Hva skal til for å være et moderne kvalitetssikringsorgan?

Dersom NOKUT skal være et kompetent og moderne kvalitetssikringsorgan også i fremtiden, er det avgjørende å ta vare på de virkemidlene som gjør at vi kan drive god og kunnskapsbasert kontroll og stimulere til utvikling.

Illustrasjon kvalitetssjekk
Illustrasjon kvalitetssjekk

I starten av februar ble det kjent at regjeringen har besluttet å gjøre endringer i organiseringen av kunnskapsforvaltningen. Det skal etableres et nytt direktorat for høyere utdanning og kompetanse og et nytt tjenesteleveranseorgan, mens NOKUT består som et selvstendig kvalitetssikringsorgan. Det er bra med en opprydding i direktorats- og virksomhetsorganene i kunnskapssektoren, men prosessen går fort, så her gjelder det å følge med i svingene!

NOKUT – et ektefødt barn av kvalitetsreformen

NOKUT ble etablert i 2003 og er et ektefødt barn av den såkalte kvalitetsreformen som ble vedtatt i Stortinget i 2002. Kvalitetsreformen ga norske universiteter og høyskoler større faglig og organisatorisk frihet, og for å sikre at kvaliteten ble ivaretatt ble NOKUT opprettet som et uavhengig kvalitetssikringsorgan. De første årene var NOKUTs arbeid for det meste rettet mot kontroll og mindre mot kvalitetsutvikling, og tilsyn og akkreditering har hele tiden vært under samme tak som godkjenning av utenlandsk utdanning. Etter hvert har NOKUT også tatt i bruk evaluering og analyse for å etablere et godt kunnskapsgrunnlag for kvalitetssikring.

Alle disse oppgavene henger tett sammen og er gjensidig avhengige av hverandre. I en restrukturering av NOKUT er det viktig for oss å påpeke at NOKUT fortsatt får beholde både de oppgavene vi er forpliktet til å gjøre i henhold til internasjonale standarder og de oppgavene vi mener det er vesentlig å beholde i et uavhengig forvaltningsorgan. Det handler om tillit og legitimitet.

Da NOKUT ble evaluert i 2008, påpekte den NIFU-ledede ekspertgruppen at NOKUTs arbeid for det meste var rettet mot kontroll og mindre mot kvalitetsutvikling. I etterkant av evalueringen ble UH-loven endret slik at det tydeligere ble åpnet opp for at NOKUT kunne bredde ut virkemiddelbruken sin. Det ledet også til en dreining i arbeidet der kvalitetsutvikling fikk større plass. I løpet av årene har også oppgaveporteføljen vår på fagskoleområdet vokst, det samme har kompetansen og oppgavene på godkjenningsfeltet hvor vi i dag er internasjonal ledende på flere områder.

I forbindelse med den pågående omstruktureringen skal NOKUTs oppgaveportefølje bli vurdert, og noen oppgaver skal etter hvert flyttes til det nye direktoratet. Utgangspunktet vårt er at vi må beholde de oppgavene og virkemidlene som gjør oss i stand til å føre gode tilsyns- og akkrediteringsprosesser og stimulere til kunnskapsbasert kvalitetsutvikling. Samtidig mener vi at godkjenning av utenlands utdanning og kompetanse, som er en integrert del av virksomheten vår, fortsatt også bør ligge hos NOKUT. Dette er oppgaver som hører hjemme i et faglig uavhengig organ.

Koblingen mellom godkjenning av utenlandsk utdanning og kvalitetssikring

NOKUTs arbeid med godkjenning av utenlandsk utdanning har en sterk kobling til arbeidet vårt med tilsyn og akkreditering av norsk utdanning, og internasjonale trender tilsier at man i sterkere grad blir forpliktet til å se godkjenning og ekstern kvalitetssikring i sammenheng.

I løpet av årene har det kommet til nye godkjenningsordninger, og NOKUT har utviklet nye tjenester rettet mot enkeltpersoner, institusjonene og arbeidslivet, i tillegg til at vi har brukt kompetansen og metodene vi har utviklet i Europaråds- og UNESCO-sammenheng. Universitets- og høyskoleloven slår fast at samfunnet skal kunne ha tillit til godkjent utenlandsk utdanning, og vi mener det best ivaretas om beslutningene gjøres i et faglig uavhengig organ også i fremtiden. NOKUT har Norges største og mest diversifiserte kompetansemiljø knyttet til godkjenning av utenlandsk utdanning. Det tror vi gjør NOKUT til det beste stedet for å forvalte og videreutvikle ordningene også fremover.

Den norske modellen for kunnskapsbasert tilsyn trekkes frem som særlig positivt

Å stimulere til kvalitetsutvikling i høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning har stadig fått en mer sentral rolle i NOKUT. Arbeidet med å beskrive kvalitetstilstanden i sektoren og verdien av et kunnskapsbasert tilsyn ble trukket frem som internasjonalt forbilledlig da NOKUT i 2018 ble evaluert av den europeiske kvalitetssikringsorganisasjonen ENQA. Blant punktene som fikk særlig positiv omtale var den norske modellen, som preges av høy grad av tillit og et kunnskapsbasert tilsyn og NOKUTs arbeid for å stimulere til godt kvalitetsarbeid gjennom å fremskaffe og sammenstille kunnskap om kvalitetstilstanden ved universiteter og høyskoler. Vi fikk også anerkjennelse for ambassadørrollen for kvalitet i høyere utdanning og at vi markerer det i offentligheten.

Bedre data om kvalitetssituasjonen på studieprogramnivå legges i stadig større grad til grunn for tilsynet, slik at det skal være så målrettet og effektivt som mulig både for institusjonene og NOKUT. NOKUT fikk dessuten ros for det generelle arbeidet vi gjør med å frembringe og dele kunnskap om hvordan det står til med kvaliteten i sektoren. Vi ble samtidig oppfordret til å gjøre flere tematiske oppsummeringer og analyser av resultatene fra tilsyns- og akkrediteringsvirksomheten.

Siden 2013 har NOKUT hatt ansvaret for og utført den årlige nasjonale studentundersøkelsen for universiteter og høyskoler, Studiebarometeret. I 2017 utvidet vi undersøkelsen til også å omfatte fagskolestudentene. I tillegg utfører vi en nasjonal underviserundersøkelse til UH-sektoren hvert fjerde år. Formålet med undersøkelsene er å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning samt å gi nyttig informasjon om studiekvalitet. Undersøkelsene er sentrale som kunnskapsgrunnlag for lærestedenes eget kvalitetsarbeid og i våre egne tilsyns- og evalueringsprosesser. Dette er en oppgave vi mener fortsatt bør ivaretas av NOKUT.

Kast ikke barnet ut med badevannet

Departementet skal denne våren vurdere NOKUTs oppgaveportefølje i forbindelse med revideringen av UH-loven. Den sendes etter planen på høring til sommeren, og våren 2022 skal det fremmes en lovproposisjon for Stortinget. Vi håper våre vurderinger blir lyttet til og at det legges til rette for at NOKUT skal være et moderne, effektivt og kunnskapsbasert kvalitetssikringsorgan med høy legitimitet i samfunnet også i fremtiden. Noen av NOKUTs oppgaver kan åpenbart utføres av et direktorat, men når man flytter rundt på oppgaver, er det viktig å passe på at barnet ikke blir kastet ut med badevannet.

Her kan du lese brevet NOKUT har sendt til Kunnskapsdepartementet i forbindelse med gjennomgangen og vurderingen av våre oppgaver.

Del med andre