Toppmøte om utdanning?
Denne uken inviterte regjeringen, med statsministeren i spissen, til et toppmøte om hvordan Norge kan få flere verdensledende fagmiljø, og hvordan vi best oppnår fremragende kvalitet i forskning. Det var et flott initiativ for å få innspill til hvordan Norge skal rekruttere og videreutvikle forskertalenter for framtiden. Jeg håper vi også får se det samme engasjementet for å skape flere fremragende utdanninger.
Hvordan finne balansen mellom topp og bredde, er en kjent problemstilling. I Norge har vi tradisjonelt vært mer opptatt av å utvikle toppene på andre samfunnsområder enn innenfor forskning og høyere utdanning. Det er derfor gledelig at vi har kommet dit at det er greit å diskutere og komme med tiltak for å sikre at de fremragende talentene får utvikle seg, og kanskje føre Norge fram i forskningsfronten på flere områder.
Det er imidlertid på høy tid at satsing på toppforskning også følges av mer satsing på topputdanning. Det er ingen automatikk i at toppforskning gir topputdanning. Det er faktisk slik at økt satsing på forskning mange steder har skjedd helt isolert fra utdanningen. Dessuten trenger vi utdanning av høy kvalitet på et bredt spekter av fagområder. I iveren etter å satse mer på forskningstoppen og etablering av forsker- og masterutdanninger, står universitetene og høyskolene i fare for å nedprioritere grunnutdanningene hvor de aller fleste studenter studerer. Det gjelder for eksempel profesjonsbachelorene velferdssamfunnet vårt er helt avhengig av. Vi kan ikke nedprioritere studentene som skal inn og bidra i sykehusene, NAV og barnevernstjenesten. Når vi i tillegg vet at forskning har vesentlig flere incentiver enn utdanning, er det grunn til bekymring.
Jeg påstår ikke at det ikke er interesse for disse spørsmålene, men forskning har utvilsomt fått flere ressurser og mer oppmerksomhet. Et økt engasjement for fremragende forskning er gledelig og noe vi ønsker mer av. Samtidig trenger vi nye tiltak for å styrke utdanningen, fordi studentene fortjener en så god utdanning som mulig. Det er viktig både sett ut fra hver enkelt students behov, og fra samfunnet som helhet. Jeg håper vi kan diskutere dette på et toppmøte om høyere utdanning om ikke så lenge, hvor høyere utdanning er selve hovedsaken, og ikke kun et vedheng til forskning.