstander "Jeg har fått god innføring i studieplanen for studiet/emnet" og "Jeg har fått god innføring i læringsutbyttebeskrivelsen (LUB) for studiet/emnet". Resultatene fra påstanden om innføring i studieplan har en noe høyere andel studenter på den negative siden enn påstanden om faglig sammenheng, men forskjellene er ikke store. Påstanden om innføring i læringsutbyttebeskrivelsen er imidlertid den påstanden om organisering som studentene i tekniske fag i minst grad er enige i. Godt over halvparten bruker svarkategori 1–3.

I og med at studentene i mindre grad er enige i at de har fått god innføring i studieplanen og læringsutbyttebeskrivelsen enn de er enige i at det er god faglig sammenheng mellom de ulike delene av studiet, er det en mulighet for at en bedre innføring i studieplan og læringsutbyttebeskrivelse, kan bidra til at studentene i større grad forstår sammenhengen mellom de ulike delene av studiet og får en bedre oversikt over helheten.

I tilsynet med nettbaserte utdanninger i tekniske fag, hvor delen om organisering av utdanningene er kort oppsummert over, rettet de sakkyndige noe kritikk mot mangel på viktig informasjon. Her ble blant annet mangel på informasjon i studieplanen trukket frem. For enkelte av studiene manglet det også oversikt over helheten i studiet. Studentene som går på nettbaserte utdanningstilbud utgjør omtrent halvparten av de svarende studentene innenfor tekniske fag. Når vi ser på spørsmålene om organisering fordelt på nettstudenter og campusstudenter i tekniske fag, finner vi nesten ingen forskjell i hvordan disse studentene svarer på spørsmålene (ikke vist i figuren). Fra studentenes perspektiv kan det derfor virke som at de utfordringene de sakkyndige trekker fram for de nettbaserte utdanningene også kan være gjeldende for de stedsbaserte.