Må du ha mastergrad for å få jobb?
Det var spørsmålet da Dagsnytt atten inviterte NOKUT, NHO og Universitetet i Oslo til debatt fredag 26.
Bakgrunnen var en rapport der NOKUT har undersøkt hva ansatte, studenter og arbeidslivet mener om arbeidslivsrelevansen til bachelorgrader innenfor noen disiplinfag som statsvitenskap, sosiologi, historie og biologi.
Undersøkelsen avslører at det er få som mener at det er noe i veien med innholdet i bachelorgraden. Likevel svarer et stort flertall av både studentene og de ansatte at det er vanskelig å konkurrere i arbeidsmarkedet med "bare" en bachelorgrad. Oppfatningen er at for å få relevant jobb så må disse kandidatene ta en mastergrad. Denne oppfatningen forsterkes når vi snakker med arbeidslivet – spesielt det offentlige – som svarer at de rekrutterer masterkandidater utfra tanken om at det er de "beste kandidatene".
I studio på fredag bekreftet representanten fra NHO at det kan være en viss automatikk hos arbeidsgivere i ansettelsen av masterkandidater – for sikkerhetsskyld, og at det det å ansette bachelorkandidater kan være et usikkert valg fordi de ikke helt vet hva de får.
Arbeidsgivere må ansette den kandidaten som passer best til å utføre de arbeidsoppgavene som jobben krever, men det er ikke nødvendigvis slik at lang utdannelse er det som skal til. Å ansette en bachelorkandidat vil kanskje innebære at arbeidsgiver må ta litt mer ansvar. Til gjengjeld er kandidaten antakelig langt mer formbar enn de som har spesialisert seg. Som representanten for NHO sa det på fredag: – Næringslivet er en enorm læringsarena. Har du de nødvendige metodekunnskapene vil fagkunnskapen komme i jobben. Vi håper enda flere er bevisste på nettopp dette når de ansetter, ikke bare privat næringsliv, men også det offentlige.
Universitetene og høyskolene bærer også et ansvar. De må hjelpe bachelorstudentene til å vite hva de kan brukes til. Institusjonene må dessuten hjelpe arbeidslivet til å vite hva kandidatene kan, og de må samarbeide med arbeidslivet om å bruke kandidatene. Dette kan gjøres på flere måter:
- Vise studentene relevansen på arbeidet sitt, enten gjennom å fortelle dem det eller ved å la dem jobbe med virkelighetsnære oppgaver.
- Snakke mer med arbeidslivet, og la dem bli kjent med utdanningene gjennom samarbeid.
- Arbeidslivet må spørre seg hva de trenger og om en bachelorkandidat kan fylle denne rollen. De er en læringsarena og trenger ikke nødvendigvis fiks ferdige kandidater.
Hverken arbeidslivet eller utdanningen taper på å gjøre dette. Det verste som kan skje er at bachelorgraden blir bedre og mer arbeidslivsrelevant.