Godkjenning av ukrainsk utdanning og kvalifikasjoner

NOKUT har mye erfaring med å vurdere ukrainsk utdanning og kompetanse, men langt fra alle trenger å få utdanningen sin godkjent for å kunne jobbe.

Flyktninger fra Ukraina har fått midlertidig kollektiv beskyttelse. Det gjør at bosetting i kommunene kan skje langt raskere enn i en normal individuell asylprosess. Det betyr også at de kan ta seg jobb i Norge med en gang de kommer hit.

NOKUTs godkjenningsordninger

De fleste yrker i Norge er ikke lovregulerte, noe som betyr at man ikke trenger å oppfylle noen minimumskrav for å få lov til å benytte en bestemt yrkestittel eller praktisere det konkrete yrket. Det betyr at en heller ikke trenger å få utdanningen godkjent, men NOKUTs generelle godkjenningsordninger for høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning kan være til hjelp når man søker om jobb eller ansetter noen med utenlandsk utdanning eller kompetanse. NOKUT har godkjenningsordninger for utenlandske kvalifikasjoner på flere nivåer: fag- og yrkesopplæring, høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning.

Det finnes imidlertid noen lovregulerte yrker, det vil si yrker som kreves autorisasjon eller yrkesgodkjenning for å kunne praktisere. Søknader om slik godkjenning behandles av 16 godkjenningsmyndigheter for yrkeskvalifikasjoner som er underlagt 11 departementer.

NOKUT forvalter godkjenningsordningen for yrkesutøvelse som lærer samt pedagogisk leder eller styrer i barnehagen. Dette er regulerte yrker som krever godkjenning. Det gjelder kun ved fast ansettelse, noe som betyr at man kan jobbe midlertidig eller som lærervikar uten godkjenning. Da står den enkelte kommune eller skole friere til å bestemme hvilke krav til kompetanse som settes.

Ukrainske utdanninger og kompetanse

Inntil videre vil NOKUT fortsette å behandle søknader om godkjenning av ukrainsk utdanning etter dagens rutiner. Vi vil også bistå universitets- og høyskolesektoren med utfordringer relatert til vurdering av ukrainsk utdanning for opptak til høyere utdanning.

NOKUT har mye erfaring med og god kjennskap til utdanning fra Ukraina. Norge og Ukraina er del av den samme europeiske godkjenningsfamilien. Vi har også deltatt i internasjonale prosjekter for å støtte utviklingen av det ukrainske søsterkontoret vårt. Vi er derfor godt rustet til å vurdere godkjenningssøknader fra ukrainere.

I NOKUTs landdatabase er det en egen side med informasjon om ukrainsk utdanning. På denne siden er utdanningssystemet i Ukraina beskrevet, og det står hvordan ukrainsk utdanning vurderes og godkjennes av NOKUT.

I utgangspunktet må ukrainske utdanninger ha en bekreftelse på at dokumentene er gyldige, en apostille, når det søkes om godkjenning av høyere utdanning. Som en følge av krigen er ikke apostille-databasen i Ukraina tilgjengelig, og det er heller ikke mulig for ukrainske søkere å søke om apostille i Ukraina. NOKUT har derfor innført midlertidig unntak fra dette kravet når vi nå vurderer ukrainske utdanninger.

Ukraina har frem til krigen hatt gode databaser for verifisering av utdanningsdokumenter for både høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. Databasen inneholder også akkrediteringsstatus for utdanningsprogrammer. Som følge av krigsutbruddet har databasen periodevis vært utilgjengelig, men er i skrivende stund oppe igjen. NOKUT har imidlertid tilgang til internasjonale databaser med tilsvarende informasjon, og har også bygget omfattende kompetanse på ukrainsk utdanning gjennom årenes løp.

Godkjenningsordninger for flyktninger

NOKUT har også god erfaring med å vurdere kompetansen til flyktninger som ikke har med seg nødvendig dokumentasjon. NOKUTs UVD-ordning er en godkjenningsordning for personer uten verifiserbar dokumentasjon, som er spesielt rettet mot flyktninger og personer i en flyktningeliknende situasjon. I motsetning til NOKUTs dokumentbaserte godkjenningsordning, stilles det i UVD-ordningen krav til oppholdstillatelse og språkkunnskaper.

NOKUT har også en sentral rolle i utviklingen og implementeringen av det Europeiske kvalifikasjonspasset for flyktninger. Dette er et standardisert dokument som forklarer kvalifikasjonene en flyktning sannsynligvis vil ha basert på tilgjengelig dokumentasjon, en egenregistrering og et strukturert intervju. Hensikten er å gi et bedre utgangspunkt for å komme i arbeid eller videre utdanning, forbedre språkkunnskapene eller søke om autorisasjon for yrker der dette er nødvendig.

Ideen bak kvalifikasjonspasset oppstod under flyktningkrisen i 2015 da det var stort behov for å kartlegge kompetansen til de mange flyktningene som kom til Norge. Passet er ment å være et felles dokument for Europa for å unngå at flyktninger slipper å måtte kartlegges på nytt dersom de flytter seg over landegrenser. Denne metoden kan brukes til å vurdere kompetansen og utdanningen til ukrainske flyktninger som kommer til Norge. Forskjellen mellom situasjonen i 2015 og dagens krise er at vi den gangen hadde lite erfaring med godkjenning av syriske utdanninger, mens vi i dag har mye erfaring med ukrainske utdanninger.

Selv om NOKUT og Norge har vært pådrivere for kvalifikasjonspasset, blir ikke dette brukt i opptak til norsk høyere utdanning. Det må gjøres endringer i opptaksforskriftene for at det skal være mulig.

Automatisk godkjenning

NOKUT tilbyr automatisk godkjenning av enkelte utdanninger fra utvalgte land. Det er en standardisert uttalelse som viser hva den utenlandske utdanningen tilsvarer i Norge. Det betyr at man ikke trenger søke om godkjenning eller laste opp dokumenter for vurdering. Det er ingen godkjenningsprosess eller saksbehandling knyttet til identitet eller kvalifikasjoner. Vi jobber nå med å få ukrainske utdanninger inn i dette systemet, og det vil være på plass innen kort tid. Dette vil gjøre det langt enklere for ukrainere som ønsker å få sin utdanning godkjent.

Del med andre