Kvalitet i klemme?
I Norge har vi til sammen 48 universitet og høyskoler, både offentlige og private. De har ulik størrelse, fullmakter, profil og studentgrupper. Noen institusjoner har én campus, mens andre strekker seg over store områder. Felles for alle institusjonene er at de må følge krav som skal sikre at de har et system for å ivareta og utvikle kvaliteten i utdanningene sine. Men, det handler også om å utvikle en kultur for kvalitet i høyere utdanning.
Før sommeren i fjor la Riksrevisjonen frem en rapport om universitetenes og høyskolenes arbeid med å videreutvikle kvaliteten i utdanningene. Rapporten viser at det er mye god kvalitet i norsk høyere utdanning, men det kommer også frem at institusjonene har problemer med å legge til rette for utviklingsarbeid, og at utviklingsarbeidet ofte er avhengig av innsatsen til ildsjeler og enkeltpersoner som brenner for undervisning og utdanning.
I tillegg blir det pekt på at NOKUTs tilsyn oppleves som nyttige og bidrar til å skape oppmerksomhet om kvalitetsarbeid, men kravene til det systematiske kvalitetsarbeidet, og operasjonaliseringen av disse kravene ved institusjonene, har ført til at mange institusjoner har fått omfattende kvalitetssystemer. Denne beskrivelsen er ikke helt fremmed for oss i NOKUT, vi har både sett og erfart mye av det Riksrevisjonen påpeker. Dette er nyttige tilbakemeldinger som vi bruker når vi arbeider med å videreutvikle virkemidlene våre.
På NOKUT-konferansen 8. februar vil vi ta opp en del av utfordringene Riksrevisjonen peker på. Rapporten beskriver en situasjon der utdanningskvaliteten skal sikres og utvikles i en arbeidshverdag der tiden er knapp, kvalitetssystemene er kompliserte og rapporteringskravene er uforholdsmessige. Spørsmålet vårt blir da: Klarer vi å tilrettelegge for godt kvalitetsarbeid i det daglige? Med utgangspunkt i dette har vi gitt konferansen tittelen "Kvalitet i klemme?"
På konferansen vil riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen forklare hva Riksrevisjonen så da de undersøkte kvalitetsarbeidet i norsk høyere utdanning, deretter vil vi høre fra ulike institusjoner om hva de tenker om tilbakemeldingene og hvordan de rigger arbeidet med å sikre og videreutvikle kvaliteten i utdanningene. Kjenner de seg igjen i Riksrevisjonens beskrivelser? Dette spørsmålet stiller vi også til oss selv, og NOKUT vil forklare hvordan vi følger opp kvalitetsarbeidet ved institusjonene og hvilket handlingsrom som ligger i dagens krav, samt hvordan vi jobber med utviklingen av tilsynsmetodikken og kravene vi stiller.
I denne delen av konferansen deltar Marit Reitan, prorektor for utdanning ved NTNU, Bendik Meling Samuelsen, prorektor for studier og programmer ved Handelshøyskolen BI, Ole-Gunnar Søgnen, tidligere rektor ved Høgskolen i Bergen, stipendiat Elisabeth Josefine Lackner og Hege Brodahl, NOKUTs seksjonssjef for høyere utdanning i avdeling akkreditering og tilsyn. Disse fem vil også delta i en panelsamtale som skal ledes av NOKUTs tilsynsdirektør Nina Waaler.
Videre vil vi se på hva som kjennetegner god kvalitetskultur og hvordan institusjonene kan skape en kollektiv kvalitetskultur innenfor dagens rammer. Her har vi med oss professor Jeroen Huisman fra Ghent University. I tillegg skal vi også høre fra senteret BioCEED fra UiB, som vil gi oss et innblikk i hvordan de arbeider for å skape en god kultur for kvalitet. Denne delen av konferansen avsluttes med en samtale mellom Sveinung Skule, direktør for HK-dir, og meg selv.
Konferansen avsluttes med å kåre en vinner av NOKUTs ærespris. Ved å dele ut prisen vil vi hedre en person som har gjort en ekstraordinær innsats for utdanningskvalitet. Det er mange gode kandidater som er nominert, så det blir nok ingen lett jobb for juryen å finne en vinner.
NOKUTs jobb er å sikre kvalitet for å skape tillit – og i det arbeidet er vi avhengige av mange gode aktører der ute i universitetene og høyskolene. Jeg håper å se mange av dere torsdag 8. februar på Hotel Bristol!