NOKUT har evaluert implementeringen av de nasjonale retningslinjene for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS)
I evalueringen kommer det frem at studieplanene i stor grad er i tråd med Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene, men retningslinjene oppleves som begrensende på studieprogrammenes handlingsrom.
I januar 2021 fikk NOKUT i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å evaluere implementeringen av Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS), som er en del av et styringssystem for utdanningene innen helse- og sosialfagene. Retningslinjene skal være førende for institusjonenes eget arbeid med utdanningene, ikke minst utviklingen av lokale studieplaner.
Retningslinjene beskriver hvordan utdanningene skal være bygd opp, og hvilke læringsutbytter institusjonene skal sikre. Det skal bidra til at kandidatene får likeverdig sluttkompetanse.
– Norge vil ha et stort behov for godt kvalifiserte helse- og omsorgspersonell i årene som kommer, derfor er det viktig at utdanningene svarer på det behovet de skal dekke. Vi håper evalueringen gir nyttig kunnskap både til myndigheter, studieprogrammene og helse- og sosialtjenestene, sånn at de sammen kan utvikle kvaliteten i utdanningene videre, sier NOKUT-direktør Kristin Vinje.
Formålet med NOKUTs evaluering har vært å få informasjon som er nyttig for videreutviklingen av RETHOS som styringssystem og institusjonenes studieplanarbeid. Utdanningene som har inngått i evalueringen er barnevernspedagog, sosialt arbeid, ergoterapi, bioingeniør, medisin, psykologi, tannpleie og paramedisin.
– Evalueringen har sett på i hvilken grad de nye lokale studieplanene er utviklet i samsvar med retningslinjene. Det er brukt sakkyndige komiteer til å vurdere studieplanene. I tillegg har vi innhentet erfaringer fra utdanningsinstitusjonene, studieprogrammene og de berørte helse- og sosialtjenestene. Totalt har 47 studieprogram ved åtte universiteter og høyskoler vært med i evalueringen, sier Magnus Haakens, prosjektleder for RETHOS-evalueringen i NOKUT.
Stort sett god implementering i studieplanene
De sakkyndige komiteene mener at etterlevelsen av RETHOS er god, og at studentene i stor grad vil kunne oppnå de læringsutbyttene det legges opp til. Det er imidlertid ikke alle utdanninger eller institusjoner som har fullført studieplanarbeidet for hele studieløpet. I tillegg kan enkelte læringsutbytter være vanskelig å identifisere i en del studieplaner.
– De sakkyndige komiteene peker på læringsutbytter som er vanskelige å finne igjen i lokale studieplaner og kommer med forslag til forbedringer av dette. Det er også enkelte utdanninger som ifølge studieplanene ikke oppfyller retningslinjenes krav til oppbygging av studiet ved at de har for lite praksis i forhold til hva RETHOS legger opp til, forklarer Haakens.
Detaljerte retningslinjer begrenser handlingsrommet
Utdanningsinstitusjonene mener gjennomgående at retningslinjenes anvendelighet er god, og at de bidrar til likere sluttkompetanse på tvers av studiestedene. Samtidig påpeker de at de er detaljerte, og at dette sammen med andre føringer begrenser det lokale handlingsrommet i utformingen av studieplaner.
– I RETHOS’ mandat slås det fast at det skal være handlingsrom til faglig utvikling, nyskaping og institusjonell tilpasning ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Likevel gir flere institusjoner tilbakemelding om at retningslinjene har et høyt detaljnivå med mange læringsutbytter, noe de mener begrenser handlingsrommet, sier prosjektlederen.
Helse- og sosialtjenestene ønsker mer involvering
Det er også betydelig variasjon i hvordan institusjonene har samarbeidet med tjenestene rundt utviklingen av ny studieplan, der noen utdanninger og institusjoner har lyktes med å få til et omfattende samarbeid, mens andre utdanninger og institusjoner bare i begrenset grad har samarbeidet med tjenestene.
Tjenesterepresentantene som har blitt intervjuet, har klare meninger om hva som skal til for å sikre et godt samarbeid. De ønsker å bli involvert tidlig i prosessen, slik at de kan være med og påvirke den overordnede tematikken i studieplanarbeidet. Videre mener de det bør det være en bredde i utvalget av tjeneste- og studentrepresentanter.