Mange er ikke studieforeberedt etter studieforberedende
Nye analyser fra NOKUT viser at overgangen fra videregående til høyere utdanning er krevende for mange studenter.
I disse dager står tusenvis av unge foran et av livets viktige valg, når de skal søke seg inn på et utdanningsprogram ved en høyskole eller et universitet.
Dessverre vet vi at mange ikke er godt nok forberedt på hva som møter dem til høsten, og konsekvensen er at flere vil falle fra.
Nye analyser fra NOKUT viser at overgangen fra videregående til øyere utdanning er krevende for mange studenter, og reiser viktige spørsmål om sammenhengen mellom forkunnskaper og de faglige kravene i høyere utdanning.
Debatten har fått fornyet aktualitet de siste årene, blant annet som følge av endringer i opptakskravene til flere utdanninger.
Intensjonen er god: For å bøte på lave søkertall senker man terskelen for å komme inn for å sikre tilgangen på nødvendig kompetanse. Men hvilke forutsetninger har studentene ved studiestart, og hva sier karakterene fra videregående skole egentlig om evnen til å mestre kravene i høyere utdanning?
I rapporten Fra karakter til kapasitet: hva skjer når vi åpner dørene? har NOKUT analysert hvordan studenter ved grunnskolelærerutdanningene møter starten på studiene.
Dette er det første kullet som ble tatt opp etter at institusjonene kunne senke terskelen for å komme inn ved å gi dispensasjon fra karakterkravene. Analysene gir dermed et nytt og viktig kunnskapsgrunnlag for å forstå sammenhengen mellom forkunnskaper og tidlig studieprogresjon.
Resultatene fra den nasjonale eksamenen i matematikk våren 2025 er tydelige. Blant studentene som ble tatt opp på dispensasjon, strøk rundt 60 prosent på grunnskolelærerutdanning for trinnene 1–7, og 56 prosent på trinn 5–10.
Til sammenligning var strykprosenten på om lag 30 prosent for studenter som lå rett over opptakskravet, og rundt 3 prosent blant studenter med sterkere forkunnskaper. Dette er store forskjeller, og de viser seg tidlig i studieløpet.
Grunnskolelærerutdanningene er ikke alene om å stå i disse utfordringene. Tall fra SSB viser at studenter med lave karakterer fra videregående, har betydelig høyere risiko for å falle fra eller bytte studie i løpet av de første studieårene.
Samtidig er det viktig å understreke at karakterer alene ikke forklarer alt. Både studenter og fagmiljøer peker på undervisningsformer, oppfølging og studiemiljø som avgjørende for hvordan studentene lykkes. Mange studenter opplever også at videregående skole i begrenset grad forbereder dem på arbeidsmåtene i høyere utdanning.
Undersøkelser viser at omtrent én av tre studenter selv mener de er lite forberedt på blant annet kritisk tenkning, akademisk skriving og arbeid med komplekse fagtekster. Overgangen handler altså ikke bare om karakterer, men også arbeidsvaner, motivasjon og evnen til å ta ansvar for egen læring.
Når studentgruppen blir mer heterogen og variert, stiller det samtidig større krav til utdanningsprogrammene. Å løfte studenter med ulike faglige forutsetninger til et tilstrekkelig nivå krever mer målrettet undervisning, tettere oppfølging og økte ressurser. Dette er krevende både for institusjonene og for den enkelte student.
For å møte utfordringene i overgangen mellom videregående skole og høyere utdanning, trenger vi bedre samspill mellom nivåene. Den videregående opplæringen som retter seg inn mot studiespesialisering, og universitets- og høyskolesektoren må ha en felles forståelse av hva det faktisk innebærer å være studieklar. Når denne forståelsen ikke er tydelig nok, kan overgangen bli brå og mer krevende enn forventet.
Det er derfor positivt at Utdanningsdirektoratet nå arbeider med ny struktur og nytt innhold i studieforberedende opplæring. Skal dette arbeidet bidra til en bedre overgang for studentene, er det viktig at universitets- og høyskolesektoren er tett påkoblet. Da kan forventninger og krav i større grad henge sammen, og overgangen bli mer forutsigbar for dem som faktisk står midt i den.
Resultatene fra NOKUTs analyser viser tydelige forskjeller mellom studentene som kom inn på dispensasjon og resten av studentgruppen. Debatten om opptakskrav for grunnskolelærere handler imidlertid om langt mer enn hvem som får studieplass. Den handler om sammenheng, forventninger og kvalitet.
Med et bedre kunnskapsgrunnlag kan vi få en tydeligere forståelse av hva som faktisk skjer når dørene åpnes, og hva som skal til for at flere lykkes når de kommer innenfor.
Dette innlegget ble først publisert i Dagsavisen 2. mars