Skoleledere mener ferske lektorer har god kompetanse

Mange nyutdannede lektorkandidater føler de mangler kompetanse, men lederne deres er fornøyde med hva de kan.

I en ny rapport har NOKUT sett på nyutdannede lektorers opplevelse av kompetansen de har fått fra utdanningen og møtet deres med yrkeslivet. De ferskelektorenes opplevelser sammenlignes  med tilsvarende opplevelser blant aktive lektorstudenter og nyutdannede kandidater fra praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Rapporten tar også for seg hvordan ledere i skolen vurdererat kandidatenes kompetanse samsvarer med skolens behov. 

Mange nyutdannede lektorer opplever kompetansehull 

Rundt 60 prosent av lektorkandidatene opplever overgangen fra utdanning til yrke som utfordrende,kommer det frem i rapporten.Til sammenligning vurderer PPU-kandidatene i mindre grad enn lektorkandidatene at overgangen er utfordrende. 

Det er flere områder der de nyutdannede lektorene opplever at kompetansen deres ikke strekker helt til. Det gjelder blant annet det å identifisere elever i vanskelige situasjoner og sette i gang tiltak, og å legge til rette for godt samarbeid mellom skole og hjemmet. I tillegg er det flere som mener det er vanskelig å vurdere elevenes læringsutbytte og å bruke vurdering som læringsprosess, sier Inger-Lise Kalviknes Bore, prosjektleder for NOKUTsevaluering av lektorutdanningene. 

Samtidig kommer det frem at rundt to tredeler av lektorkandidatene opplever god mestring i jobben som lærer.  

– Det er flere grunner til at mange ferske lektorer opplever mestring i jobben.Blant annetpeker de på at de får tilstrekkelig veiledning, at kompetansen deres blir verdsatt og at de har gode muligheter til faglig utvikling, forklarer Bore. 

Lederne er fornøyde med ferske lektorers kompetanse 

Lederne i skolen mener jevnt overat de nyutdannede kandidatene har god kompetanse innen de fleste områdene, ut ifra skolens behov.En grunn til at kompetansen vurderes ulik av lederne og lektorkandidatenekan være at de to gruppene har ulike forventninger til hva lektorene skal kunne når de begynner i jobben. 

– Kandidatene kan være mer kritiske til egen kompetanse, mens lederne i skolen ikke forventer at de som kommer rett fra utdanningen skal være utlært. I tillegg kan det dreie seg om at lederne har mindre innsikt i hva som skjer i klasserommet, mens de nyutdannede lærerne opplever kompetansebehovet sterkere da de må stå i situasjonen selv og håndtere den, sier Bore. 

Sluttrapport fra evalueringen til høsten   

Hele rapporten om nye lektorers kompetanse kan leses her. Den baserer seg i hovedsak på resultatene fra spørreundersøkelser blant lektorkandidater, PPU-kandidater, aktive studenter og ledere i skolen. Spørreundersøkelsene ble gjennomført i februar 2021. I tillegg er det trukket inn resultater fra annen relevant forskning og analyser. 

Evalueringen av lektorutdanningene avsluttes til høsten. Da vil det komme en sluttrapport med blant annet råd og anbefalinger som skal bidra til å styrke lektorutdanningene. Sluttrapporten lanseres på et eget arrangement i oktober. 

Hensikten med evalueringen er å få et bedre kunnskapsgrunnlag slik at vi kan bidra med råd om hva som kan gjøres for å utvikle lektorutdanningene videre, avslutter Bore. 

 

Del med andre