Hva skal til for å få en god kultur for kvalitet i høyere utdanning?
– Felles verdier og normer for høy kvalitet i undervisning og læring er helt essensielt for å lykkes med kvalitetsarbeid, kvalitetsledelse og utvikling av kvalitetskulturer. Det er en utfordrende oppgave, men dette er en av de viktigste suksesskriteriene for å skape bedre utdanningskvalitet.
Dette fastslo analysedirektør i NOKUT, Ole-Jacob Skodvin på årets NOKUT-konferanse om høyere utdanning. Der la han fram rapporten How Can One Create a Culture for Quality Enhancement? (02.11.2016). Rapporten er utført av det nederlandske forskningsinstituttet CHEPS, i partnerskap med CHEGG fra Belgia.
Suksesshistorier til inspirasjon
– Rapporten gjennomgår litteratur om kvalitetskultur i høyere utdanning. Den viser også hvordan kvalitetskultur kommer til uttrykk ved å se på fem fremragende utdanningsmiljøer i Europa. På bakgrunn av dette kommer forskerne med noen faktorer som de mener bør være tilstede for at kvalitetskultur kan oppstå, utdyper analysedirektøren.
De fem fremragende miljøene som er brukt som grunnlag for rapporten, er alle svært forskjellige. Likevel er det noen likhetstrekk å spore når de nevner hvilke faktorer som er viktige i utviklingen av kvalitetskultur, kan Skodvin fortelle:
– Utdanningsledelse, ressurser, god kommunikasjon, utviklingen av et språk for å kunne snakke om utdanning og anerkjennelse av utdanningsgjerningen, er det som oftest trekkes fram.
– Tanken er at denne rapporten skal være til inspirasjon for norske universiteter og høyskoler. I tillegg vil vi i NOKUT benytte den i vårt rådgivnings- og utviklingsarbeid, sa analysedirektøren.
Start i det små
NSO-leder Marianne Andenæs, professor Vigdis Vandvik ved bioCEED, rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Mari Sundli Tveit og tilsynsdirektør i NOKUT Øystein Lund stilte til debatt.
– Institusjonene må arbeide innenfor flere områder. Det er viktig å sette seg små målsettinger – ta for seg sitt eget studieprogram og spørre hvor langt studiet skal ha utviklet seg innenfor disse områdene i løpet av et år eller to, poengterte NOKUTs tilsynsdirektør, Øystein Lund.
Tilsynsdirektøren listet opp tre punkter som er vesentlig for å utvikle god utdanningskvalitet.
– Man må klare å se helheten i kvalitetsarbeidet, ikke fokusere utelukkende på detaljer. Det må være en involverende ledelseskultur og til slutt: Det blir aldri god utdanningskvalitet hvis det ikke er gode fagfolk som underviser.
Professor Vigdis Vanvik fra bioCEED vektla det å få til en god integrering av forskning og utdanning som en suksessfaktor. Utdanning må verdsettes like mye som forskning på alle nivåer. Erfaring fra arbeidspraksis ga studentene bedre innsikt i fagfeltet, og de stilte helt andre krav til undervisningen i etterkant.
Rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Mari Sundli Tveit var opptatt av at alt arbeid med og rundt undervisning må innrettes slik at det fører til god utdanningskvalitet. Det må bare organiseres slik at dette er mulig.
NSO-leder Marianne Andenæs fremhevet at både studenter og undervisere har en læringskurve. Hun oppfordret alle til å starte med kvalitetsutviklingsarbeidet nå og ikke vente på den kommende kvalitetsmeldingen.
Om rapporten
NOKUT har bestilt en forskningsrapport med tittelen How Can One Create a Culture for Quality Enhancement. Målgruppen er utdanningsledere på alle nivåer i norsk universitets- og høyskolesektor. Forskningsinstituttene CHEPS og CHEGG har skrevet rapporten. Prosjektledere var Andrea Kottmann (CHEPS) og Jeroen Huisman (CHEGG).
Rapporten er basert på litteraturstudier og fem casestudier om:
- bioCEED – senter for fremragende utdanning ved Universitetet i Bergen
- Centre for Learning and Teaching ved Birmingham City University (England)
- EDLAB ved University of Maastricht (Nederland)
- Gennombrottet og Pedagogiska akademi ved Lunds tekniska högskola (Sverige)
- Center for Teaching Quality Development ved University of Potsdam (Tyskland).
How Can One Create a Culture for Quality Enhancement? (02.11.2016)