Studentene er i hovedsak tilfredse, men flere svarer at de er mindre fornøyde med studiet sitt
For tiende gang har NOKUT spurt studenter ved norske høyskoler og universiteter om de er fornøyde med studieprogrammet de går på. Aldri før har de vært mindre tilfredse enn hva de er nå.
Rundt 28 000 studenter har svart på spørsmål om hvordan de opplever utdanningen sin. Fasiten er at nesten 7 av 10 studenter overordnet sett er fornøyde med studiene sine, mens litt mer enn 1 av ti er lite fornøyde.
– Den overordnede tilfredsheten med studiene har gått ned siden sist undersøkelse og er nå på det laveste nivået siden vi startet med Studiebarometeret. Samtidig er det viktig å understreke at studentene fortsatt i hovedsak er fornøyde med studiene sine. Det er også store variasjoner mellom studieprogrammer og utdanningsinstitusjoner, sier NOKUT-direktør Kristin Vinje.
Noe av nedgangen kan forklares ved at det er færre studenter som er svært fornøyde med studieprogrammene sine. Det er ingen tydelig negativ endring på de andre spørsmålene i undersøkelsen.
De mest fornøyde studentene finner vi på fysikk, arkeologi og geologi. I den andre enden av skalaen er sykepleie, lektorutdanning og grunnskolelærer.
Fornøyde sykepleierstudenter i Fredrikstad og Bodø
Studiebarometeret er et verktøy som institusjonene kan bruke i sitt eget kvalitetsarbeid, og derfor er resultatene på institusjons- og programnivå de mest interessante som utgangspunkt for å styrke kvalitetsarbeidet.
Ved enkelte utdanninger er studentene langt mer fornøyde nå sammenlignet med året før. Et godt eksempel på det er sykepleierstudentene ved Høgskolen i Østfold, studiested Fredrikstad. Det samme gjelder også for sykepleieutdanningen ved Nord universitet i Bodø. NOKUT-direktøren er imponert over grepene de har tatt ved de to utdanningene.
– Hensikten med Studiebarometeret er å gi utdanningsinstitusjonene og studieprogrammene informasjon om hvordan studentene vurderer studiene. På den måten får de vite hvor skoen trykker sånn at de kan ta grep og rette opp. Det har de klart ved sykepleierutdanningene i Fredrikstad og Bodø. Der jobber de systematisk med Studiebarometeret og har dialog med studentene om hvordan de kan løfte kvaliteten. Det gir resultater, noe som er veldig inspirerende, sier Vinje.
På landsbasis er arkitektur og fysikk utdanningstypene som har størst positiv endring. Studentene på disse utdanningene ble i stor grad påvirket av at de ikke kunne være på campus under pandemien, noe som ga negative utslag sist. Nå er tilfredsheten på et mer vanlig nivå.
Bedre sosialt og faglig læringsmiljø enn under pandemien
Under pandemien var det en nedgang i hvordan studentene vurderte det sosiale og faglige læringsmiljøet. Dette er et av områdene studentene er mer fornøyde med nå.
– Periodene med stengte campus og omfattende smitteverntiltak gjorde hverdagen vanskelig for mange studenter. Det er gledelig at det sosiale og faglige læringsmiljøet er bedre nå enn det har vært de siste årene, men det er fortsatt ikke helt tilbake på samme nivå som før pandemien, forklarer NOKUT-direktøren.
Synkende motivasjon over tid
Gjennom de ti årene NOKUT har gjennomført Studiebarometeret har studentenes motivasjon gradvis vært synkende. I 2014 og 2015 var det bare 6 prosent av studentene som rapporterte at de var ikke eller lite motiverte for studieinnsats, mot 13 prosent nå. Ser vi bort fra endringer i pandemiårene, er det ingen andre spørsmål hvor det er så store endringer over tid.
– Selv om 6 av 10 studenter svarer at de er motiverte, er det urovekkende at andelen som er umotiverte øker. Det er litt bedre nå enn under årene med pandemi, men jeg hadde håpet på et enda større positivt utslag. Det blir interessant å følge med på dette fremover, sier Vinje.
Mer tid brukt på betalt arbeid
De siste årene har studentene brukt mer tid på jobbing ved siden at studiene, dette har økt ytterligere. Mens gjennomsnittstudenten på heltidsprogrammer brukte 8 timer i uken på betalt arbeid i årene 2017 til 2020, så er antallet timer nå økt til 9,4.
– Økningen kommer både av at flere studenter er i arbeid og at studentene i arbeid jobber flere timer enn tidligere. To mulige årsaker til økningen er den lave arbeidsledigheten og den høye inflasjonen, sier Vinje.
Les rapporten Studiebarometeret 2022 – Hovedtendenser (pdf)
Fra venstre: Ordstyrer Peter Brandstrup, visedekan utdanning Trine Waaktaar og student Karl Henrik Storhaug Reinås (begge fra det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO).
Panelet (fra venstre): Ordstyrer Peter Brandstrup, NSO-leder Maika Marie Godal Dam, NOKUT-direktør Kristin Vinje og viserektor for utdanning ved UiO Bjørn Stensaker.