Periodisk oppfølging av det systematiske kvalitetsarbeidet ved universiteter og høyskoler

Gjennom periodisk oppfølging følger NOKUT opp det systematiske kvalitetsarbeidet ved alle norske universiteter og høyskoler. Oppfølgingen skal bidra til å sikre og videreutvikle kvalitet i utdanningene. Her kan du lese mer om hva oppfølgingen innebærer og hvordan vi gjennomfører den.

Innhold på denne siden

Formålet med NOKUTs periodiske oppfølging

Gruppering av institusjoner

Om oppfølgingsprosessen

Milepæler i fase 1

Milepæler i fase 2

Utvikling av metodikken for NOKUTs periodisk oppfølging

Formålet med NOKUTs periodiske oppfølging

Den periodiske oppfølgingen er en del av NOKUTs arbeid for å sikre og videreutvikle kvaliteten i høyere utdanning. Målet er at samfunnet skal kunne ha tillit til utdanningene ved norske universiteter og høyskoler. Oppfølgingen skal også bidra til at institusjonene utvikler utdanninger som holder et høyt internasjonalt nivå.

Det er institusjonenes interne kvalitetssystem og kvalitetsarbeid som blir vurdert.

Oppfølgingen er hjemlet i universitets- og høyskoleloven § 3-6 og utdypet i universitets- og høyskoleforskriften kapittel 1. Institusjonenes interne kvalitetsarbeid og NOKUTs eksterne kvalitetssikring skal være i tråd med de europeiske standardene og retningslinjene for kvalitetssikring i høyere utdanning (ESG). ESG beskriver hvordan institusjonene skal sikre og videreutvikle kvaliteten i egne utdanninger (intern kvalitetssikring), og hvordan ekstern kvalitetssikring skal gjennomføres.

Den periodiske oppfølgingen er NOKUTs hovedvirkemiddel for ekstern kvalitetssikring av høyere utdanning.

Gruppering av institusjoner

Fra 2025 til 2033 gjennomfører NOKUT den fjerde runden med periodisk oppfølging av alle universiteter og høyskoler. Forskriften til universitets- og høyskoleloven slår fast i § 1-9 at det ikke skal gå mer enn åtte år mellom hvert tilsyn. Tilsyn så sjelden som hvert åttende år skal være forbeholdt institusjoner som tidligere har vist at de har et solid kvalitetsarbeid. NOKUT vurderer fortløpende om det er behov for å føre tilsyn før åtteårsperioden er utløpt.

Hvorfor vi grupperer institusjonene

Inndelingen i grupper er basert på institusjonenes egenart. Grupperingen og rekkefølgen er tilgjengelig på NOKUTs nettsider. Her finner du

  • planen for alle oppfølginger i perioden 2025–2033
  • informasjon om hvilken gruppe din institusjon i tilhører

Grupperingen og planen for oppfølgingene skal bidra til

  • forutsigbarhet for institusjonene
  • gode rammer for felles erfaringsdeling og veiledning
  • en effektiv og lærende prosess som bygger fellesskap

Om oppfølgingsprosessen

Den periodiske oppfølgingen består av to faser:

  • I fase 1 fører NOKUT tilsyn med institusjonenes kvalitetssystem og kvalitetsarbeid.
  • I fase 2 legger NOKUT til rette for at institusjonene kan følge opp resultatet av tilsynet og utvikle seg videre.

NOKUTs oppfølging av institusjonene er illustrert i denne prosessmodellen:

Modell over prosessen institusjonene må gjennom.

Fase 1: Tilsyn med det systematiske kvalitetsarbeidet 

I den første fasen av oppfølgingen fører NOKUT tilsyn med institusjonens kvalitetssystem og kvalitetsarbeid.

Gjennom tilsynet vurderer vi om

  • kvalitetssystemet oppfyller kravene i universitets- og høyskoleforskriften § 1-7
  • kvalitetsarbeidet oppfyller kravene i universitets- og høyskoleforskriften § 1-8

En sakkyndig komite gjør de faglige vurderingene og NOKUT gjør vedtak på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen. Fra oppstart av fase 1 til vedtak i NOKUTs styre går det normalt litt over ett år.

Fase 2: Videreutvikling av det systematiske kvalitetsarbeidet 

Fase 2 er en utviklingsfase med to alternative løp:

  • Institusjoner med tilfredsstillende kvalitetssystem og kvalitetsarbeid fra fase 1 går inn i et utviklingsløp, der institusjonen gjennomfører et selvvalgt utviklingsprosjekt basert på funn fra fase 1, med vekt på videreutvikling og erfaringsdeling.
  • Institusjoner med ikke tilfredsstillende kvalitetssystem og kvalitetsarbeid fra fase 1 går inn i et opprettingsløp, der påpekte mangler må rettes opp og dokumenteres innen fastsatte frister. I denne perioden er institusjonen fortsatt under tilsyn. Det er opprettingsarbeidet som er institusjonens utviklingsprosjekt i fase 2.

Fra oppstart til avslutning av fase 2 går det normalt 1,5 år.

Milepæler i fase 1

Her finner du en kronologisk oversikt over de viktigste milepælene i oppfølgingen.

  • Omtrent seks måneder før oppfølgingen starter, sender NOKUT et brev til institusjonens ledelse. Brevet inneholder praktisk informasjon om hele prosessen og viser hvilke institusjoner som skal følges opp samtidig, altså i samme gruppe. Se oversikt over planlagte grupper i perioden 2025–2033.

  • Når NOKUT varsler om oppstart, ber vi institusjonens ledelse om å oppnevne en kontaktperson. Kontaktpersonen skal være bindeleddet mellom NOKUT og institusjonen gjennom hele prosessen.

    Det vil være jevnlig dialog mellom NOKUT og kontaktpersonen under oppfølgingen.

    Kontaktpersonen bør

    • ha en sentral rolle i det praktiske arbeidet med oppfølgingen
    • ha god kjennskap til institusjonens systematiske kvalitetsarbeid

     

  • Omtrent fire måneder før oppstart av en periodisk oppfølging inviterer NOKUT alle institusjonene i samme gruppe til et felles informasjonsmøte.

    Formålet med møtet er å gi innledende og overordnet informasjon om

    • metodikken for den periodiske oppfølgingen
    • tilsynsprosessen
    • gjeldende krav i universitets- og høyskoleforskriften
    • institusjonenes egenvurdering
    • dokumentasjonskrav

    Møtet har også som formål å stimulere til samarbeid på tvers av institusjonene i samme gruppe.

    Målgruppen er ledere og nøkkelpersoner med ansvar for det systematiske kvalitetsarbeidet, for eksempel rektor, prorektor for utdanning, dekaner, studiedirektør, kvalitetsrådgiver og studentleder eller tilsvarende.

  • Ved oppstart av den periodiske oppfølgingen inviterer NOKUT institusjonene i samme gruppe til et felles oppstartsmøte. Møtet gjennomføres digitalt eller fysisk.

    Formålet med møtet er å gi

    • detaljert informasjon om de ulike fasene i oppfølgingen
    • veiledning til egenvurderingen som institusjonen skal gjennomføre
    • informasjon om dokumentasjonen som skal sendes inn
    • praktisk informasjon om institusjonsbesøket

    Et annet viktig formål er å legge til rette for erfaringsutveksling mellom institusjonene i gruppen. Møtet gir også anledning til å bli kjent med NOKUTs saksbehandlere.

    Målgruppen er ledere og nøkkelpersoner med ansvar for det systematiske kvalitetsarbeidet, for eksempel rektor, prorektor for utdanning, dekaner, studiedirektør, kvalitetsrådgiver og studentleder eller tilsvarende.

  • Én til to dager etter oppstartsmøtet sender NOKUT et brev til institusjonen. Brevet inneholder

    • veiledning om hvordan institusjonen bør organisere arbeidet med egenvurderingen
    • oversikt over hvilke forskriftskrav som skal vurderes
    • informasjon om hvilken dokumentasjon som skal sendes inn sammen med egenvurderingen

    Fristen for å sende inn egenvurdering og dokumentasjon er omtrent fire måneder etter oppstartsmøtet. Institusjonene i samme gruppe har felles frist, og NOKUT oppfordrer dem til å ha kontakt underveis i arbeidet.

  • Én til to dager etter oppstartsmøtet sender NOKUT brev til institusjonens øverste studentorgan og organ for ph.d.-studentene, hvis institusjonen har det. Brevene inneholder en invitasjon til å gi en uttalelse om det systematiske kvalitetsarbeidet og studentenes medvirkning.

    Formålet med uttalelsene er å få studentenes perspektiv på institusjonens kvalitetssystem og kvalitetsarbeid. Uttalelsene er frivillige, skal være forankret i studentorganene som helhet og skal ikke omhandle enkeltsaker.

    Fristen for å sende inn uttalelsene er omtrent fire måneder etter oppstartsmøtet, altså samtidig som institusjonen sender inn egenvurdering og dokumentasjon.

  • NOKUT oppnevner en sakkyndig komite som skal vurdere institusjonens systematiske kvalitetsarbeid. De sakkyndige skal avgi rapport om evalueringen og gi anbefalinger til NOKUT.

    Komiteen skal samlet sett ha følgende kompetanse:

    • Alle medlemmer skal ha erfaring fra kvalitetsarbeid eller tilsyn med institusjonenes kvalitetsarbeid.
    • Minst en skal ha erfaring fra ledelse ved en høyere utdanningsinstitusjon.
    • Minst en skal ha tilknytning til relevant utenlandsk institusjon.
    • En skal være student med erfaring fra institusjonsstyre, andre sentrale tillitsverv eller arbeid innen studentdemokratiet.
    • Minst en skal ha professor- eller dosentkompetanse.

    De sakkyndige kan ikke ha oppgaver ved institusjonen eller andre tilknytninger som kan medføre inhabilitet.

    Før komiteen oppnevnes, får institusjonen anledning til å kommentere NOKUTs forslag. NOKUT har ansvar for opplæring, administrativ støtte og honorering av de sakkyndige.

  • Omtrent to måneder etter oppstartsmøtet arrangerer NOKUT et digitalt statusmøte på to timer for institusjonene som er i gang med egenvurdering og dokumentasjon.

    Formålet med møtet er

    • å legge til rette for erfaringsdeling mellom institusjonene i samme gruppe
    • å gi mulighet til å stille spørsmål til NOKUT om prosessen

    Institusjonene får i forkant anledning til å foreslå tema og innhold i møtet, basert på egne behov.

    Målgruppen er institusjonens kontaktperson for den periodiske oppfølgingen og eventuelt den som har ansvar for egenvurderingen.

  • Institusjonen har frist til å sende inn egenvurdering og dokumentasjon til NOKUT omtrent fire måneder etter oppstartsmøtet.

  • Når institusjonen har sendt inn egenvurdering og dokumentasjon, går den sakkyndige komiteen gjennom materialet og starter forberedelsene til institusjonsbesøket. Komiteen fastsetter det endelige programmet for institusjonsbesøket og lager en intervjuguide for de ulike gruppene de skal snakke med. 

  • En stund etter at institusjonen har sendt inn egenvurdering og dokumentasjon, gjennomfører den sakkyndige komiteen et institusjonsbesøk som varer en til to dager. Besøket skjer vanligvis fysisk ved institusjonens hovedcampus, men kan i enkelte tilfeller gjennomføres digitalt.

    Egenvurderingen og den skriftlige dokumentasjonen danner grunnlaget for de sakkyndige vurderingene. Formålet med institusjonsbesøket er å supplere den skriftlige informasjonen ved å belyse forhold som er uklare, bekrefte opplysninger og avklare eventuelle behov for ytterligere dokumentasjon. Komiteen gjør dette ved å intervjue sentrale aktører ved institusjonen.

    Komiteen avgjør selv hvilke aktører det er hensiktsmessig å intervjue. Relevante aktører er normalt sett

    • institusjonens ledelse
    • ledelse på fakultets- eller avdelingsnivå
    • styremedlemmer
    • programledere
    • undervisere
    • administrativt ansatte
    • studenter med og uten tillitsverv
    • ph.d.-studenter og tillitsvalgte på ph.d.-nivå
    • medlemmer i råd og utvalg

  • Etter institusjonsbesøket gjør den sakkyndige komiteen faglige vurderinger av institusjonens kvalitetssystem og kvalitetsarbeid. Vurderingene blir samlet i en sakkyndig rapport, der komiteen gir sine anbefalinger til NOKUT om hvorvidt kravene i universitets- og høyskoleforskriften er oppfylt.

    De sakkyndige vurderingene skal også synliggjøre styrker og god praksis i institusjonens systematiske kvalitetsarbeid, og peke på områder som kan videreutvikles. Uavhengig av om kvalitetssystemet og kvalitetsarbeidet vurderes som tilfredsstillende eller ikke, gir komiteen råd utover oppfyllelse av forskriftskravene om hvordan institusjonen kan videreutvikle og forbedre arbeidet videre.

  • Når den sakkyndige komiteen har laget et utkast til rapport, får institusjonen lese gjennom og gi tilbakemelding. Tilbakemeldingen skal kun gjelde eventuelle faktiske feil eller mangler i rapporten. 

  • Når komiteen har gjennomgått en eventuell tilbakemelding fra institusjonen om feil eller mangler i den sakkyndige vurderingen, ferdigstiller den rapporten og sender sin sakkyndige vurdering formelt til NOKUT. Den sakkyndige vurderingen utgjør hoveddelen av en tilsynsrapport som NOKUT deretter sammenfatter.

    I tilsynsrapporten skriver NOKUTs saksbehandlere en innstilling til vedtak basert på de sakkyndiges vurderinger. Tilsynsrapporten oversendes til institusjonen, og rapporten blir offentlig og tilgjengelig i NOKUTs postjournal.

    Institusjonen kan samtidig gi en offentlig uttalelse til tilsynsrapporten. Denne uttalelsen legges inn som vedlegg i tilsynsrapporten når NOKUTs styre behandler saken og gjør vedtak.

  • Styret i NOKUT leser tilsynsrapporten og behandler saken. Styret kan vedta at det systematiske kvalitetsarbeidet er tilfredsstillende eller ikke tilfredsstillende.

    Hvis kvalitetssystemet eller kvalitetsarbeidet ikke er tilfredsstillende, kan NOKUT pålegge institusjonen å rette opp manglene innen en frist. Opprettingsperioden er mellom tre og tolv måneder, avhengig av manglenes egenart.

    Når styret har gjort vedtak, får institusjonen beskjed om utfallet. NOKUT sender også ut en pressemelding etter styremøtet.

  • Institusjonene får tilsendt tilsynsrapporten som inneholder styrets vedtak og informasjon om hvordan den videre oppfølgingen skal foregå. 

  • Etter at styret i NOKUT har gjort vedtak, blir tilsynsrapporten publisert på NOKUTs nettsider og i Database of External Quality Assurance Results (DEQAR).

  • Et vedtak fra NOKUT er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Hvis institusjonen klager på et vedtak i forbindelse med tilsyn, og NOKUT ikke endrer vedtaket etter klagen, sendes saken videre til NOKUTs klagenemnd. Klagenemnda kan ikke overprøve NOKUTs faglige vurderinger. Institusjonen kan bare klage på saksbehandlingen, rettsanvendelsen eller faktiske feil.  

    Les mer om klagerett og NOKUTs klagenemd.

  • Når fase 1, tilsynsprosessen, er avsluttet, sender NOKUT et evalueringsskjema til institusjonen. Skjemaet inneholder spørsmål om hvordan institusjonen har opplevd oppfølgingen. Resultatene fra evalueringen bruker vi til metodeutvikling med mål om å forbedre fremtidige oppfølginger.

    Ved behov kan NOKUT legge til rette for andre former for evaluering og dialog. Dette gjelder hvis institusjonen har spørsmål eller ønsker å gi en tilbakemelding. Det kan for eksempel være aktuelt ved spørsmål om innholdet i rapporten eller behov for generell veiledning om kvalitetsarbeid. Institusjonen må selv ta kontakt med NOKUT i slike tilfeller.


Milepæler fase 2

Institusjoner med tilfredsstillende kvalitetsarbeid

  • Fase 2 starter etter vedtak i NOKUTs styre. Invitasjon til deltakelse sendes som vedlegg til brevet om styrevedtaket i fase 1.

    Alle institusjoner inviteres til fase 2, men innholdet avhenger av utfallet i fase 1.

  • I forbindelse med invitasjon til deltakelse i fase 2 ber NOKUT institusjonens ledelse om å oppnevne en kontaktperson. Kontaktpersonen er bindeledd mellom NOKUT og institusjonen gjennom fase 2 og har løpende dialog med NOKUT under oppfølgingen.

    Kontaktpersonen bør ha en sentral rolle i det praktiske arbeidet i fase 2 og god kjennskap til institusjonens systematiske kvalitetsarbeid. Det kan være samme kontaktperson som i fase 1.

  • Institusjonen velger selv tema eller område for utviklingsprosjektet og står fritt til å organisere og gjennomføre prosjektet på mest hensiktsmessige måte.

    Utviklingsprosjektet skal ta utgangspunkt i fase 1 og bidra til en tydelig sammenheng mellom fasene. Rådene fra den sakkyndige komiteen skal inngå i grunnlaget for valget av prosjekt, og institusjonen forventes å involvere studenter på egnet måte.

  • NOKUT arrangerer et digitalt dialogmøte mellom institusjonen, den sakkyndige komiteen og NOKUT.

    Formålet med dialogmøtet er å avklare hvilket utviklingsprosjekt institusjonen skal arbeide videre med, og å støtte institusjonen i å utvikle et målrettet og gjennomførbart prosjekt med tydelig sammenheng med fase 1.

    Institusjonen definerer tema eller område for utviklingsprosjektet i forkant av møtet. I dialogmøtet presenterer og begrunner institusjonen prosjektet. Den sakkyndige komiteen bidrar faglig til å avklare og avgrense prosjektet, og partene går gjennom forventninger, planlagt fremdrift og foreslåtte tiltak.

    Deltakere i møtet er

    • representanter fra institusjonen. Vi anbefaler at prorektor for utdanning (eller tilsvarende ved institusjonen) deltar sammen med institusjonens kontaktperson, hovedforfatter av egenvurderingen og den som er ansvarlig for utviklingsprosjektet. En student fra institusjonen deltar dersom dette er relevant
    • representanter fra den sakkyndige komiteen
    • representanter fra NOKUT

  • Etter dialogmøtet går institusjonen over til planlegging og igangsetting av utviklingsprosjektet og arbeider deretter videre med prosjektet på egen hånd.

    NOKUT legger ingen føringer for hvordan utviklingsarbeidet skal gjennomføres eller hvordan institusjonen bruker sine ressurser, men forutsetter at studenter involveres på egnet måte.

    Utviklingsprosjektet gjennomføres normalt i løpet av ett år. Institusjonen kan bruke mer tid dersom det er ønskelig.

  • Institusjonen skal sende et refleksjonsnotat til NOKUT i overkant av ett år etter oppstart av utviklingsprosjektet. Notatet skal være på 2–5 sider og beskrive

    • hvordan prosjektet er innrettet
    • hvem som har deltatt, inkludert hvordan studenter har vært involvert
    • hvilke tiltak som er planlagt eller gjennomført
    • hvilken effekt institusjonen forventer eller har oppnådd
    • hva institusjonen har lært underveis

    NOKUT deler refleksjonsnotatene med de øvrige institusjonene i gruppen og publiserer dem på egne nettsider og i Database of External Quality Assurance Results (DEQAR). Slik bidrar utviklingsprosjektene til erfaringsdeling.

  • Den formelle delen av fase 2 avsluttes normalt halvannet år etter oppstart med et digitalt erfaringsdelingsseminar for institusjonene i samme gruppe. Formålet er at institusjonene deler erfaringer fra hele den periodiske oppfølgingen, både fase 1 og fase 2.

    På seminaret deler institusjonene erfaringer fra tilsynet, vurderingen av det systematiske kvalitetsarbeidet, oppfølging av eventuelle råd fra fase 1 og arbeidet med utviklingsprosjektet. Institusjonene gir også innspill til hverandre. Refleksjonsnotatet, som leveres i forkant, deles med de øvrige institusjonene i gruppen før seminaret gjennomføres. NOKUT planlegger og leder seminaret i samarbeid med en kontaktperson fra hver institusjon. NOKUT stiller ikke krav om at utviklingsprosjektet skal være avsluttet når refleksjonsnotatet leveres eller når seminaret gjennomføres.

    I tillegg arrangerer NOKUT åpne webinarer for alle universiteter og høyskoler. Her kan institusjoner som nylig har vært gjennom en periodisk oppfølging dele erfaringer, særlig fra utviklingsprosjektet i fase 2. Formålet er å styrke kunnskapsspredning og erfaringsdeling i sektoren, og bidra til læring, inspirasjon og eventuelt videre samarbeid.

  • Når institusjonen har deltatt på erfaringsdelingsseminar og oppfølgingen dermed er avsluttet, sender NOKUT et evalueringsskjema til institusjonen. Skjemaet inneholder spørsmål om hvordan institusjonen har opplevd oppfølgingen.

    Resultatene fra evalueringen bruker vi til metodeutvikling med mål om å forbedre fremtidige oppfølginger.

  • Midtveis mellom de to periodiske oppfølgingene i runde 4 og 5, arrangerer NOKUT et oppfølgingsseminar for institusjonene som har deltatt i samme gruppe. Seminaret skal følge opp institusjonenes samlede erfaringer med oppfølgingen.

    Tematikken vil hovedsakelig være knyttet til rådene fra den sakkyndige komiteen i fase 1 og hvordan disse er fulgt opp over tid, samt status for institusjonenes utviklingsprosjekter. Innholdet ses også i sammenheng med metodikk og innretning i runde 5.


Institusjoner med ikke tilfredsstillende kvalitetsarbeid

  • Institusjoner som har fått pålegg om å rette opp i det systematiske kvalitetsarbeidet sitt, får en frist på inntil 12 måneder for å rette opp manglene. Etter fristen fører NOKUT nytt tilsyn.

    Dette opprettingsløpet utgjør institusjonenes utviklingsløp i fase 2.

  • Tilfredsstillende kvalitetsarbeid etter oppretting

    Når manglene er rettet opp og det systematiske kvalitetsarbeidet er godkjent av NOKUT, går institusjonen inn i samme utviklingsfase som institusjoner som fikk vedtak om tilfredsstillende kvalitetssystem og kvalitetsarbeid i fase 1. Institusjonen går da ut av tilsyn og inn i et utviklingsløp som skal styrke det systematiske kvalitetsarbeidet.

    Dette innebærer at institusjonen skal

    • levere et refleksjonsnotat basert på opprettingsarbeidet
    • delta på et digitalt erfaringsdelingsseminar sammen med de øvrige institusjonene i gruppen.

    Den øvrige prosessbeskrivelsen for fase 2 gjelder også for disse institusjonene. Se milepælene for institusjoner med tilfredsstillende kvalitetsarbeid fra og med Refleksjonsnotat.

     

    Ikke tilfredsstillende kvalitetsarbeid etter oppretting

    Hvis styret vedtar at det systematiske kvalitetsarbeidet etter oppretting fortsatt ikke er tilfredsstillende, kan NOKUT bestemme at institusjonen mister retten til å få behandlet søknader om akkreditering av institusjonen eller nye studietilbud. Kunnskapsdepartementet kan trekke tilbake akkrediteringsmyndighet for institusjoner som har myndighet til å akkreditere studietilbud selv.

    Institusjoner som har fått vedtak om ikke tilfredsstillende kvalitetssystem og kvalitetsarbeid etter oppretting kan kreve nytt tilsyn ett år etter vedtaket. Hvis NOKUT vurderer at forholdene da er tilfredsstillende, får institusjonen igjen mulighet til å søke om akkreditering og/eller myndigheten til å akkreditere studietilbud selv.


Utvikling av metodikken for NOKUTs periodiske oppfølging

  • Kravet om at alle universiteter og høyskoler skal ha interne systemer for kvalitetssikring har vært gjeldende siden NOKUT ble opprettet i 2004.

    Siden den gang har NOKUT gjennomført tre runder med periodisk oppfølging av institusjonenes kvalitetssystem og kvalitetsarbeid. Metodikken har gradvis utviklet seg fra å kontrollere at systemene var etablert, til å vurdere hvordan de fungerer i praksis, og videre til å legge større vekt på læring og erfaringsdeling mellom institusjonene.

    Samtidig som både regelverket og metodikken har vært i utvikling, har det vært kontinuitet i virkemiddelet: Institusjonene har hatt ansvar for kvaliteten i egne utdanningstilbud, og oppfølgingen har bygget på sakkyndige vurderinger, institusjonsbesøk og offentlige rapporter. Oppfølgingen har vært syklisk, i tråd med kravene i universitets- og høyskoleloven og de europeiske standardene og retningslinjene for kvalitetssikring (ESG), og NOKUT har hatt myndighet til å pålegge retting og ilegge reaksjoner. Dette har vært uendret siden 2004.

  • Før den fjerde runden med periodisk oppfølging har Kunnskapsdepartementet gjort justeringer i regelverket og NOKUT har videreutviklet metodikken. Metodeutviklingen bygger på et bredt kunnskapsgrunnlag og over 20 års erfaring.

    Hva har NOKUT gjort?

    • Innhentet tilbakemeldinger fra sektoren og aktører med høy kompetanse på nasjonalt og internasjonalt kvalitetsarbeid.
    • Gjennomgått innspill fra relevante interessenter, som ENQA, Riksrevisjonen, Kunnskapsdepartementet og Norsk studentorganisasjon.
    • Hentet inspirasjon fra europeiske kvalitetssikringsorganer, med vekt på mer tillitsbasert, tilpasset og utviklingsorientert metodikk.
    • Fulgt ESG-standardene, de europeiske retningslinjene for kvalitetssikring i høyere utdanning.

    Hva er nytt i den fjerde runden?

    I den fjerde runden er noen elementer kommet til, som imøtekommer internasjonal utvikling og styrker NOKUTs rolle som nasjonalt kvalitetsorgan. Den største endringen er at vi har lagt opp til en tydelig todeling av prosessen, med en tilsynsfase og en utviklingsfase.

    Samtidig har vi videreført og styrket elementer som har fungert godt, for eksempel

    • egenvurdering som en del av den periodiske oppfølgingen
    • gruppering av institusjonene for å legge til rette for erfaringsdeling
    • veiledning og arenaer for erfaringsutveksling
    • en forutsigbar og transparent prosess
    • tidlig dialog og medvirkning fra institusjonene i forberedelsen til tilsynet, blant annet knyttet til egenvurderingen


Tilbake til toppen av siden