Fem på den nasjonale lærerutdanningskonferansen
28. og 29. mai var 182 representanter fra alle de norske grunnskolelærerutdanningene og deltagere fra en rekke praksisskoler, organisasjoner og myndigheter samlet til en nasjonal lærerutdanningskonferanse. Vi snakket med fem av dem.
Hege Barker, studiekoordinator ved Universitet i Stavanger
Hva er de største mulighetene i den nye masterutdanningen?
Videreføringen av å få integrert de ulike delene av utdanningen, og det at vi får mye mer forskningsperspektiv helt fra første året som vi ikke har hatt i den gamle lærerutdanningen.
Hva er de største utfordringene?
Jeg tror det vil bli en veldig stor utfordring at alle skal skrive en masteroppgave. Det er ikke alle studenter som jeg tror vil klare å gjøre det. Når studentene våre går fra den fireårige utdanningen og over til en master i dag, krever vi C i snitt. Nå blir det slik at har du først kommet inn, skal du gjennom. Selv om det skal være en profesjonsrettet masteroppgave så tror jeg fremdeles at vi vil få veldig mange som sliter med å komme seg gjennom.
Hva håper du å få ut av konferansen?
Jeg har ikke vært med på disse konferansene før, så for meg blir det bare å lære veldig mye og å få tid til å snakke med både egne kollegaer og praksislærerne. I tillegg er meningsutvekslingene verdifulle, og jeg tar med meg erfaringene andre har delt i gruppene.
Bo Byrkeland, seniorrådgiver ved SIU
Hva er det viktigste temaet/spørsmålet for deg innen grunnskolelærerutdanning?
Kanskje dette med forskningskapasitet og de anbefalingene som den rådgivende gruppen har kommet med. Det er tema som jeg er interessert i og grunnen til at jeg meldte meg på denne konferansen.
Hva er de største mulighetene i den nye masterutdanningen?
Jeg håper og tror det er noe som bidrar til å gjøre læreryrket mer attraktivt.
Hva håper du å få ut av konferansen?
Jeg kommer jo ikke fra en utdanningsinstitusjon, så jeg håper å få et godt innblikk i hvordan utdanningsinstitusjonene som vi skal serve tenker rundt den nye reformen.
Anne Brynhild Hykkerud, assisterende rektor ved Alta ungdomsskole og Jan Ivar Knutsen, rektor ved Elvebakken skole
Begge skolene er praksisskoler ved Universitet i Tromsø Norges arktiske universitet.
Hva er det viktigste temaet/spørsmålet for dere innen grunnskolelærerutdanning?
Jan: Det gapet som er mellom høyere utdanning og grunnskolene bli ikke alltid forstått. Noen ganger opplever vi at det blir et kræsj her. Vi får ikke bidratt til å komme med ønsker om hvilke typer lærere vi faktisk trenger i grunnskolen.
Anne: Jeg vil støtte det helt. Vi opplever at, eller det vi frykter, er, kanskje bedre sagt, at vi nå får lærere som har et snevert fagfelt slik at det blir vanskelig å få dekket alt det vi trenger i skolen.
Hva er de største mulighetene i den nye masterutdanningen?
Anne: Skikkelig fagkompetente folk i de fagene de skal undervise i. Det er den større muligheten. At de får dybde og …
Jan: … også at vi har studentene veldig mye ute i praksis for å unngå praksissjokket. Det vi opplever i Alta nå er et godt samarbeid med utdanningsinstitusjon og at de studentene vi har er veldig mye på skolene våre. Vi kan være med på å forme dem som lærere.
Anne: Vi opplever at studentene også utenom de oppsatte praksisperiodene er på skolen og vil gjerne observere og bidra. Og det får de lov til.
Hva håper dere å få ut av konferansen?
Anne: Jeg håper å få mange nyttige tips til hvordan implementere det nye litt mer i kollegiet, for lærerkollegiet er jo nå litt frustrert over at de plutselig kalles mentorer. De blir litt skremt av det her. De har ikke blitt hørt og som Jan sa i stad, skolens folk har kanskje ikke fått vært så mye med på det her, fått gitt så mange innspill.
Jan: At vi bli lyttet på, faktisk.
Ruben Amble Hirsti, nestleder i Pedagogstudentene, permisjon fra OsloMet – storbyuniversitetet
Hva er det viktigste temaet/spørsmålet for deg innen grunnskolelærerutdanning?
Det er jo at vi får gode lærerutdanninger som gjør studentene rustet til å møte de utfordringene de vil møte når de kommer i jobb. Jeg tror også spørsmålene de stiller på konferansen rundt hvordan utdanningen skal rulles ut med tanke på master er viktig. Når det gjelder masteroppgaven, er det viktig at studentene får lov til å skrive en oppgave som er profesjonsrettet, som retter seg inn mot profesjonen og som er med på å styrke praksisfeltet, men at man også kan skrive en master som kan være til styrke for lærerutdanningen på institusjonene.
Hva er de største utfordringene?
Det vil være at utdanningen blir lengre og at utdanningen blir på masternivå. Det stiller store krav til både praksisfeltet og lærerutdannerne. Vi trenger flere lærerutdannere. Hvor skal vi hente dem? Vi trenger flere lærerutdannere med førstekompetanse. Hvor skal vi hente dem? Og vi trenger tilgang til praksisfeltet. Hvordan skal det la seg gjøre? Vi er helt avhengige av at institusjonene får gode avtaler med praksisfeltet for å få det her til. Det vil være en betydelig økning i studenter som skal skrive masteroppgaver. Da er det viktig at man både får tilgang til praksisfeltet, men også at praksisfeltet ser det som relevant å nyttig å slippe studenter inn hos seg.
Hva håper du å få ut av konferansen?
Fra konferansen vil jeg ta med meg mye inspirasjon fra ekspertkomiteen og de eksemplene de trekker fram fra andre OECD-land, som vi bruker å sammenligne oss med. Ekspertgruppen legger fram gode poeng, og problemstillingene har ført til gode gruppediskusjoner mellom alle partene i profesjonen på konferansen. Her fikk praksisfeltet, nasjonale myndigheter og institusjonene på ulikt nivå en arena til å diskutere viktige spørsmål. Innholdet fra gruppediskusjonene jeg deltok i vil jeg ta med meg videre og bruke der vi har påvirkningskraft og der vi kan gjøre noe. Jeg synes det har vært en veldig inspirerende og spennende konferanse.