Ny runde med periodisk oppfølging er i gang
Innholdsfortegnelse Last ned årsrapporten i pdf
I 2025 satte NOKUT i gang med den fjerde runden med periodisk oppfølging av det systematiske kvalitetsarbeidet ved norske universiteter og høyskoler. Ny metodikk skal gjøre oppfølgingen mer målrettet og utviklingsorientert.
NOKUT har siden 2003 gjennomført tre runder med periodisk oppfølging av universiteter og høyskolers systematiske arbeid med å sikre og videreutvikle kvaliteten i deres egen studieportefølje. Den periodiske oppfølgingen av institusjonene er forankret i de europeiske standardene og retningslinjene for kvalitetssikring i høyere utdanning (ESG).
Startskuddet for den fjerde runden gikk onsdag 8. januar 2025. Da var det oppstartsmøte med de fem første institusjonene NOKUT skal følge opp kvalitetsarbeidet til i løpet av de neste åtte årene. Representanter fra Høgskulen på Vestlandet, Nord universitet, Universitetet i Innlandet, Universitetet i Sørøst-Norge og VID vitenskapelige høgskole var samlet hos NOKUT på Lysaker for en innføring i hva de kan forvente seg og hva som er nytt siden sist.
Institusjonene i denne gruppen er flercampusinstitusjoner med en bred studieportefølje på bachelor-, master- og doktorgradsnivå og huser nesten 69 000 studenter.
Både kontroll og utvikling
Hos NOKUT startet forberedelsene lenge før dette. Oppfølgingen inneholder flere nyvinninger, som er et resultat av at metodikken er grundig gjennomgått og videreutviklet. I dette utviklingsarbeidet har NOKUT samlet egne erfaringer fra tidligere runder, innhentet tilbakemeldinger fra sektoren og hentet inspirasjon fra kvalitetssikringsorganer i andre europeiske land.
– Ambisjonen er at denne runden i større grad skal være tilpasset institusjonenes egenart og oppleves som mer utviklende enn tidligere runder. I tillegg ønsker vi å effektivisere arbeidet ved å redusere mengden dokumentasjon som institusjonene må sende inn til NOKUT. Oppfølgingen skal ikke bare være en kontroll av at alle krav er oppfylt, men i enda større grad enn tidligere stimulere til videreutvikling av kvalitetsarbeidet, sier Hege Brodahl, avdelingsdirektør for høyere utdanning i NOKUT.
Det var også en tanke bak det å samle nettopp disse institusjonene hos NOKUT tidlig i januar. NOKUTs erfaring er at det å gruppere institusjonene og legge opp prosessene slik at institusjonene går gjennom en NOKUT-oppfølging parallelt legger til rette for erfaringsdeling og samarbeid mellom institusjonene underveis i prosessen. Sammensetning av gruppene er gjort med henblikk på fellestrekk mellom institusjonene og andre forhold som kan gi merverdi.
– Ved å gruppere institusjonene ser vi at de kan dra nytte av hverandres erfaringer, noe som styrker både læring og samarbeid på tvers. NOKUT vil med disse grepene fortsette å støtte opp om og legge til rette for en delingskultur i sektoren, noe som, sett i en internasjonal kontekst, er unikt for Norge, forklarer Brodahl.
Oppfølging i to faser
En av nyvinningene er at oppfølgingen består av to tydelige faser: Først skal alle gjennom et tilsyn der NOKUT vurderer om institusjonens kvalitetssystem og kvalitetsarbeid oppfyller kravene, deretter en utviklingsfase som skal styrke og videreutvikle kvalitetsarbeidet.
Første fase av oppfølgingen, tilsynet, tar utgangspunkt i universitets- og høyskoleforskriftens §§ 1-7 og 1-8. Gjennom en egenvurdering skal institusjonene selv beskrive hvordan de sikrer og videreutvikler kvaliteten i studietilbudene støttet av originaldokumentasjon fra kvalitetsarbeidet. Vi har styrket vekten på egenvurdering, med mål om at refleksjon over arbeidets styrker og utfordringer skal bidra til å videreutvikle institusjonens systematiske kvalitetsarbeid.
I denne første fasen er det sakkyndige komitéer som vurderer institusjonenes kvalitetssystem og kvalitetsarbeid på oppdrag fra NOKUT, og de vurderer blant annet institusjonens rutiner og prosesser for å sikre og videreutvikle kvaliteten, forankring i ledelsen og involvering av fagmiljøene, studentene og andre interessenter i dette arbeidet. Målet er å bidra til å styrke kvaliteten i studietilbudene til beste for studentene og samfunnet.
Den periodiske oppfølgingen handler både om å vurdere status på det systematiske kvalitetsarbeidet og om å gi institusjonene innsikt og mulighet til refleksjon for å videreutvikle kvalitetsarbeidet sitt.
Fase to omtales som utviklingsfasen. I denne delen av oppfølgingen må institusjonene enten rette opp mangler i sitt systematiske kvalitetsarbeid og/eller få mulighet til å gjennom et utviklingsprosjekt til å videreutvikle kvalitetsarbeidet sitt utover minimumskravene.
Det er institusjonene selv som velger tema for sitt eget utviklingsprosjekt. En slik fase to er i henhold til ESG, som understreker at også de tiltakene institusjonene gjør med bakgrunn i rapporten fra de sakkyndige, skal følges opp.
– Kvalitetsarbeidet skal være egnet til å sikre og videreutvikle utdanningskvaliteten og bidra til kvalitetskultur blant ansatte og studenter. Vi forventer at institusjonene har litt ulike løsninger tilpasset deres egenart, og at løsningene de har valgt oppfyller kravene som stilles til dette arbeidet, understreker Brodahl.
Syklus på åtte år
I løpet av de neste åtte årene skal alle norske høyskoler og universiteter gjennom den periodiske oppfølgingen. NOKUT vil starte med en ny gruppe hvert år og vil være i mål med den fjerde runden i 2033.
– I dag består det norske universitets- og høyskolelandskapet av 49 utdanningsinstitusjoner, noen tusentalls utdanningsprogrammer og over 300 000 studenter. Med dette virkemiddelet treffer NOKUT hele bredden og bidrar med det til å sikre og videreutvikle utdanningskvaliteten hos samtlige institusjoner som tilbyr høyere utdanning.