Tematiske analyser

2026

• Rapport A: Tematisk analyse av NOKUTs tredje runde med periodisk oppfølging (15.1.2026)

  Rapport A: Tematisk analyse av NOKUTs tredje runde med periodisk oppfølging

  Les hele rapporten (pdf)

  
  Sammendrag

  Denne rapporten presenterer en tematisk analyse av NOKUTs tredje runde med periodisk oppfølging av systematisk kvalitetsarbeid ved norske universiteter og høyskoler i perioden 2017–2024. Analysen er én av tre sammenhengende analyserapporter. Rapport A (denne hovedrapporten) tar for seg NOKUTs samlede erfaringer og innsikter fra oppfølgingen av kvalitetsarbeidet ved de 48 institusjonene som i perioden har gått gjennom en periodisk oppfølging, med vekt på utfordringer, forbedringsområder og god praksis i institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid. Rapport B retter søkelyset mot institusjoner uten selvakkrediteringsmyndighet og noen av de særskilte utfordringene denne gruppen med institusjoner står overfor. Rapport C har et metodisk perspektiv og utforsker hvordan kunstig intelligens kan brukes i NOKUTs analysearbeid, sammenlignet med tradisjonelle, manuelle metoder.

  I hovedrapporten identifiserer vi fire sentrale utfordringer for institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid:

  1. utforming og implementering av kvalitetssystemer
     – manglende helhetlig system for kvalitetssikring
     – svak kobling mellom kvalitetssystem og institusjonsstrategi
     – utilstrekkelig implementering og opplæring
     – behov for forenkling og oppdatering av systemet
     – nytt system utviklet rett før tilsynet
     
     
  2. medvirkning og eierskap
     – mangelfull involvering av studenter, ansatte og eksterne aktører
     – manglende prosedyrer for tilbakemeldingssløyfer
     – utilstrekkelig oppfølging av tiltak
     – behov for økt studentmedvirkning og systematisering av studentevalueringer
     
     
  3. ressurs- og dokumentasjonsutfordringer
     – mangelfull dokumentasjon og behov for formalisering av kvalitetsarbeidet
     – manglende kompetanse på og forståelse av kvalitetsarbeid
     – utilstrekkelig bemanning og tid til kvalitetsarbeid
     – behov for bedre dokumentasjon
     
     
  4. ordninger for systematisk kontroll av akkrediteringskrav og kontinuerlig videreutvikling
     – manglende rutiner for periodiske evalueringer og systematisk kontroll
     – uklare ansvars- og rapporteringslinjer
     – behov for tydeligere rollefordeling og systematisk opplæring
     – behov for utvikling av rutiner for strategisk porteføljestyring
     – behov for økt samarbeid og informasjonsdeling med eksterne kilder
     – behov for forbedring av læringsmiljø og kvalitetsindikatorer
     – vektingen på kontroll versus videreutvikling

  Gode praksiser i kvalitetsarbeid kjennetegnes av

  1. helhetlige og hensiktsmessig dimensjonerte kvalitetssystemer hvor kvalitetssystemet er tilpasset institusjonens egenart (herunder kompleksitet og kultur) og brukes aktivt som et praktisk verktøy i det daglige arbeidet med å sikre og videreutvikle utdanningskvaliteten og ikke bare som et formelt rammeverk.
  2. tydelige roller og sterkt eierskap blant ansatte og studenter hvor systemet har klare ansvars- og rollebeskrivelser som er godt implementert, og som gir forutsigbarhet, transparens og eierskap for alle involverte og på alle nivåer i organisasjonen. Bred involvering og medvirkning gjør at kvalitetsarbeidet oppleves som relevant, og at systemet bidrar til konkrete og meningsfulle forbedringer.
  3. reelle medvirkningsmuligheter og velfungerende tilbakemeldingssløyfer hvor både ansatte og studenter deltar aktivt i utformingen og videreutviklingen av kvalitetssystemet og kvalitetsarbeidet. Systematiske tilbakemeldingsprosesser gjør at innspill fører til konkrete justeringer og videreutvikling av kvalitetssystemet, kvalitetsarbeidet og utdanningskvaliteten.
  4. god balanse mellom kontroll og utvikling, med strategisk forankring som sikrer både etterlevelse av krav og rom for utvikling og kontinuerlig forbedring. Kvalitetsarbeidet er forankret i institusjonens strategiske arbeid og konkretiseres gjennom vurder- og målbare indikatorer.

  Analysen gir innsikt i systematisk kvalitetsarbeid for institusjonene, NOKUT og andre myndigheter og peker samtidig på mulige områder for videre analyse og utvikling.

  Forfattere: Jon Lanestedt, Philipp Emanuel Leivestad Friedrich

  Les hele rapporten (pdf)