Nasjonal eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi (AFB)

Nasjonal eksamen i emnet anatomi, fysiologi og biokjemi arrangeres to ganger årlig (i april og i desember) for rundt 6 000 sykepleiestudenter på 13 institusjoner og ca. 30 studiesteder. I 2026 gjennomføres deleksamen 22. april og 16. desember.

Nasjonal deleksamen i AFB: 22. april 2026

Eksamen i AFB blir avholdt 22. april, kl. 09.00–13.00. Dette er en digital skoleeksamen på 4 timer. Den blir gjennomført i Inspera eller WISEflow. Alle oppgaver er forankret i Læringsutbyttebeskrivelse og faginnhold for anatomi, fysiologi og biokjemi studieåret 2025–2026 (pdf). 

  • Digital eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi er en individuell eksamen.
  • Oppgavesettet inneholder tekstoppgaver og flervalgsoppgaver.
  • Du kan gå fram og tilbake mellom oppgavene i de timene du har til rådighet.
  • Du kan markere oppgaver du ønsker å gå tilbake til.
  • Du disponerer tiden selv.
  • Det er ikke satt noen grense for hvor mye tid du kan bruke på den enkelte oppgaven.
  • Det blir ikke gitt minuspoeng for feil svar.
  • Det er ikke tillatt med hjelpemidler.

Vi anbefaler alle studenter å repetere og øve med gamle eksamensoppgaver:


Til deg som skal ta eksamen

  • Alle studenter som har en funksjonsnedsettelse eller en sykdom som gir vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen kan søke om tilrettelagt eksamen ved institusjonen de studerer ved.

  • For å ta nasjonal deleksamen må du være oppmeldt til eksamen på en institusjon som gjennomfører denne eksamen. Oppmelding til både ordinær eksamen og kontinuasjonseksamen foregår på samme måte som andre eksamener ved din institusjon.

    Både frist for oppmelding til eksamen, regelverk knyttet tillatt antall forsøk på eksamen og krav til progresjon i studiet, reguleres av regelverket til din institusjon. Vi følger hver enkelt institusjons regelverk og rutiner.

    Har du spørsmål knyttet til oppmelding, ta kontakt med studieveileder eller eksamenskontoret ved din institusjon.

  • Besvarelsene blir sensurert av et nasjonalt sensorkorps i regi av NOKUT, bestående av fagpersoner fra hele landet. Hver besvarelse sensureres av to sensorer. De vil være organisert slik at de arbeider sammen med kollegaer fra andre institusjoner. Sensorene kjenner hverken kandidatenes identitet eller institusjonstilknytning. Slik vil sensuren i størst mulig grad være bredt kalibrert og upåvirket av annet enn besvarelsesteksten i seg selv. Sensorene møtes også for å diskutere vurderinger og sette karakterer.

  • Samme dag som sensurfrist, får du tilgang til detaljert poenggiving på din besvarelse. Dette finner du i eksamenssystemet du tok eksamen i. Detaljert poenggiving, i tillegg til sensorveiledningen, utgjør din begrunnelse for karakter (sensurvedtaket).

    Ettersom sensorveiledningen er tilgjengelig på NOKUTs nettsider, og du finner besvarelsen din og poenggivingen i eksamensverktøyet ditt, trenger du ikke be om begrunnelse. Lenker til eksamensverktøyen er de samme som når du tar eksamen. Du logger deg også inn på samme måte.

    Når en karakter bestemmes, er det på bakgrunn av en samlet vurdering av: poengsum, helhetsinntrykket av besvarelsen, samt kvalitative beskrivelser av symbolene A til F (Universitets- og høgskolerådet, 2004). Sensorene bruker faglig skjønn i samspill med sensurveiledningen, og det vil derfor kunne være litt variasjon i gitt poeng per deloppgave. Dette gir også studenten et transparent bilde av hvordan en besvarelse sensureres med to sensorer som til slutt gjør en samsensur hvor de blir enig om resultatkarakter.

    Det vil derfor være en samlet poengskår (summert opp fra poeng per deloppgavene) fra både sensor A og en samlet poengskår fra sensor B. Disse er ikke nødvendigvis like. Både poeng og karakter settes av hver enkelt sensor først. Om karakter ikke samsvarer, må sensorene ta en prat og bli enige om endelig karakter. Endelig karakter er da et resultat av at sensorene har snakket sammen. Vi krever ikke at sensorene blir enige om poeng per oppgave, men at de er enige om karakter. Merk dere at sensorveiledningen ikke er en fasit, og det er sensorers faglige vurdering som avgjør resultatkarakteren. Det er karakteren som er det endelige sensurvedtaket – ikke poengsummen.

    Om du har flere spørsmål om hvordan du ser begrunnelsen din, kan du ta kontakt eksamenskontoret ved din institusjon.

  • Klagerett følger universitets- og høyskolelovens § 11-9 og § 11-10. Både klage på karakter og klage på formelle feil ved eksamen, rettes til eksamenskontoret ved din institusjon. 

    Ved klage på karakter vurderes besvarelsen av to nye sensorer, helt uavhengig av den opprinnelige vurderingen. Klagesensorene har ikke hatt tilgang til tidligere karakter eller poenggivning, og deres vurdering er endelig. I henhold til forvaltningsloven § 28 kan ikke resultatet av en klagesensur påklages. 


Hvorfor nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi?

Nasjonal deleksamen ble innført for å bidra til likeverdige og forsvarlige helsetjenester gjennom et felles faglig grunnlag i sykepleierutdanningen. Anatomi, fysiologi og biokjemi utgjør et kjerneområde i utdanningen og er avgjørende for å forstå menneskekroppens oppbygning og funksjon, samt for å vurdere pasienters behov og helsetilstand på en trygg og faglig forsvarlig måte.

Før deleksamen ble etablert, var det betydelig variasjon mellom studiestedene når det gjaldt resultater, undervisningspraksis, prioriteringer og eksamensformer (Kyte, Kleiven og Elzer, 2009). Nasjonal deleksamen ble derfor utviklet for å sikre et felles forventet kunnskapsnivå og en lik vurdering av studentenes kompetanse. Dette understøttes også av nasjonale læringsutbyttebeskrivelser og felles beskrivelse av faginnholdet i anatomi, fysiologi og biokjemi for bachelor i sykepleie, som ble utviklet etter innføringen av nasjonal deleksamen.