Mål 2: NOKUTs virkemidler for ekstern kvalitetssikring er treffsikre og bidrar til utvikling

Innholdsfortegnelse     Last ned årsrapporten i pdf

Innhold på denne siden

 

Dette målet har tre styringsparametere, som vi bruker for å vurdere måloppnåelsen:

  1. Kvalitetskontroll gjennom regelmessig tilsyn og forutsigbart system for akkreditering
  2. Institusjonenes erfaringer med NOKUTs virkemidler for ekstern kvalitetssikring
  3. Etterlevelse av regelverk og forskrifter som NOKUT forvalter

I 2025 har NOKUT videreutviklet regelverk, metoder og tjenester for å sikre at våre eksterne kvalitetssikringsaktiviteter er treffsikre og utviklingsorienterte. Regelverksarbeidet har gitt mer forutsigbare rammer, og nye veiledere og digitale løsninger har styrket brukervennligheten. Metodeutviklingen, inkludert risikobaserte tilsyn og kunnskapsbasert virkemiddelbruk, er godt i gang og vil gi ytterligere effekt i 2026. Samlet vurderes målet som oppnådd der NOKUT har bidratt til økt etterlevelse av regelverk og bedre kvalitetssikring i sektoren som bidrar til utvikling.

Godt og forutsigbart regelverk

Status

  Resultatmål er oppnådd 

 

NOKUTs arbeid for å sikre at regelverket blir etterlevd, omfatter regelverksutvikling, veiledning, erfaringsdeling og ulike typer tilsyn. Årlig utfører vi en rekke oppgaver om regelverksutvikling på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Gjennomføring av regelverksoppdragene kan gi positive effekter for aktører innenfor høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning.

  • NOKUT har forvaltningsansvaret for seks forskrifter. Forvaltningsarbeidet vårt omfatter utvikling og vedlikehold av regelverket slik at det er treffsikkert og brukervennlig. Vi fastsetter forskrift om akkreditering av og tilsyn med høyere yrkesfaglig utdanning. KD har ansvaret for å fastsette de andre forskriftene.

    Målet med arbeidet er å oppdatere og informere om regelverket og tilpasse regelverket til brukerne i sektorene. Regelverksutviklingen skal bidra til et enklere og mer treffsikkert regelverk, økt bevissthet rundt bruken av rettslige virkemidler og økt regelverksetterlevelse, i tillegg til kvalitetssikring av juridiske prosesser innad i organisasjonen.

  • Sommeren 2025 fullførte Kunnskapsdepartementet arbeidet med ny felles forskrift til universitets- og høyskoleloven. NOKUT bisto KD i arbeidet med å slå sammen kravene i studiekvalitets- og studietilsynsforskriften.

    KD har tatt initiativ til en sammenslåing av fagskoleforskriften og fagskoletilsynsforskriften, og NOKUT har bistått i dette arbeidet. Det er gjennomført flere arbeidsmøter med departementet. NOKUT har bidratt med forslag til mindre justeringer i eksisterende regelverk og innspill til struktur i ny forskrift og har kommet med innspill til utkast til høringsnotat.

    I 2025 har NOKUT også bistått KD i arbeidet med å utrede behovet for endringer i lov- og forskrift knyttet til organisatoriske endringer. Arbeidet er et resultat av en konkret sak som omhandlet akkrediteringsstatus som følge av endringer i organisasjonen. NOKUT har bistått KD i problembeskrivelsen og i utredningen av behovet for nærmere regulering av konsekvensene av ulike organisatoriske endringer, som oppkjøp, fusjoner og fisjoner, konkurs mv. Det er gjennomført flere arbeidsmøter med departementet, og NOKUT har gitt innspill til utkast til høringsnotat. I forlengelsen av dette arbeidet vil NOKUT også utarbeide egne retningslinjer for behandling av saker om organisatoriske endringer.

    Videre har NOKUT på oppdrag fra KD igangsatt et arbeid for å foreslå forskriftsregler om internkontroll. Prosjektet har sitt utspring i NOKUTs erfaringer med økonomisk tilsyn, der internkontroll er et av kravene som blir vurdert. NOKUTs erfaring tilsier at internkontroll er en utfordring for flere av de private aktørene, og at nærmere regulering og veiledning vil være hensiktsmessig for å sikre at institusjonene har tilstrekkelig egenkontroll. NOKUT vil fortsette dialogen med departementet på dette området i 2026.

Gode metoder gir gevinster

Status

  Resultatmålene er delvis oppnådd

 

Gjennom 2025 har det blitt jobbet mye med metodeutvikling. Effektene av arbeidet blir mer synlig i 2026.

NOKUT utvikler jevnlig metodene vi bruker for å gjøre kvalitetssikringen mer treffsikker. Vi videreutvikler vår kunnskapsbaserte virkemiddelbruk slik at de eksterne kvalitetssikringsaktivitetene blir mer relevante og kvalitativt bedre. Dette gjør vi blant annet gjennom å utvide kunnskapsgrunnlaget med flere eksterne kilder og ved å bruke KI som bistand i analyse av de kvalitative kunnskapskildene våre.

Eksterne effekter av metodeutvikling

Høyere utdanning

  • Før igangsetting av den fjerde runden med periodisk oppfølging gjennomførte NOKUT et utviklingsprosjekt for å vurdere og initiere eventuelle endringer i den periodiske oppfølgingen av universiteters og høyskolers systematiske kvalitetsarbeid. Ett av målene for den nye metodikken var å redusere dokumentasjonsmengden til tilsynet. For denne første gruppen av institusjoner er mengden med dokumentasjon de har sendt inn til tilsynet mer enn halvert sett opp mot mengden dokumentasjon de samme institusjonene sendte inn i runde 3. Dette er NOKUT svært godt fornøyd med.

  • I 2025 er arbeidet med ny felles forskrift til universitets- og høyskoleloven fullført. NOKUT har utarbeidet en ny veileder for vilkår for akkreditering av studietilbud og institusjoner som vil være et godt grunnlag for NOKUTs akkrediterings- og tilsynsarbeid. Det er også igangsatt et arbeid med å videreutvikle metodikken for risikobaserte tilsyn, som fortsetter i 2026. Målet er at NOKUT mot slutten av 2026 skal igangsette flere risikobaserte tilsyn.


Høyere yrkesfaglig utdanning

NOKUT har startet opp arbeidet med å videreutvikle relevant metodikk for tilsyn med kvalitetsarbeid for høyere yrkesfaglig utdanning og fortsetter dette arbeidet inn i 2026. NOKUT skal hente innspill fra referansegruppe og det skal også utvikles ny veileder. NOKUT ønsker å føre flere tilsyn med fagskolenes kvalitetsarbeid. Videreutvikling av metodikken og ny veileder vil bidra til økt veiledning til fagskolene og en effektiv gjennomføring av tilsynene.

  • I 2024 startet NOKUT opp et prosjekt for å få bedre kunnskap om hvordan fagskolesektoren følger opp de akkrediteringene de får gjennom akkreditering av fagskoleutdanninger, og hvordan NOKUT fremover kan følge opp fremtidige akkrediteringer på en hensiktsmessig og treffsikker måte.

    Vi har foretatt en intern gjennomgang av NOKUTs kunnskap om hvordan fagskolesektoren følger opp de fullmaktene de får gjennom akkreditering av fagskoleutdanninger og har samlet inn informasjon direkte fra fagskolesektoren. Dette har bidratt til å øke kunnskapsgrunnlaget om hvordan fagskolene følger opp akkrediteringene sine. Den interne sluttrapporten fra prosjektet gir konkrete anbefalinger til hvordan NOKUT kan bruke virkemidlene sine til å forbedre oppfølgingen av fagskolene. De anbefalte virkemidlene er veiledning, tilsyn og vurdering av behov for endringer i prosedyre for behandling av søknader om akkreditering av fagskoleutdanning. Det er satt i gang et arbeid for å følge opp anbefalingene fra prosjektet, og arbeidet vil bli videreført i 2026. 


Kunnskapsbasert virkemiddelbruk (KUVI) for høyere utdanning

NOKUT har siden 2022 gjennomført systematiske risikovurderinger i høyere utdanning ved å benytte en egenutviklet metode som henter kunnskap fra flere ulike kilder, KUVI – kunnskapsbasert virkemiddelbruk. Formålet er å identifisere studieprogram og institusjoner med potensiell risiko for kvalitetssvikt samt områder med svært god kvalitet som kan bidra til erfaringsdeling.

  • KUVI bygger på et bredt kunnskapsgrunnlag, herunder kvantitative kilder som Studiebarometeret, Underviserundersøkelsen og DBH/Tilstandsrapporten samt kvalitative funn fra tilsyn og evalueringer i NOKUT. Metoden benytter statistisk læring i vid forstand, inkludert statistikkprogrammer, maskinlæring og kunstig intelligens. Resultatet er en prioritert oversikt over objekter som bør følges opp, og objekter som kan bidra til å dele god praksis. Valg av tiltak vurderes blant NOKUTs samlede virkemidler og kan være ulike former for tilsyn (for eksempel tilsyn med studieprogram), evalueringer, veiledning og erfaringsdeling eller allerede planlagte prosesser som periodisk oppfølging. Effekten og treffsikkerheten i KUVI vurderes i hovedsak gjennom resultatene av den etterfølgende oppfølgingen (tilsyn og evalueringer).

    • Oppfølging etter gjennomført KUVI 2024:
      • KUVI-rammeverket ble brukt til å velge utdanningstype for evaluering av utdanningskvalitet. Både journalistikk og erfaringsbaserte masterutdanninger i ledelse ble valgt som evalueringsobjekt i 2025.
      • Små institusjoner fulgt opp gjennom allerede planlagt tredje runde av periodisk tilsyn med kvalitetsarbeid (prosjekt 8).

     

     

    • Metodeutvikling i 2025:
      • Gjennomgang og justering av datakilder og indikatorer
      • Testet bruk av KI for syntese av informasjon og analyse av datasett
      • Gjennomgang av hvordan NOKUTs dataplattform for integrerte og strukturerte data (nasjonale eksamener, spørreundersøkelser m.m.) kan benyttes i KUVI

     

    • Veien videre:
      • Vi har lagt planer for en ordinær KUVI-runde i 2026, i tillegg kommer utarbeidelse av en deskriptiv indikatorrapport for HUMSAM-fagområdet.
      • Vi skal gjøre en vurdering av synergier med akkrediteringsregisteret.

    En fjerde utdanningsevaluering vil bli valgt ut i 2026, med grunnlag i KUVI-dataene.


Videreutvikling av evalueringsmetode og -portefølje

NOKUT har på oppdrag fra KD i 2025 gjennomgått evalueringsarbeidet og vurdert hvilke endringer som er nødvendige for på sikt å nå målene i det nasjonale rammeverket for evaluering av forskning og høyere utdanning på en mest mulig ressurseffektiv måte. Resultatet fra gjennomgangen er at vi har redusert ressursbruken med om lag 30 % per evaluering for nye evalueringer som er igangsatt i 2025 sammenlignet med de som er gjennomført tidligere. Kapasiteten økes også gjennom sterkere prioritering av oppgaver, og vi går fra tidligere å gjennomføre 1–2 evalueringer samtidig, til i 2026 å gjennomføre 4 evalueringer samtidig. Effektiviseringstiltakene omfatter blant annet å velge evalueringstemaer som retter seg mer mot programkvalitet, med en spisset datainnsamling som gjør det mulig å få frem tydeligere forskjeller mellom programmene, bruk av KI til oppsummeringsoppgaver og mer effektiv utnyttelse av de sakkyndiges kompetanse til selve vurderingsarbeidet.

NOKUT har på denne måten gjennomgått alle relevante sider av evalueringsarbeidet og vurdert og implementert endringer som er nødvendige for å realisere målet om å dekke en større bredde av norsk høyere utdanning på en mest mulig ressurseffektiv måte.

Brukervennlige og effektive tjenester

Status

  Resultatmålene er oppnådd 

 

Å gjøre tjenestene våre mer brukervennlige er et kontinuerlig arbeid og viktig for samhandlingen i sektoren. Det muliggjør mer effektive prosesser internt i NOKUT, for brukerne våre og i dialogen oss imellom.

  • Vi har en brukervennlig søkeportal for søknader om akkreditering av fagskoleutdanning. Den er tilgjengelig på både bokmål og nynorsk.

    For aktører som søker akkreditering på bachelor- og mastergradsnivå, er det etablert et nytt søknadsskjema gjennom Altinn, med bruk av nasjonale felleskomponenter, som vil erstatte den tidligere portalen. Skjemaet er strukturert i tråd med veilederen for å sikre en mer brukervennlig prosess.

  • Nye krav til akkreditering av institusjoner, krav til kvalitetssystem og kvalitetsarbeid og krav til akkreditering av studietilbud er i 2025 fastsatt i den nye forskriften til universitets- og høyskoleloven. NOKUT har i løpet av 2025 utarbeidet fire nye veiledere til hvordan de nye kravene skal forstås.

    Veilederne er fyldigere enn tidligere og skal bidra til mer målrettet og tydelig kvalitetsarbeid innen høyere utdanning. Vi har mottatt positive tilbakemeldinger fra sektoren på de nye veilederne.

  • NOKUT skal sørge for tydelig, presis og målrettet kommunikasjon i samsvar med språkloven. Hele organisasjonen skal anvende klarspråk i virksomheten. Vi arbeider systematisk for å etterleve kravene i språkloven, da klart og godt språk er avgjørende for all vår kommunikasjon.


Les videre