Sakkunnige – studietilbod på bachelor- og mastergradnivå

Når vi tek imot søknader om akkreditering av studietilbod på bachelor- og mastergradnivå, gjer vi fyrst ei administrativ vurdering av om dei formelle krava er oppfylte. Søknader går så vidare til vurdering hos sakkunnige komitear.

Den sakkunnige komiteen

Dei sakkunnige gjer ei fagleg vurdering av søknaden opp mot NOKUTs krav (sjå studietilsynsforskriften). Dette munnar ut i ei felles vurdering der dei sakkunnige konkluderer med om dei tilrår akkreditering eller ikkje. Sjå saksgangen i studieakkreditering for meir informasjon.

Som hovudregel vel vi to sakkunnige til å vurdere kvar akkrediteringssøknad. Institusjonane som søkjer om akkreditering kan foreslå sakkunnige og kommentere på forslag, men det er NOKUT som avgjer kven vi ønskjer å bruke som sakkunnige.

Krav til dei sakkunnig sine kvalifikasjonar

I studietilsynsforskrifta er det sett krav til dei sakkunnige sin kompetanse:

  • Dei sakkunnige skal ha kompetanse i og erfaring frå gjennomføring av tilsvarande eller liknande studium.
  • Minst éin av dei sakkunnige skal ha formell kompetanse på eit høgare nivå enn det studiet som skal akkrediterast (for eksempel ha doktorgrad ved vurdering av søknad om mastergradstudium).
  • Når det gjeld akkreditering av mastergradstudium, skal minst éin av dei sakkunnige ha relevant internasjonal kompetanse, og blir derfor som oftast rekruttert frå ein institusjon i utlandet.

Det er også viktig at dei sakkunnige ikkje har oppgåver ved institusjonen eller studiet dei skal evaluere eller har andre tilknytingar til institusjonen som gjer dei inhabile. Dei sakkunnige skal ikkje uttale seg offentleg om saka før vedtaket er fatta.

Dei sakkunnige kjem med tilrådingar til NOKUT i akkrediteringssaker, men det er NOKUT som står ansvarleg for vedtaket. Den sakkunnige vurderinga kan søkjar ikkje klage på.

Om det å vere sakkunnig

  • Å vere sakkunnig inneber å utforme ei skriftleg vurdering og eventuelt ei kortare tilleggsvurdering (sjå nedanfor), basert på vurdering av ein søknad om akkreditering av nytt studietilbod. Det er vanlegvis tre sakkunnige på kvar søknad. For søknader om akkreditering av studium på bachelor- og mastergradnivå inngår ikkje institusjonsgjesting, men dei sakkunnige møtest på eit dagsmøte (skrivemøte) hos NOKUT.

    Kvar sakkunnig får utbetalt eit honorar når vedtak er fatta i saka. Vi betaler i tillegg reise og eventuelt opphald i samband med dagsmøtet.

  • Vurderingane til dei sakkunnige er baserte på søknaden om akkreditering av nytt studietilbod som institusjonen har sendt til NOKUT. I denne søknaden omtalar og underbyggjer institusjonen korleis dei meiner at dei oppfyller krava (sjå søkjerrettleiinga). Dei sakkunnige skal vurdere om institusjonen gjennom søknaden og studieplanen har gjort greie for at studiet oppfyller NOKUTs minstekrav til studiekvalitet, samt krava i andre aktuelle lover og forskrifter. Samtidig kan dei sakkunnige gi råd til vidare utvikling av studiet.

  • Dei sakkunnige skal gi synspunkta sine i ei samla skriftleg vurdering. Denne vurderinga er ofte om lag 10–15 sider lang og er basert på ein mal som dei sakkunnige får frå NOKUT. For kvart kriterium (sjå søkjerrettleiinga) skal dei sakkunnige summere sentrale element frå svaret frå institusjonen, gi vurderinga si, og så konkludere med om institusjonen har gjort greie for at studiet oppfyller NOKUTs minstekrav til studiekvalitet eller ikkje.

    Ved positiv konklusjon kan dei sakkunnige skrive noko om kva institusjonen bør gjere for å utvikle kvaliteten på studiet vidare. Ved negativ konklusjon skal dei sakkunnige skrive kva institusjonen må gjere for å oppfylle dei aktuelle krava, i tillegg til eventuelle råd for vidare utvikling.

    I dei tilfella der det blir konkludert negativt, får institusjonen høve til å kommentere vurderinga frå dei sakkunnige. Etter dette kan vi be dei sakkunnige om å skrive ei tilleggsvurdering basert på kommentaren frå institusjonen, der dei sakkunnige stadfestar om dei vil oppretthalde eller endre konklusjonen. Tilleggsvurderinga er ofte vesentleg kortare enn den første vurderinga.

  • Oppdraget begynner med at dei sakkunnige les gjennom søknaden dei skal vurdere. Kvar sakkunnig komité møtest så på skrivemøte hos NOKUT. På dette møtet, som varer om lag éin arbeidsdag, går saksbehandlarane våre gjennom kriteria dei sakkunnige skal vurdere, og dei sakkunnige får tid til å jobbe med rapporten. Etter møtet held dei sakkunnige kontakten, gjerne per e-post eller telefon, mens dei jobbar vidare med vurderinga.

    Ved negativ konklusjon, går vurderinga frå dei sakkunnige til institusjonen for kommentar. Når vi tek imot kommentaren, kan vi be dei sakkunnige om å skrive ei tilleggsvurdering. Det varierer kor lang tid eit oppdrag som sakkunnig tek, men ein må ofte rekne med til saman litt over ei vekes arbeid.

  • Det er viktig at sakkunnige ikkje har oppgåver ved institusjonen eller studiet dei skal vurdere, eller andre tilknytingar som gjer dei inhabile. Dette er fastsett i lov og forskrift og er viktig for at samfunnet kan ha tillit til vurderingane. Det finst ingen klar fasit for kva tilknytingar som gjer ein sakkunnig inhabil, og vi ønskjer at sakkunnige tek opp spørsmål om habilitet med NOKUTs saksbehandlarar.

  • Saman med akademisk personale er studentane ein av dei viktigaste partane i høgare utdanning. Bruken av studentar som sakkunnige styrkjer høvet for at perspektiva til studentane blir tekne inn i vurderingane på deira eigne premissar.

    Ein studentsakkunnig er ein likeverdig medlem i den sakkunnige komiteen, som elles består av akademisk personale og i nokre tilfelle arbeidslivsrepresentantar. Ein studentsakkunnig får den same opplæringa i framkant av oppdraget og tek del i institusjonsgjestinga og rapportskrivinga saman med resten av komiteen.

    Som for andre sakkunnige, er det viktig at studentsakkunnige er habile. Det vil seie at dei ikkje har oppgåver ved institusjonen eller studiet dei skal evaluere, eller har andre tilknytingar til institusjonen som fører til at samfunnet ikkje vil ha tillit til vurderinga deira.