Det norske matteproblemet
En typisk matteoppgave kan handle om å løse likninger, der man skal regne seg frem til en ukjent størrelse. Denne delen av matematikken sammen med bokstavregning går under begrepet algebra, og her viser det seg at vi har et nasjonalt problem.
På nasjonal deleksamen i matematikk for lærerstudenter, som NOKUT gjennomfører på vegne av Kunnskapsdepartementet, ser vi at prestasjonene er svake og strykprosenten er høy. Denne nasjonale prøven er en obligatorisk eksamen for alle landets grunnskolelærerstudenter. Her testes studentenes kompetanse i algebraisk tenkning og didaktiske problemstillinger knyttet til å undervise i algebra i grunnskolen. Resultatene fra vårens eksamen viser at antallet som stryker går opp og karaktersnittet går ned. Av de fremtidige lærerne på trinn 1 til 7 var det over 40 prosent som strøk. For de som skal undervise fra 5. til 10. trinn var strykprosenten i overkant av 20. Dette er urovekkende høyt og burde få varsellampene til å lyse.
Matematikk er viktig i alle deler av samfunnet og er et av skolens kjernefag, derfor må lærerne ha god kompetanse i faget. I mange yrker er matematisk forståelse avgjørende for å kunne utføre arbeidsoppgavene, det ville for eksempel vært kritisk med en ingeniør, farmasøyt eller pilot som ikke kan sin matte. Dette gjelder i høyeste grad også innenfor algebraisk tenkning. Som Liv Sissel Grønmo og Rita Helgesen har skrevet tidligere: "Å beherske algebra legger et godt grunnlag for mange typer læring. Matematisk forståelse er viktig både i akademiske utdanninger og i fagutdanninger."
En del av forklaringen på de svake algebraresultatene blant grunnskolelærerstudentene er at mange av dem ikke har gode nok forkunnskaper når de starter på lærerutdanningen. Analyser som er gjort i NOKUT viser at studieretning, karakter i matte fra videregående og type matematikk har en betydning for lærerstudentenes resultater på algebraeksamen. Dersom de har hatt matematikkfordypning på videregående og har en god mattekarakter, er sjansen naturlig nok større for å gjøre det bra på denne eksamenen. Videre vil også faktorer som læringsmiljø, undervisningsmetoder og emne- og programdesign spille inn på hvordan studentene gjør det.
De internasjonale undersøkelsene TIMSS og PISA har bekreftet at norske skoleelever er svakere i algebra enn elever i andre nordiske land. Utdanningsdirektoratet skriver at dette kan henge sammen med at norske elever introduseres svært sent for algebra i skoleløpet. Det norske problemet med algebra starter dermed i grunnskolen, fortsetter gjennom videregående og strekker seg inn i høyere utdanning, blant annet grunnskolelærerutdanningen. Dette blir en ond sirkel, der mange av de ferdig utdannede lærerne begynner å undervise i et område de selv ikke behersker så godt som de burde. Resultatet er at nye kull med skoleelever sitter igjen med mangelfulle matteferdigheter.
Det er flere grep som kan gjøres for å bedre situasjonen og sørge for at flere lærerstudenter kommer opp på et høyere nivå. For det første kan matte- og særlig algebraundervisningen styrkes. Det gjelder i barne-, ungdoms- og videregående skole samt i lærerutdanningene. Å få til dette krever politisk vilje og handlekraft. Men det er også flere effektive grep lærerutdanningene selv kan gjøre for å heve kompetansen til studentene sine. De kan for eksempel tilby forkurs, kartlegge studentenes ferdigheter og å sette inn andre tiltak tidlig i utdanningen. Dette er grep vi har sett at kan fungere, blant annet kan både Universitet i Agder og NTNU vise til gode erfaringer med forkurs. Så er det ikke til å stikke under en stol at tiltak som dette kan være ressurskrevende og dermed vanskelig å prioritere når det er knapphet på ressursene, slik det er mange steder. I tillegg er det selvsagt helt avgjørende at studentene selv tar et ansvar ved å jobbe systematisk med faget. Gode resultater kommer ikke av seg selv, og matematikk er et fag der mengdetrening er viktig. Fra Studiebarometeret vet vi at grunnskolelærerstudentene er blant de som bruker minst tid på egenstudier.
Ved at det gjennomføres en nasjonal eksamen som dette får grunnskolelærerutdanningene kunnskap om nivået til studentene og hvor skoen trykker. Noe av hensikten er også at utdanningene skal lære av hverandre og inspireres til å heve kvaliteten innen områder som undervisningsformer, studentoppfølging og vurdering. På den måten kan de bidra til at fremtidige lærere har en bedre forståelse av algebra. Det vil være godt nytt for studentene selv, morgendagens elever og resten av samfunnet.
En kortere versjon av dette innlegget ble publisert i Morgenbladet 21. juli (abo)