Videregående skole forbereder ikke elevene godt nok for høyere utdanning
Mye tyder på at mange elever ikke er godt nok forberedt på overgangen til høyere utdanning. Lied-utvalget, som skal bidra til å fornye videregående opplæring, kan og bør foreslå tiltak for å rette opp i dette.
I det siste Studiebarometeret, NOKUTs årlige studentundersøkelse, fikk mer enn 60.000 studenter for første gang anledning til å kommentere hvordan videregående opplæring forbereder dem til høyere utdanning. Over 60 prosent mente at de ikke var tilstrekkelig forberedt på viktige områder som kritisk tenkning, praktisk kunnskap, og akademiske skriveferdigheter og tekstforståelse. Det er studentene med lavest karaktersnitt som anser seg selv som minst forberedt. Men overgangen til høyere utdanning er krevende også for studenter med gode karakterer fra videregående skole.
NIFU har sett lignende tendenser. I rapporten Studieforberedt etter studieforberedende? fra 2015 kommer det frem at mange studenter har dårlig utviklede lese- og skriveferdigheter ved studiestart og at evnen til kritisk tenkning og selvstendig arbeid burde vært bedre. En studie fra 2013 indikerer at svake karakterer fra videregående ikke er et godt nok grunnlag for å komme seg gjennom studier ved universiteter og høyskoler, med unntak av enkelte profesjonsutdanninger som sykepleier og førskolelærer.
I NOKUTs underviserundersøkelse publisert i 2018 rapporterte også underviserne i høyere utdanning om stor variasjonen på det faglige startnivået hos studentene. Oppfatningen av studentgruppenes faglige heterogenitet, forkunnskaper, engasjement og innsats varierer mellom utdanningstyper. Underviserne på studier med lave opptakskrav rapporterer om størst grad av studenter med for svake forkunnskaper.
Situasjonen krever at universitetene og høyskolene må sette inn tiltak. Det gjør de blant annet gjennom forkurs og tettere oppfølging og tilrettelegging for ferske studenter. Slike tiltak virker, men det er naivt å tro at alle som kommer inn med et for dårlig utgangspunkt, vil komme ut i den andre enden med den sluttkompetansen som trengs og forventes.
Det er urovekkende, både for den enkelte og for samfunnet, at mange begynner på universiteter og høyskoler med et dårlig utgangspunkt. Dette har Lied-utvalget muligheten til å ta tak i. Utvalget skal gjøre en helhetlig vurdering av videregående opplæring og komme med konkrete forslag til endringer i struktur, organisering og fagsammensetning. Utvalgets hovedinnstilling vil ventelig bli gjenstand for bred politisk diskusjon om fremtidens videregående skole.
Jeg håper innstillingen også vil bli et startskudd for en diskusjon om overgangen mellom videregående og høyere utdanning, og hvordan vi best kan sikre at nye studenter er tilstrekkelig forberedt på studiehverdagen. Det fordrer at utvalget ser utover videregående skole og inkluderer universiteter og høyskoler i sine vurderinger og forslag til tiltak. Basert på resultatene fra undersøkelsene referert over vil jeg gi tre råd som jeg mener kan bidra til å bedre situasjonen.
For det første må det vurderes hva som kan gjøres på innholdssiden for at elevene skal få en tilstrekkelig basis i akademiske ferdigheter som tekstforståelse, skriving og kritisk tenkning. Dette kan imidlertid ikke være et ansvar for den videregående skolen alene. Det må avklares hva det er rimelig å forvente at elevene skal ha lært på videregående, og hva de må tilegne seg den første tiden i høyere utdanning.
Det krever felles forståelse og godt samarbeid mellom videregående opplæring og høyere utdanning. Det leder meg til mitt andre råd. Det er nødvendig med mer systematisk kontakt og samarbeid mellom de videregående skolene og universitetene og høyskolene. Det finnes gode unntak, men generelt er det for lite samarbeid mellom utdanningsnivåene både på skole-, skoleeier- og myndighetsnivå. Overgangene mellom utdanningsnivåene er et forsømt område i norsk utdanningspolitikk.
Avslutningsvis mener jeg det er nødvendig å vurdere den nedre grensen for hva som formelt anses som studieforberedt. Det generelle opptakskravet til høyere utdanning er bestått videregående opplæring på et studieforberedende program. Men det er altså mye som tyder på at studentene med de laveste ståkarakterene sliter i høyere utdanning. I stedet for å betrakte alle som kommer seg gjennom et studieforberedende program, som automatisk kvalifisert for høyere utdanning, burde man kanskje heller tilby elevene som ønsker å studere videre, men som ikke er tilstrekkelig forberedt, et påbyggingsår i den videregående skolen.
Først publisert i DN 11. juni