Evaluering av journalistikkutdanningen

NOKUT gjennomfører en nasjonal evaluering av journalistikkutdanningen. Evalueringen har oppstart høsten 2025, og sluttrapporten skal publiseres i november 2027. Evalueringer av utdanningskvalitet er en del av NOKUTs arbeid med å sikre og fremme kvalitet i utdanning.

Innhold på denne siden

Evalueringens formål

Evalueringen skal frembringe kunnskap om utdanningskvaliteten i journalistikkutdanningen og bidra til kvalitetsutvikling ved å legge til rette for erfaringsutveksling, kartlegge utfordringer og gi råd om tiltak for videre kvalitetsutvikling.

Rammer for evalueringen

NOKUTs evalueringer av utdanningskvalitet er forankret i European Standards and Guidelines for Quality Assurance in the Higher Education Area (ESG 2015). Vi har operasjonalisert disse i våre prinsipper for ekstern evalueringsvirksomhet.

Gjennomføring av evalueringen

Evalueringen skal være til nytte for de som jobber med studieprogrammene, og evalueringsmandatet skal derfor utformes i dialog med interessentene. Dette skjer blant annet gjennom innspillsmøter og gjennom evalueringens eksterne referansegruppe. NOKUT vil be institusjonene og andre nøkkelinteressenter om å nominere representanter til referansegruppa.

Evalueringsmandatet skal publiseres mot slutten av 2025. Det vil fastsette evalueringens tematikk, planen for datainnsamling og milepæler.

Vurderingsarbeidet i evalueringen gjennomføres av en sakkyndig komite. NOKUT har hovedansvar for evalueringsmetode og administrativ støtte. NOKUT ber om innspill til komiteens sammensetning i evalueringens oppstartsfase.

Evalueringens datagrunnlag vil inkludere institusjonenes selvevalueringer med vedlegg, digitale institusjonsbesøk, registerdata fra DBH og data fra Studiebarometeret, og eventuelt andre kvantitative og kvalitative data.

Innspillsmøter

I mai og juni 2025 hadde NOKUT digitale innspillsmøter med interessenter. I møtene informerte vi om evalueringens formål og om evalueringsprosessen, og vi ba om innspill til hvilke tema det ville være nyttig å undersøke gjennom evalueringen og til hva slags erfaring, perspektiver og kompetanse vi burde inkludere i den sakkyndige komiteen.

    • 26. mai: Representanter fra Høgskolen i Kristiania 
    • 27. mai: Representanter fra Universitetet i Bergen 
    • 2. juni: Representanter fra NLA Høgskolen 
    • 4. juni: Representanter fra Nord Universitet 
    • 11. juni: Representanter fra Universitetet i Stavanger 
    • 12. juni: Representanter fra OsloMet 
    • 16. juni: Representanter fra Høgskulen i Volda 
    • 17. juni: Representanter fra Norsk journalistlag 
    • 18. juni: Representanter fra Norsk redaktørforening 
    • 24. juni: Representanter fra Norsk journalistlag studentstyret 

Her oppsummerer vi tematikker som fikk størst oppmerksomhet på tvers av interessentgruppene:

  • Et gjennomgående tema i innspillsmøtene var behovet for å oppnå en bedre balanse mellom teoretisk og praktisk innhold i journalistikkutdanningene. Flere institusjoner uttrykte bekymring for at utdanningene enten blir for akademiske eller for praktisk orienterte. De pekte på at en god integrering av teori og praksis er avgjørende for å utdanne journalister som både behersker håndverket og har et solid faglig fundament. Dette gjelder både bachelor- og masterprogrammer, og det ble fremhevet at masterprogrammer har særskilte utfordringer med å balansere akademisk nivå og praktiske ferdigheter, spesielt for yrkesaktive studenter.

  • Innspillene fra møtene understreker at både bachelor- og masterutdanningene i journalistikk må være tett koblet til arbeidslivet for å sikre relevans og kvalitet. Det ble pekt på usikkerhet rundt den fremtidige relevansen av dagens journalistikkutdanning og behovet for kontinuerlig oppdatering i takt med endringer i journalistrollen og kommunikasjonsfeltet. Spesielt ble områder som digital transformasjon og kunstig intelligens (KI) fremhevet som nødvendige satsingsområder for å styrke utdanningens relevans. I tillegg ble innholdskvalitet og faglig bredde trukket frem som viktige faktorer for å møte fremtidens krav. 

  • Kunstig intelligens (KI) og digitalisering var hyppig nevnt som viktige temaer for fremtidens journalistikkutdanning. Det ble diskutert både som et innholdselement i utdanningene og som en utfordring for vurderingsformer. Flere institusjoner etterlyste fag eller moduler som dekker KI, digital kildekritikk og sosiale medier, og diskuterte hvordan utdanningene kan rigges for å møte den raske teknologiske utviklingen. KI ble også omtalt som et tema for etisk refleksjon og profesjonsforståelse.

  • Andre tema som ble nevnt i innspillsmøter var mangfold og opptakssystemer, der interessenter ga uttrykk for bekymring for at høye karakterkrav og fravær av alternative opptakskriterier kan føre til en for homogen studentmasse.

    Et annet tema var vurderingsformer og eksamen, som handlet om behov for mer praksisnære og relevante vurderingsmetoder samt at studenter etterlyste tydeligere vurderingskriterier og bedre informasjon om hva som forventes.

    Det var innspill på studentperspektiv og læringsmiljø som handlet om studentenes erfaringer med undervisning, oppmøtekrav og timeplaner. Institusjoner påpekte utfordringer med engasjement, lesevaner og kombinasjon av studier og deltidsjobb.

Sakkyndig komite

Vurderingsarbeidet i evalueringen skal gjøres av den sakkyndige komiteen. Komiteens sammensetning er basert på innspillene NOKUT mottok fra universitetene og andre interessenter, og på Prinsipper for NOKUTs eksterne evalueringsvirksomhet (pdf). Institusjonene fikk anledning til å kommentere forslaget.

    • Balanse mellom teori, praksis og digital utvikling: Sakkyndige bør ha forståelse for både teoretisk og praktisk journalistikk, med særlig fokus på arbeidslivsrelevans og evne til å tilpasse seg endringer – som digital utvikling og kunstig intelligens. Det er en fordel med personer som har erfaring fra både teori og praksis, samt innsikt i digital journalistikk.
    • Bransjekunnskap og praksiserfaring: Representanter fra arbeidslivet i komiteen bør ha god innsikt i journalistutdanningene og mediebransjens behov. For eksempel redaktører med erfaring i å ta imot studenter i praksis, og som har oversikt over utviklingen i bransjen.
    • Studentperspektiv og mangfold: Det ble foreslått å inkludere studentrepresentanter fra Norsk Journalistlag – student, for å sikre at studentenes erfaringer og mangfold blir ivaretatt. Disse bør ha god oversikt over de ulike utdanningene.
    • Internasjonale og nordiske perspektiver: Komiteen bør inkludere medlemmer med erfaring fra nordiske eller internasjonale utdanningsmiljøer, for å gi et bredere og mer sammenlignende perspektiv på journalistikkutdanningene.
    • Erfaring med evaluering og kvalitetsarbeid: Det er en fordel med medlemmer som har erfaring fra tidligere evalueringer, kvalitetsutvikling og sammenligning av utdanningskvalitet på tvers av institusjoner.


NOKUT har oppnevnt følgende personer til evalueringens sakkyndige komite:

Steen Steensen er den sakkyndige komitéens leder. Han er prodekan for forskning ved fakultet for samfunnsvitenskap, OsloMet, og professor i journalistikk. Steensen er utdannet journalist, har en mastergrad i European Journalism Studies (Cardiff University) og ph.d i medievitenskap (Universitetet i Oslo). Han har tidligere vært instituttleder ved institutt for journalistikk og mediefag, OsloMet, er professor 2 ved institutt for kommunikasjon, Høyskolen Kristiania og gjesteprofessor ved University of Bournemouth. Steensen har vært medlem av ekspertpaneler oppnevnt av Danmarks Akkrediteringsinstitution for akkrediteringer av Roskilde universitet, Danmarks Medie- og Journalisthøjskole og Kolding Business Academy.

Maarit Jaakkola, fil.dr., er dosent i journalistikk ved Göteborgs universitet og ved Tammerfors universitet. Hun arbeider som assisterende leder for Nordicom, et senter for nordisk medieforskning, og har tjue års erfaring med undervisning av journalistikkstudenter. Forskningen hennes er rettet mot journalistikk, digitale kulturer og mediekompetanse, med særlig fokus på nordisk journalistutdanning. Jaakkola har tidligere vært leder for Nordisk samarbeidskomité for journalistutdanning og er for tiden Europas representant i styret for det globale samarbeidsorganet World Journalism Education Council (WJEC). Hun deltar også i UNESCOs satsinger på området medie- og informasjonskunnskap (MIK).

Liv Skotheim er redaksjonssjef i Bergens Tidende (BT) og har over ti års erfaring fra ulike lederroller i BT og Aftenposten. Hun har ansvaret for oppfølgingen av de mellom 20–40 journalistikkstudentene som har praksis i BT hvert år. Hun er utdannet medieviter ved UiO (mastergrad) og har i tillegg lederutdanning fra BI og videreutdanning fra journalisthøgskolen i København. Skotheim representerer arbeidslivet i evalueringen.

Hilde Kristin Dahlstrøm er dosent i journalistikk på NLA Høgskolen i Kristiansand. Hun har vært avdelingsleder for avdeling for journalistikk, medier og kommunikasjon ved NLA fra 2015–2025 og var leder for det nordiske nettverket for journalistutdanninger fra 2023–2025. Dahlstrøm forsker og underviser særlig i tema knyttet til praktisk journalistikk, etikk og journalistikk og livssyn.

Henrik Berggren er instituttleder for Institutt for Journalistikk ved Danmarks Medie- og Journalisthøgskole og en del av høgskolens samlede ledelse. Han har det overordnede ansvaret for fire utdanninger innen journalistikk og fotojournalistikk på bachelor- og masternivå (inkludert en internasjonal masterutdanning), samt en toårig videreutdanning i journalistikk. Han er utdannet journalist og cand.mag. i retorikk, har jobbet i ti år som journalist og er fortsatt aktiv som underviser på instituttets utdanninger.

Ingrid Larsen Rossvang er studentsakkyndig i komiteen. Hun går andreåret på bachelor i journalistikk ved Nord Universitet i Bodø. Hun var vara kulltillitsvalgt førsteåret og er kulltillitsvalgt nå på andreåret, så hun er aktiv og engasjert i studiemiljøet. Hun er nåværende leder for studentklubben til NJ (Norsk Journalistlag) hos Nord Universitet og satt også i styret førsteåret av studiet som ansvarlig for arrangementer. Hun har i forbindelse med det vært på styreseminar med de andre NJ-studentstyrene hos de resterende journalistikk-utdanningene i landet. Hun skal nå inn i sentralstyret til NJ studentstyre denne høsten og vil være aktiv der i minst et år fremover.

Referansegruppe

I tillegg til den sakkyndige komiteen har evalueringen også en referansegruppe. Den består av én representant fra hver av de syv studieprogrammene samt studentrepresentant og arbeidslivsrepresentanter. Referansegruppa skal bidra med innspill og tilbakemeldinger i evalueringsprosessen.

Dette er medlemmene i referansegruppa:
Institusjon/rolle Representant
Universitetet i Bergen Astrid Gynnhild
NLA Høgskolen Bjørg Marit Nyjordet
Høgskulen i Volda Johann Roppen
OsloMet Anders Graver Knudsen
Nord universitet Egil Trasti Rogstad
Universitetet i Stavanger Turid Borgen
Høyskolen i Kristiania Lars Richard Bache
Norsk Journalistlag Renate Karlsmoen
Norsk journalistlag studentstyre Marita Andreassen
Norsk redaktørforening Solveig Husøy

Om selvevalueringen

Forslaget til selvevalueringsskjemaet skal diskuteres med evalueringens eksterne referansegruppe. Hver institusjon sender inn én selvevaluering. NOKUT ønsker at sentrale aktører tilknyttet studieprogrammet skal involveres i arbeidet med å svare på selvevalueringen. Dette arbeidet går over 10 uker våren 2026. Selvevalueringen kan være opp til 15 sider lang.

Om institusjonsbesøket

Institusjonsbesøket vil være digitalt. Besøket ledes av representanter for den sakkyndige komiteen, som vil intervjue sentrale aktører tilknyttet studieprogrammet. Dette inkluderer for eksempel ledelse på programnivå og fakultets- eller avdelingsnivå, undervisere og studenter.

Tentativ milepælsplan for evalueringen

2025
Mai–juni NOKUT har innspillsmøter med interessenter
September Institusjonene mottar forslag til sakkyndig komite
Oktober Referansegruppa diskuterer forslag til evalueringstema
Desember NOKUT publiserer evalueringsmandatet og inviterer til digitalt informasjonsmøte
2026
Januar Referansegruppa diskuterer forslag til selvevalueringsskjema
Mars–mai Institusjonene skriver selvevaluering
Oktober–desember Den sakkyndige komiteen gjennomfører digitale institusjonsbesøk
2027
September Institusjonene mottar relevante kapitler fra sluttrapporten for faktasjekk
Oktober Institusjonene mottar ferdig sluttrapport til gjennomlesing og kan levere offentlig uttalelse
November Rapporten lanseres

Kontakt NOKUT

Har du innspill eller spørsmål, kan du kontakte prosjektleder Katrine Kronen på katrine.kronen@nokut.no.

Institusjoner som ønsker å sende inn en klage eller å ta opp bekymringer knyttet til evalueringsprosessen kan sende en e-post til Katrine Kronen på katrine.kronen@nokut.no med kopi til stein.erik.lid@nokut.no og postmottak@nokut.no

 

Tilbake til toppen av siden