Mål 1: Norsk høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning har god kvalitet

Innholdsfortegnelse     Last ned årsrapporten i pdf

Innhold på denne siden

 

Dette målet har to styringsparametere, som vi bruker for å vurdere den overordnede måloppnåelsen:

  1. Kvalitetsarbeid som sikrer og videreutvikler kvalitet på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå
  2. God tilgang til kunnskap om kvalitet gjennom veiledning og erfaringsdeling

Vurderingen for 2025 er at NOKUT har bidratt til å sikre og videreutvikle kvaliteten i norsk høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning gjennom et bredt sett av eksterne kvalitetssikringsaktiviteter. Arbeidet med akkreditering, tilsyn, periodisk oppfølging, evalueringer og nasjonale eksamener har samlet sett bidratt til både kontroll og utvikling av kvalitet i sektoren. NOKUT har styrket sin rolle som et anerkjent kvalitetssikringsorgan i Europa gjennom aktiv deltakelse i internasjonale nettverk og fagfora, blant annet i ENQA. Samtidig har vi lagt stor vekt på veiledning, erfaringsdeling og kunnskapsutvikling, slik at institusjonene får bedre tilgang til relevant kunnskap om kvalitetsarbeid. Samlet vurderes målet som oppnådd der NOKUT har bidratt både til høy kvalitet nasjonalt og til økt transparens, læring og tillit i utdanningssystemet.

NOKUT skal være et anerkjent kvalitetssikringsorgan i Europa

Status

Resultatmålene er oppnådd


NOKUT ivaretar den internasjonale rollen gjennom aktiv deltakelse i relevante internasjonale nettverk. 

  • I 2025 har vi aktivt deltatt i relevante europeiske nettverk og arrangementer for å opprettholde og styrke vår internasjonale posisjon. Samlet sett styrker det internasjonale arbeidet NOKUTs omdømme som et kompetent kvalitetssikringsorgan og gir oss innspill til å videreutvikle våre nasjonale virkemidler.

    Hovedsamarbeidet i det internasjonale arbeidet for høyere utdanning er den europeiske paraplyorganisasjonen for alle kvalitetssikringsorganer i Europa, ENQA (The European Association for Quality Assurance in Higher Education). Denne høsten ble NOKUTs direktør valgt inn som visepresident i ENQAs styre, og vi deltar aktivt i relevante ENQA-arbeidsgrupper og konferanser og har også presentert faglig innhold på arenaer som European University Association og EAIR-forskerforum. I 2025 har vi også satt i gang arbeidet med å forberede neste ENQA-evaluering, som er i 2027/2028.

    NOKUT bidrar som Norges representant i arbeidet med å følge opp Bolognaprosessen (Thematic Peer Group C on Quality Assurance – TPG C QA), i Quality Audit Network (QAN) og i det nordiske nettverket for kvalitetsorganer (NOQA). Vi har samarbeidet tett med tilsvarende organer i Sverige og Danmark. Gjennom utveksling av erfaringer fra arbeidet med ekstern kvalitetssikring med våre søsterorganer i Norden får vi innspill til vårt eget videreutviklingsarbeid knyttet til akkreditering, tilsyn og evaluering.

    NOKUT har på sin side hatt en rekke besøk fra ulike ambassader, universiteter, byråer og andre internasjonale kvalitetssikringsorganer som vil lære om hvordan ekstern kvalitetssikring foregår i Norge. Dette er en nyttig erfaringsutveksling også for NOKUT, der vi også får innspill som vi kan benytte i videreutvikling av våre egne virkemidler.

  • NOKUT har som ambisjon å ha flere ansatte med sertifisering som ENQA-ekspert. ENQA-ekspertene må gjennom en omfattende opplæring i de europeiske standardene og retningslinjene for ekstern kvalitetssikring av høyere utdanning (ESG)* innen det europeiske utdanningsområdet (EHEA)**. De opparbeider seg tung kompetanse om andre kvalitetssikringsorganer, ESG-virkemidlene deres og hvordan de jobber. Kompetansen som ENQA-ekspertene tilegner seg, bidrar til å styrke NOKUTs interne arbeid med videreutvikling av våre virkemidler for ekstern kvalitetssikring, særlig knyttet til forståelse av ESG-standardene. I tillegg bidrar dette til å styrke NOKUT som en kunnskapsleverandør i sektoren og gjør oss i stand til å gi bedre råd til Kunnskapsdepartementet og bidra som en toneangivende aktør internasjonalt.

    I 2025 har én kollega bidratt som ENQA-ekspert i evalueringer av kvalitetssikringsorganene på Malta og i Danmark. Vi har også nominert en ny medarbeider til ENQAs ekspertpool.

    * The Standards and guidelines for quality assurance in the European Higher Education Area

    ** European Higher Education Area

  • Med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) etablerte Norge en fullstendig nivåstruktur som gjorde at alle utdanningskvalifikasjonene er plassert på ulike nivåer. NOKUT er nasjonalt kontaktpunkt for dette rammeverket. I 2025 har vi besvart henvendelser fra utdanningssektoren om nivåplasseringer og bruk av rammeverket, deltatt i dialog og møtefora med aktører i høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning for å styrke forståelsen og bruken av kvalifikasjonsrammeverket. Arbeidet har bidratt til økt forståelse for nivåbeskrivelser og standarder i utdanningssystemet og støttet arbeidet med kvalitet og transparens i norsk utdanning.

    NOKUT er også nasjonalt kontaktpunkt (NCP) for Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket (EQF) for livslang læring i Norge. Rammeverket skal legge til rette for mobilitet og livslang læring gjennom å bidra til sammenligning av kvalifikasjoner og kvalifikasjonsnivåer for å gjøre det enklere å forstå, sammenligne og anerkjenne kvalifikasjoner nasjonalt og internasjonalt. Som kontaktpunkt har vi bidratt til at sektor og samfunn forstår og bruker kvalifikasjonsrammeverket, og vi har lagt til rette for god dialog med nasjonale og internasjonale aktører og interessepartnere i utdanningssektor og arbeidsliv.

    I 2025 har vi utarbeidet og levert Norges landrapport til Det europeiske senter for utvikling av yrkesrettet opplæring (Cedefop). Arbeidet styrker transparens og sammenlignbarhet av norske kvalifikasjoner i Europa og støtter mobilitet for studenter og arbeidstakere. Vi har også deltatt i arbeid i regi av Nordisk råd for livslang læring om validering, rammeverk og veiledning, og vi har vært aktive i det nordiske EQF-nettverket og formøter til EQF Advisory Group sammen med Kunnskapsdepartementet. Deltakelsen har bidratt til erfaringsdeling og koordinering på tvers av Norden og Europa og bidrar til å sikre norske perspektiver i utviklingen av EQF og NKR.

NOKUTs eksterne kvalitetssikringsaktiviteter sikrer god kvalitet

NOKUT har en bred portefølje av virkemidler som vi benytter i vår eksterne kvalitetssikring av høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning. Kvalitetssikringsaktivitetene er utformet slik at de skal bidra til kontroll og utvikling i institusjonene og sikre god kvalitet. Gjennom våre eksterne kvalitetssikringsaktiviteter skal vi dekke større deler av sektoren fremover.

De eksterne kvalitetssikringsaktivitetene er:

  1. Akkreditering
  2. Risikobaserte tilsyn med vilkårene for akkreditering, kvalitetsarbeid og økonomisk tilsyn
  3. Periodisk oppfølging av kvalitetsarbeid innen høyere utdanning
  4. Tematiske analyser og andre analyser
  5. Utdanningsevalueringer
  6. Nasjonal eksamen
  7. Veiledning og erfaringsdeling
  8. Kontroller innen økonomiforvaltning

Status

Resultatmålene for akkreditering er oppnådd
Resultatmålene for tilsyn er delvis oppnådd
Resultatmålene for periodisk oppfølging, tematiske analyser,
utdanningsevalueringer, nasjonal eksamen, veiledning og
erfaringsdeling og kontroller innen økonomiforvaltning er
oppnådd

Akkreditering

Ved inngangen til 2025 hadde vi store restanser innen akkrediteringer. Som følge av økt bemanning, tydelige prioriteringer og en mer effektiv saksflyt styrket vi innsatsen for akkreditering av fagskoleutdanninger og utdanninger på bachelor- og masternivå. Dette førte til en markant økning av vedtak og følgelig en betydelig nedgang i restanser. Restansen omfatter både søknader som er under arbeid og søknader som er i kø.

Høyere yrkesfaglig utdanning

  • Per 1. januar 2025 hadde vi en restanse på 114 søknader. NOKUT har fått tilført økte midler for å få ned søknadskøen som har bygd seg opp siden 2020, og vi har brukt mye ressurser for å behandle søknader om akkreditering av høyere yrkesfaglig utdanning. Vi har ansatt nye medarbeidere og satt inn tiltak for å effektivisere søknadsbehandlingene.

    Vi har lykkes med å få ned køen, og ved utgangen av 2025 hadde vi en restanse på 64 søknader, hvorav saksbehandlingen var igangsatt for 24 av disse søknadene. Reduksjonen i restansen er et resultat av at vi har behandlet flere søknader og at flere fagskoler har fått innvilget fagområdeakkreditering og dermed trukket tidligere søknader om akkreditering av studietilbud.

    Det kom inn 30 nye søknader om akkreditering av fagskoleutdanning i 2025. Disse søknadene inngår i tallet for restanse. Både i 2023 og 2024 mottok vi et høyt antall søknader som bidro til økt restanse med økte saksbehandlingstider. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2025 har derfor vært høy, men etter igangsatte tiltak ser vi effekten gjennom en tydelig nedgang i saksbehandlingstiden mot slutten av året. Året som helhet hadde en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 632 dager, mens den i 3. tertial var sunket til 571 dager.

    Figur F8 gir en oversikt over antall mottatte søknader om akkreditering av studietilbud innenfor høyere yrkesfaglig utdanning de tre siste årene. For hvert år vises også de ulike utfallene som søknadsbehandlingen har gitt. Figur F9 gir en oversikt over de 14 nye studietilbudene som har fått akkreditering i 2025. Samtlige av disse er nettbaserte studier.

    Figur 8 og figur 9

  • NOKUT mottar og behandler søknader om akkrediteringer av hele fagområder. Antall søknader om fagområdeakkreditering har hatt en markant økning de senere årene, fra henholdsvis 2 søknader i 2021, 10 søknader i 2022 til 20 søknader i både 2023 og 2024. Behandling av søknader om fagområdeakkreditering er ressurskrevende, da prosedyren blant annet omfatter institusjonsbesøk. Arbeidet har samtidig stor effekt i sektoren i og med at institusjonene får fullmakt til å opprette egne studietilbud innen fagområder de har akkreditering for. Dette reduserer behovet for søknader om akkreditering av studietilbud til NOKUT og gir dermed mindre kø og raskere saksbehandling for øvrige søkere. NOKUT har derfor prioritert denne oppgaven høyt og har behandlet ferdig 19 saker i 2025. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for ferdigbehandlede søknader om fagområdeakkrediteringer var på 410 dager i 2025. I en av sakene trakk fagskolen søknaden etter at sakkyndige innstilte på avslag.

    Siden NOKUT har behandlet et økende antall søknader i 2025, har vi redusert restansen fra 30 søknader ved inngangen av året til 20 søknader per 1. januar 2026. Saksbehandlingen er igangsatt på 6 av disse søknadene. Til søknadsfristen 1. november 2025 mottok vi 9 nye søknader om fagområdeakkreditering som inngår i restansen.

    Figur F10 gir en oversikt over mottatte søknader om fagområdeakkrediteringer de tre siste årene. For hvert år vises også de ulike utfallene som søknadsbehandlingen har gitt. Tabell F11 gir en oversikt over de 9 nye fagområdene som har fått akkreditering i 2025.

    Figur 10 og 11


Høyere utdanning
NOKUT behandler søknader om akkreditering av studietilbud på bachelor-, master- og doktorgradsnivå og institusjonsakkreditering av høyskoler, vitenskapelige høyskoler og universiteter.

  • NOKUT behandler søknader om akkreditering av studietilbud fra institusjoner som ikke har myndighet til å akkreditere tilbudet selv, samt fra nye aktører som ønsker å bli en del av norsk høyere utdanning. Gjennom akkreditering av studietilbud bidrar NOKUT til å sikre kvaliteten i nye studietilbud ved institusjoner som ikke har egne fullmakter og kontrollerer inngangsporten for å kunne tilby høyere utdanning i Norge.

    NOKUT har de siste årene hatt en kø av søknader om akkreditering av studietilbud. I 2024 effektiviserte vi saksbehandlingsrutinene og styrket teamet som arbeider med akkreditering av studietilbud, noe som har gitt resultater i 2025. Per 1. januar 2025 hadde vi en restanse på 31 søknader og satte oss mål om å ferdigbehandle 15 søknader i 2025, samtidig som vi planla en ytterligere styrking av teamet. Videreutviklingen av rutinene sammen med den økte ressursinnsatsen ga gode gevinster, og i 2025 ferdigbehandlet vi 22 søknader. Ved årsskiftet hadde vi en restanse på 14 søknader, hvorav saksbehandlingen var igangsatt for 11 av disse med estimert vedtak i første halvdel av 2026.

    NOKUT fikk midler over revidert nasjonalbudsjett og ble pålagt å prioritere behandling av søknader knyttet til militære utdanningstilbud. Som en følge av dette startet vi umiddelbart opp saksbehandlingen av en akkrediteringssøknad fra Forsvarets høyskole. 

    Vi bidro i KDs regelverksarbeid og utviklet også en ny veileder til de nye kravene Kunnskapsdepartementet fastsatte for akkreditering av studietilbud 1. august. Målet med den nye veilederen er å effektivisere akkrediteringsarbeidet for alle parter gjennom å gi tydeligere støtte til søkere, institusjoner med akkrediteringsmyndighet samt NOKUTs sakkyndige og saksbehandlere.

    Figur F12 gir en oversikt over henholdsvis mottatte søknader om akkreditering av høyere utdanning, fordelt på studier på bachelorgradsnivå, studier på mastergradsnivå og studietilbud på doktorgradsnivå for de tre siste årene. For hvert år vises også de ulike utfallene som søknadsbehandlingen har gitt.

    Figur 12

    I 2025 har 10 av samlet sett 22 ferdigbehandlede søknader (akkreditert, avslått og trukket) om akkreditering av studietilbud for høyere utdanning, blitt avslått. For de fleste av disse vedtakene var årsaken enten at søknaden var uegnet for behandling av sakkyndige eller at søknadene klart ikke oppfylte vilkårene for akkreditering. I 2025 mottok NOKUT fem klager fra søkere som har fått avslag på søknadene sine eller hvor søknaden har blitt avvist. Alle klagene var fra nye aktører som har søkt om sine første akkrediteringer innen høyere utdanning. Ingen av klagene har fått medhold i NOKUTs klagenemnd.

    Figur F13 gir en oversikt over de 10 nye studietilbudene innenfor høyere utdanning som har fått akkreditering i 2025. Noen av studietilbudene er stedbaserte, noen er nettbaserte, noen er nettbaserte med samlinger og noen tilbys både nettbasert og stedbasert.

    Figur 13

  • Nytt regelverk for institusjonsakkreditering ble iverksatt 1. januar og 1. august 2025 på bakgrunn av endringer i forskrifter til universitets- og høyskoleloven. I 2025 har NOKUT derfor lagt ned betydelige ressurser i å utvikle nye veiledere for krav til akkreditering som høyskole og krav til akkreditering som universitet. Målet for de nye veilederne er at de skal være et godt hjelpemiddel for institusjonene samt for NOKUTs sakkyndige og saksbehandlere. I det nye regelverket er det innført institusjonsakkreditering som vilkår for statstilskudd, samt lempet på vilkårene for akkreditering som universitet. Med bakgrunn i dette og signaler fra sektoren forventer vi en markant økning i antallet søknader om institusjonsakkreditering de nærmeste årene. I 2025 har vi derfor startet arbeidet med å videreutvikle effektive saksbehandlingsrutiner og styrke kapasiteten innen institusjonsakkreditering.

    Per 1. januar 2025 hadde vi en restanse på 3 søknader. I løpet av året ferdigbehandlet vi én søknad slik vi hadde planlagt (Steinerhøyskolen, akkreditering som høyskole). De to andre søknadene har vi under behandling, begge med estimert vedtak i 2026 (Oslo Nye Høyskole, akkreditering som høyskole og Høgskulen på Vestlandet, akkreditering som universitet).

    Figur F14 gir en oversikt over henholdsvis mottatte søknader om institusjonsakkreditering de tre siste årene. For hvert år vises også de ulike utfallene som søknadsbehandlingen har gitt.

    Figur 14


Risikobaserte tilsyn med vilkårene for akkreditering, kvalitetsarbeid og økonomiske tilsyn

NOKUT har holdt det samlede antallet tilsyn på om lag samme nivå som i 2024. Vi har prioritert å styrke innsatsen på tilsynsarbeidet ved å forbedre metodikken som på sikt vil bidra til at vi kan gjøre flere tilsyn. Måloppnåelsen må ses over en lengre periode, der målet er å kunne gjennomføre flere og mer målrettede tilsyn.

Høyere yrkesfaglig utdanning

  • NOKUT har avsluttet ett risikobasert tilsyn med vilkår for akkreditering for en fagskoleutdanning. Tilsynet ble påbegynt i 2022, og fagskolen fikk pålegg om retting i desember 2022. NOKUT har vurdert dokumentasjonen på rettingen og konkludert med at flere akkrediteringskrav ikke var oppfylte. Som en effekt av tilsynsarbeidet fra NOKUT besluttet styret ved fagskolen å legge ned utdanningen.

    Vi er i gang med å vurdere mottatt dokumentasjon på retting for et annet påbegynt tilsyn med en fagskoleutdanning. Vi tar sikte på å ferdigstille dette tilsynet i starten av 2026. 

  • NOKUT fører tilsyn med fagskolers kvalitetsarbeid og at fagskoler oppfyller vilkårene for akkreditering. Vi åpner tilsyn ved mistanke om kvalitetssvikt, blant annet basert på bekymringsmeldinger.

    I 2025 har vi satt i gang et arbeid med å utvikle metode og prosedyre for tilsyn med fagskolenes kvalitetsarbeid. Vi legger vekt på å utvikle metode, prosedyre og rutiner som er effektive, transparente og tilpasset fagskolesektoren. Videre vil vi involvere sektoren i arbeidet og utforme en ny veileder for fagskolenes kvalitetsarbeid. Tilfredsstillende kvalitetsarbeid er ett av kravene som gjelder for å oppnå institusjonsakkreditering. For fagskoler som planlegger å søke institusjonsakkreditering, er det en forutsetning at det foreligger en oppdatert veileder for kvalitetsarbeid og at NOKUT har utviklet metode og prosedyre for målrettet tilsyn med kvalitetsarbeid.

  • De økonomiske tilsynene er risikobaserte, og det er særlig kravene til økonomiske disposisjoner, her blant annet reglene for utdelinger og disponering av tilskudd, som har vært utslagsgivende for valg av tilsynsobjekter. Tilsynene har en korrigerende effekt ved at institusjonene retter opp brudd på lovverket, men NOKUT opplever også at de bidrar til økt regelverksforståelse hos tilsynsobjektene. Dette gir en merverdi for sektoren.

    I 2025 har vi åpnet tilsyn ved totalt fem fagskoler. I tillegg hadde NOKUT ved inngangen av året tre åpnede fagskoletilsyn. To tilsyn fra 2024 og tre av tilsynene som ble åpnet i 2025, ble lukket etter nærmere undersøkelser, hvorav tre endte med vedtak. Ett av tilsynene fra 2024 er svært omfattende og ressurskrevende og vil videreføres i 2026 sammen med to fra 2025.

    Vi ser at utviklingen i sektoren, hvor flere institusjoner slår seg sammen, innebærer transaksjoner av interesse for NOKUT. Som i fjor har vi også i år vært opptatt av å granske hvordan institusjonene gjennom internkontrollrutiner arbeider med å sikre etterlevelse av regelverket. Vi ser her at det er et forbedringspotensial blant flere av aktørene.

    NOKUT har også arbeidet med å justere tilsynsmetodikken vår. Formålet er å effektivisere de økonomiske tilsynene, øke dekningsgraden i sektor, og i større grad peile tilsynene inn mot de områdene vi vurderer at risikoen er størst. Dette arbeidet vil bli videreført i 2026.

  • Figur F15 viser ferdigstilte tilsyn for høyere yrkesfaglig utdanning. De økonomiske tilsynene og tilsyn med studietilbudsakkreditering er risikobaserte.

    Figur 15


Høyere utdanning

  • Kunnskapsdepartementet har i 2025 fullført arbeidet med regelverket som regulerer utdanningskvalitet innen høyere utdanning, og NOKUT har derfor ikke prioritert å sette i gang risikobaserte tilsyn med utdanningskvalitet innen høyere utdanning i 2025. NOKUT har konsentrert arbeidet sitt rundt implementering av nytt regelverk og videreutvikling av metodikken for risikobaserte tilsyn. Dette gjør det mulig med mer målrettede tilsyn fremover som i større grad peiles inn mot de områdene hvor vi vurderer at risikoen er størst. Med dette har vi beredt grunnen for å igangsette risikobaserte tilsyn med utdanningskvalitet.

  • Kunnskapsdepartementet har delegert myndighet til og ansvar for å føre tilsyn med økonomi og regelverksetterlevelse ved private fag- og høyskoler og studentsamskipnader til NOKUT. Hovedformålet med de økonomiske tilsynene er å kontrollere at offentlige tilskudd og studentenes egenbetaling benyttes til den akkrediterte utdanningen og innenfor lovens formål. De økonomiske tilsynene er egnet til å avdekke og korrigere brudd på regelverket som de private institusjonene skal etterleve, slik som rettsstridig bruk av tilskuddsmidler og studentenes egenbetaling. Som våre øvrige tilsyn utgjør de økonomiske tilsynene også en viktig arena for kunnskapsoverføring og veiledning.

    NOKUT har i 2025 videreført tilsynet ved én høyskole. Dette er et omfattende og ressurskrevende tilsyn med komplekse problemstillinger som vi vil arbeide videre med også i 2026. De økonomiske tilsynene med høyskolene har, som tilsynene med institusjonene innenfor høyere yrkesfaglig utdanning, til formål å både korrigere brudd på regelverket og bidra til økt regelverksforståelse og bedre økonomisk styring.


Bekymringsmeldinger

Bekymringsmeldingene er en kilde til informasjon om tilstanden ved institusjonene og kan gi indikasjoner på manglende regelverksetterlevelse. NOKUT vurderer i hver enkelt sak om det må iverksettes tiltak overfor den aktuelle institusjonen. De fleste bekymringsmeldingene håndteres ved at vi veileder institusjonen det gjelder. I noen tilfeller ber vi den aktuelle institusjonen om en nærmere redegjørelse. Disse forklaringene bidrar til å avklare om det er nødvendig med ytterligere tiltak fra NOKUTs side, og institusjonene får mulighet til å rette opp mulige mangler.

Bekymringsmeldingene vi mottar, inngår som en av flere kilder i metodikken "Kunnskapsbasert virkemiddelbruk" som omtales under "Eksterne effekter av metodeutvikling".

  • Vi mottok 43 bekymringsmeldinger i 2025 og har fulgt opp 40 av disse. Bekymringsmeldingene gjelder 18 navngitte fagskoler og en sak hvor fagskolens navn ikke er kjent. Det var to meldinger som ikke omhandlet fagskole.

  • I 2025 har vi mottatt 52 bekymringsmeldinger og har fulgt opp alle. Bekymringsmeldingene gjelder 20 navngitte høyskoler og universiteter. Det var ingen meldinger som ikke omhandlet universiteter og høyskoler.


Periodisk oppfølging av kvalitetsarbeid innen høyere utdanning

I den periodiske oppfølgingen gjennomfører NOKUT tilsyn med institusjonenes kvalitetssystem og kvalitetsarbeid samt stimulerer til videreutvikling.

Det skal ikke gå mer enn åtte år mellom hver periodisk oppfølging ved den enkelte institusjon (jf. universitets- og høyskoleforskriften), og NOKUT er i ferd med å fullføre den tredje runden med periodisk oppfølging samtidig som den fjerde runden er i gang.

  • I 2025 publiserte vi tre tematiske analyser av funnene fra den tredje runden: en hovedrapport med resultater for alle 48 HU-institusjoner, en rapport om funn ved høyskoler uten selvakkrediteringsmyndighet og en særskilt rapport om bruk av kunstig intelligens i analysearbeidet (se avsnittet om Tematiske analyser for utdyping).

    Vi gjennomførte også fem opprettingstilsyn ved høyskoler som i 2024 fikk mangler i kvalitetsarbeidet. Påleggene har ført til videreutvikling av kvalitetsarbeidet ved alle fem, men kvalitetsarbeidet ved to høyskoler ble likevel vurdert til ikke-tilfredsstillende og ble ilagt søknadskarantene for søknader om akkreditering av institusjonen eller nye studietilbud. Ved utgangen av 2025 har vi fem åpne opprettingstilsyn fra den tredje runden som skal fullføres i 2026.

  • Vi har i 2025 satt i gang NOKUTs fjerde runde med periodisk oppfølging som skal gå frem til 2033.  I den fjerde runden har vi dreid metodikken mer mot egenvurdering og utvikling og har lagt opp til en mer målrettet innhenting av primærdokumentasjon. Denne metodikken er mer i tråd med standardene i ESG og den internasjonale utviklingen innen ekstern kvalitetssikring, da den er mer utviklingsorientert og retter seg mer mot institusjonsnivå og mindre mot programnivå.

    1. januar 2025 trådte et forenklet regelverk i kraft, og NOKUT publiserte ny veileder for krav til kvalitetssystem og kvalitetsarbeid. Målet er en veileder som støtter institusjonene, NOKUTs sakkyndige og saksbehandlere i det systematiske kvalitetsarbeidet. Oppfølgingen i runde fire består av en tilsynsfase og en utviklingsfase.

    Først ut i runde fire var Høgskulen på Vestlandet, Nord universitet, Universitetet i Innlandet, Universitetet i Sørøst-Norge og VID vitenskapelige høgskole. Alle institusjonene er flercampusinstitusjoner og er nylig blitt universiteter eller har universitetsambisjoner.  Institusjonene huser til sammen nesten 69 000 studenter på studietilbud på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. I begynnelsen av 2025 ga NOKUT veiledning og fasiliterte arenaer for erfaringsdeling. Før sommeren sendte institusjonene inn egenvurderingen og dokumentasjon på oppfyllelse av krav til kvalitetssystem og kvalitetsarbeid. Ett av målene for den nye metodikken var å redusere dokumentasjonsmengden til tilsynet, og for denne første gruppen av institusjoner er mengden med dokumentasjon de har sendt inn til tilsynet, mer enn halvert. Dermed oppfyller vi intensjonen i den nye metodikken. Det er vi svært godt fornøyd med, og tilbakemeldingene fra institusjonene er så langt gode.

    I siste halvdel av 2025 har NOKUT gjennomført institusjonsbesøk. Tilsynsfasen av den periodiske oppfølgingen skal fullføres og evalueres våren 2026 og avsluttes med en tilsynsrapport, men den periodiske oppfølgingen slutter ikke med rapporten fra tilsynsfasen. Etter tilsynsfasen går hver institusjon inn i en utviklingsfase hvor de skal jobbe med rådene og eventuelle pålegg gitt i tilsynsrapporten. 

    I 2025 har vi forberedt neste gruppe institusjoner som skal gjennom periodisk oppfølging: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, MF vitenskapelig høyskole, Norges Handelshøyskole, Norges musikkhøgskole, Kunsthøgskolen i Oslo og Norges idrettshøgskole. Alle er vitenskapelige høyskoler med tydelig enfaglig profil, encampus, og alle bortsett fra Norges Handelshøyskole (Bergen) er lokalisert i Oslo. Flere har ambisjoner om universitetsakkreditering. Til sammen har institusjonene rundt 9 700 studenter på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Den første fasen i den periodiske oppfølgingen starter i januar 2026.

  • Figur F16 viser tilsyn – eller periodisk oppfølging – som NOKUT har gjort av det systematiske kvalitetsarbeidet innenfor høyere utdanning de tre siste årene.

    Figur 16


Tematiske analyser

NOKUT skal jevnlig gjennomføre tematiske analyser av de eksterne kvalitetssikringsaktivitetene innen høyere utdanning for å møte kravene i de europeiske standardene for kvalitetssikring, ESG. De tematiske analysene skal inneholde analyser av resultatene av de eksterne kvalitetssikringsaktivitetene samlet for å identifisere trender, felles utfordringer og områder for forbedring i sektoren. Resultatene blir brukt som kunnskapsgrunnlag i NOKUTs erfaringsdeling og veiledning og i Kunnskapsdepartementets politikkutforming. Gjennomføring av tematiske analyser er en forutsetning for at NOKUT kan opprettholde sitt medlemskap i ENQA.

I 2025 har vi arbeidet med tematiske analyser om lærerutdanningene og om kvalitetsarbeidet i den tredje runden med periodisk oppfølging 2017–2024.

  • Vi har sammenfattet informasjon fra evalueringen av lektorutdanningene (LU), grunnskolelærerutdanningene (GLU) og kartleggingen av praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Formålet er å bidra til kvalitetsutvikling gjennom sammenstilling og spredning av kunnskap fra NOKUTs evalueringer. Prosjektet har tittelen Praksisstudiets integrasjon i lærerutdanningene og fokuserer på koblingen mellom undervisning og læring ved universitetet og praksisstudiet i skoleverket. Målet er å fremme praksisnær utdanning i lærerutdanningene ved å identifisere gode eksempler og utfordringer i samspillet mellom teori og praksis.

  • NOKUT har utarbeidet tre sammenhengende rapporter som belyser både faglige og metodiske problemstillinger knyttet til den tredje runden med periodisk oppfølging av kvalitetsarbeidet ved alle institusjonene. Nedenfor gir vi en kort oppsummering av rapportene og analysene som har undersøkt tre sentrale spørsmål:

    1. Hva er NOKUTs erfaringer og innsikter fra tredje runde med periodisk oppfølging?
    2. Hva har vært utfallet av tilsynene ved høyskoler uten selvakkrediteringsmyndighet?
    3. Hvordan kan kunstig intelligens brukes i analyser av datagrunnlaget?

    Hovedfunn viser at det foregår mye godt kvalitetsarbeid, og institusjoner som lykkes i arbeidet kjennetegnes gjerne ved at:

    • de har robuste, helhetlige kvalitetssystemer integrert i daglig drift
    • systemene fungerer som operative verktøy med klare roller og ansvar
    • de legger til rette for medvirkning og effektive tilbakemeldingssløyfer
    • kvalitetsarbeidet er strategisk forankret med målbare indikatorer

    Institusjonene med mangler hadde oftere kjennetegn som:

    • lite systematisk bruk av kvalitetssystemene og svak dimensjonering
    • vansker med å oppfylle krav om periodiske evalueringer og kontroll med akkrediteringskrav
    • svak kobling mellom kvalitetssystem og strategi
    • mangelfull kommunikasjon, mangelfullt samarbeid og dokumentasjon

    Funnene for de 16 høyskolene uten selvakkrediteringsmyndighet er at de i langt større grad hadde utfordringer med å oppfylle sentrale krav til kvalitetsarbeid i det nasjonale regelverket. De største utfordringene var knyttet til disse to bestemmelsene:

    • kravet om periodiske evalueringer av alle studietilbud
    • kravet om systematisk kontroll med at studietilbudene til enhver tid oppfyller kravene til akkreditering

    Hele 13 av 16 institusjoner i denne gruppen oppfylte ikke kravene til systematisk kontroll, mens 9 av 16 hadde mangler i arbeidet med periodiske evalueringer av studietilbudene. I de fleste tilfeller opptrådte disse manglene i kombinasjon.​

    Til sammenligning var det langt bedre etterlevelse i kvalitetsarbeidet blant de 32 institusjonene med akkrediteringsmyndighet. ​Her fikk 22 vedtak om tilfredsstillende, 7 om enkelte mangler og 3 om vesentlige mangler.

    Funn og årsaker til utfordringer hos høyskolene uten selvakkrediteringsmyndighet var:

    • lav kunnskap om regelverk
    • svak strategisk forankring av kvalitetsarbeidet
    • uformell praksis og rolleblanding
    • begrenset kapasitet og små fagmiljøer
    • historisk bakgrunn og institusjonell modenhet

    NOKUT vil fortsatt legge vekt på veiledning, erfaringsdeling og dialog med institusjonene, samtidig som prinsippene for ansvarsdeling i sektoren opprettholdes. Tiltak og anbefalinger til institusjonene i det videre kvalitetsarbeidet er å:

    • tilpasse kvalitetssystemene til institusjonenes størrelse og kapasitet, uten å svekke etterlevelse og dokumentasjon
    • styrke systematisk kontroll med studietilbud og sikre eksterne faglige perspektiver i evalueringene
    • bruke NOKUTs reviderte veileder aktivt som verktøy for å forstå og operasjonalisere kravene
    • diskutere strukturelle forutsetninger for bærekraftig kvalitet i små institusjoner


    Bruk av KI i analysene

    NOKUT testet en større språkmodell som støtteverktøy for å analysere de 48 tilsynsrapportene fra tredje runde med periodisk oppfølging. KI-modellen bidro til å strukturere store datamengder og identifisere mønstre i utfordringer og god praksis, mens manuell analyse ga dypere kontekstforståelse. Kombinasjonen av KI og manuell analyse ga den mest treffsikre tilnærmingen.

    Funnene viser at KI har potensial som analytisk støtte, men krever strukturert datagrunnlag, presise instruksjoner, fagkompetanse og menneskelig kvalitetssikring.

    Her kan du lese de tematiske analysene


Utdanningsevalueringer

Evalueringer av utdanningskvalitet er en del av NOKUTs arbeid med å sikre og fremme kvalitet i utdanning. Målet med evalueringene er å få frem kunnskap om kvaliteten i utdanningene, å bidra til kvalitetsutvikling, i tillegg til å legge til rette for læring, kartlegge utfordringer og gi råd om tiltak. NOKUT arbeider samtidig med flere ulike store evalueringer.

En utdanningsevaluering gir et mer nyansert bilde av kvalitet i utdanningen enn tilsyn, som primært setter søkelys på standardiserte krav. De gir utdanningene resultater som de kan bruke til å forbedre og utvikle kvaliteten i utdanningene, samtidig som institusjonenes ledelse og KD får nyttig styringsinformasjon. Dette er en del av Nasjonalt rammeverk for evaluering av kvalitet i forskning og høyere utdanning.

Per 31.12.2025 hadde vi tre pågående evalueringer, én mer enn årene før. I løpet av året ferdigstilte vi evalueringen av profesjonsstudiet i medisin. I tillegg hadde vi to evalueringer i oppfølgingsfase, hvorav oppfølgingen av lektorutdanningene ble avsluttet. Det samlede antallet studenter knyttet til evalueringene i 2025 var på rundt 24 000, som utgjør ca. 8 % av alle studenter i norsk høyere utdanning. Dette er en økning opp fra 18 600 studenter i 2024.

  • I februar leverte vi sluttrapporten fra NOKUTs evaluering av profesjonsstudiet i medisin (2023–2025). Dette er den første nasjonale evalueringen av medisinstudiet i Norge. Evalueringen ble koordinert med Forskningsrådets evaluering innenfor medisin og helse. Evalueringen tok for seg utvalgte sider ved utdanningskvaliteten, definert gjennom tre evalueringstemaer. Disse temaene ble valgt med bakgrunn i innspill fra utdanningsmiljøene ved UiO, UiB, UiT og NTNU og andre sentrale aktører om faktorer som utfordrer kvaliteten i disse utdanningene:

    1. Organisasjon, samarbeid og fagmiljøenes kompetanse: Evalueringen viser at medisinutdanningen er kompleks, med mange aktører og krevende samhandling. Fakultetene arbeider godt med organisering og tilpasning til helsevesenet, men det er fortsatt behov for bedre koordinering mellom universiteter og praksisarenaer. Manglende forpliktelser og ressurser i kommunene gjør det særlig utfordrende å sikre nok praksisplasser i primærhelsetjenesten.
    2. Undervisning, læring og vurdering: Evalueringen viser at medisinstudiene har varierte og gode undervisningsformer, men at forelesningene bør bli mer studentaktive og teknologibruken bør styrkes. Klinisk praksis fungerer godt, særlig i de desentraliserte løpene. Det er behov for tydeligere læringsmål, bedre samsvar mellom undervisning, vurdering og læringsutbytte samt en helhetlig eksamensstrategi som inkluderer både summativ og formativ vurdering. Systematisk bruk av tilbakemeldinger, vurderingsrammeverk og læringsanalyse anbefales for å sikre kvalitet og rettferdig vurdering.
    3. Læringsmiljø: Evalueringen viser at medisinstudentene generelt har et godt læringsmiljø med gode dialog- og støttestrukturer. Sentrale studiesteder tilbyr flere tjenester, mens desentraliserte løp gir tettere oppfølging og trygghet, men færre sosiale og praktiske tilbud. Økende studenttall skaper press på ressurser som praksisplasser og lokaler. Studentene trives og støtter hverandre, men tidspress, høy arbeidsbelastning og CV-bygging for å nå opp i konkurransen om LIS1-stillinger skaper stress, går ut over tiden mange studenter bruker på studiene og dermed også utdanningskvaliteten.

    Sentrale funn fra evalueringen viser at alle de fire studieprogrammene tilbyr utdanning av god kvalitet innenfor disse tre temaene, men også at kvaliteten utfordres av blant annet endringer i helsevesenet, kunnskapseksplosjonen i medisinfaget og økende studenttall.

    Sluttrapporten fra evalueringen ble lagt frem og diskutert på et arrangement på NTNU 14. mars, hvor fagmiljøene var godt representert. Funn fra evalueringen, for eksempel om utfordringer knyttet til LIS1 (Lege i spesialisering del 1) eller overbelastning av studieprogrammene, har senere blitt brukt i debatt om videreutvikling av medisinutdanningene, blant annet i flere innlegg fra fagmiljøene i ulike faglige tidsskrifter.

    Evalueringsrapporten er publisert på nettsidene våre. Her kan du lese mer om resultater og anbefalinger.

    I 2025 har vi også utarbeidet og publisert to analyserapporter fra surveyundersøkelser knyttet til denne evalueringen. Disse analysene kan leses her:

  • Lektorutdanningene ble evaluert i perioden 2020–2022. NOKUT følger opp institusjonenes arbeid med å videreutvikle kvaliteten på grunnlag av resultater og anbefalinger fra evalueringene i en toårsperiode etter at evalueringsrapporten er publisert. I januar i år publiserte vi en rapport som oppsummerer resultatene fra oppfølgingen.

    Et hovedfunn i evalueringen var at lektorutdanningene – blant annet fordi de ofte er organisert på tvers av universiteter eller høyskoler og praksisskoler og i tillegg på tvers av ulike disipliner, institutter og fakulteter – har utfordringer knyttet til samhandling mellom disiplinfag, profesjonsfag og praksis. Mange studenter opplever utdanningen som fragmentert og at de utvikler en svak profesjonstilhørighet.

    Oppfølgingsrapporten viser at institusjonene har arbeidet godt med å videreutvikle kvaliteten i lektorutdanningene basert på resultatene og anbefalingene fra evalueringsrapporten. Utdanningene er styrket på flere områder, særlig der evalueringen pekte på de største utfordringene: ledelse, organisering og samarbeid, helhet og sammenheng i utdanningene, studentenes lektoridentitet og tilhørighet samt nye lektorers kompetanse. Dette fremgår av institusjonenes gjennomgang av prioriterte områder og dokumenterte resultater fra arbeidet, blant annet gjennom video og NOKUTs oppfølgingsrapport:

    Evalueringen av lektorutdanningene er den første, og så langt den eneste, av NOKUTs evalueringer med dagens innretning der hele oppfølgingsperioden er avsluttet og der effektene i form av kvalitetsutvikling derfor kan dokumenteres. Evalueringene av grunnskolelærerutdanningene (evalueringsrapport publisert i 2024) og profesjonsutdanningene i medisin (evalueringsrapport publisert i 2025) følges nå opp på samme måte.

  • I 2025 har vi startet opp arbeidet med tre nye evalueringer. Disse er alle innenfor det humanistisk-samfunnsvitenskapelige fagområdet (HUMSAM) og koordineres med Forskningsrådets fagevaluering av HUMSAM-forskning, i tråd med det nasjonale rammeverket for evaluering av norsk forskning og høyere utdanning. De tre evalueringene er:

    1. Evaluering av erfaringsbaserte masterprogrammer i ledelse (executive mastere) omfatter elleve studieprogrammer ved like mange institusjoner. Evalueringen konsentrer seg om to hovedtema:

      – Forskningsbasert og erfaringsbasert utdanning, som inkluderer programdesign, pedagogisk modell, undervisning, læringsaktiviteter og vurdering.
      – Studentenes avsluttende selvstendige arbeid (masteroppgaven), der komiteen vurderer kvaliteten på oppgavene med fokus på metodebruk, selvstendig analyse og refleksjon, bruk av forsknings- og erfaringskunnskap samt relevans for arbeidslivet.

    2. Evaluering av journalistikkutdanningene omfatter alle utdanninger i Norge: syv bachelorprogrammer og tre masterprogrammer ved til sammen syv institusjoner. Evalueringen konsentrerer seg om to hovedtema:

      – Relevant og oppdatert, som inkluderer pensum, emneportefølje, metode, forskningstilknytning og læringsutbytte
      – Samspill mellom teori og praksis

    3. Evaluering av rettsvitenskap omfatter alle programmer som gir grad i rettsvitenskap: seks bachelorprogrammer, fire toårige masterprogrammer og tre femårige masterprogrammer ved til sammen ni institusjoner. Evalueringstemaene fastsettes vinteren 2026

    Evalueringene pågår i to år fra temaene fastsettes i et publisert evalueringsmandat til sluttrapporten offentliggjøres. Evalueringen av erfaringsbaserte masterprogrammer i ledelse og journalistikkutdanningene ferdigstilles høsten 2027, og evalueringen av rettsvitenskap vinteren 2028.


Nasjonal eksamen

NOKUT har ansvar for obligatoriske nasjonale eksamener i utvalgte fag. Eksamenene innenfor et emne eller fag gjelder for alle studenter innen spesifikke utdanninger. Formålet er å gi ekstern kvalitetssikring som bidrar til økt tillit til utdanningene i samfunnet og sikre at studentene har et minimumsnivå av kompetanse på sentrale områder.

    • Anatomi, fysiologi og biokjemi – to årlige eksamener for sykepleierutdanningen ved 13 institusjoner.
    • Matematikk – to årlige eksamener for grunnskolelærerutdanningene 1–7 og to for 5–10, begge ved 12 institusjoner.
    • Rettsanvendelse i barnevernsfaglig arbeid – to årlige eksamener ved 13 institusjoner.

    Nasjonal eksamen i matematikk i grunnskolelærerutdanningene ble innført for å bidra til å sikre høy kvalitet i matematikkfaget blant lærere, med bakgrunn i vedvarende svakheter i norske skoleelevers ferdigheter i matematikk. Nasjonal eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi i sykepleieutdanningen ble innført med bakgrunn i behovet for likeverdige og forsvarlige helsetjenester innenfor en faglig grunnleggende del av sykepleien. Nasjonal eksamen i rettsanvendelse i barnevernet ble innført med bakgrunn i avdekkede svakheter i tjenestene og de alvorlige konsekvensene dette kan medføre for borgernes rettssikkerhet.

    Nasjonal eksamen skal sette en felles faglig standard innenfor disse sentrale områdene av utdanningene. Faggrupper ved institusjonene samarbeider om å utforme oppgaver, sensorveiledning og felles karaktergrenser (med psykometrisk analyse). Nasjonal eksamen gir fagmiljøene mulighet til å sammenligne seg med tilsvarende fagmiljøer på en systematisk måte, med mål om erfaringsdeling og kvalitetsforbedring ved institusjonene basert på resultater og funn fra eksamenene.

    Figur F17 viser utviklingen i antall studenter per år som tar nasjonal eksamen. Når vi sammenligner med det årlige antall nye studenter på bachelor og 4–6-årige utdanninger, ser vi at omtrent 14 % av denne studentmassen tar en nasjonal eksamen gjennom utdanningsløpet sitt. Det knytter seg noe usikkerhet til dette anslaget, men gir likevel en indikasjon på nasjonal eksamens dekningsgrad.

  • Nasjonal eksamen gir unike analysemuligheter for fagmiljøene og grunnlag for politikkutvikling, som eneste datakilde i høyere utdanning med sammenlignbar informasjon om studentenes læringsutbytte mellom institusjoner og over tid. NOKUT har som ambisjon å øke omfanget av analyser og formidling, særlig rettet mot nasjonale myndigheters behov for kunnskap til etatsstyring, statsbudsjettarbeid og fagpolitiske råd. Dette er vesentlig for å nå målene om at nasjonale eksamener skal bidra til kvalitetsutvikling i sektoren og utvikling av nasjonale faglige fellesskap for eksamen og vurdering.

    I 2025 gjennomførte vi flere seminarer og webinarer hvor resultatene fra analysene ble delt og diskutert:

    • Erfaringsdelingsseminar om nasjonal eksamen i barnevern, i samarbeid med institusjonene som tilbyr utdanningen
    • Erfaringsdelingsseminar om nasjonal eksamen i matematikk for grunnskolelærerutdanningene, i samarbeid med OsloMet
    • Webinar for hele UH-sektoren om eksamenskvalitet og vurdering, basert på erfaringer fra nasjonale eksamener

    Analyse av rettsanvendelse for barnevernsfaglige masterutdanninger

    Vi publiserte tre større analyserapporter i 2025 om erfaringene med nasjonal eksamen i rettsanvendelse for barnevernsfaglige masterutdanninger. Vi har lagt frem disse analysene for fagmiljøene og institusjonene, Kunnskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet. I tillegg har vi hatt flere medieutspill basert på rapportene.

    Rapportene peker blant annet på at bachelorutdanningene ikke gir tilstrekkelig juridisk kompetanse, samtidig som 90 % av studentene vurderer juridisk kompetanse som viktig for å arbeide i barnevernet. Nasjonal eksamen viser systematiske kunnskapshull: Mange studenter strever med å finne frem, lese og forstå innholdet i lovtekster, også for sentrale områder i barnevernet som “barnets beste” vurderinger. 40 % av studentene består ikke nasjonal eksamen første gang, men langt flere består etter flere eksamensforsøk. Rapportene peker på at utdanningene bidrar til å styrke rettssikkerheten i barnevernet. 67 % av studentene sier at nasjonal eksamen i rettsanvendelse har hatt positiv påvirkning på arbeidet deres i barnevernet. Studentene forteller også at den juridiske kompetansen spres i kollegiet, påvirker diskusjoner på arbeidsplassen og kollegaers praksis i positiv retning.

    Basert på sentrale utfordringer fremmer vi i rapportene om nasjonal eksamen i barnevern følgende anbefalinger for videreutvikling:

    • Styrke forkunnskaper i juss på bachelor og vurdere forkurs for masterstudenter med svak bakgrunn
    • Tilpasse undervisning til studentenes nivå, bl.a. ved tidlig kartlegging av forkunnskaper
    • Starte læringsarbeidet tidlig og knytte undervisning tett til praksis for relevans og motivasjon
    • Gi mer skrivetrening i rettsanvendelse
    • Øke tilrettelegging fra arbeidsgivere for masterstudenter slik at de kan delta i undervisning
    • Videreutvikle vurderingspraksis og rubrikker for å sikre at vurderingen fanger opp både bredde og dybde i juridisk metodeforståelse
    • Fortsette satsing på nasjonale nettverk og vurderingsdialoger for å styrke fagmiljøet og sikre felles standarder
    • Mer forskning og analyse på sammenhengen mellom undervisning, studentbakgrunn og eksamensresultater

    Her kan du lese analyserapportene:

    Analyser av endrede opptakskrav til grunnskolelærerutdanningene

    I 2025 har vi utarbeidet analyser av effektene av endrede opptakskrav til grunnskolelærerutdanningene og betydningen det har for læringsutbyttet. Analysene er presentert for fagmiljøene, Kunnskapsdepartementet og publisert som rapport. De har også dannet grunnlag for medieutspill. I tillegg har vi analysert betydningen av ulik organisering av matematikkundervisning og eksamensplassering og presentert funnene for fagmiljøene og grunnskolelærerutdanningen.

    Her kan du lese rapporten:


Veiledning og erfaringsdeling

For å sikre og videreutvikle kvaliteten på utdanningene er det viktig at institusjonene og samskipnadene lar seg inspirere av hva andre i tilsvarende situasjon gjør for å sikre og videreutvikle kvaliteten. NOKUT tilbyr veiledning og erfaringsdeling til søkere som forbereder søknader om akkreditering og institusjoner som akkrediterer studietilbud selv og til institusjoner som skal gjennom eller har vært gjennom tilsyn og erfaringsdeling knyttet til både fase to av periodisk oppfølging, utdanningsevalueringer og nasjonale eksamener.

Målet med dette arbeidet er at søkere og institusjoner får god kunnskap om regelverket og hvordan de kan oppfylle det. Erfaringen vår er at dette veiledningsarbeidet gjør at NOKUT kommer nærmere sektoren, og at vi bidrar til økt regelverksoppfyllelse og en god forståelse for NOKUTs samfunnsmandat og rolle, samtidig som vi bidrar til både institusjonenes og NOKUTs videreutvikling. Gjennom dette bidrar vi også til å sikre kvalitet i utdanningene.

Av arbeid vi har gjort i 2025 kan vi trekke frem følgende:

  • For akkrediteringssøknader har vi arrangert søkerkurs og individuelle veiledninger, både for fagskoler og UH-institusjoner (nye studietilbud, fagområdeakkreditering og institusjonsakkreditering). Innen høyere utdanning har vi også gjennomført et webinar om krav til akkreditering av studietilbud for institusjoner med myndighet til å akkreditere studietilbud selv, med over 200 deltakere. 

  • For periodisk oppfølging er det gjennomført flere seminarer og møter. I 2025 har vi gjennomført informasjons- og oppstartsmøter med institusjonene i gruppe 1 og 2, hvor vi har gitt veiledning i prosess og regelverk samt tilrettelagt for erfaringsdeling på tvers av institusjonene og mellom institusjonene og NOKUT. På informasjonsmøtet for gruppe 2 delte også to av institusjonene i gruppe 1 erfaringene sine fra arbeidet med egenvurderingen. Vi har også hatt innspillsmøter med en referansegruppe fra gruppe 1 og gruppe 2. NOKUT erfarer dette som nyttige arenaer forut og underveis i den periodiske oppfølgingen.

  • For utdanningsevalueringer er det gjennomført seminarer og møter. I 2025 ble første oppfølgingsseminar holdt med ledelse, fagmiljø og studenter for GLU- og medisinevalueringene, hvor institusjonene delte sine erfaringer og utviklingsplaner. For evalueringene som startet i 2025 (erfaringsbaserte mastere i ledelse, journalistikkutdanningen og rettsvitenskap), har vi hatt innspillsmøter med hvert miljø og felles referansegrupper for alle involverte, inkludert studenter og arbeidsliv, i tillegg til veiledningsmøter med institusjonene.

  • For nasjonale eksamener har vi arrangert erfaringsseminarer etter eksamensgjennomføringen og løpende besvart spørsmål fra institusjonene.

Resultatet er at deltakerne gir gode tilbakemeldinger på nytteverdien av disse aktivitetene, og at mange har fått inspirasjon til kvalitetsforbedringer i egen virksomhet.

Endringsmeldinger

Fagskolene må ifølge fagskoletilsynsforskriften § 5-1 melde fra til NOKUT om visse endringer i fagskoleutdanninger, slik at vi kan vurdere om endringene er så omfattende at fagskoleutdanningen må gjennom en ny akkreditering. Ved at NOKUT vurderer endringene, blir kvaliteten sikret i de aktuelle fagskoleutdanningene. Det bidrar også til at fagskolene kan videreutvikle fagskoleutdanningene.

  • I 2025 fikk vi inn 209 meldinger (246 unike endringer) om endringer i utdanningstilbudet ved fagskolene slik som figur F18 viser. Meldinger vi får inn, behandles fortløpende i løpet av året.

    De fleste ble vurdert som mindre omfattende endringer og godkjent. De som ikke ble godkjent, ble rådet til å søke om ny akkreditering fordi NOKUT ikke kunne godkjenne endringen uten å oppnevne sakkyndige. Dette gjelder i hovedsak meldinger om endring av navn på utdanningen og endring av overordnet læringsutbyttebeskrivelse.

    Utvikling i antall endringsmeldinger fra fagskoler 2023–2025


Kontroller innen økonomiforvaltning

På vegne av Kunnskapsdepartementet kontrollerer og rapporterer NOKUT til Kunnskapsdepartementet på økonomiforvaltningen ved statlige og private universiteter og høyskoler og studentsamskipnadene og private fagskoler.

NOKUT har oppnådd alle resultatmålene for 2025. Vi har kontrollert

  • økonomiforvaltningen til alle
    • statlige virksomheter innenfor høyere utdanning og forskning
    • private høyskoler med tilskudd
    • studentsamskipnadene
    • private høyskoler uten tilskudd
    • private fagskoler med tilskudd
    • årsregnskap og vedlegg til årsregnskapet

Dette gjør at KD kan følge opp institusjoner med svak økonomi og mangelfull rapportering mer målrettet, stille tydeligere krav til styring og kontroll og justere rapporteringskravene for å sikre bedre etterlevelse.

  • NOKUT har ansvaret for kontroll av økonomiforvaltningen ved statlige institusjoner og virksomheter som er underlagt Kunnskapsdepartementet. Dette innebærer at vi kontrollerer kvaliteten på rapporteringen for virksomhetene om økonomistyring og kontroll. I tillegg består kontrollen av en analyse av økonomien til virksomhetene knyttet til enkelte indikatorer. Vi påpeker også svakheter og foreslår forbedringer i rapporteringskravene.

    Økonomikontrollen er egnet til å avdekke enkelte innholdsmessige mangler og manglende rapportering og til å finne ut om innholdet i årsrapporten er i samsvar med rapporteringskravene fra departementet. Av de 26 virksomhetene vi kontrollerte i 2025, er det kun tre som har rapportert i tråd med alle kravene. Vi har rapportert til departementet hvilke institusjoner som har svak økonomi eller svakheter ved rapporteringen. I rapporten kommer vi med anbefalinger til hvordan Kunnskapsdepartementet/NOKUT kan følge opp funnene i kontrollene.

    Kontroll av økonomiforvaltningen

  • Kontrollene innebærer å undersøke om rapporteringskravene fra Kunnskapsdepartementet og NOKUT til årsregnskap, årsrapport, ledelseskommentar til årsregnskapet og årsberetningen til styret blir fulgt. Dette kommer i tillegg til tilsynsvirksomheten vår.

    Økonomikontrollen er egnet til å avdekke enkelte innholdsmessige mangler, manglende rapportering og svakheter i økonomien og avvik knyttet til økonomiske forhold.

    I 2025 kontrollerte vi alle private fagskoler som mottar offentlig tilskudd, 28 i alt, og fant avvik i rapporteringen om økonomistyring og kontroll og økonomiske forhold hos 21 av dem. Vi kontrollerte og analyserte også økonomien og kontrollerte kvaliteten på rapporteringen om styring og kontroll hos de private høyskolene som mottar offentlig tilskudd, i alt 15. Vi fant avvik hos 14 av de private høyskolene. I tillegg kontrollerte vi 14 studentsamskipnader. Vi fant avvik hos alle studentsamskipnadene. Dette vises i figur F19.

    NOKUT har i tillegg analysert økonomien til de 9 private høyskolene som ikke mottar offentlig tilskudd, i 2025. NOKUT har avdekket svakheter ved økonomien hos 8 av dem.

    Vi har rapportert til departementet hvilke virksomheter som har svak økonomi eller svakheter ved rapporteringen for alle fire sektorene. I rapportene kommer vi med anbefalinger til hvordan Kunnskapsdepartementet kan følge opp funnene i kontrollene.

 

Les videre