NOKUT har igangsatt kvalitetsoppfølging av seks vitenskapelige høyskoler
14. januar gikk startskuddet for de seks vitenskapelige høyskolene som er i andre gruppe av NOKUTs fjerde runde med periodisk oppfølging av kvalitetsarbeid i høyere utdanning. 40 representanter fra de seks institusjonene møtte NOKUT for informasjon og samtaler.
– Startskuddet har gått, og vi er svært glade for å ta et nytt steg i den fjerde runden med periodisk oppfølging av kvalitetsarbeidet i høyere utdanning, NOKUTs hovedvirkemiddel i den eksterne kvalitetssikringen av universitetene og høyskolene i Norge. Denne gruppen med institusjoner rommer om lag 10 000 studenter fordelt på en rekke studietilbud på bachelor-, master og doktorgradsnivå, og i oppfølgingen vurderer vi institusjonenes arbeid med å sikre og videreutvikle kvaliteten i alle studietilbudene de tilbyr, sier avdelingsdirektør for høyere utdanning Hege Brodahl.
Institusjonene som nå skal gjennom periodisk oppfølginger:
- Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)
- Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO)
- MF vitenskapelig høyskole (MF)
- Norges Handelshøyskole (NHH)
- Norges idrettshøgskole (NIH)
- Norges musikkhøgskole (NMH)
Disse er i samme gruppe fordi de har en del institusjonelle fellestrekk som vil gi et godt grunnlag for erfaringsdeling på tvers av institusjonene. Ved å dele erfaringer og utfordringer kan institusjonene lære av hverandre og eventuelt utvikle gode løsninger sammen. Dette er en sentral del av NOKUTs mål om å bidra til kvalitetsutvikling.
– Ved å gruppere institusjonene på denne måten ønsker vi å støtte opp om den unike delingskulturen vi har innen UH-sektoren i Norge. Dette bidrar til å styrke kvalitetsutviklingen på tvers, sier Brodahl.
Utviklingsorientert metodikk – forankret i ESG
NOKUT har gjennomført periodisk oppfølging av høyskolene og universitetene i tre runder. I denne fjerde runden benytter NOKUT en enda mer utviklingsorientert metodikk enn tidligere, forankret i de europeiske standardene og retningslinjene for kvalitetssikring i høyere utdanning (ESG).
– Arbeidet bygger på norske krav til kvalitetsarbeid, men er også forankret i europeiske prinsipper for kvalitetssikring innen det europeiske utdanningsområdet for høyere utdanning. Dette bidrar til å sikre kvalitet og skape tillit til norsk høyere utdanning – nasjonalt og internasjonalt, forklarer Brodahl.
Hege Brodahl, avdelingsdirektør for høyere utdanning
Kontroll og utvikling
Oppfølgingen består av to faser: først et tilsyn der NOKUT vurderer om institusjonens kvalitetssystem og kvalitetsarbeid oppfyller kravene, deretter en utviklingsfase som skal styrke og videreutvikle kvalitetsarbeidet utover minimumskravene.
Første fase av oppfølgingen, tilsynet, tar utgangspunkt i universitets- og høyskoleforskriftens §§ 1-7 og 1-8. Gjennom en egenvurdering vurderer institusjonene selv hvordan de sikrer og videreutvikler kvaliteten i studietilbudene støttet av originaldokumentasjon fra kvalitetsarbeidet.
I denne første fasen er det sakkyndige komitéer som vurderer institusjonenes kvalitetssystem og kvalitetsarbeid på oppdrag fra NOKUT, og de ser blant annet etter rutiner og prosesser, forankring i ledelsen og involvering av fagmiljøene. Målet er å styrke kvaliteten til beste for studentene og samfunnet.
Den periodiske oppfølgingen handler både om å vurdere status på kvalitetsarbeidet og om å gi institusjonene innsikt og mulighet til refleksjon for å videreutvikle kvalitetsarbeidet sitt.
Fase to omtales som utviklingsfasen. I denne delen av oppfølgingen må institusjonene enten rette opp mangler i sitt systematiske kvalitetsarbeid og/eller få mulighet til å gjennom et utviklingsprosjekt til å videreutvikle kvalitetsarbeidet sitt utover minimumskravene.
Det er institusjonene selv som velger tema for sitt eget utviklingsprosjekt. En slik fase er i henhold til ESG som understreker at også de tiltakene institusjonene gjør med bakgrunn i rapporten fra de sakkyndige skal følges opp.
– Kvalitetssystemet og kvalitetsarbeidet skal være egnet til å sikre og videreutvikle utdanningskvaliteten og bidra til kvalitetskultur blant ansatte og studenter. Vi forventer ikke like løsninger overalt, men løsningene må oppfylle kravene som stilles til dette arbeidet, understreker Brodahl.
Tidslinjen fremover
Oppfølgingen av gruppe 2 følger denne tidsplanen:
- Januar: Oppstartsmøte
- Vår 2026: Institusjonene arbeider med egenvurdering
- Mai: Institusjonene leverer egenvurdering og dokumentasjon til NOKUT
- Høst 2026: Institusjonsbesøk
- Vår 2027: Tilsynsrapport og vedtak i NOKUT styre
- Etter våren 2027: Erfaringsdeling og utviklingsprosjekt ved institusjonene