Hvordan skal NOKUT fremover bidra til å sikre og utvikle utdanning av høy internasjonal kvalitet?
Vi stiller oss for tiden dette spørsmålet fordi vi skal i gang med en ny runde med ekstern kvalitetssikring blant alle landets universiteter og høyskoler. Før vi går i gang med det, skal vi lytte til sektoren for å finne gode svar.
NOKUT ble opprettet i 2003 som en følge av Bologna-prosessen, som hadde som formål å samordne og utvikle felles tiltak og politikk innen høyere utdanning i Europa. I Norge fulgte den såkalte kvalitetsreformen i høyere utdanning. Den ga institusjonene større ansvar og frihet, samt flere faglige fullmakter. For å sikre utdanningsinstitusjonenes autonomi ble NOKUT etablert, som et faglig uavhengig eksternt kvalitetssikringsorgan, som skulle bidra til å sikre kvalitet og skape tillit.
Dette betyr at norske universiteter og høyskoler i dag har høy faglig autonomi og vide fullmakter, og de kan i stor grad selv akkreditere nye studietilbud uten å søke NOKUT. Samtidig skal alle studier som tilbys av utdanningsinstitusjonene være kvalitetssikret av institusjonen selv. Et tilfredsstillende system for kvalitetssikring, som skal sikre og videreutvikle kvaliteten i utdanningen, er dermed en forutsetning for all akkreditering av studietilbud.
Det norske systemet for kvalitetssikring av høyere utdanning bygger på samarbeidet i Bologna-prosessen. Gjennom samarbeidet har Norge forpliktet seg til at standardene og retningslinjene i Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area (ESG) skal være førende for kvalitetssikrings- og kvalitetsutviklingsarbeidet, det gjelder både i NOKUT og ved universitetene og høyskolene. I praksis betyr dette at NOKUTs eksterne kvalitetssikring og det interne kvalitetsarbeidet ved universitetene og høyskolene skal følge ESG-standardene.
Hvordan skal samfunnet kunne ha tillit til at norsk høyere utdanning holder et høyt internasjonalt nivå, og at både NOKUT og utdanningsinstitusjonene følger opp sine forpliktelser? Det er nettopp dette NOKUTs periodiske oppfølging med institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid skal bidra til. NOKUT gjennomfører per i dag tilsyn med kvalitetsarbeidet ved alle universiteter og høyskoler minst hvert åttende år. Da sjekker vi at institusjonene har kvalitetssikringssystemer og et kvalitetsarbeid som både sikrer og bidrar til å videreutvikle kvaliteten i studiene som de tilbyr, slik ESG-standardene og det norske regelverket krever.
Den første runden med oppfølging startet vi i 2003, og nå er vi i ferd med å fullføre den tredje runden. Det betyr at mange universiteter og høyskoler snart har vært gjennom en periodisk NOKUT-oppfølging tre ganger. I løpet av de 20 årene som har gått siden NOKUT startet den første tilsynsrunden har det skjedd mye i det norske utdanningslandskapet. Universitetene og høyskolene har gjennomgått flere endringer. Det har blitt færre institusjoner, og mange har blitt større med videre faglige fullmakter. Flere av institusjonene er med i europeiske universitetsallianser, samtidig som vi med jevne mellomrom får inn nye aktører som tilbyr høyere utdanning. Studentmassen har vokst og endret seg, og hvordan det tilrettelegges for læring er stadig i utvikling. I tillegg har arbeidet med kvalitet hos mange styrket seg, og de fleste institusjonene har for det meste velutviklede kvalitetssystemer.
NOKUT opererer ikke i et vakuum, og vår metodikk har utviklet seg i takt med endringene. En uttalt målsetting for NOKUT er å jobbe for en god balanse mellom institusjonenes ansvar for kvalitet i utdanningene og rollen vi har som ekstern kvalitetssikrer.
Samtidig som vi fullfører den tredje runden med periodisk tilsyn, er vi i gang med å forberede neste runde. Når vi gjør dette, bruker vi begrepet "periodisk oppfølging" i stedet for "periodisk tilsyn". Vi velger å gjøre dette slik at vi kan ta hensyn til utviklingen nasjonalt og internasjonalt, og for å vurdere om det finnes bedre måter å følge opp at norske universiteter og høyskoler oppfyller standardene i ESG enn ved å utelukkende føre tilsyn. Målet er en oppfølging som er enda mer treffsikker, tilpasset egenarten og de faglige fullmaktene til de ulike institusjonene og i større grad stimulerer til utvikling.
I slutten av juni publiserte Riksrevisjonen en rapport om universitetenes og høyskolenes arbeid med å videreutvikle kvaliteten i studieprogrammene. I rapporten fremkommer det at NOKUTs tilsyn oppleves som nyttige og bidrar til å skape oppmerksomhet om kvalitetsarbeid, men samtidig påpekes det at regelverket og tilsynsprosessen skaper omfattende dokumentasjonsmengder.
Det samme ble påpekt av ENQA, paraplyorganisasjonen for kvalitetssikringsorganer i Europa, som nylig evaluerte NOKUT. Evalueringskomiteen ga NOKUT ros på flere områder, inkludert utviklingen av nye og innovative kvalitetssikringsaktiviteter som utdanningsevalueringer. Samtidig mente komiteen at vi, sammen med institusjonene, må utvikle bedre og mer effektive metoder for å samle inn og tilgjengeliggjøre dokumentasjon og analyser. Hensikten med dette er blant annet å redusere mengden dokumentasjon institusjonene skal levere.
For vår del er det positivt at disse tilbakemeldingene er såpass tydelige og samstemte når det pekes på hva som burde bli bedre. Det er også i tråd med vår egen strategi at prosessene våre skal være transparente og gjennomføres uten unødig ressursbruk. Vi skal også sørge for at våre virkemidler er treffsikre og bidrar til utvikling.
Samtidig som vi ser til og tar i bruk tilbakemeldingene vi allerede har fått, er vi godt i gang med å få innspill fra og lytte til sektoren.
Vi har blant annet etablert to eksterne referansegrupper. Medlemmene i de to gruppene besitter supplerende kompetanse og ekspertise innen forskning, utdanning, ekstern og intern kvalitetssikring og -utvikling nasjonalt og internasjonalt, samt administrasjon og ledelse innen høyere utdanning. Høsten vil bli brukt til å bygge et kunnskapsgrunnlag, herunder å samle innspill fra referansegruppene, UHR og NSO.
I tillegg planlegger vi ytterligere arenaer for innspill, slik at flest mulig interessenter får anledning til å dele sine synspunkter og erfaringer med oss. Målet er at vi med den kunnskapen vi opparbeider oss skal få på plass en mest mulig treffsikker metodikk for den periodiske oppfølgingen og at vi på en kunnskapsbasert måte skal bidra inn i Kunnskapsdepartementets arbeid med å videreutvikle regelverket. Med det vil vi legge til rette for at den kommende runden med periodisk oppfølging vil bidra til å både sikre og ikke minst videreutvikle utdanningskvaliteten ved alle norske høyskoler og universiteter.
Dette innlegget ble først publisert i Khrono 27. oktober