Søknadskøene krymper
Innholdsfortegnelse Last ned årsrapporten i pdf
Etter flere år med lange køer og ventetid ser NOKUT nå at søknadsbunkene blir mindre. Tiltak NOKUT har gjort selv og økte bevilgninger har fått fart på søknadsbehandlingen.
De siste årene har mange søkere opplevd at det har tatt lang tid fra de har søkt til de har fått svar fra NOKUT på søknaden sin. Dette gjelder særlig søknader om akkreditering av fagskoleutdanninger, hvor søknadsvolumet er høyest, men også høyskoler og universiteter har opplevd kø og lang saksbehandlingstid.
Som en konsekvens av køene har NOKUT gjennomført flere tiltak for å effektivisere saksbehandlingen. Samtidig har NOKUT fått økt bevilgningene sine, noe som har muliggjort ytterligere digitalisering av søknads- og saksbehandlingsprosessene og tilsetting av flere saksbehandlere.
Dette har ført til at NOKUT har behandlet dobbelt så mange søknader om akkreditering av fagskoleutdanning og fire ganger så mange søknader om bachelor- og mastergrader i 2025 sammenlignet med året før. Dette reduserer søknadskøene betydelig.
– Vi ser nå resultatene av arbeidet vi har lagt ned, og det er svært positivt. Vi tar igjen deler av etterslepet i søknadsbehandlingen, slik at søkere forhåpentligvis snart vil oppleve kortere behandlingstid. I tillegg har vi styrket flere av våre øvrige virkemidler. Til sammen bidrar dette til at vi i enda større grad kan levere det samfunnet forventer av oss, sier NOKUT-direktør Kristin Vinje.
Samtidig som søknadsbehandlingen skal være effektiv, er det vel så viktig at det foretas en grundig vurdering av kvaliteten. Dette sørger NOKUT for ved å bruke uavhengige sakkyndig komiteer i vurdering av akkrediteringssøknadene og i alle sine øvrige virkemidler for ekstern kvalitetssikring. I komiteene sitter det både representanter fra de relevante fagmiljøene, studenter og representanter fra arbeids- og samfunnsliv.
– NOKUT sikrer kvalitet for å skape tillit, og derfor er det viktig med et velfungerende akkrediteringssystem hvor det faktisk gjøres en faglig vurdering av om kvaliteten er god nok før en utdanning settes i gang eller en institusjon får en ny eller utvidet fullmakt, forklarer Vinje.
Flere store akkrediteringssøknader i årene som kommer
Selv om køene nå blir kortere, venter NOKUT at det også i årene fremover vil være stort trykk på akkrediteringsarbeidet. Det vil fortsatt være et behov for å søke om akkreditering av utdanninger, både fra fagskoler og høyskoler, samtidig ventes det flere søknader om institusjonsakkrediteringer de kommende årene.
Flere vitenskapelige høyskoler har signalisert at de vil søke om akkreditering som universitet etter at kriteriene for dette ble endret i 2025. I 2026 blir det også mulig for fagskoler å søke om institusjonsakkreditering. I tillegg er det flere uakkrediterte høyskoler som vil søke om å bli akkrediterte, da det vil bli et kriterium for å kunne motta statsstøtte.
– Institusjonsakkrediteringene er mer komplekse og tidkrevende enn utdanningsakkrediteringene. Det er omfattende prosesser som krever mye kapasitet. Institusjonsakkreditering for fagskoler er også noe helt nytt, hvor vi må bygge opp systemer og rutiner for å veilede, ta imot og behandle søknader. Nå venter vi mange slike søknader innen relativt kort tid, noe som gjør at vi må prioritere hva vi skal behandle til hvilken tid, sier NOKUT-direktøren.
Med en institusjonsakkreditering følger mye tillit og et stort ansvar. Når akkrediteringen er gitt, må institusjonen i større grad selv sørge for at nye og eksisterende utdanninger oppfyller nødvendige krav til kvalitet. For NOKUT er det derfor nødvendig å gjøre en grundig vurdering av om institusjonen er på det nivået som kreves for å ta det ansvaret som følger med.
– Å få en akkreditering fra NOKUT skal være et kvalitetsstempel. Akkrediteringen har ingen utløpsdato, og vi må være helt trygge på at kvaliteten er på et godt nok nivå før den kan gis, avslutter Vinje.