Nasjonal eksamen gir kunnskap om kompetanse og kvalitet
Innholdsfortegnelse Last ned årsrapporten i pdf
Høyere faglig nivå, styrket samarbeid og økt kvalitet i utdanningene er blant funnene i analyser av nasjonal eksamen i juss for barnevernsfaglige masterprogrammer.
Nasjonal eksamen for master i barnevern og master i barnevernsfaglig arbeid ble gjennomført som en pilot i 2022, før den ble innført som ordinær nasjonal eksamen året etter. Hensikten er å fremme faglig kvalitet og å styrke juridisk kompetanse i barnevernet. I tillegg skal eksamensresultatene gi nyttig informasjon om studentenes kunnskapsnivå, gi fagmiljøer og institusjoner et bedre grunnlag for sammenligning og videre utvikling og legge til rette for tettere samarbeid mellom studiestedene.
Barnevernet har over lengre tid fått kritikk for svak rettsikkerhet, og for å heve kompetansen til barnevernsansatte er det innført krav om masterutdanning med nasjonal eksamen i rettsanvendelse. I 2025 ble erfaringene fra de første årene med nasjonal eksamen analysert, og funnene ble publisert i tre rapporter. Hovedinntrykket er at tiltaket med nasjonal eksamen har bidratt til et kvalitetsløft, samtidig som den har avdekket flere utfordringer.
– Disse rapportene gir et unikt innblikk i hvordan nasjonal eksamen i rettsanvendelse har påvirket både juridisk kompetanse og fagmiljøene i barnevernsutdanningene. Vi ser flere positive effekter for både studenter og fagmiljøer, og vi ser at mange av studentene som ikke består eksamen, jobber seg opp og består senere. Derfor mener vi at mastere med nasjonal eksamen i rettsanvendelse bidrar til å styrke rettssikkerheten i barnevernet, sier NOKUT-direktør Kristin Vinje.
Bidratt til kvalitetsløft
Rapportene bygger på erfaringer fra studenter, undervisere, programledere og sensorer med nasjonal eksamen i perioden høsten 2022 til våren 2024. Målet har vært å kartlegge og utvikle kvaliteten i de nasjonale eksamenene samt å styrke kunnskapen om vurdering og læring i utdanningene generelt og juridisk metode i barnevernet spesielt.
– Vi ser at nasjonal eksamen har bidratt til et kvalitetsløft i barnevernsutdanningene. Arbeidet med nasjonal eksamenen har gitt fagmiljøene bedre innsikt i studentenes juridiske kompetanse og fungert som et felles referansepunkt på tvers av institusjonene. Arbeidet med felles sensur, vurderingskriterier og oppgaver har også styrket samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og bidratt til økt erfaringsdeling om undervisning og vurdering, sier seniorrådgiver i NOKUT Helen Bråten, som har ledet analysearbeidet.
Vanskelig, men nyttig
Samtidig avdekker rapportene flere utfordringer. På nasjonalt nivå er strykprosenten høy, og det er store variasjoner mellom studiestedene. Selv om mange studenter klarer å identifisere juridiske problemstillinger og finne relevante rettskilder, strever mange med tolkning, vurdering og anvendelse av regelverket. Særlig vurderinger knyttet til barnets beste og barns medvirkning peker seg ut som krevende områder.
– Mange studenter har utfordringer med å lese og forstå innholdet i lovtekster. Det gjøres i for liten grad konkrete vurderinger av om vilkår er oppfylt, og hvilken betydning barnets beste og barns medvirkning skal ha i den enkelte sak, sier Bråten.
Likevel opplever studentene eksamenen som nyttig og mener den har gitt dem kunnskap de trenger i yrkesutøvelsen. To tredeler av studentene svarer at eksamenen har hatt positiv innvirkning på arbeidet deres i barnevernet. De forteller også at den juridiske kompetansen de tilegner seg, deles i kollegiet, påvirker faglige diskusjoner på arbeidsplassen og bidrar til bedre praksis.
Hovedfunn fra rapportene
- Juridisk kompetanse er avgjørende: Barnevernet fatter daglig beslutninger med store konsekvenser for barn og familier. Rapportene viser at dagens bachelorutdanninger ikke gir tilstrekkelig juridisk kompetanse.
- Nasjonal eksamen har effekt: To tredeler av studentene opplever at læringsutbyttet fra nasjonal eksamen har hatt positiv innvirkning på arbeidet deres i barnevernet. Den juridiske kunnskapen studentene tilegner seg, spres i kollegiet og påvirker yrkespraksis i positiv retning. Hele ni av ti studenter mener juridisk kunnskap er viktig for yrket, og 69 prosent rapporterer konkret nytte av det de har lært.
- Utfordringer med gjennomføring: Mange studenter kombinerer fulltidsjobb i barnevernet med studier og får begrenset tilrettelegging fra arbeidsgiver. Dette påvirker både læringsutbytte og eksamensresultater.
- Store variasjoner i resultater: I perioden 2022–2024 har 935 studenter avlagt nasjonal eksamen, med en gjennomsnittlig beståttandel på 58 prosent, men med betydelige forskjeller mellom institusjonene (16–100 prosent bestått).
- Varierende rammer for utdanningene: Det er stor variasjon mellom utdanningene når det gjelder studenttall, organisering og læringsformer, og mange undervisere opplever at de arbeider alene.
Effekter for fagmiljøene og samarbeid
- Styrket faglig fellesskap: Nasjonal eksamen har skapt nye arenaer for samarbeid, faglig kalibrering og erfaringsdeling mellom institusjonene. Undervisere og sensorer rapporterer om økt faglig samhandling og tilgang til nettverk som gir inspirasjon til egen undervisning. Dette er særlig viktig for undervisere som står alene ved sin institusjon.
- Kalibrering og felles standarder: Gjennom vurderingsdialoger og nasjonale nettverk utvikles felles faglige standarder. Deltakelsen gir tilgang til kunnskap og erfaringer som ellers ikke ville vært tilgjengelige, spesielt for små fagmiljøer.