Fritak og godskriving – Hvilke muligheter finnes for fagskolestudenter?

Visste dere at fagskolestudenter kan få fritak fra emner i en fagskoleutdanning? Eller at fagskolekandidater kan få fritak fra emner i en bachelorgrad? Og vet dere forskjellen på fritak og godskriving? Under finner dere informasjon om hva dere som fagskole bør tenke på når dere får en søknad om fritak.

Oppdatert 28. oktober 2021

Fritak og godskriving er ordninger for å ta stilling til om en student allerede har en bestemt kompetanse, og hvilket utslag det skal ha for utdanningen studenten er i. Det finnes regler om fritak og godskriving i fagskoleloven § 8 (lovdata.no) og fagskoleforskriften § 37 (lovdata.no). I denne artikkelen går vi gjennom hovedreglene for fritak og godskriving.

  • Fritak og godskriving er ikke det samme. Både fritak og godskriving innebærer å vurdere om en student fra før har tilegnet seg samme kompetanse som det hen skal oppnå etter et bestemt emne. Hensikten med ordningene er at studenter og fagskoler ikke skal bruke tid og krefter på at studenter skal oppnå samme kunnskap, ferdigheter og kompetanse flere ganger.

    Godskriving bruker vi om å la et emne fra en fagskoleutdanning inkluderes og telle inn i en annen fagskoleutdanning ved en annen fagskole. Dette kan for eksempel være aktuelt for studenter som ønsker å bytte fagskole. Før kalte vi dette "innpassing".

    Fritak bruker vi om å vurdere om en persons realkompetanse tilsvarer den kompetansen som studentene skal oppnå etter et emne. Realkompetanse viser her til all kompetanse som en person har som er oppnådd på andre måter enn gjennom fagskoleutdanning.

  • Ja, fagskolen har plikt til å godskrive beståtte emner fra akkrediterte fagskoleutdanninger fra andre fagskoler hvis fagskolen vurderer at emnet eller emnene oppfyller de faglige kravene til ett eller flere emner ved utdanningen studenten nå tar. Fagskolen skal ikke godskrive flere studiepoeng enn det studenten har oppnådd ved fagskolen hvor studenten har tatt emnet.

  • Ja, søkere kan få fritak fra emner på grunnlag av realkompetanse.

    Realkompetanse er kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som en person har tilegnet seg, enten gjennom

    – formell læring, for eksempel utenlandsk utdanning, høyere utdanning, folkehøyskole eller voksenopplæring
    – ikke-formell læring, for eksempel kurs eller annen strukturert opplæring som ikke inngår i utdanningssystemet
    – uformell læring, for eksempel omsorgsarbeid, frivillig arbeid eller arbeidserfaring

    Søkeren må selv dokumentere at hen har tilsvarende kompetanse som man oppnår etter det emnet hen søker fritak fra.

  • Svaret på dette er "både ja og nei". Det er ikke en fast grense for hvor mange studiepoeng eller fagskolepoeng fagskolen kan gi fritak fra eller godskrive. Men fagskolen kan bare skrive ut vitnemål for en utdanning hvis studenten avlegger studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for (fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)). "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)).

  • Når dere mottar en søknad om godskriving, skal dere vurdere om læringsutbyttet til emnet studenten har tatt ved en annen fagskole oppfyller de faglige kravene som stilles i utdanningen studenten nå tar. Vanligvis vil dere gjøre en slik vurdering ved å sammenligne læringsutbyggebeskrivelsene i emnet studenten ønsker godskrevet og læringsutbyttebeskrivelsene i den utdanningen studenten nå tar.

    Når dere mottar en søknad om fritak fra et emne, skal dere vurdere om søkeren har vist at hen har tilegnet seg tilsvarende kompetanse som man oppnår etter det aktuelle emnet. Denne vurderingen skal være individuell. Utgangspunktet for vurderingen skal være læringsutbyttebeskrivelsen for emnet, omfang (studiepoeng og arbeidsbelastning) og nivå. Vurderingen skal være faglig, og dette betyr at det er personer med relevant fagkompetanse som må gjøre den.

    Mens bestemmelsen om godskriving er en skal-bestemmelse, som fører til at fagskolen har en plikt til å godskrive emner som oppfyller de faglige kravene slik vi beskriver over, er bestemmelsen om fritak en kan-bestemmelse. Dette betyr at fagskolen ikke har plikt til å gi fritak på samme måte som dere har plikt til å godskrive. Men også søknader om fritak skal behandles – dere har en plikt til å vurdere dem.

    Både vedtak om godskriving og vedtak om fritak er enkeltvedtak med krav til begrunnelse og rett til klage.

  • Det er mulig for fagskolekandidater å søke om fritak fra emner i høyere utdanning, for eksempel et emne i en bachelorgrad. Høyskolen eller universitetet gjør da en faglig vurdering av et emne kandidaten har gjennomført i fagskoleutdanningen. Det betyr at de ser på både innhold, omfang og nivå.

    Det vanlige vil være at man sammenligner læringsutbyttebeskrivelsene for fagskoleemnet med læringsutbyttebeskrivelsene for det emnet personen søker fritak fra. Det finnes egne regler om dette i regelverket for høyere utdanning. Hvis en student har spørsmål om fritak fra emner i høyere utdanning, kan hen ta kontakt direkte med høyskolen eller universitetet hen vil studere ved for mer informasjon.

  • Nei, studiepoeng fra fagskole og høyere utdanning er ikke det samme og ikke likestilte, selv om ordene er like. At poengene ikke er likestilte betyr at en søker ikke nødvendigvis får fritak fra et visst antall studiepoeng i høyere utdanning, selv om personen har tilsvarende mange poeng fra en fagskoleutdanning.

    Det er viktig at fagskolene informerer studentene sine godt om dette, så det ikke oppstår misforståelser og unødige skuffelser.

    Studiepoeng fra fagskole er heller ikke anerkjent som en del av European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS), et system som brukes til å sammenligne høyere utdanning i Europa. Studiepoeng fra fagskole har derimot samme status som fagskolepoeng hadde.