Evaluering av rettsvitenskap

NOKUT gjennomfører en nasjonal evaluering av bachelor- og mastergradsstudier i rettsvitenskap. Evalueringen har oppstart våren 2026, og sluttrapporten skal publiseres i mars 2028. Evalueringer av utdanningskvalitet er en del av NOKUTs arbeid med å sikre og fremme kvalitet i utdanning.

Innhold på denne siden

Evalueringens formål

Evalueringen skal frembringe kunnskap om utdanningskvaliteten i rettsvitenskapsutdanningene og bidra til kvalitetsutvikling ved å legge til rette for erfaringsutveksling, kartlegge utfordringer og gi råd om tiltak for videre kvalitetsutvikling.

Rammer for evalueringen

NOKUTs evalueringer av utdanningskvalitet er forankret i European Standards and Guidelines for Quality Assurance in the Higher Education Area (ESG 2015). Vi har operasjonalisert disse i våre prinsipper for ekstern evalueringsvirksomhet.

Følgende studieprogrammer inngår i evalueringen:

Institusjon Studieprogram
Handelshøyskolen BI Bachelor i rettsvitenskap | Master i rettsvitenskap (2-årig)
Høgskolen i Molde Bachelor i rettsvitenskap
Universitetet i Agder Rettsvitenskap, bachelorprogram | Rettsvitenskap, masterprogram (2-årig)
Universitetet i Bergen Masterprogram i rettsvitenskap (2-årig) | Masterprogram i rettsvitenskap (5-årig)
Universitetet i Innlandet Bachelor i rettsvitenskap
Universitetet i Oslo Rettsvitenskap – master (5-årig)
Universitetet i Stavanger Rettsvitenskap, bachelorstudium | Rettsvitenskap, masterstudium (2-årig)
Universitetet i Sørøst-Norge Bachelor i jus
UiT Norges arktiske universitet Rettsvitenskap – master (5-årig)

Gjennomføring av evalueringen

Evalueringen skal være til nytte for de som jobber med studieprogrammene, og evalueringsmandatet skal derfor utformes i dialog med interessentene. Dette skjer blant annet gjennom innspillsmøter og gjennom evalueringens eksterne referansegruppe. NOKUT vil be institusjonene og andre nøkkelinteressenter om å nominere representanter til referansegruppa.

Evalueringsmandatet skal publiseres våren 2026. Det vil fastsette evalueringens tematikk, planen for datainnsamling og milepæler.

Innspillsmøter

Fra oktober 2025 til februar 2026 har NOKUT digitale innspillsmøter med interessenter. I møtene informerer vi om evalueringens formål og om evalueringsprosessen, og vi ber om innspill til hvilke tema det ville være nyttig å undersøke gjennom evalueringen, og til hva slags erfaring, perspektiver og kompetanse vi burde inkludere i den sakkyndige komiteen.

  • Dato Institusjon/organisasjon
    16. oktober 2025 Universitetet i Stavanger
    30. oktober 2025 Universitetet i Innlandet
    30. oktober 2025 Universitetet i Agder
    30. oktober 2025 Universitetet i Sørøst-Norge
    7. november 2025 Høgskolen i Molde
    10. november 2025 Universitetet i Oslo
    11. november 2025 Handelshøyskolen BI
    18. november 2025 UiT Norges arktiske universitet
    25. november 2025 Juristforbundet
    27. november 2025 Universitetet i Bergen
    27. november 2025 Domstolsadministrasjonen
    2. desember 2025 Advokatforeningen
    19. desember 2025 DFD – representert ved Avdeling for statlig arbeidsgiverpolitikk
    4. februar 2026 KS – representert ved KS-advokatene

Oppsummering av innspill til evalueringen

Her oppsummerer vi tematikken som fikk størst oppmerksomhet på tvers av interessentgruppene:

  • Dette handlet om hvordan utdanningene møter arbeidslivets krav og hvilke kompetanser som er nødvendige å tilegne seg i løpet av utdanningen. Det dreide seg blant annet om hvordan det faglige innholdet justeres for å imøtekomme skiftende forventninger. Flere tok opp balansen mellom faglig dybde og bredde, og om det kunne være hensiktsmessig å åpne opp for spesialistprofiler heller enn å fastholde på generalistkompetanse hos alle tilbydere av jusutdanning. Det ble diskutert hvorvidt utdanningene i tilstrekkelig grad favner internasjonale og tverrfaglige perspektiver. Videre ble innretningen på juridisk metode diskutert, og behovet for ferdighetstrening (muntlige og skriftlige ferdigheter, samt prosedyretrening) ble løftet av flere. Tilknytningen til arbeidslivet gjennom praksis- og internshipordninger, i tillegg til andre former for samarbeid med arbeidsgivere, var også sentrale diskusjonspunkter under dette temaet.

  • Dette temaet handlet om variasjon i, og balansen mellom, ulike vurderingsformer som hjemmeeksamen, skoleeksamen og muntlig eksamen. Mulighetene for å teste og vurdere underveis, og ikke bare gjennom én avsluttende eksamen, ble også trukket frem. Relatert til dette temaet ble også problematikk knyttet til karakterpress løftet av flere aktører. I tillegg handlet dette temaet om kvaliteten på og variasjonen i undervisning, hvor mange hadde fokus på pedagogisk innretning. Flere knyttet det spesifikt til undervisning i juridisk metode og praktiske ferdigheter.

  • Flere aktører påpekte at det ville bli enda viktigere med kritisk tenkning og solid metodisk kompetanse, nå som bruken av kunstig intelligens blir mer utbredt. Studentene må lære å bruke KI på en måte som ikke svekker evnen til å skrive og tenke på en presis og selvstendig måte.

  • Blant institusjonene med bachelorprogrammer ble det tatt opp problemstillinger knyttet til mobilitet mellom institusjoner, særlig mulighetene for masteropptak etter endt bachelorutdanning.

Sakkyndig komite

Vurderingsarbeidet i evalueringen skal gjøres av den sakkyndige komiteen. Komiteens sammensetning er basert på innspillene NOKUT mottok fra universitetene og andre interessenter, og på Prinsipper for NOKUTs eksterne evalueringsvirksomhet (pdf). Institusjonene fikk anledning til å kommentere forslaget.

  • Følgende innspill ble nevnt av flere interessentgrupper:

    • Komiteen bør ha erfaring med forskningsbasert undervisning og universitetspedagogikk, og gjerne ha erfaring fra flere institusjoner.
    • Komiteen bør ha kunnskap om juridisk metode, vurderingsformer og utdanningsstruktur.
    • Komiteen bør inkludere internasjonale forskere med juridisk fagkompetanse fra nordiske eller europeiske universiteter. Disse bør forstå norsk og ha kunnskap om internasjonale perspektiver på rettsvitenskap.
    • Arbeidslivsrepresentanten bør ha erfaring med juridisk praksis, enten som advokat eller dommer, eller ha erfaring fra offentlig forvaltning eller næringsliv. Det kan være nyttig å ha to arbeidslivsrepresentanter for å dekke spekteret av juridisk praksis.
    • Arbeidsgiverrepresentanten bør ha kunnskap om arbeidslivets behov og ha erfaring med rekruttering.
    • Studentrepresentanten bør ha erfaring fra studentorganisasjoner og kvalitetsarbeid, og ha innsikt i læringsmiljø og vurderingspraksis.


NOKUT har oppnevnt følgende personer til evalueringens sakkyndige komite:

  • Hun leder fakultetets senter for fremragende utdanning, Senter for erfaringsbasert juridisk læring (Centre on Experiential Legal Learning/CELL). Hun er medlem av UiOs pedagogiske akademi som merittert utdanner fra 2024. Hun leder det Nordiske nettverket i juridisk fagdidaktikk (Nordic Network on Legal Education/NORLEN). Hennes undervisning har hovedsakelig vært i familie- og arverett, juridisk metode og etikk, samt folkerett og internasjonale menneskerettigheter. Hun har også hatt ansvaret for utvikling og ledelse av pedagogiske kurs for utdannere ved Det juridiske fakultetet i Oslo. Hennes forskningsinteresser er hovedsakelig i familierett, internasjonale menneskerettigheter, forbrukerrett og diskrimineringsrett.

  • Han har tittelen Excellent lärare og har både publisert artikler om og vært engasjert som foredragsholder og underviser innen juridisk utdanningspedagogikk. I tillegg har han internasjonal erfaring innen både undervisning og forskning, blant annet som lærer i en internasjonal lærerstab, som ekstern sensor og som medlem av vurderingskomiteer. Hans forskning er konsentrert om formuerett, insolvensrett, kreditorvern og reguleringsmodeller for sjøtransport. Flere prosjekt inkluderer tverrfaglige elementer og samarbeid. Martinson har publisert en rekke arbeider og har i flere prosjekter kombinert rettsdogmatisk analyse med andre metoder og teori over juridisk forskning. Han har også erfaring fra arbeid med studentforeninger på Handelshögskolan på Göteborgs universitet. 

  • Hun har rettvitenskapsutdanning og doktorgrad fra Tyskland, og lang erfaring fra dansk akademia. Feldtmann har undervisningserfaring på alle nivåer i sine spesialfelt, hun har mottatt flere undervisningspriser og i 2021 og 2022 var hun også nominert til den danske nasjonale undervisningsprisen. Siden 2017 har hun vært medlem av studienemnda på Universitetet i Aalborg, og har ledet og deltatt i flere arbeidsgrupper om undervisningsmetode, programreformer og pedagogisk utvikling – blant annet arbeid med problembasert læring (PBL) i juridisk utdanning. Hun har også erfaring fra utvikling av utdanninger på andre institusjoner. I 2004 var hun med på etableringen av en ny juristutdanning i Odense i 2004, og i 2022/2023 var hun engasjert i 50 % stilling ved Syddansk Universitet for å bidra til konseptutviklingen av en ny jusutdanning i Esbjerg.

  • Han har tidligere også vært professor II ved Senter for finansregulering ved samme institusjon. Han har doktorgrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo og har lang erfaring som advokat og partner i advokatkontorene Wikborg Rein, Wiersholm og Schjødt. Som advokat spesialiserte han seg i forretningsjus, børs- og verdipapirrett og senere i bærekraftsrett. Han har skrevet flere bøker og artikler innenfor disse temaene. Bergo har også spesialisert seg innenfor rettskildelære gjennom doktorgradsavhandlingen, og har blitt brukt som ekstern foreleser i dette både på Universitetet i Agder og Universitetet i Oslo. Han har skrevet mange artikler og en lærebok om temaet.

  • Han var også utvalgsmedlem i den regjeringsoppnevnte EØS-utredningen som ble levert i april 2024. Eidissen har doktorgrad fra juridisk fakultet ved UiT Norges arktiske universitet og har undervist i EU/EØS-rett, alminnelig forvaltningsrett, miljøforvaltningsrett, kontraktsrett og veiledet mastergradsoppgaver. Ved siden av arbeidet i KS har han nå en stilling som førsteamanuensis II ved Handelshøgskolen på UiT. Han har også erfaring som advokat i advokatfirma og som jurist i Statsforvalteren i Troms og Finnmark og på UiT. Eidissen er arbeidslivsrepresentant i den sakkyndige komiteen.

  • Hun har tidligere tatt bachelor i rettsvitenskap ved samme institusjon og har også en bachelorgrad i utviklingsstudier ved Universitetet i Oslo. Under studiene har hun vært studentrepresentant i UiAs nemd for studentsaker, vært hjelpelærer og vitenskapelig assistent og er nå studentmedarbeider i advokatfirmaet Helmr AS. Før hun begynte på studiene i rettsvitenskap jobbet hun i ti år som utviklingspolitisk seniorrådgiver i Redd Barna.


NOKUT skal sørge for at sakkyndige er habile i den aktuelle saken. Sakkyndige kan for eksempel ikke delta i komiteens vurdering av en institusjons studieprogram hvis de har et ansettelsesforhold ved samme institusjon. Komiteens medlemmer skal da heller ikke delta i sin institusjons interne arbeid med evalueringen.

  • Tone Linn Wærstad er ansatt ved Universitetet i Oslo og vil ikke delta i komiteens vurdering av studieprogrammet til UiO
  • Knut Bergo er ansatt ved Handelshøyskolen BI og vil ikke delta i komiteens vurdering av studieprogrammene til BI
  • Stig Eidissen er ansatt som førsteamanuensis II ved Handelshøgskolen på UiT veileder mastergradsstudenter på Juridisk fakultet ved UiT og vil ikke delta i komiteens vurdering av studieprogrammet til UiT.
  • Irene Dotterud-Flaa er student ved UiA og vil ikke delta i komiteens vurdering av studieprogrammene til UiA

Referansegruppe

I tillegg til den sakkyndige komiteen har evalueringen også en referansegruppe. Den består av én representant fra åtte av institusjonene, to fra Universitetet i Agder, samt arbeidslivsrepresentanter og en studentrepresentant fra Juristforbundet. Referansegruppa skal bidra med innspill og tilbakemeldinger i evalueringsprosessen.

Dette er medlemmene i referansegruppa:
Institusjon/rolle Representant
Universitetet i Bergen Magne Strandberg
UiT Norges arktiske universitet Christina Jensen
Universitetet i Stavanger Lana Bubalo
Handelshøyskolen BI Monica Viken
Høgskolen i Molde Kari Grethe Koppang Welle
Universitetet i Agder – bachelorgrad Kari Lunøe-Nielsen
Universitetet i Agder – mastergrad Alexander Zimmermann Alsaker
Universitetet i Oslo Maria Astrup Hjort
Universitetet i Innlandet Thomas Rønning
Universitetet i Sørøst-Norge Alf Andreas Bø
Juristforbundet Benedicte Gram-Knutsen
Juristforbundet og student ved Universitetet i Innlandet Oda Christine Sverre
Advokatforeningen Merete Smith
Domstolsadministrasjonen Robert Envik

Evalueringsmandat

Dette dokumentet legger frem evalueringsmandatet, inkludert informasjon om evalueringstema og nøkkelspørsmål, og om planen for datainnsamling. Mandatet er basert på innspill fra interessentene, inkludert representanter fra de elleve studieprogrammene som deltar i evalueringen. En tidligere versjon av dokumentet ble diskutert i evalueringens referansegruppe 13. mars 2026, som bidro med nyttige tilbakemeldinger. Mandatet ble ferdigstilt av NOKUT og evalueringens sakkyndige komite.

Les evalueringsmandatet for evalueringen av rettsvitenskap (pdf)

Om selvevalueringen

Forslaget til selvevalueringsskjemaet skal diskuteres med evalueringens eksterne referansegruppe. Hver institusjon sender inn én selvevaluering. NOKUT ønsker at sentrale aktører tilknyttet studieprogrammet skal involveres i arbeidet med å svare på selvevalueringen. Dette arbeidet er planlagt å foregå fra mai til september 2026 (10 uker + sommerferie). Selvevalueringen kan være opp til 15 sider lang.

Om institusjonsbesøket

Institusjonsbesøket vil være digitalt. Besøket ledes av representanter for den sakkyndige komiteen, som vil intervjue sentrale aktører tilknyttet studieprogrammet. Dette inkluderer for eksempel ledelse på programnivå og fakultets- eller avdelingsnivå, undervisere og studenter.

Tentativ milepælsplan for evalueringen

2025
Oktober–november NOKUT har innspillsmøter med interessenter
2026
Januar Institusjonene mottar forslag til sakkyndig komite
Februar Referansegruppa diskuterer forslag til evalueringstema
Mars–april NOKUT publiserer evalueringsmandatet og inviterer til digitalt informasjonsmøte
Mai Referansegruppa diskuterer forslag til selvevalueringsskjema
Mai–september Institusjonene skriver selvevaluering
2027
Januar–mars Den sakkyndige komiteen gjennomfører digitale institusjonsbesøk
2028
Januar Institusjonene mottar relevante kapitler fra sluttrapporten for faktasjekk
Februar Institusjonene mottar ferdig sluttrapport til gjennomlesing og kan levere offentlig uttalelse
Februar–mars Rapporten lanseres

Kontakt NOKUT

Har du innspill eller spørsmål, kan du kontakte prosjektleder Magnus Strand Hauge på Magnus.Strand.Hauge@nokut.no.

Institusjoner som ønsker å sende inn en klage eller å ta opp bekymringer knyttet til evalueringsprosessen kan sende en e-post til Magnus Strand Hauge på Magnus.Strand.Hauge@nokut.no med kopi til Stein.Erik.Lid@nokut.no og postmottak@nokut.no

 

Tilbake til toppen av siden