Små høyskoler møter utfordringer i kvalitetsarbeidet
En tematisk analyse fra NOKUT viser at høyskoler uten selvakkrediteringsmyndighet står overfor utfordringer i det systematiske arbeidet med å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningene sine.
Rapporten er basert på tilsyn med kvalitetsarbeidet ved 16 høyskoler uten institusjonsakkreditering i perioden 2017–2024 og inngår som delrapport i NOKUTs tematiske analyse av den tredje runden med periodisk oppfølging.
Høyskoler uten selvakkrediteringsmyndighet
Høyskolene som inngår i analysen er små institusjoner, ofte private og med en smal studieportefølje. Samlet utgjør de om lag en tredjedel av institusjonene i den norske universitets- og høyskolesektoren, men har få studenter og ansatte sammenlignet med resten av sektoren.
Rapporten viser at denne gruppen institusjoner i langt større grad enn andre har hatt utfordringer med å oppfylle kravene til systematisk kvalitetsarbeid.
– Disse høyskolene står i en særstilling i sektoren. Små fagmiljøer og begrenset kapasitet gjør kvalitetsarbeidet mer sårbart, og det ser vi tydelig igjen i tilsynene, sier Jon Lanestedt, seniorrådgiver i NOKUT.
To krav peker seg særlig ut
Analysen viser at det er utfordringer knyttet til to sentrale krav:
For det første gjelder det kravet om å gjennomføre periodiske evalueringer av studietilbudene. Flere høyskoler mangler klare rutiner for slike evalueringer, eller så har de ikke kommet i gang med å gjennomføre dem i praksis. I mange tilfeller er det også uklart om evalueringene skal brukes som kontrollverktøy eller som utviklingsverktøy, eller begge deler.
For det andre viser rapporten mangler knyttet til systematisk kontroll av studietilbudene for å sjekke om de oppfyller gjeldende akkrediteringskrav. 13 av 16 høyskoler oppfylte ikke dette kravet ved første vedtak i tilsynet. Manglene handler både om utilstrekkelige rutinebeskrivelser og manglende gjennomføring av kontroll.
Organisatoriske forklaringer
Rapporten viser at utfordringene henger sammen med størrelse og kapasitet. Små fagmiljøer, få ansatte og begrensede ressurser gjør det vanskelig å etablere og holde vedlike systematiske kvalitetsprosesser. Flere av høyskolene har også bakgrunn fra fagskolesektoren og relativt kort erfaring med høyere utdanning, noe som kan påvirke både kjennskapen til regelverket og organisering av systematisk kvalitetsarbeid.
Vi ser også at kvalitetsarbeidet ved flere høyskoler har svak strategisk forankring, og i noen tilfeller oppleves mer som et krav utenfra enn som et verktøy for egen utvikling.
Samtidig understreker rapporten at utfordringene ikke først og fremst handler om manglende vilje, men om rammebetingelser og kapasitet. Funnene reiser spørsmål om hvilke forutsetninger som må være på plass for at små institusjoner skal kunne drive et bærekraftig kvalitetsarbeid.
– Målet er at kvalitetsarbeidet skal være noe institusjonene bruker aktivt i utviklingen av studiene sine. Da må arbeidet være tilpasset både størrelsen på institusjonene og ressursene de faktisk har, sier Lanestedt.